NOU 2004: 29

Kan flere jobbe mer?— – deltid og undersysselsetting i norsk arbeidsliv

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Offentlige utredninger skal ifølge Utredningsinstruksen for arbeid med offentlige utredninger ha analyse og vurdering av økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av foreslåtte tiltak, herunder bl.a. konsekvenser for arbeidsmarkedet, offentlige budsjetter, likestilling og helse.

Utvalgets hovedoppgave har, jf. kap. 1.2, vært å utrede årsaker til deltid, virkninger av deltidsarbeid på arbeidsmarkedet og fremme eventuelle forslag til tiltak for å redusere forekomsten av uønsket deltid.

Utvalget er delt med hensyn til konkrete forslag om tiltak. Utvalget har derfor ikke funnet grunnlag for en samlet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser, og viser ellers til drøftingene av tiltak under de enkelte kapitler. Utvalget viser her spesielt til spørsmålet om å lovfeste fortrinnsrett for deltidsansatte ved nytilsettinger i virksomheten (jf. kap. 8 og kap. 9) og til spørsmålet om rett til utvidet stillingsbrøk i forbindelse med systematisk merarbeid (jf. kap. 9)

Utvalget foreslår at Aetat på en bedre måte tilpasser kompetansegivende kurs til behovene hos delvis sysselsatte arbeidssøkere. Arbeidsmarkedstiltak i tilstrekkelig omfang for undersysselsatte vil kunne få kostnadsmessige effekter. Utvalget viser ellers til drøftingen av tiltak under Aetat i kap. 9.

Spørsmålet om endringer av arbeidstidsordninger er drøftet i kap. 9 og utvalget viser ellers til pågående samarbeidsprosjekter for å motvirke uønsket deltid i kommunal sektor. Endringer i arbeidstidsordninger må kunne antas å ha enkelte administrative kostnader for virksomhetene, i all fall i en overgangsfase. Men etter hvert må en kunne anta at slike kostnader minst vil bli innspart på sikt gjennom en bedre organisering, økt produktivitet, bedre trivsel på arbeidsplassen og redusert sykefravær.

Undersysselsettingen representerer en ubenyttet arbeidskraftsressurs. Utvalget konstaterer at selv om en gjennom ulike tiltak fikk redusert det meste av undersysselsettingen, vil den som arbeidskraftsreserve representere en relativt liten del av samlet arbeidsstyrke, jf. kap. 7.

Utvalget mener at likestillingsdimensjonen er ivaretatt både i beskrivelsen av problemet med undersysselsetting og drøfting av årsaker til og konsekvenser av deltid. Tiltakene mot undersysselsetting er også drøftet i et likestillingsperspektiv.

Det er ulike syn i utvalget på hvor stor effekt ulike tiltak vil ha som et likestillingspolitisk virkemiddel.

Til forsiden