2 Bakgrunn, oppnevning og mandat, sammensetning m.m.
2.1 Bakgrunn
Inntil 1. januar 2001 var det i Norge kun ytelsesbaserte pensjonsordninger i arbeidsforhold (kollektive tjenestepensjonsordninger) som var gunstig skattemessig behandlet, jf. kapittel 3. Fra inntektsåret 2001 gjelder det også regler for inntektsfradrag i innskuddsbaserte kollektive tjenestepensjonsordninger. I begge ordningene blir pensjonskostnadene avdekket på individnivå for foretakene, gjennom at opplysninger er registrert på enkeltpersoner.
I de ytelsesbaserte ordningene er det forskjellig premiebelastning for kvinner og menn, for å sikre begge kjønn like store årlige ytelser. I disse ordningene utgjør årlig pensjon gjerne en bestemt prosent av lønn, og hvor pensjonen er uavhengig av kjønn. I innskuddsbaserte ordninger fastsetter foretaket normalt hvor stor del av lønnen som skal betales til pensjonsordningen. Det kan betales høyere innskudd (innskuddspremie) for kvinner enn for menn, og dette kan gi grunnlag for om lag lik årlig alderspensjon for de to kjønn. Størrelsen på årlig pensjon er imidlertid ikke regulert nærmere. Innskuddsbaserte ordninger setter derfor fokus på innbetalingene. Spørsmålet om likebehandling, forholdsmessighet og nøytralitet i forhold til kjønn har derfor fått en ny dimensjon som følge av lovregler for innskuddsbaserte pensjonsordninger.
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) utjevner de beregnede premiene på samtlige kommuner som inngår i den såkalte kommunale fellesordning, både i forhold til alder, kjønn og pensjonsgrunnlag. Etter at markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger har blitt mer utsatt for konkurranse, har det blitt satt økt fokus på at de som flytter pensjonsordningen til et annet selskap enn KLP kan få en annen premie hvis alders- og kjønnssammensetningen og pensjonsgrunnlaget i vedkommende kommune er en annen enn gjennomsnittet blant de kommunene som har ordning i KLP. Disse forholdene har også vært med på å sette økt fokus på diskusjonen om kjønnsnøytralitet i private kollektive tjenestepensjonsordninger.
2.2 Oppnevning og mandat
Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 8. desember 2000.
Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Utvalget skal gå gjennom metodene for fastsettelse av forsikringspremie i livsforsikringer, herunder innskudd i pensjonsordninger opprettet etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Gjennomgangen skal belyse hvordan medlemmenes kjønn vil eller kan påvirke innbetalingen til og/eller ytelsene fra ordningene, herunder størrelsen på slike virkninger.
Utvalgets analyser skal omfatte både ordninger som bare inneholder alderspensjon og ordninger som også er opprettet med tilleggsytelser i form av uførepensjon, premiefritak ved uførepensjon og etterlattepensjon, herunder barnepensjon. I analysen skal det tas hensyn til betydningen av ulikheter i sivilstand. Det skal også tas hensyn til at ytelsene kan være livsvarige eller opphørende, av minst 10 års varighet.
Utvalget skal gi en oversikt over tilsvarende regelverk i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. I denne sammenheng skal det særlig gis en oversikt over evt. EU-bestemmelser og uttalelser/dommer av betydning for problemstillingen, herunder knyttet til likelønnsproblematikken. Det skal dessuten herunder redegjøres for status vedrørende innføring av regelverk om kjønnsnøytrale premier i Danmark, og hvordan de relevante forsikringstekniske spørsmål der er løst.
Utvalget skal videre vurdere de forsikringsmessige sidene ved kjønnsnøytrale premier, bl.a. i forhold til kravet i forsikringsvirksomhetsloven om at et forsikringsselskap skal benytte premier som står i et rimelig forhold til den risiko som overtas og i forhold til selskapets økonomi. Det skal også vurderes og gis skisser til løsninger som kan ivareta de forsikringsmessige hensyn, herunder utkast til lovendringer og forslag til administrative løsninger som måtte være nødvendig ved innføring av kjønnsnøytrale premier.
Det skal gis en vurdering av fordeler og ulemper med ulike løsninger for kjønnsnøytrale forsikringspremier og av andre innbetalingsordninger som gir like årlige ytelser for kvinner og menn. Konkurransemessige virkninger for norske finansinstitusjoner i forhold til utenlandske aktører skal vurderes for de ulike alternativer. Virkninger på arbeidskraftskostnader for ulike grupper skal også vurderes. Evt. kostnader ved de skisserte løsningene skal dekkes innenfor de berørte pensjonsordningene. Utvalget bes om å gi sitt syn på en anbefalt løsning.
Finansdepartementet kan gi tillegg eller gjøre endringer i mandatet.
Utvalgets innstilling skal foreligge innen 1. september 2001.»
2.3 Utvalgets sammensetning
Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Skolesjef Mary Kvidal (leder)
Seniorrådgiver Trond Brun–Gulbrandsen, Kredittilsynet
Fagsjef Jan R. Clausen, Næringslivets Hovedorganisasjon
Likestillingsombud Kristin Mile, Likestillingsombudet
Utredningsdirektør Ole Christian Moen, Statens Pensjonskasse (uavhengig medlem)
Sekretær Per Gunnar Olsen, Landsorganisasjonen i Norge
Sjefaktuar Sissel Rødevand, Finansnæringens Hovedorganisasjon
Generalsekretær Tove Storrødvann, Akademikerne (uavhengig medlem)
Utvalgets sekretariat har bestått av førstekonsulent Fridtjof Berents, rådgiver Per Øystein Eikrem og førstekonsulent Åsmund Kristoffer Lahaug, alle Finansdepartementet.
2.4 Utvalgets arbeid
Utvalget har avholdt i alt 10 møter. På møtet 13. mars 2001 ga sjefaktuar Trond Nystad i Statens Pensjonskasse (SPK) en redegjørelse av premieberegningssystemet i SPK og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). På møtet 18. april 2001 ga konsulent Frank Rasmussen fra Finanstilsynet i Danmark en orientering om «Lov om ligebehandling av mænd og kvinder inden for de erhvervstilknyttede sikringsordninger og om ændringer af lov om ligestilling mellom mænd og kvinder».