NOU 2013: 11

Festekontrakter og folkerett

Til innholdsfortegnelse

8 Lovforslag med merknader

8.1 Engangsløftmodell

8.1.1 Lovforslag

Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 33 skal lyde:

§ 33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter § 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av § 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering av festeavgifta etter paragrafen her. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.

Er festet lengd 1. november 2004 eller seinare, og dette ikkje har grunnlag i festeavtala, kan bortfestaren krevje at den årlege festeavgifta blir regulert ein gong i samsvar med tomteverdet og rentenivået på reguleringstida med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

Bortfestaren kan likevel ikkje krevje avgifta regulert meir enn til eit høgstebeløp om året for kvar dekar tomt eller til det beløpet som regulering i samsvar med pengeverdien ville gje. Høgstebeløpet er kr 9.000 justert ved kvart årsskifte etter 1. januar 2002 i samsvar med endringa i pengeverdien. Dette høgstebeløpet gjeld òg der tomta er mindre enn eitt dekar. Er det meir enn ei bueining for kvart dekar på tomta, gjeld høgstebeløpet for den einskilde bueininga. Med bueining er meint eigarseksjon, heilårsbustad eller fritidsbustad knytt til burettslagsandel eller aksje eller anna liknande eining som kan brukast og omsetjast sjølvstendig.

Bortfestaren kan krevje ny regulering av festeavgifta etter andre og tredje ledd når det er gått minst 30 år frå førre regulering etter desse føresegnene.

For fastsetjing av regulert festeavgift etter paragrafen her gjeld § 15 fjerde og sjette ledd tilsvarande.

Kongen kan fastsetje i forskrift eit nytt høgstebeløp for regulering av festeavgift etter paragrafen her kvart 20. år, første gong 1. januar 2022.

8.1.2 Merknader

Til § 33:

Overskriften er uendret.

Første ledd gir hovedregelen om retten for festeren eller den personkretsen som er omfattet av § 32 annet ledd, til å forlenge avtalen når festetiden er ute for feste av tomt til bolighus eller fritidshus. De innledende ordene i første punktum er likelydende med någjeldende § 33 og fastsetter at festeren og den nevnte personkretsen ved festetidens utløp som hovedregel kan kreve avtalens vilkår på forlengelsestidspunktet videreført, herunder dens bestemmelser om festeavgift. Samtidig er det inntatt en påminnelse om at bortfesteren likevel kan kreve regulering av festeavgiften etter paragrafen. Annet punktum er likelydende med någjeldende § 33 og fastslår at festetiden for den forlengede avtalen reguleres av § 7 første ledd. Henvisningen innebærer at festet etter forlengelsen gjelder på ubestemt tid, inntil det blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst.

Annet ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd når det gjelder festeavgiftens størrelse. Av annet ledd første punktum følger det at bortfesteren, dersom festet er forlenget 1. november 2004 eller senere, og forlengelsen ikke har grunnlag i festeavtalen, kan kreve en engangsregulering av den årlige festeavgiften. Datoen er den samme som ikrafttredelsestidspunktet for någjeldende § 33. Det vises til punkt 6.2.7 ovenfor. Dersom unntaket kommer til anvendelse, skal den nye festeavgiften bygge på tomteverdien og rentenivået på reguleringstidspunktet, med de begrensningene som følger av annet og tredje ledd. Ved beregningen av tomteverdi skal det gjøres fradrag for verdiøkning som skyldes festerens egeninnsats. En tilsvarende regel finnes i § 37 første ledd annet punktum. Forslagets annet ledd annet punktum gir ytterligere én føring for beregningen av tomteverdi. Tomteverdien skal ikke settes høyere enn det tomten kan selges for dersom det bare er tillatt å sette opp det eller de husene som er på tomten. Passusen er likelydende med § 15 annet ledd nr. 3 og § 37 første ledd tredje punktum.

