8 Økonomiske og administrative konsekvenser
8.1 Økonomiske konsekvenser
Utgiftene med kontrollen må bevilges over Stortingets budsjett (kap. 41).
Regjeringens kontrollutvalg har disponert et kontorrom i Justisdepartementet og brukt O/S-tjenestens møterom, evt. et av medlemmenes. Et nytt kontrollutvalg må fortsatt ha møter hos tjenestene fordi det skal føre kontroll med dem, men det må også ha sine egne lokaler, jfr. kap. 6.2.2. Arealbehovet anslås til ca. 45 m2 netto.
Lokalene og arkivene må beskyttes med ekstra sikringstiltak (sikkerhetsdør, lyddempning o.a.). Det må også anskaffes sikringsutstyr for medlemmene.
Utvalget må ha full kontorurustning med datautstyr, også bærbart, som p.g.a. sikringskrav vil være noe dyrere enn vanlig.
Kostnadene med regjeringens kontrollutvalg har stort sett begrenset seg til komitegodtgjørelse, skyss og kost, alt etter de alminnelige regulativene, pluss kostnader med bistand i ekstraordinære saker. I 1992 og 1993 ble det satt av henholdsvis kr. 300.000,- og kr. 460.000,- for utvalget, mens det ble brukt kr. 882.000,- og kr. 641.000,-. For 1994 er det satt av kr. 500.000,-. Det er usikre oppgaver over antall møter. Antallet faste møter synes fra 80-tallet til nå å ha steget fra ca. 6 til ca. 10. Hertil kommer møter i ekstraordinære saker, som det i de senere år har vært mange av. Avsatte midler for 1992 må antas å vise forventede kostnader ved en normal arbeidsmengde, mens forbruket samme år illustrerer hvor stor innvirkning tunge saker har på kostnadene.
Som det framgår av dette, vil lønn og godtgjørelser til et nytt kontrollutvalg ikke kunne stipuleres med noen rimelig grad av sikkerhet. Det eneste som er klart at disse utgiftene vil bli betraktelig høyere enn de Justisdepartementet har hatt med kontrollutvalget. Det blir flere faste møter og tilsynsreiser og 2 medlemmer mer. Sekretæren bør ventelig plasseres i en deltidsstilling. Utvalgets og sekretariatets avlønning må vurderes ut fra den kompetanse man ønsker at de skal ha.
I tillegg til dette kommer lønn og godtgjørelser til vitner og bistandspersoner. Hvilke regler disse skal fastsettes etter, bør framgå av instruksen, se § 14 i utkastet. I normalår vil de være små. I år med store saker kan de bli merkbare. Prosessfullmektigene i kjæremålssaker vil få sin godtgjørelse av retten.
Med forbehold for de betydelige usikkerhetsfaktorer som her framgår, vil kommisjonen stipulere etableringskostnadene til kr. 400.000,- og de årlige driftskostnader til 1,5 mill. kroner.
8.2 Administrative konsekvenser
Under gjennomføringen av kontrollen må personell fra EOS-tjenesten stå til rådighet for kontrollutvalget. Tjenestenes ledelse vil måtte bruke mest tid. Det skal også produseres oversikter og redegjørelser av ulike slag og framskaffes arkivalia. Man vil derfor få et effektivitetstap i tjenestene. Størrelsen er vanskelig å forutse. Det er tvilsomt om det gir noen mening å kvantifisere den i årsverk, fordi effektivitetstap aldri kan kompenseres fullt ut med nye stillinger. Skal det antydes et tall, måtte det være et par årsverk EOS-tjenestene sett under ett. Hvis dagens kontrollutvalg nedlegges, vil nettotapet bli mindre. Hvis kontrollutvalget opprettholdes, vil tapet bli større enn summen av det effektivitetstap kontrollordningene ville ha medført hver for seg.
I tillegg til dette vil Stortinget og dets administrasjon bli påført arbeid med den løpende drift, valg og oppnevninger, behandling av meldinger m.v.