Midler avsatt i livsforsikringsselskap og pensjonskasse til dekning av framtidige kostnader knyttet til forsikringen.

Forskjellen mellom beregnede og faktiske kostnader innen livs- og pensjonsforsikring.

Pensjon som begynner å utbetales når den pensjonsberettigede oppnår en viss alder (pensjonsalder/aldersgrense).

Redusert evne til inntektsbringende arbeid pga. sykdom eller ulykke.

Førtidspensjoneringsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO (dengang NAF) ved lønnsoppgjøret i 1988. Partene i offentlig sektor har også avtale om AFP.

Pensjon til barn. Ytes som regel fra den forsikrede (forsørgerens død) til barnets fylte 18 eller 21 år.

Basis for alle forsikringstekniske beregninger i livsforsikring, som beregning av premie, premiereserve, avbruddsverdi mv. Hovedelementet i beregningsgrunnlaget er grunnlagsrente, sannsynlighet for død og ev. uførhet samt antagelser om fremtidige omkostninger.

Pensjonsordninger hvor ytelsene sammen med folketrygdens ytelser er garantert å skulle gi et visst pensjonsnivå.

Defineres her som den premie som skal tilføres pensjonsordningen (se netto pensjonskostnad).

Betegnelse på pensjonsordninger som gir ytelser i tillegg til folketrygdens ytelser, og som beregnes under forutsetning av at en folketrygdpensjon av en viss størrelse kommer til utbetaling (se nettoordning).

Matematisk metode for å komme frem til nåverdi (se nåverdi).

Midler som overføres fra de som dør tidlig til de som lever lenge i livsforsikringer med overlevelsesrisiko. Det innebærer at premiereserven tilfaller forsikringskollektivet og ikke den forsikredes dødsbo ved den forsikredes død.

Pensjon til den sikrede enke/enkemann etter den forsikrede ektefelles død.

Det totale beløp som forsikringstakeren skal betale for en gitt ytelse. All premie betales med en gang.

Innskuddsbasert alderspensjon etter lov om foretakspensjon. Betegner alderspensjon tjent opp etter et påbygningsprinsipp, hvor det hvert år betales en selvstendig engangspremie (se engangspremie).

Se engangsbetalt alderspensjon.

Pensjon til etterlatte (ektefelle, partner, samboer og/eller barn).

Pensjon etter lov om foretakspensjon.

Den person som det i henhold til en forsikringsavtale er knyttet risiko til. I foretakspensjonsordninger er dette de ansatte som er medlemmer av foretakspensjonsordningen.

Et livsforsikringsselskaps eller en pensjonskasses bestand av forsikringer/forsikrede.

Tidligere kalt polise, skriftlig dokumentasjon av forsikringsavtalen.

Den lovbestemte avsetning som på ethvert tidspunkt skal være tilstrekkelig til å dekke selskapets forpliktelser overfor forsikringstakerne og de forsikrede i henhold til forsikringsavtalene, jf. lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 8–2 med tilhørende forskrift.

Den som har tegnet forsikring i en pensjonsinnretning, dvs. foretaket i forbindelse med foretakspensjon eller innskuddspensjon.

En verdi sies å være forsikringsteknisk når beregningen bygger på statistiske kjennetegn og sannsynlighetsfordelinger.

Den premie som tilsvarer forsikringens forventningsverdi (se forvent-

ningsverdi).

Ved utmelding av kollektive forsikringer av annen grunn enn alder, skal det enkelte medlem ha tilbud om å opprettholde sin forsikring på individuell basis i form av en fortsettelsesforsikring.

Rett til en fullt betalt forsikring, for eksempel pensjon fra en pensjonsordning hvor vedkommende tidligere var medlem.

Grunnbeløpet i folketrygden.

Faste faktorer (parametre og sannsynlighetsfordelinger) som inngår i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget.

Den diskonteringsente som inngår i beregningsgrunnlaget (se beregningsgrunnlag). Høyest tillatte grunnlagsrente fastsettes av Finansdepartementet i samråd med Kredittilsynet.

Kollektiv livsforsikring som tegnes på bestemte persongrupper og hvor forsikringssummen utbetales som en engangserstatning ved dødsfall, eventuelt ved uførhet.

