Generelt

Ungarn har et areal på 93.030 km², og i overkant av 10 millioner innbyggere. Landet er delt inn i 19 fylker, samt hovedstaden Budapest, som har fylkesrettigheter. Fylkene ledes av et fylkesstyre, med en fylkesordfører. I Ungarn er det 350 kommuner av svært varierende størrelse. Ordførerne velges direkte av folket, og i de mindre kommunene er det ordførere på deltid. Det er kommunalt selvstyre i Ungarn, og fylket er ikke politisk overordnet kommunene.

Hvert departement har ansvar for beredskapsarbeid og krisehåndtering innen sine sektorer, men Innenriksministeren har en koordinerende rolle gjennom Direktoratet for krisehåndtering, og har den avgjørende beslutningsmyndigheten. Direktoratet har en forlenget arm gjennom sine fylkeskontorer. Hovedtyngden av kriseplanleggings- og redningsarbeidet er imidlertid lokalt forankret, og de fleste kommunene har egen redningsstyrke, hvor brannvesenet er kjernen. De minste kommunene har ikke eget brannvesen eller egen administrasjon, men samles i samarbeidsregioner.

Direktoratet for krisehåndtering ble opprettet 1. januar 2000, etter at Ungarn i 1999 fikk en ny lov angående beskyttelse mot katastrofer og alvorlige ulykker.

Direktoratet er sammensatt av 3 personellkategorier:

• «Public and government servants»

• «Firemen»

• «Civil protection personnel»

Det er ikke opprettet spesielle redningssentraler i Ungarn, og skadestedsledere tas fra de forskjellige involverte etater avhenging av type ulykke. Ved trafikkuhell er det alltid politi fra fylkesnivå.

Lovregulering vedrørende redningstjenesten og katastrofehåndtering

De sentrale lovene er:

• Lov om brannvern, redningstjeneste og brannvesen fra 1996

• Lov om sivil beskyttelse fra 1996

• Lov om ledelse og organisering av katastrofebeskyttelse og beskyttelse mot alvorlige ulykker med farlig gods fra 1999. (Denne loven inkorporerer deler av de to forannevnte, og må ses som den overordnede).

Lovverket regulerer hvilke oppgaver som tilligger staten ved regjeringen og dens departementer, og hvilke oppgaver og forpliktelser som ligger på ordførerne i fylkene og kommunene.

Regjeringens oppgaver

Regjeringen skal:

• gi retningslinjer for beskyttelse mot katastrofer og koordinering av utførelse av planlegging og interdepartemental koordinering av utførelsen av oppgaver relatert til forberedelser for å eliminere konsekvensene av katastrofer, samt for forebyggende arbeid og utførelsen av oppgavene. I denne forbindelse er det opprettet en «Government Coordination Committe»

• definere pliktene til medlemmene av regjeringen og de statsorganer som er involvert i katastrofebeskyttelse

• undertegne internasjonale avtaler vedrørende informasjon, assistanse og samarbeid i forbindelse med forebygging

• harmonisere utdanning, trening, forskning og tekniske utviklings aktiviteter relatert til katastrofebeskyttelse

• etablere et nasjonalt informasjonssystem i denne forbindelse

• forberede bekjentgjørelse av beslutninger vedrørende tiltak truffet med grunnlag i lovverket i forbindelse med farlige situasjoner og meddele dem til de personer og organisasjoner som har ansvaret for utførelsen

• foreslå tildelinger i statsbudsjettet, som kan brukes i redningstjenesten hjemme og ved internasjonal assistanse

• etablere et system for Ungarns deltakelse i internasjonal assistanse.

Fylkenes og hovedstadens oppgaver

I fylkene, hovedstaden og kommunene er det opprettet såkalte «Defence Committees» som skal koordinere forberedelsene for og utførelsen av oppgaver knyttet til katastrofebeskyttelse.

