Norges hovedprioriteringer under FNs 81. generalforsamling

Bakteppet for FNs 81. generalforsamling er et anspent geopolitisk klima i rask endring og et FN i eksistensiell krise. Polariseringen og rivaliseringen mellom stormaktene blir stadig sterkere. Som verdens mest representative multilaterale forum for dialog og politikkutvikling er FNs generalforsamling en viktig arena for internasjonalt samarbeid, fremme av norske interesser og arbeid for å finne felles løsninger på globale utfordringer. De overordnede føringene for norsk multilateral politikk ligger fast (jf. Meld. St. 27 (2018–2019), samtidig som vi må tilpasse oss et globalt landskap i stadig bevegelse. FNs fremtidige kapasitet er avhengig av hvor omfattende endringer man klarer å oppnå i FN80-reformprosessen.

Den 81. sesjonen av FNs generalforsamling åpner 8. september 2026 i FNs hovedkvarter i New York med innsetting av ny president, Khalilur Rahman fra Bangladesh. Årets tema vil være: «Restoring Trust, Managing Transformation: A United Nations that Delivers for All». Høynivåuken, inkludert Generalforsamlingens hoveddebatt, finner sted fra 21.–25. september. Norges delegasjon ledes av Statsminister Jonas Gahr Støre. [Utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen deltar også]. Observatører fra norsk sivilt samfunn inngår i den norske delegasjonen og vil delta i løpet av høstsesjonen. Mange av møtene i Generalforsamlingen strømmes direkte på nettet og er tilgjengelige for alle.

Under FNs høynivåuke gjennomføres flere høynivåmøter, inkludert markering av førtiårsjubileet for erklæringen om retten til utvikling, et høynivåmøte om havnivåstigning og et høynivåmøte om pandemibekjempelse. Det vil også bli avholdt et høynivåmøte for å markere tjuefemårsjubileet for Durban-erklæringen og et høynivåmøte for markering av den internasjonale dagen for forbud mot / eliminering av atomvåpen.

Prosessen rundt utvelgelsen av ny generalsekretær for FN vil være en sentral norsk prioritering. Norge har siden 2016 hatt en fremskutt rolle med å sikre en mer åpen og inkluderende utvelgelsesprosess, bl.a. ved å styrke Generalforsamlingens viktige rolle. 

For Norge er det multilaterale systemet basert på folkeretten helt avgjørende. Globale utfordringer som klima- og helsekriser kan kun løses i fellesskap gjennom FN. Det multilaterale systemet utsettes imidlertid for store påkjenninger, og vi står nå ved et veiskille. Krigene i Midtøsten og Russlands brutale angrepskrig i Ukraina innebærer åpenbare brudd på folkeretten, inkludert FN-pakten, og svekker verdenssamfunnets tillit til FNs evne til å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. 

I tillegg står FN i en akutt finansieringskrise. Generalsekretæren har slått full alarm og varslet at dersom medlemslandene ikke betaler sine pliktige bidrag fullt ut og i tide, vil FN i praksis gå konkurs. Finansieringskrisen rammer FNs arbeid både med klima, fred og sikkerhet, humanitær innsats, langsiktig utvikling og arbeid for menneskerettighetene. FNs evne til å levere på bakken vil bli kraftig redusert. Det stadig voksende gapet mellom FNs utviklingsmål og tilgang på finansiering, kombinert med økende krig og konflikt, bidrar til økt splittelse mellom store giverland og land i det globale sør.

Norge har vært tydelig på at vi vil opprettholde vår støtte til FN. Mange andre land gjør det samme, men dette kan ikke kompensere for bortfallet av bistand fra USA og andre store givere.

Generalsekretæren har gjennom sitt FN80-initiativ foreslått en rekke tiltak for reform av FN-systemet, herunder effektiviseringstiltak, endringer i hvordan FNs mandater utformes samt strukturendringer. Målet er å tilpasse FNs arbeid til dagens kontekst og finansieringskrisen. Den tverregionale UN80 Global-gruppen vil samles mot slutten av høynivåuken for å enes om et sett med reformanbefalinger og politikkforslag til den nye generalsekretæren.

