8 Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser

8.1 Generelt

Når det gjelder de generelle økonomiske virkninger av utvalgets utkast vises det til kapittel 5. Utvalgets forslag antas å bidra til en effektivisering av det norske markedet for varederivater gjennom skjerpet konkurranse og klarere spilleregler for konkurransen. Samtidig antas det at reguleringa gir rammevilkår som kan legge til rette for at virksomheten forblir i Norge.

Den skjerpede konkurransen oppnås gjennom en fleksibel konsesjonsordning for foretak med virksomhet som underlegges konsesjonsplikt. Deltakere i markedet vil være de allerede eksisterende verdipapirforetak og foretak som spesielt yter investeringstjenester i varederivater som også vil falle inn under verdipapirhandelloven.

Reguleringa vil kunne føre til omlegging av hvordan mellommannsvirksomhet drives som følge av konsesjonskrav til foretak som tilbyr investeringstjenester. Det vil bli stilt større krav til dokumenterte rutiner og krav om likebehandling av kunder. I tillegg vil det bli stilt kapitalkrav i forhold til den risiko virksomheten innebærer. Det antas at kunden vil få større sikkerhet ved at mellommenn er underlagt tilsyn. Det betyr at kundene står friere i valg av mellommann. Dette kan isolert sett bidra til å skjerpe konkurransen.

Forslaget innebærer også at det kan utvikles alternative organisasjonsformer for markedsplasser. Markedsplasser må ha konsesjon enten etter forslaget til ny børslov eller etter verdipapirhandelloven. De alternative måtene å organisere markedsplassen på antas å ville føre til økt fokus på gjennomsiktighet på markedsplasser. Når det gjelder clearing og oppgjør antas også forslagene å føre til en effektivisering. Her vil spesielt nettingreglene redusere usikkerheten og øke sikkerheten i kritiske situasjoner.

8.2 Konsekvenser for private

For de foretak som underlegges konsesjonsplikt vil forslaget kunne innebære økte kostnader. Det vil være noen engangskostnader knyttet til å få konsesjon og kostnader knyttet til oppfyllelse av konsesjonsvilkårene som kapitalkrav og krav til organisering. Det er likevel utvalgets oppfatning at disse kravene samlet sett vil føre til en effektivisering og bidra til økt tillit til markedet.

I kraftbransjen vil dagens kraftmeklere, prisstillere og porteføljeforvaltere kunne bli underlagt konsesjonsplikt for mellommannsvirksomhet. I hvilken grad dagens krafthandlere (tradere) og andre vil bli underlagt konsesjonsplikt, er avhengig av om de yter konsesjonspliktige investeringstjenester overfor tredjemenn. Det vises til utvalgets gjennomgang i avsnitt 7.4.

Virksomhet som markedsplass blir underlagt konsesjonsplikt. Det samme gjelder for virksomhet som driver clearing av kraftderivater. Det vil trolig være knyttet kostnader til dette for disse virksomhetene, men det er utvalgets oppfatning at ei regulering vil styrke de norske markedsplassenes konkurransedyktighet i forhold til den pågående liberaliseringen av europeiske kraftmarkeder.

8.3 Konsekvenser for det offentlige

Forslaget innebærer at Kredittilsynet får utvidet sitt tilsynsområde ved at både mellommannsvirksomhet, markedsplasser og clearing i varederivatmarkedet pålegges konsesjonsplikt og legges inn under tilsyn. Det må forventes at dette vil sette større krav til Kredittilsynets kompetanse og kapasitet, særlig i den fasen aktørene tilpasser seg de nye rammebetingelsene. Dette vil gjelde varederivathandel generelt, men først og fremst tilsynet med kraftderivatmarkedet. Kredittilsynet vil ha behov for å utvikle et samarbeid med tilsynsmyndigheter i andre land, både som følge av grensekryssende virksomhet og for å følge opp markedsovervåkningen som Tokyo-erklæringa foreslår. Det vil være et behov for å avklare ansvarsfordelingen med de allerede eksisterende tilsynsmyndigheter for kraftmarkedet, Konkurransetilsynet og NVE. For Kredittilsynets budsjetter er konsekvensene små, ettersom Kredittilsynet krever inn tilsynsavgift fra tilsynsenhetene som skal dekke kostnadene ved tilsynet.

De endrede lovbestemmelsene vil kreve tilpasning av og utarbeidelse av nye forskrifter. Det vil i tillegg måtte forventes at markedet, media og aktører for øvrig vil ha et betydelig behov for informasjon i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk. Det er naturlig at en vesentlig del av disse oppgavene ivaretas av Kredittilsynet.

Utvalget anser det lite hensiktsmessig å forsøke å tallfeste de ovenfor nevnte konsekvenser for tilsynsmyndighetene. Utvalget viser til om at institusjonsspørsmål ligger utenfor utvalgets mandat. Det anses dessuten ikke mulig på dette stadium å gi en begrunnet oppfatning av detaljerte budsjettspørsmål.