Tredje ledd begrenser bortfesterens adgang til å kreve regulering av festeavgiften etter annet ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 15 annet ledd. Det vises til punkt 5.5.3.3 og punkt 6.3.2.1 ovenfor. Forslagets tredje ledd første til tredje punktum setter en tilsvarende beløpsgrense som i § 15 annet ledd for bortfesterens krav om regulering av festeavgift ved forlengelse etter forslagets annet ledd, likevel slik at beløpsgrensen også gjelder for festeavtaler inngått etter 26. mai 1983. Retten til å kreve regulering av festeavgiften ved forlengelse gjelder prinsipielt også for avtaler hvor festeavgiften allerede er regulert 1. januar 2002 eller senere i samsvar med § 15 annet ledd, men her vil reguleringen ofte ikke føre til nevneverdig endring. I forslagets tredje ledd fjerde punktum er det bestemt at beløpsgrensen i paragrafen gjelder for den enkelte boenhet. Boenhet defineres i femte punktum som eierseksjon, helårsbolig eller fritidsbolig knyttet til borettslagsandel eller aksje eller liknende enhet som kan brukes og omsettes selvstendig. Paragraf 15 annet ledd inneholder ikke uttrykkelig noen slik regel. Det vises til punkt 6.3.2.2 ovenfor.

Etter fjerde ledd kan bortfesteren kreve ny regulering av festeavgiften etter annet og tredje ledd når det har gått minst 30 år fra forrige regulering etter disse bestemmelsene. Det vises til punkt 6.2.4 og 6.3.2.2 ovenfor.

Av femte ledd følger det at § 15 fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende for regulering av festeavgift etter forslaget til § 33. Henvisningen til § 15 fjerde ledd innebærer at tvist om regulering av festeavgift ved forlengelse etter § 33 skal avgjøres ved skjønn dersom partene ikke er har avtalt eller blitt enige om annen avgjørelsesmåte. Bortfesteren har ingen frist for å kreve regulering etter § 33. Selve retten til å kreve regulering vil ikke være gjenstand for foreldelse etter foreldelsesloven. Henvisningen til § 15 sjette ledd gjør imidlertid at et krav om regulering av festeavgift etter § 33 bare har virkning for fremtidige terminer. Dersom bortfesteren fremsetter krav om regulering senere enn bortfesteren kunne gjort, vil det forskyve retten til å kreve ny regulering etter annet og tredje ledd tilsvarende.

I sjette ledd gis hjemmel for at høyestebeløpet kan endres av Kongen ved forskrift hvert tjuende år. Det vises til punkt 6.3.2.2 ovenfor.

8.2 Festeavgift som prosentandel av tomteverdien

8.2.1 Lovforslag

Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 33 skal lyde:

§ 33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter § 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av § 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering av festeavgifta etter paragrafen her. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.

Er festet lengd 1. november 2004 eller seinare, og dette ikkje har grunnlag i festeavtala, kan bortfestaren krevje at den årlege festeavgifta blir regulert ein gong slik at ho svarer til X prosent av tomteverdet med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

Bortfestaren kan krevje ny regulering av festeavgifta etter andre ledd når det er gått minst 30 år frå førre regulering etter den føresegna.

For fastsetjing av regulert festeavgift etter paragrafen her gjeld § 15 fjerde og sjette ledd tilsvarande.

Kongen kan fastsetje i forskrift ein ny prosentsats for regulering av festeavgift etter paragrafen her kvart 20. år, første gong 1. januar 2034.

8.2.2 Merknader

Til § 33:

Overskriften er uendret.

Første ledd er likelydende med første ledd i forslaget til engangsløftmodell ovenfor. Det vises til merknadene der.

Annet ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd når det gjelder festeavgiftens størrelse. Av annet ledd første punktum følger det at bortfesteren, dersom festet er forlenget 1. november 2004 eller senere, og forlengelsen ikke har grunnlag i festeavtalen, kan kreve den årlige festeavgiften regulert én gang slik at den svarer til en bestemt prosentandel av tomteverdien. Om datoen vises det til merknadene til forslaget til engangsløftmodell ovenfor. Prosentsatsen er i lovforslaget uttrykt ved «X». Det vises til punkt 6.3.3.1 ovenfor. Beregningsmåten for tomteverdi som fremgår av annet ledd første og annet punktum er den samme som under engangsløftmodellen, og det vises til merknadene der.

