5 Presentasjon av den svenske ordningen

5.1 Innledning

I Sverige ble det ved Lag (1994: 419) etablert et kriminalitetsofferfond. Loven ble vedtatt i sammenheng med andre lovendringer som tok sikte på å bedre kriminalitetsofres stilling. Etter loven skal den som dømmes eller vedtar forelegg for en straffbar handling som har fengselsstraff i straffeskalaen, pålegges å betale en avgift til fondet på SEK 300,-. Det betales likevel bare en avgift for hver dom/forelegg, selv om denne/dette omhandler flere straffbare forhold.

Bakgrunnen for loven var bl.a. at opprettelse av et fond ville tydeliggjøre at statsmakten sto på kriminalitetsofrenes side. Dertil kom at opprettelse av et kriminalitetsofferfond ville gi helt andre muligheter for å yte økonomisk støtte til ulike former for virksomheter som var innrettet mot kriminalitetsofre. 1

Midlene fra fondet skal i utgangspunktet ikke erstatte den statlige ordningen med voldsoffererstatning. Fondets midler kommer således ikke det enkelte offer til gode, men skal i stedet støtte virksomheter og prosjekter som kommer kriminalitetsofre til gode i sin alminnelighet, f.eks. voldtektsklinikker, forskning og utdannelse innen kriminalitetsofferspørsmål mv. I forarbeidene utelukkes det imidlertid ikke at det i fremtiden kan komme på tale å anvende fondets midler på en måte som indirekte kan komme voldsofre til gode, f.eks. gjennom at fondet finansierer utredningsarbeid i tilknytning til lovendringer. Avhengig av hvor stort fondet blir, utelukkes det heller ikke at fondets midler kan bli tatt i bruk for å gi erstatning til enkeltpersoner, for derved å redusere statens utgifter i anledning utbetalinger etter loven om erstatning til voldsofre. 2

5.2 Hvem betaler avgift?

Ved utformingen av loven ble flere alternativer vurdert mht. avgrensning av hvem som skulle betale avgift. For det første ble det vurdert om fondet skulle finansieres gjennom en andel av idømte bøter. Dette ville medført at fondets oppbygning ville hvile på et rent regnskapsmessig grunnlag. En slik ordning ville ikke fremme det pedagogiske poeng ved at gjerningspersonen ble pålagt å betale en egen avgift direkte til et kriminalitetsofferfond. Dessuten ville finansiering gjennom andel av bøter skape problemer i forhold til grovere forbrytelser hvor det ble idømt fengsel i stedet for bot. Denne gruppen domfelte ville i så fall ikke bidra til finansiering av fondet. 3

Man ble stående ved at finansieringen måtte finne sted gjennom en egen avgift. Hovedkriteriet for hvem som skulle betale måtte være at vedkommende var dømt for et lovbrudd. Innenfor dette kriteriet kunne man tenke seg ulike avgrensinger alt etter 1) hvilken reaksjon som ble idømt, 2) en avgift per dom, 3) en avgift per lovbrudd, 4) en avgift per lovbrudd som inneholdt fengsel i straffeskalaen, eller 5) en avgift for hvert lovbrudd hvor det var en fornærmet eventuelt for hvert lovbrudd det normalt vil være en fornærmet. Løsningen ble at:

«... fondavgiften knyts till alla brott som har fängelse i straffskalan ( fängelsebrott) men at bara en avgift tas ut för varje dom eller strafföreläggande som omfattar något eller några sådana brott. Om påföljdseftergift meddelas skall fondavgift inte tas ut.» Prop. 1993/94:143 s. 23.

5.3 Avgiftens størrelse

Ved fastsettelsen av avgiftens størrelse, måtte flere faktorer tas i betraktning. Utgangspunktet var imidlertid at man måtte sørge for at fondet ble så vidt stort at det kunne oppfylle formålet mht. å styrke kriminalitetsofrenes stilling. Isolert kunne dette tale for at avgiften ble satt relativt høyt. På den andre siden måtte man sørge for at avgiftens størrelse ikke påvirket betalingsevnen mht. bøter og erstatning. En lav avgift ville øke muligheten for at den ble betalt frivillig. Og dersom avgiften ble fastsatt så vidt lavt som noen hundre kroner, ville det ikke være noe behov for noen lempingsregel. 4

