8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Innledning

Opprettelse av et fond som nevnt i kapittel 7, vil få økonomiske og administrative konsekvenser både for så vidt gjelder 1) beslutningen om at det skal betales avgift, 2) innkreving av avgiften og 3 ) administreringen av utbetalinger fra fondet. Nedenfor skal det redegjøres for de økonomiske og administrative konsekvenser innenfor det enkelte administrasjonsledd.

8.2 Fastsettelse av avgiftsvedtaket

Arbeidsgruppen foreslår i kapittel 7.6 at Innkrevingssentralen treffer vedtak om å ilegge avgift. Dersom det er hensiktsmessig, kan kompetanse delegeres til politiet for så vidt gjelder avgift i tilknytning til vedtakelse av forelegg. Arbeidsgruppen antar at omkostningene med å treffe avgiftsvedtak blir relativt beskjedne. Det er allerede i dag innarbeidet rutiner om melding fra politiet til Statens innkrevingssentral for så vidt gjelder bøter, jfr. pti. § 30-3. Arbeidsgruppen legger til grunn at det kan legges opp rutiner i tilknytning til politiets datasystemer, slik at melding om når det skal ilegges avgift til voldsofferfondet kun krever en form for edb-basert avkryssing.

Det bemerkes også at vedtak om å ilegge avgift er et lovbundet vedtak hvor det er tilstrekkelig å konstatere at det foreligger en rettskraftig dom, et vedtatt forelegg eller en påtaleunnlatelse etter strpl. § 69. De utgifter som vil oppstå i tilknytning til å treffe avgiftsvedtak knytter seg derfor først og fremst til å sende ut varsel og betalingsoppfordring til den avgiftspliktige. Som nevnt i kapittel 6.6 er det opplyst at dette utgjør kr. 6,- per betalingsoppfordring.

8.3 Inndrivelseskostnader

Arbeidsgruppen har henvendt seg til Statens innkrevingssentral med forespørsel om kostnadene med inndriving av avgiften. I brev av 14. november 1996 fremgår det:

«Ut fra det som er meddelt, oppfatter vi det slik at det skal utlignes et gebyr på kr. 500,- for hver bot som ilegges og som skal benyttes til å finansiere et fond for voldsoffererstatninger. Det utlignes i dag følgende antall bøtekrav:

Tabell -8 

Forenklet forelegg	ca. 130 000
Automatisk trafikk-kontroll	» 30 000
Vanlig forelegg	» 50 000
Bøter ved dom	» 10 000
	SUM ca. 220 000

Utlignes det et gebyr på kr. 500 pr. krav, tilsvarer det et proveny-potensiale på 110 mill. kroner pr. år. Regner vi med en innkreving på 95%, skulle årlig tilførsel til fondet bli på ca. 104 mill. kroner.

Den kravtypen som SI håndterer i dag, som kommer nærmest en slik ordning som antydet, er gebyr etter vegtrafikkloven (vernegebyr). Ut fra erfaringene med den ordningen vil innkreving, tvangsinnfordring og regnskapsføring av inntektene kreve ca. 20 årsverk, og kostnadene vil være ca. 11 mill. kroner pr. år. Engangskostnadene til å få ordningen implementert vil være ca. 0,8 mill. kroner.

Ut fra ovennevnte tall vil nettogevinsten være ca. 93 mill. kroner/år.

Ovennevnte ramme-opplegg forutsetter at SI får lovhjemler for tvangsinnfordring som er analoge med de som bl.a. gjelder for egenandeler for fri rettshjelp. Fra ordningen er vedtatt vil det ta ca. 4-5 måneder å implementere ordningen, inkl. utarbeiding av nødvendige rutiner, manualer, tilpassing av datasystemer samt rekruttering og opplæring.»