Tredje og fjerde ledd tilsvarer fjerde og femte ledd i forslaget til engangsløftmodell ovenfor, og det vises til merknadene der.

I femte ledd gis hjemmel for at prosentsatsen kan endres av Kongen ved forskrift hvert tjuende år. Det vises til punkt 6.3.3.1, jf. punkt 6.3.2.2 ovenfor.

8.3 Kombinasjon av engangsløftmodell og prosentmodell

8.3.1 Lovforslag

Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 33 skal lyde:

§ 33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter § 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av § 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering av festeavgifta etter paragrafen her. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.

Er festet lengd 1. november 2004 eller seinare, og dette ikkje har grunnlag i festeavtala, kan bortfestaren krevje at den årlege festeavgifta blir regulert ein gong slik at ho svarer til 2,5 prosent av tomteverdet med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

Den årlege festeavgifta fastsett etter andre ledd skal minst vere kr 4.000 per tomt, men ikkje meir enn kr 11.000 per dekar eller per tomt om tomta er mindre enn eitt dekar. Beløpa skal justerast ved kvart årsskifte etter 1. januar 2014 i samsvar med endringa i pengeverdien. Er det meir enn ei bueining for kvart dekar på tomta, gjeld høgstebeløpet for den einskilde bueininga. Med bueining er meint eigarseksjon, heilårsbustad eller fritidsbustad knytt til burettslagsandel eller aksje eller anna liknande eining som kan brukast og omsetjast sjølvstendig.

Bortfestaren kan krevje ny regulering av festeavgifta etter andre og tredje ledd når det er gått minst 30 år frå førre regulering etter desse føresegnene.

For fastsetjing av regulert festeavgift etter paragrafen her gjeld § 15 fjerde og sjette ledd tilsvarande.

Kongen kan fastsetje i forskrift ein ny prosentsats og eit nytt minstebeløp og høgstebeløp for regulering av festeavgift etter paragrafen her kvart 20. år, første gong 1. januar 2034.

8.3.2 Merknader

Til § 33:

Overskriften er uendret.

Første ledd er likelydende med første ledd i forslaget til engangsløftmodell ovenfor. Det vises til merknadene der.

Annet ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd når det gjelder festeavgiftens størrelse. Av annet ledd første punktum følger det at bortfesteren, dersom festet er forlenget 1. november 2004 eller senere, og forlengelsen ikke har grunnlag i festeavtalen, kan kreve den årlige festeavgiften regulert én gang slik at den svarer til 2,5 prosent av tomteverdien. Om datoen vises det til merknadene til forslaget til engangsløftmodell ovenfor. Om prosentsatsen vises det til punkt 6.3.4.1 og 6.4.3 ovenfor. Beregningsmåten for tomteverdi som fremgår av annet ledd første og annet punktum er den samme som under engangsløftmodellen, og det vises til merknadene der.

Tredje ledd første punktum inneholder et minstebeløp og et høyestebeløp for hva den årlige festeavgiften kan reguleres til etter annet ledd. Minstebeløpet er kr 4000 per tomt. Høyestebeløpet er kr 11 000 per dekar tomt, eventuelt per tomt dersom tomten er mindre enn ett dekar. Etter tredje ledd annet punktum skal beløpene justeres i samsvar med utviklingen i konsumprisindeksen ved hvert årsskifte etter 1. januar 2014. Det vises til punkt 6.3.4.1 ovenfor. Av tredje ledd tredje punktum følger det at høyestebeløpet gjelder for den enkelte boenhet. Boenhet defineres i fjerde punktum som eierseksjon, helårsbolig eller fritidsbolig knyttet til borettslagsandel eller aksje eller liknende enhet som kan brukes og omsettes selvstendig. Det vises til punkt 6.3.4.1, jf. punkt 6.3.2.2 ovenfor.

Fjerde til sjette ledd tilsvarer fjerde til sjette ledd i forslaget til engangsløftmodell ovenfor, og det vises til merknadene der.

8.4 Likedeling av økningen i tomtens realverdi

8.4.1 Lovforslag

Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 33 skal lyde:

§ 33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter § 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av § 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering av festeavgifta etter paragrafen her. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.

Er festet lengd 1. november 2004 eller seinare, og dette ikkje har grunnlag i festeavtala, kan bortfestaren krevje at den årlege festeavgifta blir regulert ein gong slik at ho svarer til den årlege festeavgifta på den tida festet vert skipa, omrekna etter endringa i pengeverdien frå da av og fram til lengingstida, med eit tillegg som svarar til vanleg avkasting av halvparten av den eventuelle aukinga i tomteverdet i festetida som ikkje skriv seg frå endringar i pengeverdien under omsyn til rentenivået. Det skal gjerast frådrag i tomteverdet for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.

Bortfestaren kan krevje ny regulering av festeavgifta etter andre ledd når det er gått minst 30 år frå førre regulering etter den føresegna.

For fastsetjing av regulert festeavgift etter paragrafen her gjeld § 15 fjerde og sjette ledd tilsvarande.

8.4.2 Merknader

Til § 33:

Overskriften er uendret.

Første ledd er likelydende med første ledd i forslaget til engangsløftmodell ovenfor. Det vises til merknadene der.

Annet ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd når det gjelder festeavgiftens størrelse. Av annet ledd første punktum følger det at bortfesteren, dersom festet er forlenget 1. november 2004 eller senere, og forlengelsen ikke har grunnlag i festeavtalen, kan kreve en engangsregulering av den årlige festeavgiften. Om datoen vises det til merknadene til forslaget til engangsløftmodell ovenfor. Ved beregningen av ny festeavgift skal det tas utgangspunkt i den årlige festeavgiften da avtalen ble inngått. Den opprinnelige festeavgiften regnes om etter utviklingen i konsumprisindeksen fra avtaleinngåelsestidspunktet til forlengelsestidspunktet. Deretter legges til halvparten av den eventuelle økningen i tomteverdien i festetiden som ikke skyldes utviklingen i konsumprisindeksen, omregnet til en forventet årlig avkastning basert på en festerente. Beregningsmåten for tomteverdi som fremgår av annet ledd annet og tredje punktum er den samme som under engangsløftmodellen, og det vises til merknadene der.

Tredje og fjerde ledd tilsvarer fjerde og femte ledd i forslaget til engangsløftmodell ovenfor, og det vises til merknadene der.

8.5 Generalklausul

8.5.1 Lovforslag

Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 33 skal lyde:

§ 33. Lenging i staden for innløysing av festetomt til bustadhus og fritidshus

I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus etter § 32 når festetida er ute, kan festaren eller dei som er omfatta av § 32 andre ledd krevje lenging av festet på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering av festeavgifta etter paragrafen her. For feste som er lenga etter fyrste punktum gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.

Er festet lengd 1. november 2004 eller seinare, og dette ikkje har grunnlag i festeavtala, kan bortfestaren dersom festeavgifta på tida for lenginga er urimeleg låg, krevje regulering ein gong av festeavgifta til eit nivå som er rimeleg når ein tek omsyn til mellom anna tomteverdet og rentenivået, vanleg festeavgift for liknande eigedommar på slike stader, karakteren av festehøvet, tilhøvet mellom partane og til verknaden for festaren av endra festeavgift.

Bortfestaren kan krevje ny regulering av festeavgifta etter andre ledd når det er gått minst 30 år frå førre regulering etter den føresegna.

For fastsetjing av regulert festeavgift etter paragrafen her gjeld § 15 fjerde og sjette ledd tilsvarande.

8.5.2 Merknader

Til § 33:

Overskriften er uendret.

Første ledd er likelydende med første ledd i forslaget til engangsløftmodell ovenfor. Det vises til merknadene der.

Annet ledd er et unntak fra hovedregelen i første ledd når det gjelder festeavgiftens størrelse. For at unntaket skal komme til anvendelse, må festet være forlenget 1. november 2004 eller senere, og forlengelsen ikke ha grunnlag i festeavtalen. Om datoen vises det til merknadene til forslaget til engangsløftmodell ovenfor. I tillegg må festeavgiften på forlengelsestidspunktet være urimelig lav. Er festeavgiften urimelig lav, skal den settes til et nivå som er rimelig, under hensyn blant annet tomteverdien og rentenivået, vanlig festeavgift for liknende eiendommer på slike steder, festeforholdets karakter, forholdet mellom partene og hvilken virkning endret festeavgift vil ha for festeren. Det vises til punkt 6.3.6.1 ovenfor.