1. Støtte opp om forpliktende multilateralt samarbeid, herunder vellykket FN-reform basert på Fremtidspakten og generalsekretærens FN80-initiativ

Multilateralt samarbeid og respekt for folkeretten er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. Norge skal fortsette aktivt å støtte implementering av Fremtidspakten og generalsekretærens FN80-intiativ og jobbe for realistiske og konkrete reformtiltak med tverregional støtte. Gjennom UN80 Global-gruppen, som består av Norge, Mexico, Kenya, Senegal, Jordan, Indonesia, Singapore, Barbados og New Zealand, skal vi fortsette å søke bred støtte for gode, ambisiøse forslag til effektivisering av FN og sikre at prinsippene som er viktigst for Norge, ivaretas.

Norge skal arbeide for følgende:

• Gjenreise tillit til det multilaterale systemet og motvirke polarisering. Samarbeid på tvers av tradisjonelle og regionale skillelinjer.
• Støtte aktivt opp om Fremtidspakten og FN80-reformene, bl.a. gjennom UN80 Global-gruppen. Bidra til effektivisering av administrasjon, freds- og sikkerhetsstruktur, menneskerettighetsarkitektur og utviklingssystem for å prioritere oppgaver og unngå duplisering.
• Mer forutsigbar og fleksibel finansiering av FN. Resultatorientert styring av FNs institusjoner, tilstrekkelig finansiering og fleksibilitet til å oppfylle mandater samt effektiv ressursforvaltning.
• Mer samordnet og helhetlig innsats på landnivå, slik at fredsoperasjoner, fredsbygging, humanitær bistand og langsiktig utvikling sees i sammenheng.
• Mer representativt og inkluderende multilateralt samarbeid. Fremme deltakelse fra sivilt samfunn, spesielt ungdom.
• Styrke forholdet mellom Generalforsamlingen, FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og Sikkerhetsrådet. Arbeide for tett samarbeid mellom FN og andre aktører.
• Bidra aktivt til en mest mulig åpen og inkluderende utvelgelsesprosess av ny generalsekretær.
• Støtte ny generalsekretær fra januar 2027, bl.a. gjennom UN80 Global-gruppen. Bygge relasjon og tilby hjelp til reformbestrebelsene bl.a. gjennom strategisk støtte til generalsekretærens kontor.

2. Fremme respekt for folkeretten og den internasjonale rettsorden 

En internasjonal rettsorden som sikrer klare og forutsigbare rammer for internasjonalt samarbeid, er viktig for Norge. Vi ser at folkeretten i økende grad ikke respekteres. Flere stater tar i mellomstatlige forhandlinger til orde for formuleringer som risikerer å bidra til å svekke eller undergrave gjeldende folkerett. Samtidig er det i lys av det krevende geopolitiske bakteppet positivt at man har kommet videre fra det som lenge var en helt fastlåst dynamikk, til å igangsette flere konvensjonsforhandlinger. Det er derfor viktig at Norge fortsetter arbeidet for å bevare og fremme respekt for eksisterende regler og forpliktelser og bidrar konstruktivt i arbeidet for å kodifisere folkeretten og utvikle nye regler.

I arbeidet for å styrke folkeretten og den internasjonale rettsorden skal Norge særlig gjøre følgende:

