Infrastruktur som bygger samfunn
Foto: Everste/iStock
Infrastruktur bygger samfunn og bidrar til å knytte folk tettere sammen. Tilgang til gode elektroniske kommunikasjonstjenester og et velfungerende, samordnet og tilgjengelig transportsystem er avgjørende for trygghet, næringsliv og attraktive og levende lokalsamfunn. Samfunnsbyggingen gjennom infrastruktur handler om investeringer i veinettet, havner, i flytrafikken og på jernbane. Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 vil bidra til å utvikle transportsystemet i Nord-Norge slik at det blir mer effektivt, sikkert, klimavennlig og robust. Utviklingen av transportsystem og annen infrastruktur skal også bidra til utslippsreduksjoner og begrense tap av natur. Når vi bygger infrastruktur, styrker vi både sivil og militær mobilitet. I tillegg må vi også bedre grensekryssende forbindelser mot Finland og Sverige.
I NTP 2025–2036 tar regjeringen flere grep for å tilpasse transportsektoren til en ny sikkerhetspolitisk hverdag. Flere prosjekter og tiltak vil understøtte både samfunnssikkerheten og det militære forsvaret av Norge og NATO. For å sikre at langtidsplanleggingen i transportsektoren kan ta hensyn til behovene for militær mobilitet, har vi styrket samarbeidet mellom transport- og forsvarssektoren om militære behov for transportinfrastruktur. De fleste aktuelle tiltakene ligger i nord. Med regjeringens nye tilskuddsordning vil det framover bli utbedret en rekke bruer på fylkesveinettet som er kritiske for militær mobilitet.
Utvidelsen av NATO i Norden og et nærmere operativt samarbeid med våre naboland gir behov for økt militær mobilitet i nord, og regjeringen har styrket det nordiske samarbeidet i samferdsels- og forsvarssektoren. Oppgraderingen av E45 Kløfta mellom Alta og Kautokeino vil gi bedre fremkommelighet på en viktig grensekryssende vei til og fra Finland. Prosjektet har en kostnadsramme på 2 mrd. kroner og forventes åpnet i 2029. Investeringer i Ofotbanen vil gi plass til flere persontog og mer gods over grensen til Sverige. Samlet er det planlagt for tiltak på 5,2 mrd. kroner på Ofotbanen og Nordlandsbanen.
Den desentraliserte lufthavnstrukturen og flyrutetilbudet i nord er avgjørende for å redusere avstandsulemper i nord. Regjeringen har fra 1. april 2024 halvert maksimalprisene på flyruter kjøpt av staten, FOT-rutene, og økt setekapasiteten på flertallet av rutene. Vi har innført en ordning for gratis ferje til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet, som også omfatter en rekke samband i Nord-Norge. Gode fiskerihavner er viktige for å få en mer effektiv og sikker sjøvei, og kan bidra til å flytte mer gods fra vei til sjø. I 2024 startet regjeringen derfor opp tre store fiskerihavnetiltak i Troms og i Finnmark, og vi har gått inn for bygging av ytre molo i Vardø havn som et viktig grep for fiskerinæringen i Øst-Finnmark. Regjeringen har inngått byvekstavtale med Tromsø, med mål om at klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy skal reduseres.
For å styrke infrastruktur som bygger samfunn vil vi prioritere:
En transportsektor som bidrar til samfunnsbygging og totalforsvar
Regjeringen vil videreutvikle både sivil og militær mobilitet, herunder utvikle en strategisk korridor for militær mobilitet gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. De nordiske transportministrene har tatt initiativ til å etablere en felles nordisk strategi for viktige grensekryssende passeringer i Norden, sivil beredskap og forsyningssikkerhet med utgangspunkt i de strategiske transportplanene til hvert land.