Fylkene og hovedstaden skal:

• lede og koordinere oppgavene til de kommunale komiteene og ordførerne

• samordne forberedende oppgaver

• lede planleggingen av katastrofebeskyttelse

• organisere gjensidig assistanse mellom kommunene (og bydeler i hovedstaden), bekjentgjørelser, informasjon og alarmering

• sørge for avtaler om gjensidig assistanse fylkene (og hovedstaden) i mellom

• organisere samarbeid på regionalt nivå mellom administrasjonen, militære styrker, politiet og frivillige organisasjoner

• være ansvarlig for regional sivil beskyttelse

• være ansvarlig for drift og vedlikehold av sambands- og kontrollsystemer nødvendig for beskyttelse.

Ordførernes oppgaver

Ordførerne skal innen sitt ansvarsområde:

• være ansvarlige for utarbeiding av krisehjelpsplaner og for beskyttelsestiltak, under hensyntagen til lokale forhold

• lede forberedelse vedrørende beskyttelse

• pålegge innbyggere med plikt til tjeneste innen sivil beskyttelse å utføre slike oppgaver, og fordele dem til regionale, kommunale, distrikts eller industrivern organisasjoner for utdanning og øvelser

• gi informasjon om ulykkestrusler inkludert oppførselen til personer som lever eller oppholder seg innen deres område

• ha rett til å få regjeringen til å erklære deres område eller deler av det som katastrofe område.

Frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i redningstjenesten, og samarbeider godt med de kommunale myndighetene. Innsats må imidlertid i hvert tilfelle godkjennes av sentral myndighet.

• frivillige organisasjoner skal yte assistanse og samarbeide hvis de er i stand til å gjøre dette

• organisasjonens kompetanse til å være til hjelp, og betingelsen for ev. hjelp bestemmes av inneriksministeren eller annen kompetent minister

• all innsats fra frivillige personer eller organisasjoner skal være under ledelse av ordføreren i kommunen.

Brannvesenet (redningstjenesten)

Brannvesenet ble opprettet for 135 år siden, og tysk og østerriksk påvirkning har vært og er sterk. Frivillig brannvesen ble opprettet etter østerriksk mønster, og inntil 1945 var brannvesenet organisert som i resten av sentraleuropa. Til 1960 var det frivillige brannvesen, men fra tidlig i 60-årene ble brannvesenet organisert som et statsbrannvesen med militær struktur etter sovjetisk mønster. De frivillige brannvesen opphørte helt, men ble gjenopprettet i 1990 og underlagt ordførerne i kommunene. Det er 135 brannstasjoner i alt i byene, og i tillegg en rekke frivillige brannvesen utover landet, men bare 36 av disse er skikkelig utstyrt. Det frivillige brannvesen skal nå oppgraderes så lagt det er mulig. Utover dette er det en rekke industribrannvern i større bedrifter.

Siden 1990 har Sivilforsvaret (Civil Protection) vært underlagt Innenriksdepartementet, og forskjellige interne organisasjonsformer har vært prøvd. Det siste er Direktoratet for krisehåndtering. Hovedoppgaven nå er fredstidsbeskyttelse. De operative enhetene er lagt inn under brannvesenet som derfor har to komponenter, brannvesen og sivilbeskyttelse.

Politiet

Politiet er statlig og inngår ikke direkte i redningstjenesten, men er forpliktet til å assistere ved behov. Fylkespolitisjef utpekes av landets politisjef. Lokale myndigheter har en viss innflytelse over utnevnelser i politiet, i det de kan innstille ønskede personer til stilling som politimester.

Helse- og ambulansetjenesten

Ambulansetjenesten er organisert i forhold til byene, mens statshelsetjenesten er organisert i forhold til fylkene.

Forsvaret

Forsvaret plikter å assistere etter anmodning og ved behov i forbindelse med redningstjenesten og katastrofehåndtering.

Diverse

Det er etablert en ordning med regionale «Work Shops» hvor nye ordførere gjennomgår et 5-10 dagers kurs i krisehåndtering, og det er etablert et pilotprosjekt basert på fjernundervisning.

Organisasjonstablå for Direktoratet for krisehåndtering (NGDGM) og Fylkesavdelingen for krisehåndtering. Se figur 7.1og 7.2.