• Støtte opp om en verdensorden basert på folkeretten, herunder FN-paktens prinsipper.Fremme respekt for og etterlevelse av folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene.
• Delta konstruktivt i diskusjoner om utvikling og kodifisering av folkeretten.
• Motvirke narrativet om doble standarder ved å arbeide for konsekvent og apolitisk bruk av folkerettens prinsipper og regler.
• Være en aktiv støttespiller for internasjonale tvisteløsningsmekanismer.
• Styrke og utvikle havretten som grunnlag for ressursutnytting og havforvaltning. Verne om posisjonen til FNs havrettskonvensjon som det rettslige rammeverket for all aktivitet til havs. Støtte opp om den internasjonale havmiljøavtalen (BBNJ), særlig inn mot første partsmøte.
• Fremme beskyttelse av sivile og respekt for humanitærretten som avgjørende for internasjonal fred og sikkerhet, og for å skape grunnlag for varige løsninger, politisk stabilitet og økonomisk velferd. Delta aktivt i diskusjoner der humanitærrettslige spørsmål berøres.
• Fremme fellesnordiske forslag i forhandlingene om en ny konvensjon om forbrytelser mot menneskeheten.
• Fortsette arbeidet mot straffrihet for internasjonale forbrytelser. Aktivt støtte Den internasjonale straffedomstolen som en uavhengig og upartisk domstol. Være tydelige i kritikk av sanksjoner og andre angrep mot domstolen og dens ansatte.
• Delta aktivt i diskusjoner om ILCs årlige rapporter og bidra til at Generalforsamlingen bygger videre på Kommisjonens arbeid.
• Arbeide for et tydelig forsvar av FN-paktens grunnleggende prinsipper om staters territorielle integritet og rett til selvforsvar. Begrense og motvirke desinformasjon om at NATO og Europas støtte til Ukraina undergraver FN-paktens prinsipper.
• Bidra til FNs rolle i ansvarlig forvaltning og bevaring av et trygt og åpent internett, kunstig intelligens og nye teknologier på et globalt nivå og fremme fleraktørsamarbeid på området.

3. Forsvare og styrke menneskerettighetene

FNs mandat og unike posisjon medfører et særskilt ansvar for å bidra til fremgang for demokrati, antikorrupsjon, godt styresett og menneskerettigheter. Menneskerettighetene har lenge vært utsatt for manglende etterlevelse, særlig i land som har beveget seg i antidemokratisk retning. I mange land opplever sivilt samfunn, journalister og menneskerettighetsforsvarere at deres rettigheter innskrenkes, herunder ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Kvinners rettigheter og likestilling, særlig seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), samt LHBT+-personers rettigheter er under press.

Norge skal arbeide for følgende:

• Forsvare og styrke menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatsprinsippene, og for å innlemme rettighetsperspektivet i alle deler av FNs virksomhet som et tverrgående hensyn.
• Fremme og beskytte menneskerettighetsforsvarere. Legge særlig vekt på ytrings- og forsamlingsfrihet, tros- og livssynsfrihet samt arbeidstakerrettigheter.  
• Være pådriver for sivilt samfunn, menneskerettighetsforsvarere og urfolks mulighet til meiningsfull deltakelse i FNs arbeid og prosesser.
• Bekjempe diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet (SOGI), tro og livssyn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet eller annen minoritetsstatus. 
• Likestilling og kvinners rettigheter, ivareta integrering av kjønnsperspektiv og likestilling som tverrgående hensyn. Særlig prioritere seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og kvinners rett til likestilt økonomisk og politisk deltakelse.
• Bidra til at ny teknologi utvikles og benyttes i tråd med menneskerettighetene.
• Bidra til å dokumentere og samle bevis for de groveste bruddene på menneskerettighetene for å muliggjøre ansvarliggjøring og straffeforfølgning.

4. Bedre FNs evne til å bygge fred og forebygge og løse konflikter

Fred og sikkerhet er en av FNs tre pilarer og sikres best gjennom forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og fredelig tvisteløsning. Her spiller FN en nøkkelrolle, noe Fremtidspakten vektlegger.

Norge skal arbeide for følgende:

