4 Fordelingsvirkninger nytt distriktspolitisk tilskudd

4.1 Innledning

Utvalget foreslår i kapittel 15 at regionaltilskuddet og den delen av skjønnstilskuddet som er begrunnet ut i fra regionalpolitiske hensyn (herunder kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift) avvikles, og erstattes med et nytt distriktspolitisk tilskudd. Det foreslås at det distriktspolitiske tilskuddet tildeles kommuner innefor prioriteringsområde A og B i det distriktspolitiske virkeområdet, samt kommuner innenfor område C og D som har en samlet verdi på indeksen som ligger til grunn for inndelingen virkeområdet som er lavere enn -1. Utvalget foreslår at tilskuddet kun tildeles kommuner som har en skatteinntekt per innbygger som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Grenseverdiene på -1 og 120 prosent er skjønnsmessig bestemt.

Utvalget foreslår at det distriktspolitiske tilskuddet fordeles mellom de ulike prioriteringsområdene med utgangspunkt i antall innbyggere innenfor det enkelte virkeområdet som skal tildeles distriktspolitisk tilskudd. Innbyggerne i de ulike virkeområdene gis imidlertid ulik vekt:

• Innbyggere i virkeområde A teller 100 prosent

• Innbyggere i virkeområde B teller 30 prosent

• Innbyggere i virkeområde C teller 25 prosent

• Innbyggere i virkeområde D teller 20 prosent

I fordelingsberegningene som presenteres i tabell 4.1 er det lagt til grunn at det distriktspolitiske tilskuddet skal fordeles mellom kommunene innenfor det enkelte prioriteringsområde dels etter satser per innbygger (85 prosent), dels etter satser per kommune (15 prosent). Fordelingsvirkningene av å innføre et distriktspolitisk tilskudd er illustrert med utgangspunkt i de midler som i dag fordeles som Nord-Norgetilskudd og regionaltilskudd. Utvalget foreslår også at den delen av det ordinære skjønnstilskuddet som er begrunnet ut i fra regionalpolitiske hensyn trekkes ut av skjønnstilskuddet og legges inn i det nye distriktspolitiske tilskuddet. Utvalget har imidlertid ikke beregnet fordelingsvirkninger ved dette, da det er vanskelig for utvalget å si hvor stor andel av skjønnstilskuddet til den enkelte kommune (eksklusive kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift) som er begrunnet ut i fra regional- og distriktspolitiske hensyn.

Utvalget har brukt befolkningstall per 1. januar 2004 i fordelingsberegningene, samt skattetall for 2003. Årsaken til det er at det befolkningstall per 1. januar 2004 og skattetall for 2003 som ligger til grunn for fordelingen av Nord-Norgetilskuddet og regionaltilskuddet i 2005.

4.1.1 Fordelingsvirkninger

Beregningene av de samlede fordelingsvirkningene av utvalgets forslag er basert på den økonomiske rammen for 2005. I tabell 4.1 presenteres gevinst/tap i kroner per innbygger av utvalgets forslag til nytt distriktspolitisk tilskudd til kommunene.

Kolonne 1 Distriktspolitisk tilskudd

Distriktspolitisk tilskudd med utvalgets forslag til nytt inntektssystem i kroner per innbygger. I beregningen er det lagt til grunn at 15 prosent av tilskuddet skal fordeles mellom kommunene etter satser per kommune, mens 85 prosent av tilskuddet skal fordeles mellom kommunene etter innbyggertall. Både satsen per innbygger og satsen per kommune er gradert etter virkeområde.

Kolonne 2 Gevinst/tap med nytt distriktspolitisk tilskudd

Gevinst/tap i kroner per innbygger med utvalgets forslag til nytt distriktspolitisk tilskudd for kommunene.

Kolonne 3 Inndeling i geografisk virkeområde for distriktspolitisk virkemiddel

Gradering A-D

Kolonne 4 Samlet verdi på indeksen som ligger til grunn for inndelingen av virkeområdet

Gradering -3 til 3.

Kolonne 5 Skatteinntekt i prosent av landsgjennomsnittet

Skatteinntekt i prosent av landsgjennomsnittet i 2003

Kolonne 6 Innbyggertall

Innbyggertall per 1.1.2004.