I forarbeidene la man til grunn at 81.000 personer ble domfelt per år for handling hvor fengsel inngikk i strafferammen. Avhengig av avgiftens størrelse – SEK 100,- , 200,-, 300,- eller 500,- – ville fondet få tilført henholdsvis 8, 16, 24 eller 41 millioner per år. Beløpene måtte imidlertid reduseres noe for manglende betalingsevne. Det ble lagt til grunn at halvparten av de avgiftspliktige ville betale frivillig, mens avgiften kunne inndrives hos halvparten av de resterende. Man la derfor til grunn at 75% av ilagt avgift ville tilflyte fondet. 5

Avgiften ble fastsatt til SEK 300 per dom eller forelegg, og det ble derfor antatt at fondet ville få tilført 19 millioner per år. I oppstartfasen kunne det imidlertid være behov for å tilføre midler fra annet hold, f.eks. innenfor Justitiedepartementets ordinære budsjett. 6

5.4 Avgjørelsesmyndighet mht. å pålegge avgift

Avsies det dom, skal vedkommende domstol ex officio pålegge den domfelte i dommen å betale avgift, se 1 § første punktum. Avgiften meddeles og overprøves således i sammenheng med straffedommen for øvrig. 7

Dersom saken avgjøres med forelegg, skal påtalemyndigheten samtidig treffe vedtak om betaling av avgift. Forelegg med bot og avgift blir så forelagt den enkelte for vedtakelse. 8

I tilknytning til at avgiften kan fastsettes i forelegg, oppsto spørsmålet om man kunne vedta avgiften gjennom at man reservasjonsløst betalte denne. Ved bøter var det en slik regulering i RB 48 kap. 11 §. Ved vedtagelse av loven om kriminalitetsofferfond, ble denne bestemmelsen endret slik at reservasjonsløs betaling av avgiften ble likestilt med uttrykkelig vedtakelse, se Prop. 1993/94:143 s. 27.

5.5 Inndriving av avgiften

Det ble vurdert å gi egne regler om inndrivelse av avgiften. Løsningen ble imidlertid at man i stor grad knyttet seg til det eksisterende regelverk mht. inndrivelse, ettergivelse og foreldelse. 9

5.6 Utdeling fra fondet

Ansvaret for å dele ut støtte fra fondet er lagt til Brottsoffermyndigheten – et organ som ble opprettet ved Lag (1994:424) gjennom en omorganisering av den da eksisterende brottsskadenämnden. 10

Brottsoffermyndigheten treffer for det første avgjørelser i saker om individuell brottsoffererstatning. Dessuten skal organet fungere som et kunnskapssenter for spørsmål som angår brottsoffer, herunder spre informasjon om slike spørsmål. Dertil skal som nevnt Brottsoffermyndigheten forestå utdeling av midler fra Brottsofferfondet.

For å foreta utdelingen har Brottsoffermyndigheten opprettet et eget råd som vurderer og prioriterer de innkomne søknader. For å tilføre rådet ekstra kompetanse, tiltrer en vitenskapelig ekspert når det treffer sine avgjørelser. 11 Brottsoffermyndigheten har besluttet at midler fra brottsofferfondet skal utdeles to ganger per år – 1. desember og 2. mai. 12

5.7 Evaluering av ordningen

Det tok en tid før det begynte å tilflyte penger til fondet, men i perioden 1. juli 1994 – 30. juni 1995 har brottsoffermyndigheten fått tilført SEK 5.800.000,- i avgifter. Siden 1. janur 1995 har fondet i gjennomsnitt mottatt ca. SEK 750.000,- i avgifter hver måned. 13

I budsjettåret 1994/95 innkom det 69 søknader hvor det totalt ble søkt om støtte for SEK 26.136.000,-. 14 I samme perioden fikk 23 prosjekt bevilget støtte med til sammen SEK 5.676.500,-. 15

I brev av 30. august 1995 fra Brottsoffermyndigheten opplyses det at de prosjekter som har mottatt midler fra fondet, enda ikke har kommet med noen tilbakemelding til Brottsoffermyndigheten, og at dette ikke vil bli gjort før verksamhetsberättelse for årene 1995-96 fremlegges. Ved brev av 30. oktober 1996 fra Brottsoffermyndigheten, har imidlertid arbeidsgruppen fått oversendt en rapport som er finansiert gjennom bevilgning fra fondet samt en oversikt over tildelinger frem til og med 2. mai 1996.

I januar 1997 har arbeidsgruppen fått opplyst at det i 1996 kom inn SEK 10.462.000,- til fondet. Totalt har 58 prosjekter fått støtte med til sammen SEK 10.288.000,-. Mer utførlige opplysninger om virksomheten i 1996 foreligger først ved Brottsoffermyndighetens verksamhetsberättelse for 1996 som vil fore­ligge i mars 1997.