• Forebygge, dempe og løse konflikter, samt fremme helhetlig FN-innsats til støtte for sårbare land. Styrket samarbeid mellom FN og andre multilaterale institusjoner, som Verdensbanken, regionale utviklingsbanker og regionale organisasjoner, herunder Den afrikanske union (AU).
• Støtte opp om FNs fredsoperasjoner og reform av disse. Oppfølging av gjennomgangen av FNs fredsoperasjoner, som besluttet i Framtidspakten og gjort til del av FN80, blir et viktig spor.
• Opprettholde FNs fredsoperasjoners kapasitet til å beskytte sivile, inkludert støtte til politiske prosesser.
• Støtte FNs innsats for fredsdiplomati, med fokus på generalsekretæren og hans utsendingers aktive meklingsengasjement, og FNs evne til å understøtte inkluderende, normativt forankrede fredsprosesser. Sikre et fortsatt høyt og aktivt FN-engasjement i konflikter og humanitære kriser. Skape møteplasser og dialog mellom ulike konfliktaktører i FN.
• Aktivt engasjement i FNs fredsbyggingsarkitektur. Bidra til at Fredsbyggingskommisjonen leverer på sitt rådgivende mandat til Generalforsamlingen.
• Prioritere kvinner, fred og sikkerhet. Fremme økt kvinneandel i FNs fredsoperasjoner, både på sivil og militær side, og på alle nivåer. Styrke kvinners rettigheter og deltakelse i alle faser og beslutningsnivåer i fredsprosesser.
• Innlemme klima, fred og sikkerhet som tverrgående tema i FNs freds- og sikkerhetsinnsats, i tett samarbeid med land som er mest påvirket av klimaendringer.
• Delta aktivt i FNs arbeid med å forebygge og bekjempe grensekryssende terrorisme og voldelig ekstremisme. Støtte FNs arbeid mot organisert og grenseoverskridende kriminalitet.

5. Være en pådriver for nedrustning og ikke-spredning

Generalforsamlingen er en sentral arena for arbeid med nedrustning. Den multilaterale nedrustnings-, ikke-sprednings- og rustningskontrollarkitekturen står under sterkere press enn på svært lenge. Trusselen fra kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen har økt i kjølvannet av Russlands angrepskrig i Ukraina, og situasjonen i både Nord-Korea og Iran har konsekvenser for nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet. Stormaktsrivalisering og sterke geopolitiske spenninger påvirker tillit, samarbeid og kompromissvilje negativt. Under tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen (NPT) i 2026 lyktes det heller ikke å enes om et sluttdokument som reflekterer statspartenes fortsatte forpliktelser til ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjernefysisk teknologi. Behovet for å verne om eksisterende multilaterale nedrustnings- og ikke-spredningsregimer er større enn på lenge. Dette gjelder også humanitær nedrustning, hvor sentrale humanitærrettslige instrumenter som minekonvensjonen (APMBC) og konvensjonen om klaseammunisjon (CCM) spiller en viktig rolle, men står overfor økende politiske og sikkerhetsmessige utfordringer.

Norge arbeider for å fremme multilaterale instrumenter for internasjonal sikkerhet. Norge er en pådriver for prosesser som kan forene land og engasjere kjernevåpenmaktene. Innsatsen for kjernefysisk nedrustning og samarbeid med land i og utenfor NATO for en verden uten kjernevåpen skal styrkes. Verifikasjon av nedrustning er avgjørende for å oppnå dette målet, og utvikling av troverdige multilaterale verifikasjonsmekanismer er derfor viktig. Ikke-spredningsavtalen (NPT) forblir grunnmuren i det internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsregimet for kjernevåpen.

Norge skal arbeide for følgende:

• Videreføre Norges lederrolle i arbeidet for verifikasjon av nedrustning i FN-kontekst, inkludert å støtte opprettingen av FNs ekspertpanel og bidrag til kapasitetsbygging i det globale sør for nedrustningsverifikasjon.
• Fremme ikrafttredelse av Prøvestansavtalen, herunder overfor stater som ennå ikke har ratifisert avtalen.
• Forsvare og overholde forbudene mot klasevåpen og antipersonellminer.
• En FN-ledet rettsorden som fremmer fredelig sameksistens i verdensrommet.
• Styrket oppslutning om det globale rammeverket for ansvarlig statlig atferd i det digitale rommet. Støtte initiativ for å skape felles forståelse av hvordan gjeldende folkerett kommer til anvendelse for atferd i det digitale rom.
• Vedtak av en internasjonal regulering av selvstyrte våpen, som både stadfester at det gjelder et forbud mot dem som ikke kan benyttes i tråd med humanitærretten, og som regulerer bruken av øvrige typer våpen med selvstyrte funksjoner, slik at man sikrer etterlevelse av humanitærretten.
• Fremme multilateral dialog om irreversibilitet og kjernefysisk nedrustning, samt tiltak for risikoreduksjon, rustningskontroll og økt oppmerksomhet om de humanitære konsekvensene av kjernevåpen.
• Forsvare og forklare betydningen av eksportkontroll som verktøy for ikke-spredning og fredelig bruk av sensitive teknologier.
• Bidra til å avpolarisere nedrustningsdebatten.