Arbeidsgruppen bemerker at anslaget synes noe høyt. I brevet er det ikke opplyst noe om hvilken betydning det får at de fleste av de avgiftspliktige – dvs. de som ilegges bot – allerede i dag får betalingsoppfordring fra SI. At det legges til kr. 505,- i avgift til fondet, kan etter arbeidsgruppen syn neppe medføre merutgifter i forhold til denne gruppen. Arbeidsgruppen forutsetter at innkrevingen av avgiften kan effektiviseres i forhold til det som anslaget ovenfor bygger på. Arbeidsgruppen antar utgiftene neppe vil overstige 5 millioner kroner. Men selv om inndrivelseskostnadene blir liggende på nivået som er antydet ovenfor, vil altså en avgift på kr. 505,- tilføre fondet ca. 93 millioner kroner netto per år.

8.4 Utdeling fra fondet

Arbeidsgruppen foreslår å benytte allerede eksisterende organer mht. administrering av fondet. Dette er gjort ut fra et ønske om å holde administrasjonskostnadene nede.

Hvilke administrasjonskostnader som oppstår, vil naturlig nok bero på fondets størrelse. Etter den modellen arbeidsgruppen tilrår, vil en stor del av fondet gå til erstatningsutbetalinger. Dette vil ikke medføre økning i omkostningene sammenlignet med dagens ordning.

Det er utdelinger fra fondet i form av prosjektstøtte som vil medføre økte kostnader. Kostnadene vil avhenge av hvor store beløp som skal deles ut samt antall innkomne søknader. Til sammenligning kan det opplyses at det i Sverige i budsjettperioden 1994/95 ble bevilget SEK 5.676.500,- fra fondet til 23 prosjekter. Det var i denne perioden kommet inn 69 søknader om tilsammen SEK 26.136.000,-. I 1996 ble totalt SEK 10.288.000,- fordelt på 58 prosjekter. 1 Det norske fondet vil bli adskillig større og vil således kreve noe større administrasjonskostnader. Dertil kommer at det vil påløpe noe utgifter i forbindelse med oppfølgning og kontroll med bruken av midler. Også disse utgiftene vil avhenge av hvor store og hvor mange utdelinger det vil bli.

Til å forestå utdelingen vil den utvidede Voldsoffererstatningsnemnda ha behov for minst to møter per år. Medlemmene vil bli betalt på samme måte som når de i dag avgjør søknader om voldsoffererstatning, dvs. på timebasis etter statens utvalgsregulativ. Arbeidsgruppen anslår timeforbruket for hele nemnda til ca. 200. Godtgjørelse til nemndsmedlemmene bør dekkes av fondsmidlene.

Hvor stor merbelastning sekretariatsfunksjonene medfører for Justisdepartementet, er vanskelig å forutsi. Arbeidsoppgavene vil som nevnt bestå i å tilrettelegge og vurdere innkomne søknader, utarbeide årsrapport, kontrollere bruken av fondsmidler samt forestå regnskap og budsjettarbeid. Arbeidsgruppen antar imidlertid at merbelastningen i departementet vil utgjøre inntil fire årsverk. Det antas at disse omkostningene bør dekkes gjennom departementets ordinære driftsbudsjett, og ikke gjennom tilskudd fra fondet. Merbelastningen i departementet kan muligens finne sted gjennom omprioriteringer innenfor dagens årsverk.

Dersom det til enhver tid er midler i fondet av en viss størrelse, kan det i tillegg påløpe omkostninger til fondsforvaltning. Arbeidsgruppen antar at det i tilfellet er tale om beskjedne kostnader.

8.5 Oppsummering

De økonomiske omkostningene vil i første rekke knytte seg til fastsettelse og innkreving av avgiften. Ut fra SIs anslag vil det påløpe ca. 12 millioner kroner per år, mens arbeidsgruppen antar at det neppe kan bli tale om mer enn 5 millioner kroner. Tatt i betraktning administrasjonskostnadene i departementet, må det antas at de samlede utgifter i tilknytning til driften av fondet, ikke vil overstige 7 millioner kroner per år. Som nevnt ovenfor i kapittel 7.7, kan det ikke utelukkes at det til enhver tid vil være midler i fondet som krever forvaltning. I så fall vil dette gi inntekter til fondet, og ved fondsmidler av en viss størrelse, vil disse overstige administrasjonskostnadene.