NOU 2004: 29

Kan flere jobbe mer?— – deltid og undersysselsetting i norsk arbeidsliv

Til innholdsfortegnelse

1 Beskrivelse av datagrunnlag m.m. av rapporter benyttet av Deltidsutvalget

Næsheim og Lohne (2003) baserer seg på tall direkte fra Arbeidskraftsundersøkelsen. Størstedelen av resultatene fra kapittel 3 er hentet fra grunnlagsmateriale fra denne rapporten.

Kjeldstad og Nymoen SSB (2004) har analysert AKU-data påkoblet ulike registeropplysninger (bl.a. foretaksregisteret og utdanningsregisteret). De har gjennomført en multivariat analyse (regresjonsanalyse) for å belyse hvilke enkeltfaktorer som har størst betydning for å forklare hvem og hvorfor noen jobber deltid/er undersysselsatte. Her har de bl.a. brukt data fra arbeidskraftsundersøkelsen i tillegg til andre registre. Variable som er benyttet i denne sammenheng er kjønn, alder, samlivsstatus, utdanning, antall barn, statsborgerskap, ektefelles bruttoinntekt, ektefelles arbeidstid, ansattes lønnsnivå, næring, yrke, antall sysselsatte i bedriften, ansettelsesform, bedriftens eieform, antall arbeidsforhold. Det er tatt utgangspunkt i avtalt arbeidstid. De skiller også mellom selvvalgt lang og selvvalgt kort deltid. Rapporten ser på omfanget og fordelingen av både frivillig og ufrivillig deltid i tillegg til at den også analyserer mulige årsaker til deltidsarbeid. Frivillig deltid er delt inn i selvvalgt kort (1-19 timer) og selvvalgt lang (32-36 timer) deltid. Ufrivillig deltid eller undersysselsetting er delt i inn i aktive og passive undersysselsatte

Fevang m.fl. (2004) kartlegger undersysselsettingens omfang, sammensetning og struktur i Norge ved hjelp av opplysninger fra deltakere i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse, for perioden 1997-2003 koblet opp mot registerbasert informasjon om de virksomheter intervjupersonene arbeider i. Studien beskriver undersysselsettingen i form av sannsynligheten for å bli undersysselsatt og sannsynligheten for å forbli undersysselsatt. Rapporten bruker både AKUs offisielle versjon av undersysselsetting og i tillegg en slakere definisjon hvor de undersysselsatte ikke må aktivt ha søkt etter mer arbeid men allikevel må være tilgjengelig for mer arbeid innen tre måneder. Rapporten tar utgangspunkt i de undersysselsatte som definerer seg som yrkesaktive. Dette betyr at f.eks. sysselsatte som har oppgitt at hovedaktiviteten er å være under utdanning (f.eks. studenter) ikke er med i grunnlaget for undersøkelsen. I tillegg er kun undersysselsatte som blir undersysselsatt i løpet av perioden 1997-2003 (med noen få unntak) med i grunnlagsmateriale. De har spesielt sett på om faktorene yrke/næringstilhørighet, bedriftskjennetegn, sentralitet, utdanning, alder, sivilstand og kjønn kan gi noe bidrag til å forklare undersysselsetting.

Moland og Gautun (2002) har gjennomført en studie av arbeidstid og undersysselsetting blant hjelpepleiere og omsorgspersonale. Rapporten benytter seg bl.a. av offisiell statistikk og en kvantiativ landsrepresentativ spørreundersøkelse hvor 1112 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere med offentlige og private arbeidsgivere har deltatt. I tillegg har også 256 avdelingsledere fra sektoren deltatt i undersøkelsen. Rapporten beskriver omfanget av små stillinger, merarbeid og undersysselsetting blant hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i Norge.

Abrahamsen (2002) undersøker om yrkesspesifikke og individuelle faktorer har betydning for valg av arbeidstid. Hun tar utgangspunkt i kvinner med barn under 18 år i et utvalg av kvinne- og mannsdominerte yrker. De tre kvinnedominerte yrkene hun ser på er sykepleiere, kontorassistenter og ufaglærte i helsesektoren, mens de seks mannsdominerte yrkene er leger, politibetjenter, faglærte maskinarbeidere og ufaglærte jern- og metallarbeidere.

Til forsiden