Gode og trygge lokalsamfunn

Foto: Oleh_Slobodeniuk/iStock

Utviklingen i Nord-Norge handler både om å ha noe å leve av og noe å leve for. Trygge, velfungerende og gode lokalsamfunn er en forutsetning for bosetting og aktivitet. Statlige investeringer i nord bidrar til å bygge samfunn gjennom infrastruktur, nye arbeidsplasser og aktivitet. Lange avstander, befolkningsnedgang og en aldrende befolkning gjør det krevende å opprettholde gode tjenester i mange kommuner, samtidig som endrede behov og økt spesialisering stiller høyere krav til kompetanse og kapasitet. For å gjøre det mer attraktivt å bo i mindre kommuner i nord må vi stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, styrke fagmiljøer og sørge for at nødvendige tjenester blir værende nær innbyggerne og næringslivet. For å styrke dialogen i og om regionen har regjeringen møter med fylkeskommunene og Sametinget blant annet gjennom Regionalt Nordområdeforum.

Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft og kompetanse i både offentlig og privat sektor. Vi har gjennom hele regjeringsperioden prioritert å styrke innsatssonen for å gjøre regionen mer attraktiv for unge voksne og barnefamilier. Vi har økt nedskrivingen av studielån, innført gratis barnehage og nesten doblet finnmarksfradraget. Siden 2021 har vi styrket de personrettede virkemidlene med 600 mill. kroner. Totalt utgjør de personrettede virkemidlene 2 mrd. kroner i 2025. Fra høsten 2025 gjeninnfører vi et tillegg i barnetrygden på 500 kroner per måned til stønadsmottakere bosatt i innsatssonen. Det tilsvarer 6 000 kroner per barn per år.

Store avstander gjør at mange må flytte eller pendle for å ta utdanning. Regjeringen ønsker at folk også skal kunne utdanne seg der de bor og arbeider og har lagt vekt på fleksibel og desentralisert høyere utdanning i Nord-Norge. UiT Norges arktiske universitet gir blant annet fleksible utdanningstilbud i Øst-Finnmark, Nord universitet har etablert en pilot for samlingsbasert grunnskolelærerutdanning på Nesna, og Sámi allaskuvlas utdanningstilbud bidrar til å møte kunnskapsbehov som samiske samfunn har. Desentralisert politiutdanning er etablert i Alta, og pilotutdanningen i Bardufoss er videreført.

For å sikre trygghet og tilgjengelige helsetjenester i Nord-Norge har vi styrket Helse Nords økonomi slik at blant annet kirurgisk akuttberedskap i Narvik og Lofoten kan opprettholdes. Videre har regjeringen styrket samhandlingen mellom sykehus og kommuner gjennom et eget rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Regjeringen har også tildelt midler til styrking av nære helsetjenester ved Klinikk Alta og intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus.

Boliger tilpasset innbyggernes og lokalsamfunnets behov er et viktig fundament for å styrke stedsattraktiviteten i Nord-Norge. Etter nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms under andre verdenskrig er særlig denne regionen preget av en ensidig og aldrende boligmasse, lav omsetning og lite nybygging. Regjeringen har gitt Husbanken et utvidet samfunnsoppdrag for å støtte kommunene i deres boligpolitiske arbeid. Lånerammen til Husbanken er rekordhøy. Vi har etablert et nytt tilskudd til oppgradering, tilpasning og nybygging av boliger i kommunene i Finnmark som har bygdevekstavtaler med staten. Dette vil gjøre det lettere for folk å etablere seg i egen bolig i områder der boligmarkedet gjør det vanskelig å bo og jobbe, og å øke kvalitet og funksjonalitet i eksisterende boligmasse.

