1 Fordelingsvirkninger for kommunene

1.1 Innledning

I dette vedlegget presenteres fordelingsvirkninger av utvalgets forslag til nytt inntektssystem for kommunene. I avsnitt 1.2 gjøres det rede for forutsetningene som er lagt til grunn for beregningene.

1.1.1 Forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene

Beregningene av de samlede fordelingsvirkningene av utvalgets forslag til nytt inntektssystem er basert på den økonomiske rammen for 2005.

Utvalget foreslår i kapittel 12 å avvikle ordningen med bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet. Med utvalgets forslag ville befolkningstall per 1. januar 2004 ligget til grunn for beregningen av innbyggertilskuddet i 2005. Utvalget har derfor brukt befolkningstall per 1. januar 2004 i fordelingsberegningene. I beregningen som ligger til grunn for fordelingen av det distriktspolitiske tilskuddet er skattetall for 2003 benyttet. Årsaken til det er at skattetall for 2003 også ligger til grunn for fordelingen av regionaltilskuddet i 2005.

I tabell 1.1 presenteres gevinst/tap i kroner per innbygger av utvalgets forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene. I beregningene er det lagt til grunn at kommunenes utgiftsbehov i 2005 er på om lag 112 milliarder kroner. Det er også dette som er lagt til grunn for beregningen av det utgiftsutjevnende tilskuddet i 2005. I beregningene er det tatt hensyn til at utvalget har lagt til grunn at det øremerkede tilskuddet til opplæring av språklige minoriteter innlemmes i kommunenes rammetilskudd. 1

Utvalgets forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene medfører isolert sett en inntektsreduksjon for mange tidligere vertskommuner for HVPU institusjoner, noe som har sammenheng med at utvalgets forslag til ny kostnadsnøkkel gir en vesentlig lavere vekt på kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år enn dagens nøkkel. En lavere kostnadsvekt vil imidlertid gi en økning i tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere. I fordelingsberegningene er det ikke tatt hensyn til den tilskuddsøkningen de tidligere vertskommunene (og andre kommuner med ressurskrevende brukere) kan få som følge av dette.

I tabell 1.1 presenteres gevinst/tap i kroner per innbygger av utvalgets forslag til nytt distriktspolitisk tilskudd for kommunene. I beregningene er det lagt til grunn at 15 prosent av det distriktspolitiske tilskuddet skal fordeles mellom kommunene med et likt beløp per kommune, mens 85 prosent skal fordeles mellom kommunene etter satser per innbygger. Både satsene per kommune, og satsene per innbygger er gradert etter sonene i det distriktspolitiske virkeområde.

Fordelingsvirkningene av å innføre et distriktspolitisk tilskudd er illustrert med utgangspunkt i de midler som i dag fordeles som Nord-Norgetilskudd og regionaltilskudd. Utvalget foreslår også at den delen av det ordinære skjønnstilskuddet som er begrunnet ut i fra regionalpolitiske hensyn trekkes ut av skjønnstilskuddet og legges inn i det nye distriktspolitiske tilskuddet. Utvalget har imidlertid ikke beregnet fordelingsvirkninger ved dette, da det er vanskelig for utvalget å si hvor stor andel av skjønnstilskuddet til den enkelte kommune som er begrunnet ut i fra regional- og distriktspolitiske hensyn. Kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift er også holdt utenfor, da det er mulig at virkeområde for differensiert arbeidsgiveravgift kan utvides i forhold til i dag. For nærmere omtale vises det til kapittel 15.

Utvalget foreslår i kapittel 12 å avvikle ordningen med bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen. Utvalget har ikke beregnet et anslag på hvor mye den enkelte kommune vil tape/tjene på at ordningen avvikles. Årsaken til det er at gevinsten/tapet til den enkelte kommune vil variere fra et år til et annet.