6. Sikre FNs evne til å forebygge og svare på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon

Norge vil bidra til etterlevelse av humanitærretten og prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet for å bistå og beskytte dem som rammes av humanitære kriser.  

Norge skal arbeide for følgende:

• Hegne om fortsatt prinsipiell humanitær bistand i en tid der humanitærretten utfordres og finanseringen reduseres.
• Bredest mulig oppslutning om den pågående reformen av det humanitære systemet, med mål om mest mulig effektiv humanitær innsats i lys av økte behov og redusert finansiering.
• Verne om forebygging og tidlig innsats i humanitære kriser for å bidra til å bekjempe sult og redusere de humanitære konsekvensene av klimarelaterte kriser.
• Vektlegge beskyttelse av sivile mot vold og overgrep, og redusere gapet mellom økte humanitære behov og tilgjengelige ressurser.
• Beskyttelse i krise og konflikt, med særlig vekt på seksualisert og kjønnsbasert vold, samt beskyttelse av barn og unge, flyktninger og internt fordrevne, helse- og utdanningsinstitusjoner, samt mot miner og andre eksplosiver og konsekvenser av krig i byer.
• Minerydding og humanitær nedrustning, herunder økt tilslutning til og gjennomføring av EWIPA-erklæringen om beskyttelse mot eksplosiver i befolkede områder.
• Effektiv og samordnet innsats for flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, herunder styrke ansvarsdeling, fremme helhetlige tilnærminger og være en pådriver for inkludering av flyktninger og internt fordrevne i nasjonale systemer. Fremme varige løsninger.
• Fremme humanitær innovasjon, grønn respons og nye måter å arbeide på som gir en mer effektiv innsats og bedre resultater for kriserammede mennesker.

7. Gjennomføre 2030-agendaen med særlig vekt på finansiering for utvikling, bekjempelse av fattigdom og ulikhet, klima, miljø og energi, matsikkerhet, likestilling, helse og hav

2030-agendaen er verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling. Den handler om bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. 2030-agendaen er fortsatt førende for Norges innsats. Vi arbeider for å videreutvikle nasjonale og globale partnerskap og styrke samarbeid med aktører som kan bidra konstruktivt og innovativt.

Norge skal arbeide for følgende:

• Enighet om politikk som kan gi økt effektivitet i gjennomføringen av FNs bærekraftmål gjennom gode faglige og strategiske råd om politiske forpliktelser, strategiske prioriteringer, fleksibel finansiering, samarbeidsinitiativer og målrettede partnerskap.
• Fremme helhetlig innsats og bedre samspill mellom humanitær innsats, fredsbygging og langsiktig utviklingssamarbeid, samt fremme viktigheten av en menneskerettighetsbasert tilnærming.
• Bidra til at konklusjonene og forpliktelsene fra ulike toppmøter, så som sosial utviklingstoppmøtet, SDG-toppmøtet, Fremtidstoppmøtet, Havkonferansen og Finansiering for utvikling-konferansen, ses som felles strategiske verktøy for å understøtte bærekraftagendaen.

Norge skal særlig arbeide for å fremme gode resultater på følgende områder:

a) Finansiering for utvikling og kampen mot ulikhet 

• Økt søkelys på bærekraftmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst; bærekraftmål 1 om å utrydde fattigdom og bærekraftmål 10 om mindre ulikhet. Vektlegge kvinners rolle i og medvirkning til økonomisk vekst.
• Godt samarbeid mellom FN-systemet, internasjonale finansinstitusjoner og multilaterale utviklingsbanker.
• Videreføre en lederrolle i oppfølgingen av slutterklæringen fra den fjerde Finansiering for utvikling-konferansen (FfD4). Prioritere tema som nasjonal ressursmobilisering, skattesamarbeid, bekjemping av ulovlig kapitalflyt, korrupsjon og skattekriminalitet samt mobilisering av private investeringer.
• Fremme effektivt og inkluderende internasjonalt skattesamarbeid i FN-prosessen for en rammekonvensjon om internasjonalt skattesamarbeid.
• Prioritere bekjempelse av ulikhet, inkludert etableringen av et internasjonalt ulikhetspanel.
• Fremme godt styresett, åpenhet og antikorrupsjon som grunnlag for demokrati, tillit og effektiv ressursmobilisering. Følge opp norskledet resolusjon om åpenhet i finansiering av politiske partier.
• Konstruktive og gjennomførbare reformer for effektiv håndtering av statlige gjeldskriser gjennom oppfølging av FfD4-sluttdokumentet. Ta til orde for full åpenhet om gjeld og fremme ansvarlig låntaking og -giving.
• Samarbeid for å minske det digitale gapet i og til utviklingsland som foregangsland i Alliansen for digitale fellesgoder.
• Løfte frem behovet for mer effektiv, bedre koordinert og mindre fragmentert utviklingsbistand, fortrinnsvis gjennom kjernestøtte i stedet for øremerket bistand.

b) Klima, miljø og ren energi

• Forsvare og fremme klimaagendaen mot forsøk på å svekke klima som internasjonal prioritet i multilaterale fora og internasjonalt samarbeid.
• Bidra til at land melder inn økte ambisjoner om utslippsreduksjoner.
• Fremskynde finansiering/utbygging av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland.
• Fremme behovet for internasjonalt samarbeid for å sikre universell tilgang til moderne energi, inkludert ren matlaging.
• Videreføre arbeid med klimatilpasning og tap og skade.
• Se den triple planetkrisen (klimaendringer, tap av natur og biologisk mangfold) i sammenheng. Sette forebygging av naturkatastrofer og naturmangfold på den internasjonale dagsordenen.  
• Fremme det globale rammeverket for biologisk mangfold. 
• Bidra til å effektivisere og forenkle tilgangen til klimafinansiering for de mest sårbare landene.
• Støtte det internasjonale klima- og miljøarbeidet på områder der Norge har fortrinn og kan bidra til arbeidsplasser: fornybar energi, grønn skipsfart, karbonfangst og -lagring, hydrogen, offshore vind samt bærekraftige verdenshav og kartlegging av havbunnen.  

c) Likestilling som fremmer frihet, velferdsøkning og demokrati

• Videreføre gjennomføring av Handlingsplanen for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken og sikre at likestilling er gjennomgående for alle bærekraftmål.
• Fremme styrkede økonomiske og politiske rettigheter. Prioritere arbeidet for kvinners deltakelse i arbeidsliv, næringsliv, politikk og styresett på alle beslutningsnivåer og -mekanismer.
• Forsterke innsatsen og arbeide for nye allianser for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Styrke beskyttelsen mot vold og skadelige skikker.
• Bedre jenters og kvinners tilgang til utdanning, digital teknologi / digitale ferdigheter og helsetjenester.
• Hindre tilbakeskritt for kvinners rettigheter og bidra aktivt til etterleving og gjennomføring av internasjonale og nasjonale forpliktelser for å fremme kvinners deltakelse.

d) God helse – en forutsetning for bærekraftig utvikling, global og norsk helsesikkerhet

• Arbeide for sterke helsesystemer basert på god universell primærhelsetjeneste.
• Bidra til å etablere internasjonale normer og standarder, mobilisere finansiering og bevare globale fellesgoder på tvers av regionale grupper.

e) Rene og sunne hav – en forutsetning for menneskenes livsgrunnlag

• Prioritere plenumsresolusjonene om hhv. generelle havspørsmål og bærekraftig fiske høyt.
• Prioritere arbeidet med en global avtale mot plastforurensning og marin forsøpling.
• Støtte kunnskapsbasert havforvaltning og FNs havforskningstiår.
• Gjøre arbeidet til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi relevant for FNs medlemsland.
• Øke internasjonal forståelse for havets betydning for økonomi, matsikkerhet, energiproduksjon og arbeidsplasser samt for bærekraftig bruk av havets ressurser.
• Styrke koblingen mellom FNs havsatsing og oppfølgingen av FNs klimakonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfold.