16 Administrative og økonomiske konsekvenser
16.1 Innledning
Utvalgets anbefalinger gjelder organisering av rednings- og ulykkesberedskapen. Administrative konsekvenser fremgår således direkte av forslagene, og det vises særlig til sammenfatningen i pkt. 1.2 av kapitlene 3, 7, 8, 10, 11, 12 og 13.
På samme måte som utvalget verken har sett det som sin oppgave eller hatt mulighet til å vurdere ressursbehovet for hver enkelt fagfunksjon, har utvalget ikke hatt mulighet til å foreta noen vurdering av ressursbruken i de enkelte etater. Utvalget har i pkt. 6.4 uttalt at redningstjenesten og katastrofeberedskapen totalt sett har tilfredsstillende operative ressurser. Å vurdere fordelingen av ressursene, om behovene endrer seg og om ressursene utnyttes godt nok, er en viktig del av fagetatenes og tilsynsmyndigheters ansvar. At det finnes statlige forsterkningsressurser for de primært ansvarlige myndigheter, endrer ikke dette. Det betyr bare at sentrale myndigheter må stille klare krav til primærmyndighetenes, herunder kommunenes, beredskap slik at forsterkningene ikke blir en erstatning for en tilfredsstillende primærberedskap.
Derimot vil en bedre utnyttelse av forsterkningsressursene i fredstid innebære kostnadsbesparelser dersom beredskapsnivået samlet er uendret.
Nedenfor gjøres det rede for utvalgets syn på om de viktigste anbefalinger medfører økte kostnader, innsparinger eller omfordeling av kostnader.
16.2 Gjennomføring av ansvarsprinsippet
Forslaget om at ansvaret for å håndtere ulykker og skader som følge av krigshandlinger fullt ut overføres til de ordinære myndigheter som har ansvaret for ulykker og skader i fred, vil føre til økte utgifter for disse myndigheter til beredskapsplanlegging og øvelser. Dette vil særlig gjelde redningstjeneste og brannvesen. Uten aktivitetsøkning, vil de økte utgiftene motsvares av tilsvarende innsparing i Sivilforsvaret. Hva angår mannskaper og utstyr, vil de vesentlige kostnadene fortsatt falle på de statlige forsterkningsressurser.
16.3 Organisering av statlige forsterkninger
Dersom det besluttes at de statlige forsterkningsressurser skal organiseres under politiet og/eller samordnes med de kommunale brannvesen, vil reorganiseringsprosessen være mer kostnadskrevende enn en videreføring av Sivilforsvaret som en egen etat. En gjennomgang av Sivilforsvaret vil imidlertid være påkrevet for å få økt utnyttelse av ressursene i fredstid. På lengre sikt er det imidlertid beslutninger om dimensjonering og beredskapsnivå som vil være bestemmende for kostnadene, og slik beslutninger må treffes på grunnlag av løpende vurderinger av blant annet trusselbildet og overordnete sårbarhetsanalyser.
16.4 Utvidelse av redningstjenestens oppgaver
En eventuell utvidelse av redningstjenestens oppgaver, slik et flertall av utvalget foreslår, jf. kap. 7, vil etter flertallets oppfatning ha beskjedne økonomiske konsekvenser. Som beskrevet i pkt. 7.8 bør prinsippene for kostnadsdekning beholdes også ved en slik utvidelse. Det vil kunne innebære en forskyvning fra kommuner til staten av utgifter til innleid bistand. At HRS vil overta ansvaret for akutt aksjonsledelse fra Sjøforsvaret (KYBAL), SFT og Sjøfartsdirektoratet, vil neppe innebære innsparinger. Hovedredningssentralene bør få tilført miljøfaglig ekspertise i driftsorganisasjonen. Utvalgets flertall mener at utover dette, vil de utvidete oppgavene for redningstjenesten ikke ha et slikt omfang at det kreves økt bemanning eller andre utgiftsøkninger ved Hovedredningssentralene eller lokale redningssentraler. Utvalgets mindretall, som går mot en utvidelse, mener at så vel politiet som hovedredningssentralene vil måtte tilføres ekstra ressurser dersom redningstjenestens oppgaver utvides.
16.5 Redningstjenestens operative organisasjon
Utvalget anbefaler at det ikke gjøres vesentlige endringer i redningstjenestens operative organisasjon. Forslaget om at også HRS og redningstjenesten legges inn under Politidirektoratet, innebærer at noen funksjoner som i dag ligger i Justisdepartementet overføres til direktoratet. Noen nevneverdige nye kostnader vil dette ikke medføre.
Politidistriktenes funksjon som lokal redningssentral samsvarer i hovedsak med det som er dagens situasjon. Forslagene fra to fraksjoner i utvalget om at den statlige forsterkning skal organiseres helt eller delvis under politiet, forutsetter økte administrative oppgaver for politidistriktene og at de styrker fagfeltet redningstjeneste og beredskap. En vesentlig del av disse nye oppgaver vil kunne ivaretas ved at personale og ressurser for øvrig fra sivilforsvarskretsene integreres i politidistriktene.
Anbefalingen i pkt. 8.5 om at det finnes rutiner og utstyr for å etablere forbindelsesledd mellom lokale redningssentral og alle kommunene i politidistriktet, vil kunne medføre visse investeringer så vel på kommunenes side som på politiets.
Utvalget har i punkt 5.5 understreket ansvaret for beredskap, erfaringstilbakeføring og læring. At dette ansvaret ivaretas på en tilfredsstillende måte når det gjelder samordning og ledelse, betinger en økt satsning fra så vel Politidirektoratets som politidistriktenes side. Det samme gjør en forbedret utnyttelse av de frivillige organisasjoner i tråd med prinsippene som er beskrevet i pkt. 5.6. Det vil imidlertid særlig være økt øvelsesfrekvens som vil medføre kostnader i denne sammenheng, jf. pkt. 16.6 nedenfor.
16.6 Økonomiske konsekvenser av andre forslag
Utvalget har i pkt. 6.5.5 pekt på lav øvelsesfrekvens som et generelt problem i rednings- og beredskapssammenheng og at dette i noen grad er utslag av ressursknapphet. En tilfredsstillende øvelsesaktivitet vil derfor medføre økte kostnader.
Det er et potensiale for innsparinger ved en større grad av samordning av utdanningen av redningspersonell, jf. pkt. 6.5.4.
Den foreslåtte overføring av NSOs tilsynsoppgaver til et Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap vil medføre nye gjøremål for forvaltningen, men det vil være betydelige synergieffekter å hente ved en samordning av tilsynsfunksjoner. I medhold av sivilforsvarsloven § 48 er NSOs tilsyn etter denne lov delvis finansiert ved betaling fra tilsynspliktige bedrifter. Spørsmålet om refusjon av tilsynsutgifter må vurderes i sammenheng med revisjon av sivilforsvarslovgivningen og myndighetenes samlede tilsyn innenfor sikkerhet.