9 Kjønnsnøytrale premietariffer

9.1 Innledning

Kjønnsnøytrale premietariffer vil si lik premietariff for kvinner og menn i samme pensjonsordning. Det vil si at premien for hver enkelt ytelse sett separat, ikke tar hensyn til at risiko avhenger av forsikringstakers kjønn. Dette innebærer at like årlige innbetalinger gir like årlige ytelser for de to kjønn, ved at det i ordningen reelt foretas en omfordeling av de innbetalte midlene mellom kjønnene.

Kjønnsnøytrale premietariffer kan konstrueres på flere ulike måter. Dersom en skal unngå situasjoner hvor det vil være over- eller underfondering innenfor forsikringsbestanden i forhold til forpliktelsene pensjonsinnretningen overtar, må en eventuell kjønnsnøytral tariff beregnes ut fra gjennomsnittsverdier med hensyn til dødelighets- og uførerisikoen for kvinner og menn i bestanden. 1 En slik premietariff kan i prinsippet sikre at årlige innbetalinger og årlige pensjonsytelser blir like for kvinner og menn, og samtidig at totale inntekter og utgifter i forsikringsbestanden balanserer. Ordninger med kjønnsnøytrale premietariffer er i kapittel 7 vurdert av utvalget å være de eneste ordninger som faller inn under begrepet pensjonsmessig likebehandling.

I punkt 9.2 nedenfor redegjøres det nærmere for alternative konstruksjoner ved fastsettelse av kjønnsnøytrale premietariffer og ulike virkninger dette vil kunne ha for forsikringsselskapene, forsikringstakerne og de forsikrede. Konstruksjonene varierer med hensyn til omfanget av den bestanden premietariffen baseres på. I punkt 9.3 redegjøres det for ulike krav som må stilles til kjønnsnøytrale premietariffer. I 9.4 ser en nærmere på kjønnsnøytrale avsetninger, og det redegjøres nærmere for premieutjevningsordninger (omfordelingsmetoder) og risikopool (risikosammenslutning) som må være til stede for å utligne foretakenes pensjonskostnader. I punkt 9.5 vurderes organiseringen av slike utjevningsmekanismer nærmere. I punkt 9.6 gjøres det rede for kjønnsnøytrale premietariffer i Danmark. I punkt 9.7 følger så utvalgets vurderinger av kjønnsnøytrale premietariffer.

Det vises i tilknytning til dette kapittelet også til vedlegg 2 som inneholder en nærmere diskusjon av bl.a. kjønnsnøytrale premietariffer.

9.2 Alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale premietariffer

Den grunnleggende tanken bak en kjønnsnøytral premietariff, basert på risikovurdering av den aktuelle forsikringsbestanden, er at premietariffen skal fastsettes slik at innbetalte premier og forventede utbetalinger balanserer for bestanden sett under ett. En slik kjønnsnøytral premietariff innebærer at det er bygget inn en systematisk overføring av midler fra forsikrede av ett kjønn til forsikrede av det annet. Dette skyldes at premietariffen er et beregningsgrunnlag for den premie som må betales for en gitt forsikringsdekning.

En kjønnsnøytral premietariff endrer ikke de bakenforliggende forskjellene i risiko mellom kvinner og menn. En kjønnsnøytral premietariff innebærer derfor at premien for enkelte forsikringsdekninger og enkelte forsikrede blir større eller mindre enn det som trengs for å dekke forventede utbetalinger, og kan innebære det samme for de enkelte forsikringsavtaler og pensjonsinnretninger. Dette avhenger imidlertid av hvilken bestand av forsikrede den kjønnsnøytrale premietariffen er basert på. Nedenfor er det angitt tre alternative fastsettelser av omfanget som en kjønnsnøytral premietariff kan bygge på innen kollektiv pensjonsforsikring. Virkningen av kjønnsnøytral premietariffering på det private kollektive tjenestepensjonsmarkedet (tilbydere, etterspørrere og medlemmer) vil bl.a. være avhengig av om ordningen er ytelses- eller innskuddsbasert, og om det er foretaket eller medlemmet som har rett til det overskuddet kontraktene genererer.

Alternativ 1 (foretaksmodellen) : Det fastsettes en kjønnsnøytral premietariff for hver pensjonsordning. Premietariffen er basert på den enkelte ordnings bestand av forsikrede. Det vil si at menn og kvinner vil få samme årlige pensjon for samme innbetaling innen samme pensjonsordning. Pensjonskostnadene kan dermed variere mellom ulike ordninger i samme pensjonsinnretning, avhengig av kjønnssammensetningen i det enkelte foretak. For foretaket vil pensjonskostnader (og ytelser) være uavhengig av kjønnssammensetningen for øvrig i den enkelte pensjonsinnretning.

Alternativ 2 (selskapsmodellen) : Det fastsettes en kjønnsnøytral premietariff for hver pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap eller pensjonskasse). Det vil si at menn og kvinner får samme årlige pensjonsytelser for samme innbetaling hos samme pensjonsinnretning. Premietariffen er felles for alle forsikringstakerne hos pensjonsinnretningen, og basert på den samlede forsikringsbestand. Pensjonskostnader (og ytelser) kan dermed variere mellom innretninger, avhengig av kjønnssammensetningen.

Alternativ 3 (bransjemodellen) : Det fastsettes en kjønnsnøytral premietariff for alle pensjonsinnretningene (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser). Premietariffen er felles for alle, og basert på den samlede forsikringsbestand. Det vil si at menn og kvinner får samme årlige pensjonsytelser for samme innbetaling, uavhengig av hvilken pensjonsinnretning som er valgt. I dette tilfellet vil en premieutjevningsordning eller risikopool være nødvendig for at pensjonskostnader (og ytelser) skal være uavhengig av kjønnssammensetningen hos de enkelte innretningene.

Utvalget legger til grunn at alle de tre alternative konstruksjoner for å sikre kjønnsnøytrale premietariffer faller inn under begrepet pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn, jf. kapittel 7.

I det videre gis en nærmere vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike alternativene både for pensjonsinnretningene, forsikringstakerne (foretakene) og de forsikrede (medlemmene). Særegne virkninger for innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger er nærmere omtalt i henholdsvis kapittel 10 og 11.

9.2.1 Nærmere om alternativ 1

I alternativ 1 (foretaksmodellen) vil den totale premien for den enkelte ordning i utgangspunktet tilsvare den premien ordningen også måtte ha betalt ved en kjønnsspesifikk risikovurdering.

Den kjønnsnøytrale premietariffen i foretaksmodellen vil være et vektet gjennomsnitt av de to kjønnsspesifikke premietariffene. Det kjønnsnøytrale ligger således i det at ordningens samlede premier fordeles mellom ordningens kvinnelige og mannlige medlemmer, slik at pensjonsytelsene ikke blir påvirket av medlemmets kjønn.

For å fastsette premien må pensjonsinnretningen anslå kjønnssammensetningen i foretaket. Generelt er det relativt strenge kriterier for å endre beregningselementet på inngåtte kontrakter. Pensjonsinnretningen kan således få en risiko knyttet til anslaget på hvordan kjønnssammensetningen i foretaket vil utvikle seg.

La oss anta at et foretak med en ytelsesbasert pensjonsordning har to mannlige og én kvinnelig ansatt, og at deres kjønnsspesifikke alderspensjonspremie er henholdvis 200 og 250 kroner pr. måned. Ansettes det én kvinne til i foretaket, alt annet likt, vil den vektede gjennomsnittspremien etter et kjønnsspesifikt beregningsgrunnlag endres fra 217 til 225 kroner. Det kan imidlertid tenkes at det er lagt til grunn en kjønnsnøytral premietariff i ordningen som er basert på to tredeler menn og én tredel kvinner. Foretaket vil da fortsatt bli presentert en premie pr. ansatt på 217 kroner. Pensjonsinnretningen vil i tilfelle ha mottatt premier som er utilstrekkelig i forhold til overtatte forpliktelser. Endres ikke kjønnssammensetningen i ordningen, vil dette gjenta seg ved hver premiebetaling. Tilsvarende problemstilling gjelder ikke i tilfeller hvor kjønnsspesifikk premietariff legges til grunn i beregningsgrunnlaget, jf. virkemiddel e) i kapittel 8. Pensjonsinnretningen tar i det tilfellet ikke utgangspunkt i en kjønnsnøytral premietariff, men presenterer for foretaket den vektede kjønnsspesifikke gjennomsnittspremien. I eksempelet over vil i dette tilfellet foretakets gjennomsnittlige pensjonskostnad pr. ansatt være 225 kroner.

Foretaksmodellen innebærer at en på foretaksnivå (dvs. for den enkelte pensjonsordning) i utgangspunktet vil komme til den samme størrelsen på forsikringsfondet om en beregner med utgangspunkt i en kjønnsspesifikk risikovurdering eller med utgangspunkt i den kjønnsnøytrale premietariffen. Avvik vil imidlertid oppstå på det tidspunkt kjønnssammensetningen i pensjonsordningen er forskjellig fra det som er lagt til grunn i den kjønnsnøytrale premietariffen.

Som følge av at den totalt innbetalte premien i den enkelte ordning i utgangspunktet svarer til den premien ordningen også måtte ha betalt ved en kjønnsspesifikk risikovurdering, vil foretakenes pensjonskostnader i dette alternativet kunne være uendret i forhold til dagens kjønnsspesifikke tarifferingspraksis. Særlig i små foretak vil kjønnsavhengigheten likevel kunne bli tydeliggjort ved endringer i arbeidsstokken.

9.2.2 Nærmere om alternativ 2

I alternativ 2 (selskapsmodellen) fastsettes premietariffen kjønnsnøytralt i den enkelte pensjonsinnretning (livsforsikringsselskap eller pensjonskasse), på bakgrunn av kjønnssammensetningen i pensjonsinnretningens samlede forsikringsbestand.

Selskapsmodellen innebærer at en på selskapsnivå i utgangspunktet vil komme til den samme størrelsen på forsikringsfondet om en beregner fondet med utgangspunkt i en kjønnsspesifikk risikovurdering eller med utgangspunkt i den kjønnsnøytrale premietariffen. Avvik vil imidlertid oppstå på det tidspunkt kjønnssammensetningen i forsikringsbestanden er forskjellig fra det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget. Pensjonsinnretningene står dermed overfor en risiko knyttet til endringer i kjønnssammensetningen blant de kollektivt pensjonsforsikrede i selskapet.

Premien i de ulike pensjonsinnretningene vil i prinsippet være uavhengig av kjønnssammensetningen i den enkelte ordning, men vil reflektere kjønnssammensetningen i pensjonsinnretningenes samlede forsikringsbestand. Dette innebærer at ulike ordninger vil kunne bli møtt med ulike premiekrav i ulike forsikringsselskaper, avhengig av kjønnssammensetningen i selskapets samlede bestand av ordninger. Isolert sett fører dette til at arbeidskraftskostnadene for det enkelte foretak som oppretter pensjonsordning i livsforsikringsselskap, i stor grad vil kunne være uavhengig av kjønnssammensetningen i foretaket.

Ulike premier i ulike forsikringsselskap kan skape ustabilitet. Dette skyldes at foretakene systematisk har et økonomisk incentiv til å søke seg bort vekk fra selskaper som har fått en forsikringsbestand med risiko som genererer høy premie. Dette kan skje gjennom flytting av ordninger, gjennom avvikling av ordninger og ved at nytegninger i selskapet stopper opp. Som en konsekvens av dette kan selskapene, for å unngå stadig høyere premier for gjenværende forsikringsbestand, søke å unngå ordninger som bidrar til å øke gjennomsnittspremien i selskapet, og forsøke å tiltrekke seg ordninger som trekker gjennomsnittspremien ned. Samtidig vil selskapene, i og med den kjønnsnøytrale premiefastsettingen, være uten den prisingsmekanisme som kan klarere markedet og sørge for at selskaper og kunder gjensidig ønsker hverandre. Dette kan i sin tur stimulere til andre måter å tiltrekke seg og unngå forsikringskunder på. Det vil derfor være vanskelig å forutse hvordan et slikt marked vil utvikle seg over tid. På grunn av denne usikkerheten vil det også være vanskelig å anslå hvordan foretakets pensjonskostnader i selskapsmodellen vil avhenge av kjønnssammensetningen i foretaket. Det er imidlertid verdt å merke seg at foretak vil kunne velge å opprette egen pensjonskasse. Premien vil i dette tilfellet i utgangspunktet reflektere ordningens kjønnsspesifikke risiko, altså kjønnsammensetningen i eget foretak. Dette gjelder også de samlede arbeidskraftskostnadene.

Selv om opprettelse av egen pensjonskasse for det enkelte foretak i seg selv er forbundet med kostnader for foretaket, kan muligheten til å opprette pensjonskasse påvirke markedsaktørers valg av pensjonsinnretning under alternativ 2. 2 Valget for det enkelte foretak vil bl.a. avhenge av om kostnadsbesparelsen knyttet til eventuelle lavere forsikringspremier ved egen pensjonskasse mer enn oppveier kostnadene ved å ha egen pensjonskasse. Besparelsen vil avhenge av kjønnssammensetningen i foretaket kontra kjønnssammensetningen i forsikringsselskapene, som i teorien kan bli sittende igjen med en stadig «dyrere» andel av markedet. Markedstilpasning under selskapsmodellen kan derfor i teorien lede til en premiespiral i livsforsikringsselskapene, hvor stadig flere foretak når det punktet hvor de velger pensjonskasseløsningen. I sin ytterste konsekvens kan en i dette alternativet ende opp i en situasjon der forsikringsselskapene i stor grad fungerer som kollektive pensjonstjenesteytere for ordninger med tilnærmet lik kjønnssammensetning.

9.2.3 Nærmere om alternativ 3

I alternativ 3 (bransjemodellen) er den kjønnsnøytrale premietariffen basert på kjønnssammensetningen i bestanden av forsikringer i alle pensjonsinnretningene (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser). 3 Dette sikrer at summen av premieinntekter i bestanden i utgangspunktet er tilstrekkelig etter en kjønnsspesifikk vurdering av den risiko forsikringsbestanden samlet utgjør for pensjonsinnretningene.

Kjønnssammensetningen i bestanden av forsikrede i samtlige pensjonsinnretninger må antas å være langt mer stabil enn i hvert enkelt foretak eller hver enkelt innretning. Det vil derfor være mer forutsigbart for pensjonsinnretningene og foretakene om det fastsettes en kjønnsnøytral tariff for bestanden av alle forsikrede, sammenlignet med undergrupper av forsikrede. Det vil likevel også i bransjemodellen være en viss risiko knyttet til fastsettelse av premietariffen, fordi det kan skje endringer i kjønnssammensetningen i forsikringsbestanden.

I utgangspunktet vil bransjemodellen bidra til like arbeidskraftskostnader for kvinner og menn, fordi premien beregnes kjønnsnøytralt på en stor forsikringsbestand. For foretakene vil pensjonskostnadene ikke variere etter pensjonsleverandør som i alternativ 2, fordi alle vil benytte den samme kjønnsnøytrale tariffen. Kjønnsnøytral premietariff innebærer således i alternativ 3 at ordningene i utgangspunktet har samme kostnad for samme forsikringsdekning, uavhengig av kjønnssammensetningen i den enkelte ordning og pensjonsinnretning. Når en pensjonsinnretning mottar samme premieinnbetaling for kvinner og for menn, vil innretninger med mange kvinnelige forsikrede få utilstrekkelig med premier til å finansiere utbetalingene. For at pensjonsinnretningene skal ha midler til å finansiere utbetalingene, er det imidlertid en forutsetning at det foretas en omfordeling av premiene mellom pensjonsinnretningene (premieutjevningsordning), eller at det opprettes en risikopool.

I utgangspunktet sikres i bransjemodellen like årlige brutto pensjonskostnader for kvinnelige og mannlige medlemmer. Nettokostnadene vil imidlertid kunne variere. For en nærmere beskrivelse av brutto og netto pensjonskostnader se boks 9.1.

For en nærmere vurdering av dette alternativet, er det derfor behov for en mer detaljert beskrivelse av kjønnsnøytrale premietariffer, premieutjevningsordninger og risikopool. Dette følger i punkt 9.4.

9.2.4 Spesielt om premietariff for fortsettelsesforsikring

Når en person slutter i et foretak med foretakspensjon, har vedkommende rett til en fripolise som tar utgangspunkt i den premiereserven som er til stede på sluttidspunktet. Tilsvarende gjelder for pensjonskapitalbevis, jf. lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

En fripolise kan flyttes til annet forsikringsselskap. Ved overgang til ny arbeidsgiver kan fripolisen også flyttes over i arbeidsgiverens ordning og medregnes der.

En fripolise gir eieren rett til årlig overskudd utover grunnlagsrenten, samt overskudd på andre beregningselementer. Tegner innehaveren av fripolisen en fortsettelsesforsikring, vil vedkommende ha rett til å fortsette pensjonsoppsparingen. 4

En eventuell kjønnsnøytral premietariff for fortsettelsesforsikring vil påvirke de incentiver fripoliseinnehavere har til å tegne slik forsikring. For menn vil f.eks. individuell pensjonsforsikring kunne være et rimeligere alternativ enn en fortsettelsesforsikring tegnet på kjønnsnøytral tariff når det gjelder alderspensjon. Sammen med andre dekninger, som uføre- og etterlattedekninger, er de økonomiske incentivene mer usikre.

Dersom det er slik at relativt få menn velger fortsettelsesforsikring med en kjønnsnøytral premietariff, og premietariffen baseres på en bestand av fortsettelsesforsikringer, vil den kjønnsnøytrale premietariffen etter hvert måtte nærme seg tariffen for kvinner. Dette er forhold som trekker i retning av at fortsettelsesforsikringer bør tegnes ut fra kjønnsspesifikk premietariff.

9.3 Ulike krav til kjønnsnøytrale premietariffer

9.3.1 Premietariff og beregningsgrunnlaget for avsetninger

I en kjønnsnøytral premietariff vil den forsikredes kjønn ikke i seg selv påvirke forholdet mellom premie og ytelse. Forholdet mellom premie, premietariff og beregningsgrunnlag er nærmere beskrevet i boks 9.2.

I forskrift av 15. september 1997 nr. 1005 om premier og forsikringsfond i livsforsikring § 3, heter det at en ved beregning av forsikringsfondets minsteverdi for de enkelte forsikringskontrakter skal benytte samme beregningsgrunnlag som ved beregning av premien. Ved vurderingen av en kjønnsnøytral premietariff er det derfor nødvendig å vurdere om denne også skal danne utgangspunktet for beregning av forsikringsfondets minste-verdi. Det vil med andre ord være nødvendig å vurdere om – og i tilfellet hvordan – en kan benytte en kjønnsnøytral premietariff og samtidig sikre at forsikringsfondet gjenspeiler reell risiko.

Sammen med sikkerhetsfondet utgjør forsikringsfondet et forsikringsselskaps forsikringsmessige avsetninger, jf. kapittel 5. Forsikringsfondets minsteverdi beregnes på flere nivåer: 1) for hvert medlem i en kollektiv avtale, 2) for den enkelte avtale/ordning og 3) for det enkelte forsikringsselskap. Forsikringsfondets minsteverdi i selskapet er ganske enkelt lik summen av minsteverdien for forsikringsfondet i hver enkelt forsikringsavtale. Videre er forsikringsfondets minsteverdi for hver enkelt avtale lik summen av forsikringsfondets minsteverdi for hvert enkelt medlem. Forsikringsfondet i selskapet er således fordelt på en slik måte at det klart framgår hvilke avtaler og hvilke medlemmer som representerer fordringene, og på hvert nivå gjenspeiler forsikringsfondet anslått reell risiko.

9.3.2 Spesielt om fripoliser, flytting og medregning

Avsetninger som ikke gjenspeiler ulik risiko knyttet til de to kjønn omtales nedenfor som kjønnsnøytrale avsetninger. Legges slike avsetninger til grunn vil likevel det samlede forsikringsfondet; enten for hver enkelt ordning (alternativ 1), for hvert enkelt selskap eller pensjonskasse (alternativ 2) eller alle selskapene og pensjonskassene (alternativ 3), i visse tifelle kunne gjenspeile kjønnsspesifikk risiko.

Etter gjeldende rett har den forsikrede ved utstedelsen av en fripolise rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve. Dersom en legger til grunn at forsikringsfondets minsteverdi i ordningene må baseres på reell risiko, og således er uavhengig av den kjønnsnøytrale premietariffen, så innebærer dette ved utstedelse av fripolise at den forsikrede kan beholde både opptjent pensjon og premiereserve etter samme system som i dag. Dette medfører at premiereserven for en kvinne er større enn for en mann, ettersom opptjent alderspensjon reelt sett er «dyrere» for en kvinne enn en mann. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle dersom kjønnsnøytrale avsetninger legges til grunn. Da vil premiereserven være lik for de to kjønn.

Etter gjeldende regelverk vil mottakende pensjonsinnretning overta forsikringsrisikoen knyttet til mottatt forsikring. Ved flytting av forsikringsordninger er det derfor behov for at de midler som overføres mellom pensjonsinnretningene også reflekterer overførte forpliktelser. Dersom dette ikke er tilfelle, vil pensjonsinnretningenes finansielle situasjon over tid gjenspeile om hver enkelt pensjonsinnretning mottar eller avgir under- eller overfinansierte forsikringsforpliktelser. Hvis den enkelte pensjonsinnretning skal overta risikoen ved mottatte forsikringer er det derfor bare dersom overførte forsikringsforpliktelser er fondert med hensyn til all relevant risiko, at flytting i praksis lar seg gjennomføre på en egnet måte.

I tillegg vil det også kunne oppstå problemer dersom premietariffene og avsetningene beregnes ulikt i mottakende og avgivende pensjonsinnretning. Problemet da er at det kan oppstå en tilsynelatende «beregningsteknisk» over- eller underdekning i mottakende selskap. I foretaksmodellen og selskapsmodellen vil tariffene kunne være til dels svært forskjellige, enten fra ordning til ordning eller fra pensjonsinnretning til pensjonsinnretning. Dette kan gjøre det vanskelig for foretak å bytte pensjonsinnretning i foretaksmodellen og selskapsmodellen. I bransjemodellen derimot, vil premietariffene og avsetningene være like, uavhengig av pensjonsinnretning.

Tilsvarende som for pensjonsordninger gjelder også at flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis mellom ulike pensjonsinnretninger kan vanskeliggjøres dersom tilhørende rettigheter er beregnet og fondert ulikt i de enkelte innretningene. Dette betyr at både foretaksmodellen og selskapsmodellen vil kunne være flyttehindrende for fripoliser.

Enkelte ordninger tilbyr medregning av tidligere rettigheter. Arbeidstakeren vil, ved å velge medregning, gi avkall på fripolisens fordeler knyttet til avkastning, men vil samtidig kunne få opptjente rettigheter som står i samsvar med pensjonsgrunnlaget og tjenestetiden i den nye ordningen. Premiereserven for opptjent pensjon benyttes i tilfelle som «betaling» for medregningen. Dersom avsetningene gjøres med hensyn til kjønnsnøytral tariff etter bransjemodellen, vil premiereserven være tilstrekkelig til å sikre allerede opptjente rettigheter i forhold til beregningsgrunnlaget i mottakende pensjonsinnretning. Tilsvarende vil gjelde om avsetningene gjøres ut fra kjønnsspesifikk risiko. Dersom avsetningene gjøres med hensyn til kjønnsnøytral tariff etter foretaksmodellen eller selskapsmodellen, vil overføring av reserve til ny ordning kunne føre til at opptjent pensjon i den nye ordningen blir større eller mindre enn fripoliseverdien.

Beregningsteknisk er det viktig ved flytting og medregning at beregningsgrunnlaget som benyttes i avgivende og mottakende pensjonsinnretning er tilstrekkelig likt slik at dette lar seg gjøre i praksis. En annen og mer fundamental problemstilling er om avsetningene er tilstrekkelige i forhold til de forpliktelsene pensjonsinnretningen påtar seg.

Avsetninger gjort i forhold til kjønnsspesifikk risiko ivaretar selskapenes risiko på en tilfredsstillende måte. Kjønnsnøytrale avsetninger vil derimot kunne medføre at pensjonsinnretningen vil kunne ha et forsikringsfond som er større eller mindre enn det som trengs for å dekke forpliktelsene. Dette avhenger imidlertid av i hvor stor grad den kjønnsnøytrale premietariffen sammenfaller med faktisk kjønnssammensetning i ordningen eller pensjonsinnretningen. Dette er forhold en vil se nærmere på under punkt 9.4 om premieutjevningsordninger og risikopool.

9.3.3 Overskuddsdeling

I en forsikringsavtale kan forholdet mellom pensjonskostnader (premien) og ytelser endres over tid, fordi avtalen gir rett til et overskudd (eller en avkastning) hvis nivå ikke er bestemt på forhånd, og følgelig heller ikke utgjør en del av beregningsgrunnlaget for avtalen.

I kapittel 5 vises det til at regnskapsresultatene i de tradisjonelle livselskapene gjerne deles inn i et rente-, risiko- og omkostningsresultat. Skillet i regnskapene tilsvarer således det skillet som gjøres mellom spare-, risiko- og omkostningsdelen av premien. Forsikringens beregningsgrunnlag ligger til grunn for beregningen av de ulike elementene. Normalt bygger beregningsgrunnlaget på forsiktige anslag slik at selskapet genererer et overskudd på de inngåtte kontrakter, jf. også kapittel 5. Etter gjeldende bestemmelser utgjør det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget «plattformen» ved beregningen av forsikringsselskapets overskudd. Fordelingen av årlig overskudd innen hver bransje skal skje etter den enkelte kontrakts bidrag til dannelsen av overskuddet og på grunnlag av premietariffen og beregningsgrunnlaget som har vært anført for den enkelte kontrakt.

Det kan være forskjell på bedriftens brutto og netto pensjonskostnader. For å beskrive hvordan overskuddet virker inn på brutto og netto pensjonskostnader for en pensjonsordning, kan en se på to forskjellige ordninger; en med én kvinne og en med én mann. I en ytelsesbasert ordning med kun alderspensjon vil premien for kvinner være høyere enn for menn dersom disse skal motta like årlige ytelser. Dermed vil også premiereserven for kvinnen være høyere enn for mannen. Overskuddet målt i kroner vil tilsvarende være høyere for kvinnen enn for mannen, rett og slett fordi premiereserven er større. Dette overskuddet går til foretakets premiefond. Foretaket velger å benytte premiefondet til å betale neste års premie. Siden kvinnen har høyere premie enn mannen, vil virkningen av overskuddet bli at forskjellen i premiebetalingen for kvinnen og mannen etter hvert vil kunne utjevnes noe, når overskuddet benyttes til å betale premie, jf. tabell 9.1. I løpet av den to-års-perioden som vises i tabellen reduseres premieforskjellen mellom kvinner og menn med 38 kroner, fra 1245 til 1207 kroner.

I en innskuddsbasert ordning vil en kunne velge alternativer der avkastningen ikke går til foretaket, men til medlemmet. Ytelsene vil da bli skrevet opp med avkastningen, og foretakets brutto og netto pensjonskostnader er da pr. definisjon like. Dette er illustrert i tabell 9.2 for en ordning med engangsbetalt alderspensjon.

I en ytelsesbasert foretakspensjonsordning finansieres ny pensjonsopptjening av premieinnbetaling gjort av foretaket, eller av overskudd på pensjonsordningens midler. Blir ordningen ikke tilført overskudd, faller hele premiebetalingen på foretaket, dvs. uten at foretaket kan trekke på tilbakeført overskudd som ligger i premiefondet. Foretakenes brutto og netto pensjonskostnader blir i dette tilfellet like.

Gir avtalen rett til overskudd eller avkastning, kan nettokostnaden for foretaket reduseres over tid. Det forutsetter da at det er foretaket som har rett på overskuddet, og ikke medlemmet. Dersom medlemmet har rett på avkastningen, som for eksempel i innskuddsbaserte ordninger med individuelt eller kollektivt investeringsvalg, vil avkastningen på alderspensjonen ikke redusere foretakets pensjonskostnader. Avkastningen vil derimot påvirke den endelige ytelsen til medlemmet. For foretaket vil da brutto og netto pensjonskostnader være like. Se også boks 9.1 om brutto og netto pensjonskostnader. For en nærmere redegjørelse om investeringsvalg se kapittel 3.

Hvis avsetningene foretas med utgangspunkt i kjønn, vil som tidligere nevnt overskuddet bli større for kvinner enn for menn i en ren alderspensjonsordning. Hvis avsetningene derimot er kjønnsnøytrale, vil renteoverskuddet for kvinner og menn bli like stort. Under alle de tre alternative modellene (foretaksmodellen, selskapsmodellen og bransjemodellen) for fastsettelse av kjønnsnøytrale tariffer, vil det samlede overskuddet likevel avhenge av fordelingen av kvinner og menn som er med på å dele overskuddet.

Dersom den totale innbetalte premien i den enkelte ordning i foretaksmodellen svarer til den samlede premien ordningen også måtte ha betalt ved kjønnsspesifikk tariffering (risikovurdering), vil overskuddsdelingen ikke medføre at foretakenes pensjonskostnader blir mindre avhengige av kjønn i forhold til dagens tariffering. Netto pensjonskostnader vil i denne modellen være avhengig av kjønnssammensetningen i ordningen.

I selskapsmodellen vil to identiske alderspensjonsordninger med ulik kjønnssammensetning, for eksempel én kvinne og én mann, betale samme «kjønnsnøytrale» premie. Dersom avsetningene skal fonderes i forhold til kjønnsspesifikk risiko må imidlertid premien i pensjonsinnretningen omfordeles slik at premiereserven blir tilstrekkelig mye større for kvinnen enn for mannen. På bakgrunn av at den «kjønnsnøytrale premien» tar utgangspunkt i bestanden i den enkelte pensjonsinnretning, vil det i selskapsmodellen være kjønnsfordelingen i den enkelte pensjonsinnretning som bestemmer overskuddet for ordningene. I bransjemodellen vil det være kjønnsfordelingen hos alle forsikrede som vil bestemme overskuddet til ordningene. Netto pensjonskostnader vil i selskapsmodellen og bransjemodellen avhenge av kjønnssammensetningen i forsikringsbestanden.

For at kjønnsnøytrale avsetninger skal virke kjønnsnøytralt både på brutto og netto pensjonskostnader for foretaket, samt når det gjelder ytelser til de forsikrede, må det foretas en utligning av overskudd på alle som er med. Den eneste måten en kan sikre seg at overskuddet blir kjønnsnøytralt, er ved å opprette en risikopool hvor også overskuddet blir utjevnet mellom deltakerne. Dette er beskrevet nærmere i punkt 9.4.

Utvalgets arbeid har til dels foregått parallelt med Banklovkommisjonens arbeid med forslag til nye virksomhetsregler for livsforsikring. Selv om Banklovkommisjonens arbeid kan skape forventninger om visse endringer i regelverket om overskuddsdeling, har utvalget primært sett det som sin oppgave å vurdere hvordan eventuelle kjønnsnøytrale premietariffer vil virke i forhold til gjeldende bestemmelser om overskuddsdeling. I Banklovkommisjonens arbeid, som ble lagt fram 29. juni 2001, angis det nye metoder for overskuddsdeling mellom eiere og kunder. Gitt den korte tiden utvalget har hatt til å vurdere disse endringene, har utvalget ikke hatt mulighet til å foreta en vurdering av effekter i forhold til kjønnsnøytrale tariffer. De grunnleggende problemstillinger som belyses i denne utredningen ser imidlertid ut å være de samme også under den foreslåtte lovgivningen, jf. NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning (Utredning nr. 7 fra Banklovkommisjonen).

9.4 Kjønnsnøytrale avsetninger, premieutjevningsordninger og risikopool

9.4.1 Om avsetninger, premieutjevningsordninger og risikopool

Forsikringsfondets minsteverdi på selskapsnivå skal beregnes etter en reell risikovurdering ut fra soliditetsmessige hensyn. Det vises i denne sammenheng til at undervurderinger over tid av det enkelte selskaps behov for fondsoppbygging vil utgjøre en trussel mot de forsikredes krav på selskapet, og at manglende tillit til at selskapet bygger opp tilstrekkelige fond raskt kan utløse ustabile situasjoner, jf. også omtale i kapittel 5 om sammenhengen mellom premier, avsetninger og risiko. Avsetninger foretatt kjønnsspesifikt eller kjønnsnøytralt vil føre til at forsikringsfondet i pensjonsinnretningen gjenspeiler henholdsvis risiko ut fra kjønnssammensetningen i pensjonsinnretningen eller en kjønnsnøytral risiko.

I foretaksmodellen vil ordningene i utgangspunktet motta premie som er i samsvar med overtatt risiko, fordi den totale innbetalte premien ved kjønnsnøytrale premietariffer svarer til den premie ordningene også måtte ha innbetalt ved en kjønnsspesifikk risikovurdering. Det er imidlertid en risiko for at fonderingen ikke er tilstrekkelig over tid ved kjønnsnøytrale avsetninger ettersom kjønnssammensetningen i ordningene kan endres i forhold til det som ble lagt til grunn da man anslo kjønnssammensettningen i foretaket.

Manglende fondering gjelder tilsvarende for pensjonsinnretningen som helhet i selskapsmodellen, men ikke nødvendigvis for hver enkelte ordning i den enkelte pensjonsinnretning. I en slik modell kan det derfor oppstå behov for interne overføringer fra ordninger med mange menn til dem med mange kvinner, for å sikre at premiereserven for hver enkelt ordning (og ev. medlem) blir tilstrekkelig fondert med hensyn til risiko.

I bransjemodellen vil det i utgangspunktet være slik at alle pensjonsinnretningene samlet som gruppe vil være tilstrekkelig fondert, uavhengig av om avsetningene gjøres i forhold til et kjønnsnøytralt eller kjønnsspesifikt beregningsgrunnlag. Dette sikrer imidlertid ikke at premiene tilfaller den pensjonsinnretning som har overtatt forpliktelsene. Ettersom de samlede avsetningene gjenspeiler kjønnsspesifikk risiko, vil pensjonsinnretninger som avviker fra gjennomsnittet i den samlede forsikringsbestanden, uten overføring av midler, få under- eller overfondering i forhold til de forpliktelsene pensjonsinnretningen overtar. I dette tilfellet vil det derfor være behov for å innføre en premieutjevningsordning som overfører premieinntekter mellom de ulike pensjonsinnretningene. Det vil i dette tilfellet, som i selskapsmodellen, trolig også være behov for interne overføringer fra ordninger med mange menn til de med mange kvinner (innen hver enkelt pensjonsinnretning) for å sikre at premiereserven for hver enkelt ordning og hvert enkelt medlem blir tilstrekkelig fondert med hensyn til risiko.

Avsetninger som svarer til reell kjønnsspesifikk risiko medfører at hver enkelt pensjonsinnretning selv kan stå risikoen ved egne forsikringer. Når premien er kjønnsnøytral innebærer dette at premieinntektene for en forsikringsavtale ikke er fastsatt i forhold til de lovbestemte krav til avsetninger. Dette gjelder imidlertid ikke dersom kravet til avsetninger i utgangspunktet skal svare til kjønnsnøytral risiko. I dette tilfellet vil premieinntektene være tilstrekkelige i forhold til beregningsgrunnlaget for avsetninger. Det er i dette tilfellet derfor ikke nødvendig med en overføring av premieinntekter mellom pensjonsinnretningene. Det er likevel nødvendig med en utligningsmekanisme i dette tilfellet, men her vil denne kunne virke som en risikopool. Det skyldes at pensjonsinnretningene på en eller annen måte må kompensere for det forhold at de kan ha en kjønnssammensetning som avviker fra forutsetningene i den kjønnsnøytrale premietariffen, og som kan lede til at realisert risikoresultat avviker fra forutsetningene i risikoelementet i premietariffen. Den enkelte pensjonsinnretning kan med andre ord ikke selv garantere eller stå for forsikringsrisikoen dersom avsetningene gjøres kjønnsnøytralt. Denne må utlignes mellom innretningene etter hvert som risikoen avdekkes. En nærmere redegjørelse for premieutjevningsordninger og en ordning med risikopool gis i henholdsvis punkt 9.4.2 og 9.4.3. Utvalget forutsetter at et mer detaljert regelverk for slike utjevningsmekanismer eventuelt må utarbeides. Utvalget har her bare skissert mulige former for organisering på et overordnet plan. Analysen rundt utjevningsmekanismer er således heller ikke uttømmende.

Om en premieutjevningsordning eller risikopool skal fungere godt er det viktig at pensjonsinnretningene ikke kan velge om de ønsker å delta i eller stå utenfor utjevningsmekanismen. Slik valgfrihet vil medføre en fare for at bare de selskaper eller pensjonskasser som økonomisk ser seg tjent med deltakelse trer inn i den. 5 Det er derfor viktig at utjevningsmekanismen omfatter alle pensjonsinnretninger, også utenlandske livsforsikringsselskapers filialer i Norge, jf. kapittel 4. 6

Det gis i punkt 9.4.2 en nærmere presentasjon av to ulike premieutjevningsordninger, henholdsvis premiefastsettingsprinsippet og premiedifferanseprinsippet. I punkt 9.4.3 omtales en ordning med risikopool. Forskjellen mellom dem er grovt skissert i tabell 9.3.

Det vises for øvrig til redegjørelsen om utjevningsmekanismer i forhold til våre internasjonale forpliktelser i kapittel 4.

9.4.2 Nærmere om premieutjevningsordninger

Premieutjevningsordningens sentrale oppgave vil være å fordele de kjønnsnøytrale premieinntektene mellom pensjonsinnretningene på en slik måte at hver pensjonsinnretning gjennom egne avsetninger kan møte den kjønnsspesifikke risikoen hos de forsikrede i egen forsikringsbestand. Som ledd i virksomheten må premieutjevningsordningen beregne de kjønnsnøytrale premietariffene, samt kreve inn og betale ut de beløp de enkelte forsikringsselskaper og pensjonskasser har krav på i henhold til premietariffene. Dersom premieutjevningsordningen selv ikke skal forvalte midler, men utelukkende overføre premier mellom pensjonsinnretningene i utjevningsordningen, kan man tenke seg at virksomheten organiseres etter to ulike prinsipper; premiefastsettingsprinsippet og premiedifferanseprinsippet.

Premiefastsettingsprinsippet innebærer at den institusjon som organiserer utjevningsordningen fastsetter de kjønnsnøytrale premietariffer som selskapene og pensjonskassene skal kreve av forsikringstaker. Tilsvarende gjelder i forhold til hvilke overføringer som skal foretas til eller fra pensjonsinnretningene avhengig av om den forsikrede er kvinne eller mann. Summen av «premieinntektene» fra kunder og fra premieutjevningsordningen, hvor sistnevnte kan være negativ, utgjør pensjonsinnretningens samlede premie for forsikringsdekninger. Denne summen utgjør i premiefastsettingsprinsippet beregningsgrunnlaget for avsetninger i pensjonsinnretningene. Kravet til avsetninger vil dermed også være fastsatt av den institusjon som organiserer utjevningsordningen. Pensjonsinnretningene kan i premiefastsettingsprinsippet ikke kreve en premie fra forsikringstaker som avviker fra den premie som utjevningsordningen har fastsatt. Med andre ord utgjør den premie en pensjonsinnretning mottar fra sine forsikringstakere, sammen med overføring til eller fra utjevningsordningen, selskapets eller pensjonskassens samlede premieinntekter for en gitt dekning. Dette er utgangspunktet for avsetningen i pensjonsinnretningen. Fondsoppbyggingen foregår etter dette etter ordinære prinsipper (kjønnsspesifikke avsetninger), basert på det beregningsgrunnlaget som utjevningsordningen har fastsatt.

Oppsummeringsvis vil da premiefastsettingsprinsippet kunne fungere på følgende måte:

1. Premieutjevningsordningen fastslår den aktuelle døds- og uføreintensitet for hvert kjønn ut fra historiske erfaringer. Denne utgjør grunnlaget for beregning av kravet til avsetninger i pensjonsinnretningene.

2. Premieutjevningsordningen anslår kjønnsfordelingen i alle pensjonsinnretningene.

3. På bakgrunn av det ovennevnte beregner premieutjevningsordningen en kjønnsnøytral premietariff, som alle pensjonsinnretninger benytter ved beregning av premier overfor sine kunder.

4. Differansen mellom pensjonsinnsretningens premieinntekter og kravet til avsetninger overføres til (eller fra) pensjonsinnretningen fra den institusjon som organiserer premieutjevningsordningen.

5. Kostnader ved driften av institusjonen belastes pensjonsinnretningene, som innkrever kostnadene innenfor sine kostnadstariffer.

6. Pensjonsinnretningene må hvert år levere nødvendige data til institusjonen slik at tariffene i premieutjevningsordningen kan vurderes.

Det er viktig at overføringene som nevnt i punkt 4 ovenfor skjer raskt og løpende, slik at det ikke oppstår større gjeldsposter mellom pensjonsinnretninger og den institusjon som organiserer premieutjevningsordningen. Videre må denne utjevningsinstitusjonen ha løpende oversikt over om den kjønnsnøytrale premietariffen klarerer utjevningsordningens inntekter og utgifter. Det er viktig å skille mellom utjevningsinstitusjonens ansvar og de deltakende pensjonsinnretningers ansvar. For å unngå at eventuelle økonomiske problemer smitter mellom ulike pensjonsinnretninger, er det viktig at det er utjevningsinstitusjonen alene som har ansvaret for å gjøre opp de krav deltakende pensjonsinnretninger måtte ha mot utjevningsordningen. Ansvaret bør ikke ligge hos pensjonsinnretningene gjennom f.eks. et solidaransvar. Utjevningsinstitusjonen bør derfor ha solid økonomi, og økonomisk evne til å foreta utbetalinger rettidig også i de tilfeller utjevningsordningen eventuelt ikke mottar innbetalinger rettidig fra de del-takende pensjonsinnretninger.

I stedet for å fastsette den kjønnsnøytrale premietariffen (og de kjønnsspesifikke avsetningene) kan utjevningsinstitusjonen fastsette de tilhørende premiedifferansene mellom kvinnelige og mannlige forsikringstakere. Premiedifferansen utgjør pensjonsinnretningens krav mot institusjonen som organiserer utjevningsordningen for en gitt dekning for hvert kjønn. Premiedifferanseprinsippet er altså basert på at institusjonene får et tilskudd for enkelte forsikringskunder, og ilegges en avgift for andre. I motsetning til i premiefastsettingsprinsippet fastsetter imidlertid ikke utjevningsinstitusjonen hvor mye pensjonsinnretningen kan kreve i premie av forsikringstaker, eller hvilke kjønnsspesifikke avsetninger pensjonsinnretningen skal gjøre. Hovedprinsippene i premiedifferanseprinsippet kan derfor illustreres på følgende måte:

1. Pensjonsinnretningene fastslår den aktuelle døds- og uføreintensitet for hvert kjønn ut fra historiske erfaringer. Denne utgjør grunnlaget for beregning av kravet til avsetninger i innretningen.

2. Premieutjevningsordningen anslår risikoen for at forsikringstilfellet inntreffer for hvert kjønn, og kjønnsfordelingen i hele bestanden. Premieutjevningsordningen beregner så en kjønnsnøytral premietariff.

3. Premieutjevningsordningen fastsetter en avgift som pensjonsinnretningen enten må avgi eller tilføre utjevningsordningen avhengig av om den forsikrede (den som mottar ytelsene) er mann eller kvinne.

4. Hver pensjonsinnretning fastsetter premien slik at summen av premieinntekter fra foretaket og tilskudd fra (eller avgift til) premieutjevningsordningen blir lik avsetningskravet for forsikringen beregnet som angitt i punkt 1.

5. Kostnader ved driften av institusjonen som organiserer premieutjevningsordningen belastes pensjonsinnretningene, som innkrever kostnadene innenfor sine kostnadstariffer.

6. Pensjonsinnretningene må hvert år levere nødvendige data til utjevningsinstitusjonen slik at tariffene i premieutjevningsordningen kan vurderes.

Premiedifferansen kan ses på som en mekanisme som beregningsmessig vil utligne forskjellen i årlig premie mellom kvinner og menn, eller suppleres med et generelt pålegg om at premietariffen i selskapet skal være kjønnsnøytral. Et sentralt aspekt ved premiedifferanseprinsippet er imidlertid at pensjonsinnretningen selv får et generelt ansvar for å fastsette en betryggende premietariff. Pensjonsinnretningen er således ikke helt bundet av de vurderinger av risiko som premieutjevningsordningen foretar.

For at pensjonsordningene skal kunne fungere etter hensikten er det viktig at utjevningsordningen bedømmer kjønnssammensetningen i forsikringsbestanden riktig, slik at forholdet mellom kjønnsspesifikk og kjønnsnøytral premietariff blir riktig. Både ved premiefastsettings- og premiedifferanseprinsippet er det en risiko for at utjevningsinstitusjonen feilvurderer kjønnssammensetningen i bestanden, og derfor feilvurderer hvilken kjønnsnøytral tariff som klarerer utjevningsordningens utgifter og inntekter. I slike tilfelle vil de samlede premieinntektene i utjevningsordningen et år bli større eller mindre enn pensjonsinnretningene har krav på. Institusjonen som organiserer utjevningsordningen bør derfor ha god økonomi, og økonomisk evne til å ta rimelige tap ett år, og bør også ha tilstrekkelig med likviditet.

Premieutjevningsordningen fordeler premieinntekter, men pensjonsinnretningene bærer risikoen ved egne forsikrede. Dersom premieutjevningsordningen fastsetter for lave kjønnsspesifikke premier i en ren alderspensjonsordning, dvs. overvurderer framtidig dødelighet, vil dette etter premiefastsettingsprinsippet ikke belaste utjevningsordningen, men medføre at livsforsikringsselskapene og pensjonskassene får for lave premieinntekter på sine forsikringer. Dette illustrerer at hver enkelt pensjonsinnretning, selv om den ikke har anledning til å prise risiko, likevel har incentiver til å opprettholde en risikovurdering av inngåtte forsikringskontrakter, fordi pensjonsinnretninger som systematisk tegner kunder med lav dødelighet (og dermed høy opplevelsessannsynlighet) kommer dårligere ut økonomisk enn pensjonsinnretninger som i sin forsikringsbestand har kunder med høy dødelighet (dvs. lav opplevelsessannsynlighet). Fordi slike risikoforskjeller innenfor premiefastsettingsprinsippet ikke kan reflekteres i premien, får pensjonsinnretningene en økonomisk interesse av å unngå kunder som representerer høyere risiko enn lagt til grunn i beregningsgrunnlaget.

Til forskjell fra premiefastsettingsprinsippet medfører premiedifferanseprinsippet at pensjonsinnretningen selv i en viss grad må vurdere premien opp mot den samlede risikoen ved forsikringsavtalen. Det vil i premiedifferanseprinsippet ikke lenger være utjevningsordningen som bestemmer hvilken premie pensjonsinnretningen skal kreve av forsikringstaker for en gitt dekning. Dette innebærer for eksempel at dersom en pensjonsinnretning er av den oppfatning at uføreintensiteten innenfor en risikoklasse er høyere enn utjevningsordningen har lagt til grunn, så kan den premie pensjonsinnretningen krever av foretaket reflektere dette.

Premiedifferanseprinsippet er basert på at pensjonsinnretningen mottar et premietilskudd på enkelte forsikringer og ilegges en premieavgift for andre forsikringer. Premietilskuddet og -avgiften er fastsatt slik at det etter premieberegningsgrunnlaget benyttet i premieutjevningsordningen vil føre til en kjønnsnøytral premietariff. Pensjonsinnretningen er imidlertid ikke pålagt å benytte det samme premieberegningsgrunnlag som benyttes i premieutjevningsordningen for å beregne avgift og tilskudd til ordningen. For å sikre at foretakene i alle pensjonsinnretninger blir møtt med helt kjønnsnøytrale premietariffer, vil det derfor være nødvendig å kreve at innretningene benytter slike tariffer. Premienivået, i betydningen foretakets samlede premie, kan likevel variere mellom ulike pensjonsinnretninger.

Forsikringer med ulike avsetninger vil normalt generere ulikt overskudd. En kjønnsnøytral premietariff vil derfor ikke uten videre medføre like ytelser for kvinner og menn, eller like store netto pensjonskostnader for de to kjønn dersom overskuddet tilføres foretaket. Tabell 9.4 viser et eksempel på kjønnsnøytrale premietariffer, men hvor avsetningene er kjønnsspesifikke. Det gir seg i tilfellet med alderspensjon utslag i krav til høyere avsetninger for kvinner enn menn. Det medfører at det i ordningen reelt foretas en omfordeling av innbetalte midler mellom de to kjønn. For at ikke kjønnsnøytrale premietariffer, i tilfellet med kjønnsspesifikke avsetninger, skal medføre ulik pensjon for kvinner og for menn, er det behov for ulik behandling av premier som kan finansieres ved avkastning på premiereserve for den pensjon som er opptjent, og den premien som er finansiert av foretaket. Dette kan gjøres ved at en del av den premie som betales baseres på en kjønnsspesifikk premietariff, og slik sett holdes utenfor premieutjevningsordningens virksomhetsområde. Dette kan være den premie som er betalt ved avkastning på premiereserven. En slik bestemmelse vil fange opp at overskuddsevnen knyttet til premiereserven for ytelser utbetalt til kvinner (alderspensjon for kvinner, uførepensjon til kvinner og etterlattepensjon etter menn) er større enn for tilsvarende ytelser til menn.

Virkningen av et slikt system er illustrert i tabell 9.4 for engangsbetalt alderspensjon hvor avkastningen målt i kroner er høyere for en kvinne enn for en mann, selv om begge har opptjent samme pensjon. For begge kjønn sikres imidlertid samme pensjon, også etter tilførsel av avkastning, fordi premietariffen er kjønnsspesifikk når premien er betalt ved avkastning. Hadde den premien som ble betalt ved avkastning i stedet blitt beregnet kjønnsnøytralt, ville dette resultert i at kvinners pensjon ville økt mer enn mannens.

Som det fremgår av tabell 9.4 vil oppspart premiereserve knyttet til det enkelte medlem ikke svare til den premie som er betalt for medlemmet. For en kvinne og en mann på 30 år er premien første år 6400 kroner, mens avsetningene er henholdsvis 7249 og 5554 kroner. I en ordning med investeringsvalg vil avsetningene ligge til grunn for den enkeltes investeringer. Forskjellen mellom innbetalt premie og premiereserve vil derfor være særlig tydelig i slike tilfeller.

I de pensjonsordningene hvor overskudd skal tilbakeføres til foretaket, kan overskuddet fremstå som kjønnsavhengig, fordi det avhenger av kjønnssammensetningen i foretaket. Også i slike tilfeller kan det benyttes en modell som skissert i tabell 9.4, ved at den delen av neste års premie som betales av overskuddet, baseres på kjønnsspesifikk tariff. På denne måten vil også netto pensjonskostnader fremstå som kjønnsnøytrale. Foretaket kan imidlertid ha tilbakeført overskudd på premiefondet/innskuddsfondet. Pensjonsinnretningen må i så fall føre en oversikt over slike tilbakeføringer, samt tidligere overskudd, for å sikre kjønnsnøytralitet i premieinnbetalingen og overskudd når disse ses i sammenheng (netto pensjonskostnad).

Opprettelsen av en premieutjevningsordning, enten etter premiefastsettings- eller premiedifferanseprinsippet, vil være komplisert og administrativt krevende. Videre vil konkurransen i markedet på risikoelementer i premieberegningen svekkes, og i tilfellet med premiefastsettingsprinsippet fjernes helt.

I bransjemodellen med kjønnsnøytrale premietariffer ble det skissert to ulike avsetningsprinsipper: ett med kjønnsspesifikke og ett med kjønnsnøytrale avsetninger. Kjønnsspesifikke avsetninger medførte behov for en premieutjevningsordning. Den har til oppgave å fordele premieinntektene mellom pensjonsinnretningene på en slik måte at hver pensjonsinnretning ved egne avsetninger kan møte den kjønnsspesifikke risikoen hos de forsikrede. Dersom avsetningene derimot gjøres kjønnsnøytrale vil premieinntektene være tilstrekkelige i forhold til beregningsgrunnlaget for avsetninger, men ikke nødvendigvis for å sikre avsetningene med hensyn til den risiko som pensjonsinnretningen overtar. Dette bringer oss over til en ordning med risikopool.

9.4.3 Nærmere om risikopool

Av tabell 9.4 ovenfor går det fram at selv om en forsikringsavtale genererer ulikt overskudd på premiereserven for en kvinne og en mann, kan om lag like tilleggsytelser sikres for begge kjønn, forutsatt at premien beregnes etter en kjønnsspesifikk premietariff. Dersom avsetningene i pensjonsinnretningene baseres på et kjønnsnøytralt grunnlag, vil også overskuddet være likt.

I tabell 9.5 illustreres forskjellene i økt pensjon mellom kvinner og menn dersom avsetningene gjøres henholdsvis kjønnsspesifikt og kjønnsnøytralt, når all premie betales ut fra en kjønnsnøytral tariff, uavhengig av «hvor» premiebetalingen kommer fra. Som det framgår av tabellen vil kjønnsspesifikke avsetninger, dersom det betales en kjønnsnøytral premie når avkastning benyttes som premier for ytterligere pensjonsopptjening, medføre at en kvinnes pensjon øker mer enn en manns. Én måte å unngå dette på er derfor å legge til grunn kjønnsnøytrale avsetninger.

Kjønnsnøytrale avsetninger innebærer at hver enkelt pensjonsinnretning vil kunne være over- eller underfondert i forhold til de forpliktelser pensjonsinnretningen har påtatt seg overfor kundene. Kjønnsnøytrale avsetninger vil derfor på sikt innebære at enkelte pensjonsinnretninger vil få et positivt risikoresultat, mens andre pensjonsinnretninger vil få et negativt risikoresultat. Det vil derfor være behov for en risikopool som utjevner risikoresultatet mellom pensjonsinnretningene. Siden pensjonsforsikring er særlig langsiktige kontrakter, kan det imidlertid ta flere år fra den aktuelle forsikring er tegnet, til slike effekter på pensjonsinnretningenes risikoresultater synliggjøres.

Den enkleste modellen for opprettelse av en risikopool er trolig å la risikopoolen (teoretisk) tilsvare et stort forsikringsselskap i poolens håndtering av risikoresultatet. Risikopoolen må forutsette å ivareta at summen av premier og overskudd for en person skal være kjønnsnøytral.

Risikopoolen kan tenkes å fungere etter følgende modell:

1. Poolen fastsetter døds- og uføreintensiteter med tilhørende naturlig årlig risikopremie som pensjonsinnretningene må benytte.

2. Poolen fastsetter avsetningsprinsipper før og etter forsikringstilfellet.

3. Hvert år får poolen innrapportert risikopremier som er innbetalt (tilført ved dødelighetsarv). Samtidig rapporteres endringer i avsetninger.

4. Poolen fordeler eller innkrever over- eller underskudd på pensjonsinnretningene ut fra det totale risikoresultatet.

5. Kostnader ved driften av risikopoolen belastes pensjonsinnretningene, som innkrever kostnadene innenfor sine kostnadstariffer.

6. Pensjonsinnretningene må hvert år levere nødvendige data slik at risikopoolen kan vurdere de til enhver tid gjeldende tariffer.

For enhver ytelse (dekningstype) benyttes sannsynligheter for at et forsikringstilfelle skal inntreffe. For alders- og eventuelt etterlattepensjon inngår sannsynligheten for å dø innen en gitt alder. Dødssannsynligheten kan være forskjellig for alders- og etterlattepensjon. For uførepensjon inngår uføresannsynligheter. Samme type dekning kan ha forskjellige egenskaper, som for eksempel forskjeller når det gjelder avtalt utbetalingstid. Det vil derfor kunne være naturlig å opprette flere forskjellige tariffer ut fra forskjellige dekningstyper.

For at kjønnsnøytrale tariffer skal kunne virke etter sin hensikt, må også avsetningsreglene være like i de enkelte pensjonsinnretningene. Gjøres avsetningene kjønnsnøytralt vil det kunne være naturlig at også fripolisene blir avsatt på et kjønnsnøytralt grunnlag. Så lenge risikopoolen er operativ, vil det kunne være mulig for å ivareta den totale risikoen for alle ordninger samlet selv om avsetningene er kjønnsnøytrale. For fortsettelsesforsikringer vil det imidlertid kunne være mer hensiktsmessig å operere med kjønnsavhengige premietariffer, jf. punkt 9.2.4.

I en risikopool blir det poolen som eventuelt vurderer og inngår avtale om reassuranse, og ikke de enkelte pensjonsinnretninger.

Tariffene benyttes ved beregning av naturlig årlig risikopremie. Pensjonsinnretningenes risikoresultat fremkommer i dag ved at summen av naturlige årlige risikopremier vurderes opp mot endringer i avsetninger samme år. Har pensjonsinnretningen et samlet positivt resultat, altså når en ser rente-, risiko- og omkostningsresultatet i sammenheng, fordeles dette på de forskjellige kundene. Det kan derfor være naturlig at risikoresultatet til kundene ved kjønnsnøytrale avsetninger først beregnes etter at risikoresultatet er utjevnet gjennom risikopoolen. I utgangspunktet må risikoresultatet i tilfelle være klart på et så tidlig tidspunkt at det kan inngå i pensjonsinnretningenes regnskaper.

Forsikringsvirksomhetsloven og livsforsikringsselskapenes funksjonsmåte er rettet inn mot at forsikringstakers og forsikredes krav i henhold til kontrakten alene retter seg mot pensjonsinnretningen. Selskapet svarer derfor økonomisk for beregnede ytelser, selv om enkelte av forutsetningene i beregningsgrunnlaget ikke skulle være oppfylt.

Dannelse av en risikopool som skissert ovenfor vil innebære kompliserte ansvarsfordelinger og langsiktige ansvarsforhold mellom risikopool, forsikringstakere (altså foretakene), de forsikrede (altså medlemmene og eventuelt etterlatte) og pensjonsinnretningene. Driften vil i tillegg være administrativt krevende.

Konkurransen i det kollektive forsikringsmarkedet på risikoelementer vil fjernes ved opprettelsen av en risikopool. Risikopool er ikke etablert i noe land utvalget kjenner til. I Danmark har man tidligere diskutert muligheten for å etablere en slik utjevningsmekanisme, jf. vedlegg 4, men dette har blitt vurdert å være altfor komplisert. Etablering av risikopool stiller også særlige spørsmål overfor Norges internasjonale forpliktelser, jf. kapittel 4.

9.5 Nærmere om organisering av premieutjevningsordninger og risikopool

Organisering av utjevningsmekanismer er kjent fra andre områder innen forsikrings- og finansieringssektoren, jf. de aktive poolordningene Norsk Naturskadepool, Legemiddelforsikringspoolen og Panthavergarantipoolen. De tre nevnte poolordningene har eget styre, men administreres alle av Poolkontoret i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Dersom en utjevningsmekanisme skal etableres for å ta hensyn til de kjønnsbestemte forskjeller i risiko, kan dette gjøres ved å etablere en egen premieutjevningsordning eller risikopool. Deltakelsen i disse bør være obligatorisk for alle som tilbyr kollektive pensjonsforsikringer som etter loven skal ha kjønnsnøytrale premietariffer.

Under avsnittet ovenfor om premieutjevningsordningens virksomhet, er det angitt at utjevningsordningen i sin fordelingsfunksjon enten kan anvende et premiefastsettingsprinsipp eller et premiedifferanseprinsipp. For begge prinsippers vedkommende vil det være en risiko for at institusjonen som organiserer premieutjevningsordningen feilvurderer kjønnssammensetningen i bestanden, og dermed feilvurderer hvilken kjønnsnøytral premietariff som balanserer utjevningsordningens utgifter og inntekter. Dette kan resultere i at utjevningsordningen får et underskudd i forhold til hvor store beløp som skal overføres til de enkelte pensjonsinnretninger. Tilsvarende gjelder for risikopoolen. Utjevningsinstitusjonen og risikopoolen må derfor ha evne til å finansiere utbetalinger som eventuelt ikke dekkes av de innkomne midler for minst et år. Disse må videre ha kompetanse til å forvalte overskudd i tilfelle feilestimering resulterer i for mye innbetalte midler til sammenslutningen et år. På denne bakgrunn antas det at premieutjevningsordningen og risikopoolen bør være et eget rettssubjekt, og at deres virksomhet bør være atskilt fra annen virksomhet.

Mulige alternativer til organisasjonsform for en premieutjevningsordning og risikopool kan være aksje-/allmennaksjeselskap, forening/andelslag, stiftelse, statsforetak eller foretak med organisasjons- og virksomhetsbestemmelser angitt i særlov.

Uansett hvilken formell organisering av premieutjevningsordningen eller risikopoolen som velges, antas det at visse hensyn bør ivaretas med særlig hensyn til deltakelse i styringen og finansieringen. Det bør velges en organisasjonsform og regler/vedtekter for denne som sikrer en viss grad av medbestemmelse fra de pensjonsinnretningene som berøres av ordningen. Hensynet til at deres virksomhet bør være klart atskilt fra annen virksomhet tilsier imidlertid at det ikke bør velges en form som kan gi enkelte pensjonsinnretninger eller grupper av innretninger for stor innflytelse i utjevningsordningen eller risikopoolen. Et allmennaksjeselskap uten eier- eller stemmerettsbegrensninger eller annen form for begrensninger, vil for eksempel i ytterste konsekvens kunne medføre at én aktør blir sittende med samtlige aksjer og dermed all innflytelse.

Det bør videre vurderes om partene i arbeidslivet bør være representert i utjevningsordningen eller poolens styrende organer. Det bør også vurderes om myndighetssiden skal være representert, f.eks. ved Kredittilsynet.

Når det gjelder finansiering av utgifter til alminnelig drift, kan denne baseres på en årlig avgift fra de forsikringsselskapene og pensjonskassene som deltar i ordningen, ut fra størrelsen på de fond som forvaltes for ordninger under lov om foretakspensjon, samt premiereserver knyttet til pensjonskapitalbevis som konverteres til pensjonsforsikringer med dødelighetsarv. Det bør uansett holdes et klart skille mellom de midler som premieutjevningsordningen overfører mellom pensjonsinnretningene basert på premiefastsettings- eller premiedifferanseprinsippet, og de midlene som utjevningsinstitusjonen trenger til sin daglige drift.

Med hensyn til lovgivningsteknikk, dvs. hvordan reglene om hvordan en premieutjevningsordning og risikopool skal utformes og hvor slike regler bør gis, antas det for det første at slike regler bør gis i egen lov, eventuelt i forskrift med hjemmel i lov. Ved sistnevnte alternativ må det i så fall gis slik hjemmel ved lovendring, f.eks. i forsikringsvirksomhetsloven. Dette vil gjelde uansett hva slags organisasjonsform som velges. Det vises i denne forbindelse til at regler om Norsk Naturskadepool er gitt i egen forskrift (21. desember 1979 nr. 3420 om instruks for Norsk Naturskadepool), med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring § 4. Statens Banksikringsfond er regulert ved egen lov, jf. lov 15. mars 1991 nr. 2 med forskrifter.

Når det gjelder den konkrete utformingen av loven, eventuelt forskriften, om en premieutjevningsordning eller risikopool, så vil dette i en viss grad avhenge av hva slags type juridisk enhet som en velger at disse formelt skal organiseres som. Imidlertid vil regelverket uansett måtte inneholde bestemmelser om deres organisering, organer, valg av medlemmer i styret, nærmere bestemmelser om representasjon/medbestemmelsesrett for pensjonsinnretningen som berøres av ordningen og eventuelt for partene i arbeidslivet og myndighetssiden, finansiering av drift, administrasjon samt nærmere regler om deres virksomhet, herunder adgang til å ta opp lån og ev. rett til å forvalte midler dersom det pga. feilaktige anslag kommer inn for mye midler i forhold til det som rent faktisk skal fordeles mellom pensjonsinnretningene. Dersom utjevningsmekanismen skal ha en innbetalt grunnkapital e.l. må dette også reguleres i regelverket.

9.6 Om kjønnsnøytrale premietariffer i Danmark

Danmark er det eneste landet utvalget kjenner til som har innført en egen lov om likebehandling av kjønn når det gjelder private kollektive tjenestepensjoner. I vedlegg 4 er det redegjort nærmere for pensjonssystemet i Danmark. Her følger derfor kun en redegjørelse av forhold som vedrører kjønnsnøytrale tariffer i det kollektive tjenestepensjonssystemet.

I lov nr. 134 av 25. februar 1998 om «ligebehandling av mænd og kvinder inden for de erhvervstilknyttede sikringsordninger», er det innført en plikt for foretak i Danmark til å etterspørre kollektive tjenestepensjonsprodukter som tilfredsstiller det lovmessige kravet om likebehandling av menn og kvinner. Loven gjelder for alle avtalebaserte tjenestepensjonsordninger på det offentlige og private arbeidsmarkedet. 7

Formålet med loven er at det i ordningene som omfattes ikke må gjøres forskjell på kvinner og menn vedrørende betingelser for adgang, rettigheter og plikter i ordningene og ordningenes anvendelsesområde, og at dette skal fremme likestilling mellom kvinner og menn.

Det ble ved lovens ikrafttredelse, som følge av folketingsbehandlingen, innført en dispensasjonsadgang inntil 1. januar 2002 tilknyttet tidspunktet for anvendelse av felles kjønnsgrunnlag, jf. lovens § 20.

Etter loven skal ordningene som omfattes, for fremtidige medlemmer legge til grunn like pensjonsbidrag og pensjonsytelser for kvinner og menn. Dette innebærer at det er krav om at årlige innbetalinger og årlige ytelser skal være like for de to kjønn. For en alderspensjon isolert vil dette bety at kvinner gjennomsnittlig vil få høyere samlet pensjon sammenlignet med menn på grunn av høyere levealder.

Ved beregning av bidrag og ytelser skal det således anvendes et felles grunnlag. Dette tilsier at etter lovens ikrafttredelse skal det ikke lenger være mulig å anvende menns og kvinners forskjellige gjennomsnittlige levealder og uførehyppighet som begrunnelse for ulike pensjonsbidrag og ytelser.

Kjønnsnøytraliteten gjelder i Danmark for alle ytelsene enkeltvis. Den tradisjonelle ytelsesammensetningen inkluderer alders-, uføre- og etterlattepensjon. Som i Norge er denne sammensetningen ikke lovpålagt, men tilnærmelsesvis alle ordningene i Danmark inneholder en slik ytelsesssammensetning. Premiene/innskuddene var dermed allerede før loven trådte i kraft tilnærmet like for de to kjønn. Det alt vesentligste av de avtalebaserte tjenestepensjonsordningene er innskuddsordninger. I innskuddsordningene er det også vanlig å tegne uføre- og etterlattepensjon med innskudd.

Det er vesentlige forskjeller i hvordan pensjonssystemet og lovgivningen er utformet i Danmark og Norge, og som bidrar til at forsikringsmarkedet og aktørenes tilpasninger er forskjellige i de to land. Tjenestepensjonsordningene i Danmark (med unntak av den lovfestede ordningen som utgjør om lag 10 pst. av de samlede tjenestepensjonsordningene) er underlagt forhandlinger mellom partene i arbeidslivet (lokalt og sentralt). Ved å regulere avtalene som utformes i foretakene og mellom arbeidslivets parter, kunne Danmark oppnå bruk av kjønnsnøytrale tariffer i medhold av lov om likebehandling av kvinner og menn. Dansk lovgivning pålegger således foretakene å etterspørre produkter basert på kjønnsnøytral tarrifering, men ikke at selskapene eller pensjonskassene skal tilby slike produkter.

Loven åpner derfor for at etterspørselen etter slike pensjonsprodukter kan rettes mot utenlandske filialer og selskaper som driver grensekryssende virksomhet. Dette gjøres imidlertid i liten grad. Det skyldes i hovedsak at utenlandske selskaper etter gjeldende regler også er pålagt å betale den løpende pensjonsavkastingsbeskatningen på 15 pst., og som medfører at forvaltningen av de danske kundenes midler i et slikt selskap i praksis vil måtte skilles ut i en egen portefølje. Den lave etterspørselen mot utenlandske selskaper følger også av at det i en del pensjonsordninger er lagt bindinger eller føringer på hvor ordningene skal etableres. Det følger av at partene i arbeidslivet har sittet sentralt i opprettelsen av flere av forsikringsselskapene og pensjonskassene i Danmark.

Forholdet mellom partene i arbeidslivet og forsikringsselskapene og pensjonskassene i Danmark, har også betydning for flyttingen av ordninger, og har nok isolert sett bidratt til å redusere konkurransen på det kollektive tjenestepensjonsmarkedet. I Danmark er det ved jobbskifte eller virksomhetsoverdragelse rett til å få overført avsetningene (premiereserven) til den nye pensjonsordningen. Avsetningene gjøres kjønnsnøytralt, og premiereserven anvendes som innskudd i den nye ordningen på dennes beregningsgrunnlag. De opptjente pensjonsrettighetene er imidlertid ikke sikret ved eventuell overgang til den nye ordningen, og disse kan for eksempel bli mindre dersom den nye ordningen har et dyrere beregningsgrunnlag. Til gjengjeld er det ikke plikt til å flytte de hittil oppsparte rettighetene i slike situasjoner, så disse kan forbli i den gamle ordningen. Systemet med store pensjonsordninger som dekker et helt avtaleområde reduserer også antallet overføringer. Flytting av ordninger er derfor lite utbredt i Danmark.

Med hensyn til kollektiv flytting av pensjonsordninger kan avtalepartene alene bestemme om fremtidige pensjonsinnbetalinger skal skje til et nytt pensjonsinstitutt (livselskap eller pensjonskasse). De hittil oppsparte pensjonsrettighetene kan ikke flyttes ved kollektive avtaler, men bare med det enkelte medlems aktive aksept.

Loven om likebehandling av menn og kvinner retter seg mot de enkelte pensjonsordninger. De fleste større pensjonsordninger er i overensstemmelse med pensjonsavtalene opprettet i egne livsforsikringsselskaper eller pensjonskasser, og disse har således et felles kjønnsgrunnlag knyttet til deres ordning. Idet loven er rettet mot foretakene, er det ikke et krav om at disse livsforsikringsselskapene anvender samme kjønnsgrunnlag til alle ordningene. Det kan derfor eventuelt anvendes forskjellige kjønnsgrunnlag avhengig av de ulike ordningenes kjønnssammensetning. Dette kan skje på såvel ordningenes tariffgrunnlag som på ordningenes «bonusgrunnlag», idet mange pensjonsordninger inngår i selskapene som selvstendige bonusgrupper («overskuddsgrupper»).

Ordningen i Danmark når det gjelder premietariffering har derfor visse likhetstrekk med foretaksmodellen. Beregningsgrunnlaget endres ikke løpende ved mindre endringer i kjønnssammensetningen. Det har i Danmark flere ganger i løpet av 1990-tallet vært diskutert muligheten for å etablere et kjønnsnøytralt tarifferingssystem som omfatter alle ordningene, slik at tariffen blir lik for alle ordningene, jf. alternativ 3 under punkt 9.3. Forslagene har ikke ført fram, ut fra at det bl.a. har blitt vurdert å være altfor komplisert.

Innskuddsordningene er for øvrig i Danmark i hovedsak forsikringsprodukter. Det finnes imidlertid også spareordninger (dvs. ordninger uten dødelighetsarv), men disse er lite utbredt. Det skyldes bl.a. skattemessige forhold, og at partene i arbeidslivet har lagt vekt på den sosiale forsikringsprofilen som produkter med dødelighetsarv innebærer.

9.7 Utvalgets vurdering

Kjønn inngår i dag som et risikoelement i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for bl.a. kollektive tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Dette har betydning for arbeidsgivers pensjonskostnader ved opprettelsen av ytelsesbaserte ordringer. I innskuddsbaserte ordninger er utslaget av kjønnsspesifikke premietariffer til en viss grad motsatt, ved at foretakets pensjonskostnader er gitt, mens årlige ytelser påvirkes av premietariffen. I tilfellet med en kjønnsnøytral premietariff vil den forsikredes kjønn i utgangspunktet ikke påvirke forholdet mellom premie og pensjon. En kjønnsnøytral premietariff vil kunne utligne kostnaden mellom forsikrede av ulikt kjønn. Utvalget har derfor sett det som viktig å vurdere om – og i tilfellet hvordan – en kan etablere et system basert på kjønnsnøytrale premietariffer.

Kjønnsnøytrale premietariffer kan konstrueres på flere ulike måter. En forutsetning må være å unngå situasjoner hvor det vil oppstå over- eller underfondering innenfor forsikringsbestanden som følge av at premiene ikke står i forhold til de forpliktelser selskapene og pensjonskassene overtar. Bare en premietariff basert på gjennomsnittsverdier med hensyn til dødelighets- og ev. uføresannsynligheter i den aktuelle bestanden kan sikre at årlige innbetalinger og årlige pensjonsytelser blir like for menn og kvinner, samtidig som totale inntekter og utgifter i forsikringsbestanden balanserer.

