Et totalforsvar som skaper trygghet, aktivitet og beredskap

Foto: Kristian Berg/Forsvaret

Bosetting, aktivitet og levende lokalsamfunn i hele landet er av strategisk betydning for Norge, og særlig i nord. Ivaretakelsen av stabilitet og norske interesser vil kreve mer av Norge i årene fremover, både sivilt og militært. Vi må forvente at Russlands aktivitet i nordområdene vil fortsette siden området er av militærstrategisk betydning for Russland. Det krever sterkere norsk statlig tilstedeværelse i nord.

Den norske totalforsvarsevnen må styrkes gjennom et mer kontinuerlig sivilt og militært nærvær. Vi må styrke den norske forsvarsevnen på land, til havs, i luften, i det digitale og i det ytre rom. Vi må prioritere nasjonal kapasitet for situasjonsforståelse, tilstedeværelse, kontinuerlige operasjoner og tilpasset respons, alene og med allierte.

Et enstemmig Storting har vedtatt en historisk nødvendig opprusting av Forsvaret som skal gjennomføres i perioden 2025–2036. Forsvarsløftet i Langtidsplanen for forsvarssektoren innebærer at regjeringen styrker forsvarsbudsjettet med 611 mrd. kroner, slik at den samlede økonomiske rammen nå er på 1635 mrd. kroner, over 12 år. For å lykkes med opprustingen er det helt avgjørende med gode lokalsamfunn der Forsvaret er.

Regjeringen har lagt frem en totalberedskapsmelding som setter retningen for omleggingen av den sivile delen av totalforsvaret, og for arbeidet med den sivile motstandskraften. Regjeringen skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig, og utvikle et samfunn som understøtter militær innsats og som motstår sammensatte trusler, herunder påvirknings- og etterretningsvirksomhet. Dette er særlig viktig i nord.

Gjennom Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen har vi satt klare mål for å styrke Norges totalberedskap og sivile motstandskraft. Med norsk bosetting i nærheten av den russiske grensen er det særlig viktig å bygge sivil motstandskraft i disse områdene. Et aktivt næringsliv, levende kultur og levedyktige lokalsamfunn er en viktig del av dette.

Det er gjennomført en rekke tiltak for å ivareta sikkerheten og forebygge sikkerhetstruende maritim aktivitet. Vi har styrket arbeidet med varsling av mulige sikkerhetstruende hendelser og informasjonsdeling mellom relevante myndigheter. Maritim digital sikkerhet er styrket ved at Kystverket har fått i oppdrag å være responsmiljø for cybersikkerhet i maritim sektor. Det er inngått avtale med Space Norway AS om etablering av nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen.

For å sikre et totalforsvar som skaper trygghet, aktivitet og beredskap vil vi prioritere:

Trygghet gjennom Forsvarets økte tilstedeværelse

Gjennom Forsvarsløftet vil vi styrke det militære nærværet på bakken i Nord-Norge. Norge er NATO i nord. Sterk NATO-tilstedeværelse i nord styrker forsvaret av Norge og av NATO. Regjeringen har besluttet å tilby Reitan i Bodø som permanent tilholdssted for NATOs nye senter for luftoperasjoner ( Combined Air Operations Centre, CAOC) i våre nordområder, som et viktig ledd i vår sikkerhet og trygghet. Det kommende luftoperasjonssenteret vil styrke regionen som et viktig knutepunkt i alliansen. Investeringskostnadene for senteret alene er foreløpig anslått til om lag 4,8 mrd. kroner, og med nordmenn og utsendte medarbeidere fra NATO vil trolig mellom 200 og 450 personer arbeide ved senteret. Det legges også opp til en kraftfull satsing på landmakten. Finnmark landforsvar skal utvides til Finnmarksbrigaden innen 2032. Porsangmoen vil være kjernen i utviklingen av Finnmarksbrigaden.