Individuell livsforsikring hvor forsikringssummen utbetales som en engangserstatning ved forsikredes død, oppnådd alder eller uførhet.

Avtale om pensjonssparing eller pensjonsforsikring i bank, forsikringssel-

skap eller verdipapirfond etter nærmere regler i forskrift av 25. september 1997 nr. 1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven.

Individuell pensjonsavtale hvor selskapet skal utbetale beløp fra en avtalt pensjonsalder, og som opphører når rettighetshaver når avtalt opphørsalder eller dør. Kan omfatte alders-, uføre- og etterlattepensjon.

Tariff basert på at forsikringstakeren har tegnet forsikringen individuelt. Både kostnader og sannsynlighet for død og uførhet kan avvike fra en kollektiv tariff.

Se innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger

Innskuddsbasert pensjon er en ordning der arbeidsgiver tilfører hvert

medlems pensjonskonto innskudd av nærmere angitt størrelse. Arbeidsgivers pensjonsforpliktelse oppfylles gjennom betaling av innskuddet, og arbeidgiver garanterer ikke pensjonsforpliktelsen. Ved disse ordningene er innbetalingene spesifisert, mens ytelsene bestemmes av innbetalte midler med tillegg av fondsavkastning. Innskuddsbaserte kollektive tjenestepensjonsordninger omfatter bl.a. ordninger opprettet etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon.

Et fond etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold som får tilført midler etter bestemte regler (se premiefond).

Ordninger opprettet etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Beløp som den skattepliktige kan trekke fra i skattepliktig inntekt slik at denne og dermed også beregnet skatt reduseres. Premier til foretakspensjon og innskuddsbasert pensjon gir rett til inntektsfradrag etter gjeldende regler.

Se Individuell pensjonsavtale.

Se Individuell kapitalforsikring.

Nåverdi av en framtidig ytelse/utbetaling (se nåverdi).

Utsettelse av forsikringens ikrafttreden eller en utsettelse av utbetaling etter at forsikringstilfellet er inntruffet. I privat pensjon som oftest tid fra uførhet inntreffer til uførepensjonen begynner å løpe.

Premietariff som ikke skiller på forsikringstakers kjønn. Like årlige innbetalinger for de to kjønn vil i tilfellet med kjønnsnøytrale premietariffer gi like årlige utbetalinger.

Ordninger med en ytelseskombinasjon og forhold mellom ytelser som gjør at ordningen fremstår med tilnærmet like premier og like årlige utbetalinger for kvinner og menn.

Forsikring for en gruppe, f.eks. medlemmer av en forening eller ansatte i et foretak.

Beregningsgrunnlag basert på at den forsikrede er med i et kollektiv. Både kostnader og sannsynlighet for død og uførhet kan avvike fra en individuell tariff.

Størrelse på samlet pensjon i forhold til lønnsinntekt (normalt sluttlønn) som yrkesaktiv.

Opptjent pensjon øker hvert år med en 1/n’te del av avtalte ytelser, der n er antall år fra opptak i pensjonsordning (ev. ansettelse) til pensjonsalder.

Livsforsikring der forsikringstaker eller medlem i en kollektiv pensjons-

ordning selv bestemmer hvordan premiereserve/pensjonskapital skal forvaltes. Avkastningen på forsikringen avhenger av verdiutviklingen på visse spesifiserte eiendeler.

Forsikringsselskaper som har konsesjon til å tilby livs- og pensjonsforsikring.

Omfatter ektefelle, partner og samboer.

Begrep som brukes i pensjonsordninger om hel eller delvis medregning av tidligere tjenestetid. Spørsmålet om medregning oppstår når en avslutter et arbeidsforhold i et foretak med foretakspensjonsordning og begynner i et annet foretak som har foretakspensjonsordning. Ved medlemstid av en viss varighet har en rett til opptjent pensjon ved jobbskifte. Den nye arbeidsgiver kan da, om det er nedfelt i pensjonsordningens regelverk at medregning skal praktiseres, godskrive tjenestetid i den nye ordningen basert på verdien av den gamle opptjeningen.

Ett års risikopremie etter beregningsgrunnlaget.

Betegnelse på pensjonsordninger som gir pensjonsytelser i tillegg til folketrygdens ytelser og uavhengig av denne.

Defineres ut fra hvor mye foretaket faktisk må betale inn til pensjonsordningen (dersom foretaket benytter tidligere overskudd til å betale deler av premien).

Verdien av en fremtidig pengestrøm. Beregnet ut fra forutsetning om en viss avkastning (rente). Gjør det mulig å sammenligne verdien av utbetalinger som forekommer på ulike tidspunkter.

Forsikring som kommer til utbetaling når forsikrede oppnår en fastsatt alder.

Høyere dødelighet enn i en sammenligningsgruppe, f.eks. på grunn av dårlig helse.

Sannsynlighet for at et individ som er i live på betraktningstidspunktet fortsatt er i live på et gitt framtidig tidspunkt.

Mottaker av pensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger i offentlig eller privat sektor.

Den alderen som gir rett til uttak av alderspensjon.

Forsikring som tegnes for å dekke pensjonsformål, og som gir terminvise utbetalinger.

Begrep i folketrygden for den inntekt pensjonen beregnes av. Pensjonsgivende inntekt er i hovedsak arbeidsinntekt, men er begrenset oppad til 12 ganger G, dog slik at den del som overstiger 6 ganger G medregnes kun med 1/3.

Samlebegrep for livsforsikringsselskap og pensjonskasse.

Begrepet benyttes i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, og tilsvarer fripolise i lov om foretakspensjon (se fripolise).

Her definert som like årlig innbetalinger og like årlige ytelser for kvinner og menn (kjønnsnøytral premietariff).

Den del av regelverket for en foretakspensjonsordning som beskriver fastsettelsen av pensjonsytelsene.

Det forsikringsteknisk beregnede beløp som skal innbetales til livsforsikringsselskapet/pensjonskassen til dekning av avtalte ytelser og kostnader knyttet til forsikringen.

I denne sammenheng et fond etter lov om foretakspensjon som får tilført midler etter bestemte regler for forhåndsinnbetaling av premie og ev. gjennom tilbakeføring av pensjonsordningenes overskudd. Midlene må benyttes i henhold til lov om foretakspensjon, og benyttes primært til premiebetaling. Deler av midlene kan også tilbakeføres til foretaket etter nærmere fastsatte regler.

Livsforsikringsselskapets eller pensjonskassens avsetninger til dekning av framtidige forsikringsmessige forpliktelser.

Overføringsordning mht. premier for å unngå over- eller underfondering i pensjonsinnretningene i forhold til de forpliktelser disse overtar. I utredningen inngår to alternative utjevningsordninger, basert på henholdsvis premiefastsettingsprinsippet og premiedifferanseprinsippet.

Avtale mellom forsikringsselskaper som innebærer at en del av en forsikringsrisiko dekkes av et annet selskap enn det forsikringstakeren har gjort avtale med.

Utlikner risikoresultatet mellom pensjonsinnretningene etter hvert som

risikoen avdekkes.

Den del av premien som skal dekke forsikringens andel av pensjonsinnretningens utbetaling ved død, opplevelse og uførhet.

Utvelgelse av en gruppe som avviker fra gjennomsnittet.

Fond til å dekke upåregnelige tap knyttet til forsikringsvirksomheten.

Aldersgrenser for en del yrker der arbeidet medfører «usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger».

Se Beregningsgrunnlag.

Betingede overskuddsavsetninger til forsikringstakerne. Kommer til anvendelse om pensjonsinnretningen ikke oppnår høy nok avkastning på sine eiendeler til å godskrive kundene den garanterte renteavkastningen.

Pensjon fra pensjonsordninger i arbeidsforhold. Tjenestepensjon i offentlig sektor omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon fra Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse og andre kommunale pensjonsordninger. Foretakspensjoner omfatter som regel de samme pensjonsytelser.

Pensjon som ytes til person som er ervervsufør.

Se livsforsikring med investeringsvalg.

Institusjon som organiserer premieutjevningsordningen.

Samlebetegnelse for premieutjevningsordninger og risikopool.

Slike foretakspensjonsordninger er karakterisert ved at pensjonsytelsene

er fastsatt i avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, normalt i forhold til sluttlønn. Ytelsene innenfor ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger vil være knyttet til foretakenes pensjonsplaner.