Utvalget foreslår i kapittel 13 at det innføres en prognosebasert inntektsutjevning. Alternativet med prognosebasert inntektsutjevning bygger på dagens skattefinansiering og modell for inntektsutjevning. Forskjellen i forhold til i dag er at det inntektsutjevnende tilskuddet baseres på en skatteprognose. Overgangen til en prognosebasert inntektsutjevning vil ikke medføre en omfordeling av inntekt mellom kommunene. Følgelig er det heller ikke vist fordelingsvirkninger av å innføre en prognosebasert inntektsutjevning.

Tabell 1.1 viser både systemvirkningen og 1. årsvirkningene med utvalgets forslag til nytt inntektssystem. Utvalget foreslår i kapittel 16 at overgangsordningen i inntektssystemet erstattes med et nytt inntektsgarantitilskudd. Det nye inntektsgarantitilskuddet sikrer at ingen kommuner får en endring i rammetilskuddet fra et år til det neste som er mer enn 400 kroner per innbygger lavere enn endringen på landsbasis. Utvalget har beregnet hvor mye den enkelte kommune vil motta i inntektsgarantitilskudd det året utvalgets forslag til nytt inntektssystem implementeres.

I tabell 1.1 vises både systemvirkningen og 1. årsvirkningen med utvalgets forslag til nytt inntektssystem. Utvalget vil presisere at den beregnede systemvirkningen i forhold til dagens inntektssystem ikke gir uttrykk for den faktiske endringen i tilskudd til den enkelte kommune ved implementeringen av utvalgets forslag. Revideringen av det distriktspolitiske virkeområde kan for eksempel medføre en endring i hvilke kommuner som vil motta distriktspolitisk tilskudd. Videre kan endring i kriteriedata medføre en endring i utslagene på utvalgets forslag til ny kostnadsnøkkel.

1.1.2 Fordelingsvirkninger

Tabell 1.1 viser fordelingsvirkninger av utvalgets forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Alle tall i tabellen er i kroner per innbygger.

Kolonne 1 Innbyggertilskudd m/utgiftsutjevning

Kommunenes innbyggertilskudd med utgiftsutjevnende tilskudd, med utvalgets forslag til nytt inntektssystem. I beregningene er det lagt til grunn et innbyggertilskuddet på om lag 25 milliarder kroner.

Kolonne 2 Distriktspolitisk tilskudd

Distriktspolitisk tilskudd med utvalgets forslag til nytt inntektssystem. I beregningen er det lagt til grunn at 15 prosent av tilskuddet skal fordeles mellom kommunene med et likt beløp per kommune, mens 85 prosent av tilskuddet skal fordeles mellom kommunene etter innbyggertall. Både satsene per kommune og satsene per innbygger er gradert etter virkeområde.

Kolonne 3 Gevinst/tap ny kostnadsnøkkel

Gevinst/tap i kroner per innbygger med utvalgets forslag til ny kostnadsnøkkel for kommunene. I beregningene av gevinst/tap er det tatt hensyn til at utvalget har lagt til grunn at det øremerkede tilskuddet til opplæring av språklige minoriteter innlemmes i kommunenes rammetilskudd.

Kolonne 4 Gevinst/tap nytt distriktspolitisk tilskudd

Gevinst/tap i kroner per innbyger med utvalgets forslag til nytt distriktspolitisk tilskudd.

Kolonne 5 Systemvirkning

Samlede fordelingsvirkninger ved utvalgets forslag til nytt inntektssystem for kommunene (kolonne 3 + kolonne 4).

Kolonne 6 Inntektsgarantitilskudd

Inntektsgarantitilskudd i kroner per innbygger.

Kolonne 7 Finansiering av inntektsgarantitilskuddet

Finansiering av inntektsgarantitilskuddet i kroner per innbygger. Inntektsgarantitilskuddet finansieres med et likt trekk i innbyggertilskuddet til alle kommunene, men med den restriksjon at ingen kommuner etter finansiering skal få et tap som overstiger 400 kroner per innbygger.

Kolonne 8 1. årsvirkningen

1. årsvirkningen i kroner per innbygger med utvalgets forslag til nytt inntektssystem (kolonne 5 + kolonne 6 + kolonne 7).