I punkt 9.2 er det vist til at det kan tas utgangspunkt i tre ulike alternative forsikringsbestander ved fastsettelse av en kjønnsnøytral premietariff innen kollektiv pensjonsforsikring. Alle de tre alternative konstruksjoner av kjønnsnøytrale premietariffer faller inn under begrepet pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn, jf. kapittel 7. De to første alternativene (foretaksmodellen og selskapsmodellen) fører til at premietariffen vil avhenge av kjønnssammensetningen i pensjonsordningen eller hos pensjonstjenesteyteren. Størrelsen på forsikringskollektivet i disse modellene vil også bidra til at kjønnssammensetningen er mindre stabil sammenlignet med bransjemodellen (alternativ 3) hvor bestanden omfatter langt flere medlemmer. Høy mobilitet på arbeidsmarkedet kan derfor, særlig i foretaksmodellen, være med på å vanskeliggjøre foretakenes beregning av fremtidige pensjonskostnader. Selskapsmodellen vil i tillegg etter utvalgets vurdering kunne medføre økt risiko for ustabilitet i forsikringsmarkedet ved at foretak, uavhengig av kjønnssammensetningen, tenderer mot å ønske ordningene inn i samme livsforsikringsselskap, samtidig som selskapene ønsker å tiltrekke seg bare enkelte utvalgte foretak, og unngå andre. Verken foretaks- eller selskapsmodellen sikrer således at like innbetalinger gir like årlige ytelser for kvinner og menn. Modellene vil også medføre redusert konkurranse i pensjonsmarkedet, som følge av at flytting mellom pensjonsinnretninger vil kunne vanskeliggjøres i forhold til i dag i den grad pensjonsinnretningene utvikler forskjellige kjønnsnøytrale premietariffer. Beregningsteknisk er det derfor viktig at et tilstrekkelig likt beregningsgrunnlag benyttes i avgivende og mottakende pensjonsinnretning. I både foretaksmodellen og selskapsmodellen vil tariffene kunne være til dels svært forskjellige enten fra ordning til ordning eller fra pensjonsinnretning til pensjonsinnretning.

Alternativ 3 (bransjemodellen) for fastsettelse av kjønnsnøytrale premietariffer er betydelig mer komplisert enn de to andre alternativene, da det i dette tilfellet må opprettes en premieutjevningsordning eller risikopool for å sikre kjønnsnøytralitet både for brutto og netto pensjonskostnader, samt ytelsene. Dette er således det eneste alternativet som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn, uavhengig av ordning og pensjonsinnretning. Utvalget anser dermed bransjemodellen for å være mer tilfredsstillende ut i fra likestillingshensyn sammenlignet med de to andre modellene. Som det vil fremgå nedenfor vil bransjemodellen i større grad enn de to andre modellene kunne virke i retning av å redusere konkurransen i forsikringsmarkedet, og dessuten redusere incentivene til skadeforebyggende arbeid.

I punkt 9.4 foran beskrives to forskjellige premieutjevningsordninger, samt en ordning basert på en risikopool. Premieutjevningsordningene fremstår som til dels kompliserte, samtidig som de i utgangspunktet ikke sikrer kjønnsnøytralitet når det gjelder netto pensjonskostnad, dvs. like store pensjonskostnader for de to kjønn etter tilførsel av overskudd/avkastning. Tilnærmet kjønnsnøytralitet forutsetter i tilfellet med premieutjevningsordning at en skiller mellom premie betalt på bakgrunn av avkastning/overskudd og premie betalt direkte av foretaket. En risikopool vil derimot sikre kjønnsnøytralitet også på overskuddet. Alle forslagene er likevel kompliserte.

Opprettelse av premieutjevningsordninger eller risikopool kan få til dels store markedsmessige konsekvenser. For det første vil en slik etablering innebære kryssubsidiering mellom pensjonsinnretningenes kunder. Selv om slik kryssubsidiering i dette tilfelle kan være ønsket, ut fra hensynet til større pensjonsmessig likebehandling, kan kryssubsidieringen utløse tilpasninger som ikke er ønskelige, f.eks. ved at foretak med mange kvinnelige ansatte velger pensjonsordninger basert på forsikringsprodukter mens foretak med mange mannlige ansatte velger pensjonsordninger basert på spareprodukter. Konkurransen mellom ulike produkter kan derfor bli skadelidende.

For at utjevningsmekanismen og pensjonsinnretningene skal kunne fungere betryggende, samtidig som foretakene får god innsikt i hvilke rettigheter som sikres gjennom premiebetaling og kundene forstår hvilke pensjonsrettigheter som sikres, er det nødvendig at den rettslige ansvarsfordelingen mellom alle parter klarlegges på forhånd. For eksempel er det viktig at det ikke er uklarhet knyttet til hvem som har det økonomiske ansvaret for eksempel dersom negative risikoresultater oppstår når risikoresultatet utjevnes, eller hvem som har det økonomiske sekundæransvar dersom én eller flere pensjonsinnretninger ikke bidrar med midler til utjevningsmekanismen som forutsatt. I slike tilfeller må en klargjøre hvilken aktør som skal ta den økonomiske belastning og ansvar overfor de tap som eventuelt måtte oppstå, herunder hvem som eventuelt må bære tapene dersom utjevningsmekanismen ikke kan møte sine forpliktelser overfor pensjonsinnretningene.

Også konkurransen mellom ulike pensjonsinnretninger kan bli hemmet ved innføring av kjønnsnøytrale premietariffer. Baseres den kjønnsnøytrale premietariffen på premiefastsettingsprinsippet eller på risikopool vil konkurransen på risikoelementer i premietariffen viskes ut, fordi pensjonsinnretningene ikke selv kan prise risikoen overfor kundene. Dette gjelder til en viss grad også under premiedifferanseprinsippet. Risikopool innebærer videre at et eventuelt underskudd knyttet til risiko fordeles mellom alle pensjonsinnretningene. Dette kan medføre en fare for at pensjonsinnretninger bevisst søker å «selge» f.eks. uførepensjoner til grupper med høy uførehyppighet. Pensjonsinnretningenes incentiver til å drive skadeforebyggende arbeid vil av samme årsak reduseres.

Ingen av de tre ovennevnte konstruksjoner av kjønnsnøytrale premietariffer vil etter flertallet i utvalgets oppfatning fungere på en egnet måte. De tre modellene, og særlig bransjemodellen som er det eneste alternativet som kan sikre like innbetalinger for samme årlige pensjonsytelse for kvinner og menn uavhengig av ordning og pensjonsinnretning, vil være kompliserte og administrativt krevende. En slik løsning stiller også særskilte spørsmål i forhold til Norges internasjonale forpliktelser, jf. kapittel 4. Spørsmålet om risikoutligning har for øvrig blitt drøftet i Danmark, og ble der vurdert som uhensiktsmessig. Utvalget er på denne bakgrunn svært skeptisk til innføring av kjønnsnøytrale premietariffer. Det er derfor av utvalget ikke gitt detaljert redegjørelse for oppretting og organisering av en premieutjevningsordning eller risikopool. Utvalget har derfor heller ikke sett nærmere på nødvendige endringer i lover og regler i forhold til kjønnsnøytrale premietariffer. Det er heller ikke gjort beregninger av kostnadene knyttet til etablering og drift av slike utjevningsmekanismer.

Ut fra mandatet har utvalget behandlet enkelte internasjonalt rettslige spørsmål slike utjevningsmekanismer reiser. Dette er gjort i kapittel 4.

Grunnleggende forskjeller mellom pensjonsmarkedene i Norge og Danmark, bl.a. med hensyn til flytterett, egne regnskapsførende enheter, ytelsessammensetninger mv., innebærer at det ikke er tilrådelig å kopiere «den danske løsningen» vedrørende pensjonsmessig likebehandling av de to kjønn. Ulikhetene tatt i betraktning synes foretaksmodellen for konstruksjon av kjønnsnøytral tariff å være den av de skisserte modellene utvalget har vurdert som prinsipielt står nærmest den danske modellen.

På bakgrunn av det ovennevnte, og at forholdene på det kollektive tjenestepensjonsmarkedet i Danmark i betydelig grad avviker fra situasjonen i Norge, vil utvalget heller ikke tilrå en særlig lov som regulerer likebehandling av kjønn innen det private kollektive tjenestepensjonsmarkedet slik det er gjort i Danmark, og som er skissert som virkemiddel f) i kapittel 8.

Et mindretall, utvalgets medlem Olsen , mener at flertallet overvurderer problemene med å innføre en premieutjevningsordning. Verken foretakets pensjonskostnader eller årlig pensjon til medlemmene bør være kjønnsavhengig når ordningen er opprettet etter lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven. Dette medlemmet mener derfor at det bør innføres et system med kjønnsnøytrale premietariffer som gis anvendelse for slik ordninger. Tariffen bør baseres på den såkalte bransjemodellen (premiefastsettings- eller premiedifferanseprinsippet), slik at den pensjonsmessige merkostnaden for kvinnelige ansatte blir utlignet mellom foretakene.

Det samme mindretallet vil understreke at det prinsipielt sett er utilfredsstillende å måtte avveie ulempene ved høyere pensjonskostnader for kvinner enn for menn opp mot ulempene ved at kvinner får lavere årlig pensjon enn menn. Faren for utstøting av kvinnelig arbeidskraft må i tilfelle vurderes nøye. Blant annet vil faren for utstøting avhenge av ordningens utforming, og være større i en lavkonjunktur enn i en høykonjunktur. Når en ikke har konkrete holdepunkter for at ulike pensjonskostnader kan føre til utstøting i foretak med ytelsesbaserte pensjonsordninger, kan dette ha sammenheng med at alders-, uføre og etterlattepensjon tradisjonelt har vært satt sammen på en slik måte at det ikke har vært så stor forskjell i pensjonskostnadene for kvinner og menn. Dersom det for eksempel blir vanlig at ordninger bare har alders- og uførepensjon, kan dette påvirke utviklingen i en uheldig retning.

Som et subsidiært standpunkt, dersom det ikke innføres kjønnsnøytral premietariffering, gir det samme mindretallet likevel sin tilslutning til at foretakenes tilskudd utformes på en slik måte at årlig pensjon til det enkelte medlem blir uavhengig av medlemmets kjønn, i tråd med tilrådingen fra utvalgs flertallet, jf. kapittel 12.