Heimevernets evne til operasjoner i Troms og Finnmark skal styrkes. Etableringen og videreutviklingen av innsatsstyrke Tromsø i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) fortsetter. Det etableres en ny innsatsstyrke i Heimevernet særlig dedikert til operasjoner i Finnmark. I tillegg kommer en omfattende alliert tilstedeværelse i Nord-Norge gjennom utdanning, trening og øving. Bardufoss flystasjon og Setermoen garnison med tilhørende skytefelt er omforente områder under tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom USA og Norge ( Supplementary Defense Cooperation Agreement , SDCA). Dette åpner for styrket militært samarbeid med USA på disse lokasjonene og økt amerikansk tilstedeværelse i regionen. I nord har vi verdens lengstlevende militære samarbeid med vår NATO-allierte USA.

Forsvarsløftet legger opp til en betydelig satsing på Nord-Norge. Det innebærer økte investeringer, flere ansatte og vernepliktige soldater, samt større alliert tilstedeværelse.

For å styrke samarbeidet mellom landene i Nord-Norden, vil vi sørge for jevnlige øvelser som inkluderer sivile og militære aktører. Øvelsene skal også omfatte krise- og krigsscenarioer. Dette inkluderer deltakelse i felles øvelser, som redningsøvelsen Rescue Borealis i Finland høsten 2025. Beredskapsaktører som er godt forberedt og samtrent på tvers av landegrenser, øker tryggheten for befolkningen i fred, krise og krig.

Forsvarssatsingen bidrar til livskraftige lokalsamfunn

Langtidsplanen innebærer en betydelig satsing på Forsvaret i Nord-Norge, som vil gi positive ringvirkninger for hele landsdelen. Forsvarsinvesteringer i Nord-Norge vil gi trygghet for befolkningen, men også understøtte utviklingen i sivil infrastruktur og styrke innovasjonskraften i regionen. NATOs krav til vertslandsstøtte skal fortsatt følges opp. Nordnorske bedrifter samarbeider allerede godt med forsvarssektoren, og vi vil bidra til å styrke dette samarbeidet.

Det er planlagt investeringer på over 50 mrd. kroner og over 1700 nye arbeidsplasser i nordområdene i direkte tilknytning til Forsvarsløftet de neste 10 årene. I tillegg kommer økt alliert tilstedeværelse, reservister og vernepliktige i førstegangstjeneste. Dette gir store muligheter for lokal og regional verdiskaping. Forsvaret styrker seg best i samspill med sivilsamfunnet, og skal samarbeide godt med lokalsamfunnet hver enkelt leir er en del av. Det sivilt-militære samarbeidet vil være avgjørende for å lykkes med en god og effektiv opprusting av Forsvaret.

Regjeringen vil sørge for at forsvarsløftet skal gi ringvirkninger regionalt. Forsvarsløftet vil innebære investeringer og infrastruktur i Nord-Norge, og vi har mål om at dette skal gi høyere aktivitetsnivå i lokalt nærings- og samfunnsliv. Frem til 2036 vil det være en betydelig vekst i antall ansatte, vernepliktige og reservister i de tre nordligste fylkene. Det er essensielt å utvikle lokalsamfunnene for å støtte opp under Forsvarets tilstedeværelse, og at Forsvaret bidrar til utvikling i lokalsamfunnene. Dette bidrar til å sikre at Forsvaret og allierte samarbeidspartnere har tilgang på nødvendige støttefunksjoner fra næringsliv og sivile aktører i krise og krig, slik at samfunnet rundt gjøres i stand til å levere på Forsvarets behov. Ved å støtte opp om attraktive lokalmiljøer sikres evnen til å rekruttere og beholde personell, samtidig som dette vil styrke både militær og sivil beredskap.

Vi er opptatt av at Forsvarets virksomhet i større grad skal utnytte hele handlingsrommet for å benytte lokale og regionale tilbydere, samt skape nye muligheter for lokalt næringsliv og styrke verdiskaping i nord. Vi vil sikre at Forsvarets gjenkjøpsavtaler kan komme næringslivet til gode. Leverandørutvikling rettet mot Forsvarets investeringer og aktivitet vil være viktig for å få fram flere lokale og regionale leverandører til Forsvaret, noe som styrker både den sivile beredskapsevnen og lokalsamfunnet. Regjeringen ser det som avgjørende å få frem leverandørutvikling knyttet til Forsvarets investeringer og virksomhet i nord. Vi vil også etablere en del av Forsvarets forskningsinstitutt i nord, som vil gi nye samarbeidsmuligheter og positive ringvirkninger for forsknings- og utdanningsmiljøer og næringsliv i nord.

Vi vil bidra til at det skapes sterke og attraktive lokalsamfunn i tilknytning til Forsvarets aktiviteter, og som legger til rette for militær aktivitet. Vi må ha en helhetlig stedsutvikling i forsvarskommunene for å sikre at investeringer og utviklingstiltak gir størst mulig nytte for både Forsvaret og sivilsamfunnet. Forsvarssektoren og lokalsamfunnet skal samarbeide om boligbygging og velferdsanlegg. Gjennom å kombinere innsats og virkemidler for å sikre gode by- og bygdesentra, møteplasser og egnede boliger, skaper vi bedre grunnlag for å rekruttere og beholde forsvarspersonell, samtidig som vi styrker lokalsamfunnene. Vi har igangsatt pilotprosjekter for samarbeid mellom Forsvaret og forsvarskommunene Sør-Varanger, Bardu og Målselv som legger et viktig grunnlag for videre innsats for å bygge samfunn rundt Forsvaret. Regjeringen vil styrke innsatsen for at Forsvarets aktiviteter skal skape sterke og attraktive lokalsamfunn i nord.

Vi vil styrke kompetansen i og fra nord. Forsvaret, Utdanningsdirektoratet, Finnmark fylkeskommune og kommunene i Midt-Finnmark jobber sammen om å opprette en pilot for totalforsvarslinje ved Lakselv videregående skole. Dette er et eksempel på sivilt-militært samarbeid for å øke andelen ungdom i Finnmark som kan motiveres til førstegangstjeneste, militær utdanning og videre tjeneste i Forsvaret. Det er et mål om å tilby forsvarsrelaterte valgfag ved skolen fra høsten 2025, og at pilot med totalforsvarslinje starter opp fra skoleåret 2026. Initiativet er del av regjeringens bygdevekstavtale med Midt-Finnmark.

Økt forsvarsaktivitet vil ta hensyn til samisk kultur og tradisjonelle samiske næringer, og vi vil ha dialog med berørte reinbeitedistrikter i saker som gjelder militære øvelser, trening og andre militære behov som er viktige for Norges sikkerhet. Dette inkluderer etablering av områdereguleringer som både bidrar til forutsigbare rammer for brukere og videreutvikling av berørte skyte- og øvingsfelt. Oppgradering og utvikling av Forsvarets infrastruktur skal ta hensyn til lokalbefolkningen i området. Det krever tidlig involvering og gode møteplasser for dialog.

Styrke motstandsdyktigheten i sivilsamfunnene

Totalforsvaret er summen av kommuner og andre offentlige instanser, næringslivet, frivilligheten og andre aktører i sivilsamfunnet, samt Forsvaret på militær side. Regjeringen vil utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, med utgangspunkt i NATOs grunnleggende forventninger til motstandskraft i kritiske sivile samfunnsfunksjoner. Dette innebærer ytterligere tiltak hvor styrking av beredskapen er målet.

I møte med kriser og krig er det avgjørende å ha sivilsamfunn som både støtter opp under militære aktiviteter og ivaretar egne sivile behov. Vi må ha samfunnsstrukturer som håndterer utfordringene og kan tilpasses disse. Kommunene er en grunnpilar i den nasjonale beredskapen. Hendelser skjer i en kommune og kommunene er viktige for en samordnet tverrfaglig håndtering av hendelser. De må være forberedt på å håndtere hendelser som spenner fra det helt lokale med begrenset omfang til større kriser med nasjonalt omfang. Kommunene har en rekke krav og plikter knyttet til sikkerhet og beredskap. For at de skal kunne etterleve disse er det behov for både riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Samtidig mangler mange kommuner, særlig i nord, ressurser og kompetanse til å løse sine beredskapsoppgaver. Dette er spesielt utfordrende i Øst-Finnmark. Regjeringen vil bidra til å forbedre kommunenes beredskapskapasitet og kompetanse i nord, noe som blir særlig viktig i Øst-Finnmark. Sivilforsvaret er også en viktig ressurs i den lokale beredskapen i nord og vi vil sikre lokal tilstedeværelse og tilgjengelighet til Sivilforsvarets tjenester.

Som ledd i dette vil regjeringen sørge for økt tilstedeværelse fra statlige myndigheter. Statlig tilstedeværelse bidrar til å bygge kompetanse, kontakter og samarbeid som grunnlag for videre innsats for bosetting, aktivitet, beredskap og sikkerhet i regionen. Vi vil også legge til rette for økt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, samt med Finland og Sverige. Det er allerede etablert et tverrsektorielt samarbeid om håndtering av masseskader mellom regionale helseforetak og Forsvaret i nord. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått flere landsomfattende oppgaver som følge av revitalisering av totalforsvaret og sivile beskyttelsestiltak, eksempelvis planarbeid. Vi vil prioritere nordområdene, og særlig Øst-Finnmark, i dette arbeidet og utarbeide relevante geografisk avgrensede scenariovurderinger.

Vi vil legge til rette for at alle forsvarskommuner og relevante beredskapsaktører jevnlig kan øve på å yte støtte til militæret, også i krigssituasjoner. Innretning og ambisjonsnivå for statlig støtte til slike øvelser vil bli vurdert i dialog mellom Forsvaret og kommunene og andre sivile aktører, for å sikre at øvelsene er relevante og effektive. Forsvarskommuner som har oppgaver knyttet til mottak av allierte styrker, skal motta særlig oppfølging fra Forsvaret. Dette vil sikre en felles forståelse og kompetanse i å legge til rette for alliert mottak, og styrke samarbeidet mellom Forsvaret og lokalsamfunnene.

Vi vil fortsette det nordiske samarbeidet på personellsikkerhetsområdet for å kunne benytte sentral kompetanse, blant annet til drift og vedlikehold av digital infrastruktur, på tvers av landegrensene. Det er også viktig å videreutvikle regionalt samarbeid over landegrensene i nord innenfor helseberedskap, forsyningsberedskap og i planverk for masseforflytning. Det er for tiden mange initiativer innenfor forsyningsområdet som det kan bygges videre på for å ta ned grensehinder i Nord-Norden. Vi ønsker å inngå forpliktende forsyningssamarbeid med Sverige, etter modell av eksisterende avtale med Finland om fortsatt varebytte i kriser. Dette vil sikre at landene opprettholder handel og slik støtter hverandre med nødvendige forsyninger i krisesituasjoner. Vi vil også opprette et næringsberedskapsråd for innkvarteringsberedskap, for å være forberedt i en eventuell situasjon med masseforflytning.

Det er opprettet et sikkerhetspolitisk forum for utvikling av kraftsystemet i nordområdene, som for eksempel kan gi innspill til konsesjonsbehandling og nettplanlegging. Nasjonal geopolitisk sikkerhet er en faktor som vil inngå i videre vurdering av tiltak som gir økt nett- og produksjonskapasitet i Finnmark. Utbygging av kraftsystemet i nord må også ta særlig hensyn til natur og reindriftens rettigheter.

Vi vil videre sørge for at relevante totalforsvarsaktører i nordområdene som bestiller graderte kommunikasjonsløsninger, får prioritet ved utrulling av løsningene.