Regjeringen har også prioritert samisk helse og kultur. For å styrke kunnskapen om samisk helse og levekår har vi bevilget midler til helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3. Vi har støttet opp om utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark, som blant annet skal fremme samisk kulturoverføring, utvikle læringsmateriell og spre kunnskap om samiske helse- og omsorgsforhold. Vi har som mål at samiske personer skal få informasjon på eget språk. Regjeringen har reist flere kulturbygg i Nord-Norge, som det samiske nasjonalteateret Beaivváš, og bidrar med driftsmidler til en rekke kulturaktører, museer og scenekunstinstitusjoner. Blant disse er for eksempel Nordnorsk Kunstmuseum, Varanger museum, Museum Nord, Arktisk Filharmoni, Samovarteateret, Hålogaland Teater, Nordland Teater, Kvääniteatteri og Riddu Riđđu Festivála, Internasjonalt Samisk Filminstitutt og Tromsø Internasjonale Filmfestival. Kultur bygger samfunn, forståelse og dialog mellom mennesker.

For å sikre gode og trygge lokalsamfunn vil vi prioritere:

Tilgang til grunnleggende tjenester

En sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste er viktig for å sikre trygghet, livskvalitet og sosial rettferdighet. Det er også vesentlig for god helseberedskap og for å redusere konsekvenser av kriser. Vi vil støtte kommunenes arbeid for god og kunnskapsbasert planlegging av helse- og omsorgstjenester.

Bruk av teknologi er spesielt viktig i Nord-Norge og bidrar til å opprettholde desentraliserte helsetilbud, og forhindre at pasienter må reise langt for enkle konsultasjoner. Hjemmesykehus, telefon- og videokonsultasjoner er eksempler på muligheter som vil ha særlig stor betydning for pasienter i Nord-Norge som slipper lange reiser. Satsingen vår på høyhastighetsbredbånd og mobilnett til alle er derfor en grunnleggende investering også for gode helse- og omsorgstjenester i Nord-Norge.

I nord er det utfordringer knyttet til lang reisevei for å komme til helsetjenestene. Helse Nord har også særlige utfordringer knyttet til utnyttelse av kapasitet og det er lang ventetid innenfor enkeltområder. Tilgjengelig kapasitet i sykehusene blir ikke benyttet fullt ut fordi pasientene vegrer seg for lengre reiser når kostnadene blir høye. For å redusere reiseutgifter for pasienter og sikre bedre kapasitetsutnyttelse i Helse Nord, vil regjeringen opprette en forsøksordning for økt pasientreisestønad i Helse Nord. Forsøksordningen innebærer økt sats for overnattingsgodtgjørelse til pasienter bosatt i Nord-Norge som har hotellovernatting i Helse Nord.

Fylkeskommunene har et helhetlig ansvar for regional utdannings- og kompetansepolitikk. Vi ser regionale kompetansefora som den sentrale arenaen for samordning og videreutvikling av utdannings- og kompetansetilbud i Nord-Norge, i lys av samfunnets behov og etterspørsel etter arbeidskraft. Vi vil fortsette dialogen med fylkeskommunene om hvordan det regionale kompetansepolitiske arbeidet kan videreutvikles og forsterkes, og bidra til at tilbudet av fleksibel utdanning i regionen styrkes videre. Regjeringen vil særlig styrke tilbudet av desentralisert utdanning i Øst-Finnmark. Tilrettelegging for attraktive og etterspurte studier som mobiliserer og tiltrekker seg studenter også fra andre deler av landet, kan gi økt potensial for rekruttering av arbeidskraft i nord.

Videregående opplæring er en grunnleggende forutsetning for varig tilknytning til arbeidslivet. I Nord-Norge finnes det ulike fleksible utdanningsløp som gjør at ungdom kan bli boende lenger hjemme og som knytter dem tett til lokalt næringsliv. Derfor ønsker regjeringen å utvide adgangen til bruk av fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i den videregående opplæringen, i områder med lav bosetting og store avstander.

Kultur og identitet som samfunnsbærere

Nord-Norge har mangfoldige samfunn, med store språklige og kulturelle forskjeller. Vi vil følge opp Stortingets 16 anmodningsvedtak knyttet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, og vi vil iverksette en langsiktig satsing på samisk og kvensk språk og samisk og kvensk/norskfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet. Vi vil føre en forsoningspolitikk der målet er å øke kunnskapen og kompetansen om samiske og kvensk språk og kultur som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske og kvenske samfunn.