Vi vil øke kapasiteten til gods- og persontransport. Vi styrker muligheten for lengre og tyngre tog på bane mellom Oslo og Narvik og på Nordlandsbanen, og planlegger en rekke mindre tiltak for å øke kapasiteten for godstransport og militær mobilitet og sikkerhet i nordområdene. Narvik terminal er utvidet og det arbeides med kapasitetsutvidelser på Narvik stasjon. Det gjennomføres kontinuerlig vedlikehold og fornyelse av Ofotbanen. I 2025 jobber Bane NOR i tillegg med planlegging av Søsterbekk kryssingsspor. I 2026 skal Narvik stasjon etter planen stå ferdig. Prosjekter og tiltak som er viktig for militær mobilitet og samfunnssikkerheten vil prioriteres. Vi vil ha dialog med våre nordiske naboer om videreutvikling av grensekryssende transport på vei og jernbane. Jernbanetilbudet skal hele tiden utvikles for at landet bindes mer effektivt sammen, gir god utnyttelse av landsdelens ressursgrunnlag og fremmer verdiskaping, regional- og nasjonal utvikling. Regjeringen har som oppfølging av NTP 2025–2036, satt igang en fjerntogstrategi som Jernbanedirektoratet skal legge frem våren 2026. Dette strategiarbeidet vil omfatte Nord-Norgebanen.
På riksveinettet vil regjeringen prioritere tiltak for trafikksikkerhet, viktige næringskorridorer, militær mobilitet og forsyningssikkerhet. Fylkesveinettet i nordområdene er omfattende og har en viktig funksjon for å sikre et helhetlig veinett for persontransport og næringsliv. Regjeringen prioriterer i NTP 2025–2036 økte rammer til fylkesvei som vil sette fylkeskommunene i nord bedre i stand til å ta vare på fylkesveinettet.
Vi styrker lufthavninfrastrukturen i Nord-Norge gjennom ny lufthavn ved Mo i Rana og flytting av Bodø lufthavn. Dette legger grunnlag for et utvidet reisetilbud, destinasjonsutvikling og videre næringsutvikling. Det vil også bidra til å styrke Bodø som regionalt knutepunkt. Statens kjøp av transport på flyruter er avgjørende for kommunikasjon og samhandling i hele landsdelen. Regjeringen vil legge til rette for et godt regionalt flyrutetilbud til en overkommelig pris, både for de reisende, men også for staten som kjøper. Vi har derfor satt i gang en utredning som blant annet skal vurdere om «beboerrabatt» kan være et egnet virkemiddel på FOT-rutene i Norge. Utredningen vil bli sendt på høring.
Fiskerihavnene er en forutsetning for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting i fiskeriavhengige samfunn. Derfor prioriterer vi farleds- og fiskerihavnetiltak i Nord-Norge slik at havnene gjøres i stand til å ta imot større fartøy. Fiskerihavnene er også første ledd i transportkjeden «fra kyst til marked», som er en felles transportpolitisk tilnærming i alle de tre nordligste fylkene. Vi vil følge opp farledtiltak i nordområdene som vil bedre fremkommeligheten og øke sikkerheten. Slik styrker vi både den sivile og militære beredskapen i nordområdene.
En digital infrastruktur som bygger Nord-Norge
Mobil- og bredbåndsnett og datasentre utgjør Norges digitale grunnmur og er en forutsetning for videre digitalisering av samfunnet. Regjeringen er opptatt av å sikre befolkningen og virksomheter tilgang til gode og robuste mobil- og bredbåndstjenester som er avgjørende for bosetting, ferdsel og næringsvirksomhet i nordområdene. Kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner er også avhengig av digital infrastruktur og digitale tjenester. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har derfor gjennomført tiltak for å styrke den digitale infrastrukturen i regionen. For å ta høyde for dagens endrede sikkerhetspolitiske situasjon vil vi oppdatere de regionale risiko- og sårbarhetsanalysene for de mest sårbare regionene i Nord-Norge. Videre vil vi arbeide for økt bruk av digitale føringsveier på tvers av landegrensene med våre nordiske naboland, for ytterligere å styrke motstandsdyktigheten til den digitale grunnmuren i Nord-Norge og nordområdene.
Det har over lengre tid vært GPS-forstyrrelser i luftrommet over Øst-Finnmark. Regjeringen vil styrke Nkoms tilstedeværelse i Nord-Norge, blant annet for å forsterke arbeidet med å håndtere slike forstyrrelser i regionen.