Hets og diskriminering av samer er fortsatt et stort samfunnsproblem. Vi vil opprette en egen filial av Likestillings- og diskrimineringsombudet som skal være et tilbud til befolkningen i Nord-Norge, i første omgang som en pilot. Filialen skal ha særlig kompetanse på samiske forhold og problemstillinger, men også yte tjenester til andre aktuelle grupper og veilede på alle diskrimineringsgrunnlag. Ombudet skal blant annet bidra til å bekjempe diskriminering og hets av samer, og jobbe for mer likestilling for alle som bor i området.

Byer og lokalsamfunn må tilby kvaliteter og tjenester som innbyggerne har bruk for og som gir gode, trygge og meningsfulle liv for alle. Vi arbeider for inkluderende samfunn som det er meningsfullt å vokse opp i, og trygt å bli gammel i. Et variert og inkluderende kulturliv og et godt utbygd idretts- og aktivitetstilbud bidrar til å skape et godt liv for alle. Regjeringen vil bidra til utbredelse av lokale idrettstilbud, blant annet gjennom fortsatt satsing på idrettsanlegg. Idretts- og friluftslivsanlegg i kommuner i Troms og Finnmark kan få et tillegg på inntil 25 prosent av ordinær tilskuddssats, mens anlegg i kommuner i Namdalen og Nordland kan få et tillegg på inntil 20 prosent.

Deltakelse i idrett og andre fritidstilbud styrker sosiale fellesskap, bidrar til god helse, inkludering og nærings- og stedsutvikling. Frivilligheten i lokalsamfunnene sørger for at barn, unge og voksne får delta i aktiviteter og bygge sosiale nettverk. For barn og unge er deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring. Vi vil stimulere til økt deltakelse og aktivitet i det regionale og lokale kulturlivet og styrke samarbeidet mellom frivillig og profesjonelt kulturliv i Nord-Norge. Vi vil bidra til levende og aldersvennlige lokalsamfunn som støtter opp under aktivitet, deltakelse og møte mellom generasjoner. For idrettslag og idrettsutøvere i Nord-Norge er reisekostnadene ved å delta på ordinære aktiviteter, arrangementer, turneringer og serier svært høye. Regjeringen vil styrke innsatsen for å redusere kostnader knyttet til deltakelse i idrettsaktivitet.

Regjeringen vil få på plass et nytt universitetsmuseum i Tromsø for forvaltning og formidling av nordområdenes natur- og kulturhistorie. Museet skal bidra til et kunnskapsløft som vil gi mulighet til å styrke regionens identitet, utvikling og geopolitiske betydning. Gjennom bidrag til internasjonalt kultursamarbeid understøtter regjeringen kontakt over grensene i nord. Dette gjelder støtte til aktører som Pikene på Broen og Daiddadallu i Kautokeino, til kulturprogrammet Barentskult og samarbeidsarenaen Arctic Arts Summit.

Det norske Barentssekretariatet vil være et godt verktøy for nord-nordisk samarbeid, herunder ved å støtte grensekryssende ungdomssamarbeid og profesjonelt kunst- og kultursamarbeid. Ungdomsperspektivet inngår også i Regionalt Nordområdeforum.

Regjeringen vil prioritere deltakelse i EUs Interreg-programmer i nord – Nordlig Periferi og Arktis og Aurora for å støtte opp om grensekryssende regionalt samarbeid med våre naboland og bidra til lokal samfunnsutvikling. Vi skal fortsatt delta i det nordatlantiske samarbeidet NORA for å bidra til økt utviklingskraft i lokalsamfunnene gjennom kunnskapsdeling og samarbeidsprosjekter mellom små aktører.

Tilgang til naturen spiller en sentral rolle for bolyst i nord, hvor ikke minst uberørt natur har en verdi. Formålet med motorferdselloven er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag ut fra et samfunnsmessig helhetssyn, med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Regelverket gir i dag en del særlige adganger til motorisert ferdsel i Nord-Norge. I arbeidet med å følge opp anbefalingene til motorferdselslovutvalget, vil regjeringen ha søkelys på at motorferdselregelverket fortsatt skal sikre slik tilgang, samtidig som motorisert ferdsel må skje på en slik måte at den ikke ødelegger den samme naturen eller medfører unødig forstyrrelse. Heller ikke utvikling av naturressurser skal gå på bekostning av folks tilgang til naturområder.

Sterke kommuner som gir trygghet

Kommunene representerer trygghet for det nære. Gjennom sterke kommuner får folk tilgang på gode utdannings- og velferdstjenester, boligområder og næringsetablering. Styrings- og utviklingskapasitet i kommunesektoren er en grunnleggende forutsetning for samfunns- og boligutvikling, drift av lovpålagte tjenester og god beredskap. Samarbeid mellom kommuner øker kommunenes kapasitet og kompetanse, og ivaretar perspektiver på tvers av sektorer. Vi vil legge til rette for bedre samhandling og samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige tjenester som gir grunnlag for en bedre utnyttelse av de offentlige ressursene og styrke kommunenes evne til å styre, planlegge og omstille seg.

Regjeringen vil stimulere til ønsket boligutvikling i kommunene i Nord-Norge. Vi vil styrke Husbankens innsats for oppfølging av kommunene ut fra lokale boligbehov, enten det handler om bedre bruk av eksisterende boligmasse eller boligbygging, og legge til rette for bedre samhandling mellom kommunesektoren, statlige aktører og næringsliv.

Som oppfølging av Generalistkommuneutvalgets anbefalinger, utreder vi endringer i dagens modeller for interkommunalt samarbeid slik at regelverket legger bedre til rette for langsiktig og helhetlig samarbeid i fastere konstellasjoner, og der flere oppgaver og tjenester kan samles i ett samarbeid under felles politisk styring.

I Nord-Norge ser vi særskilt behov for at kommuner, fylkeskommuner og staten arbeider og samhandler på nye måter. Vi vil stimulere til langsiktige samarbeid mellom kommuner og på tvers av forvaltningsnivå. Regjeringen har inngått fire bygdevekstavtaler i Nord-Norge der pilotkommunene sammen med fylkeskommunen og staten gjennomfører konkrete tiltak innenfor blant annet boligbygging, rekruttering, utdanning og attraktivitet – tilpasset lokale forhold. Tiltakene omfatter for eksempel styrket arbeid med felles plankontor, interkommunal boligutvikling, bruk av kunstig intelligens i saksbehandling og å styrke pilotenes rekrutteringsarbeid og omdømme.

Regjeringen har inngått regionvekstavtale med Nordland fylkeskommune med mål om å styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og som bindeledd mellom nasjonal politikk og lokal gjennomføring. Dette innebærer blant annet å styrke kapasitet og kompetanse for kommunal og regional planlegging. Regjeringen har opprettet pilot nærtjenestesenter som gjør statlige publikumstjenester mer tilgjengelig. Fire av ni piloter ligger i Nord-Norge. Samlet legger disse initiativene grunnlag for nye arbeidsmåter og bedre utnyttelse av de samlede offentlige ressursene.

Fylkeskommunene og statsforvalterne spiller en viktig rolle overfor kommunene, gjennom veiledning og faglig bistand knyttet til planlegging, samfunnsutvikling og tjenesteutvikling. De er viktige for å motivere og veilede kommunene i å etablere og videreutvikle langsiktige interkommunale samarbeid. Vi vil se nærmere på de samlede virkemidlene som forvaltes av fylkeskommunene og statsforvalterne i Nord-Norge, og eventuelt andre statlige aktører, slik at innsatsen overfor kommunene samvirker godt og støtter opp om kommunene og samarbeid mellom kommuner.