Tredje og fjerde ledd tilsvarer fjerde og femte ledd i forslaget til engangsløftmodell ovenfor, og det vises til merknadene der.

8.6 Nødvendige tilpasninger i andre bestemmelser

8.6.1 Tomtefesteloven § 11

8.6.1.1 Lovforslag

Dersom utvalgets forslag til engangsløftmodell, prosentmodell, kombinasjonsmodell eller likedelingsmodell vedtas, skal lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 11 lyde:

§ 11. Forbod mot urimeleg høg eller særs urimeleg låg festeavgift

Det kan ikkje avtalast eller krevjast ei festeavgift som er urimeleg høg i høve til det som vanlegvis vert betalt på staden ved nye feste av liknande tomter på liknande avtalevilkår.

Dersom festet vert lenga etter § 33, og festeavgifta etter lenginga vert særs urimeleg låg, kan bortfestaren krevje regulering av festeavgifta til eit nivå som er rimeleg når ein tek omsyn til mellom anna tomteverdet og rentenivået, vanleg festeavgift for liknande eigedommar på slike stader, karakteren av festehøvet, tilhøvet mellom partane og til verknaden for festaren av endra festeavgift.

8.6.1.2 Merknader

Overskriften er endret, for å tilpasses bestemmelsens nye innhold.

Første ledd er uendret.

Annet ledd er nytt. Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av punkt 6.3.2.2 ovenfor. Av bestemmelsen følger det at dersom festet blir forlenget etter § 33, og festeavgiften etter forlengelsen blir usedvanlig urimelig lav, kan bortfesteren kreve regulering av avgiften til et nivå som er rimelig. Terskelen for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er høy. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil forbeholdt tilfeller som ellers ville innebære en krenkelse av EMK P1-1.

Utvalget har drøftet om vurderingstemaet i stedet burde vært «urimeleg låg», uten gradsadverbet «særs». På den ene side kunne det hevdes at en slik formulering ville gi bedre sammenheng mellom tomtefesteloven § 11 første og annet ledd, ettersom vurderingstemaet i første ledd er om festeavgiften er «urimeleg høg». På den annen side gjelder første og annet ledd to ulike situasjoner. Dessuten kunne en utelatelse av gradsadverbet «særs» i annet ledd gi inntrykk av en vurdering lik den som gjøres etter første ledd og avtaleloven § 36. Det avgjørende for om sikkerhetsventilen kommer til anvendelse er imidlertid om det ellers ville foreligge en krenkelse av P1-1.

Avveiningsmarkørene i sikkerhetsventilen er de samme som i utvalgets forslag til generalklausul. Det vises til punkt 6.3.6.1 ovenfor.

I Lindheim-saken la EMD vekt på at lovgiver ikke hadde foretatt noen særskilt vurdering av om tomtefesteloven § 33 gav en rimelig balanse mellom partenes interesser. Når § 33 er endret, er det foretatt en slik særskilt vurdering. Tas denne nyansen i betraktning vil dommen likevel være retningsgivende for den nærmere vurderingen av om sikkerhetsventilen kommer til anvendelse.

EMD viste også blant annet til at festeavgiften var lav. Klagerne hadde beregnet den årlige festeavgiften til mindre enn 0,25 prosent av tomtens markedsverdi, og beregningen var ikke bestridt av staten. Festeavgiften var lik eller lavere enn det fastsatte nivået for eiendomsskatt. Dersom den årlige festeavgiften er på et nivå ned mot hva som var tilfelle i Lindheim-dommen, kan spørsmålet om anvendelse sikkerhetsventilen tenkes å bli aktuelt.

I eksemplet på anvendelse av engangsløftmodellen med en tomteverdi på kr 5 000 000 i punkt 6.3.2.3 ovenfor, vil den nye årlige festeavgiften i utgangspunktet være tilnærmet lik kr 11 000. Dette tilsvarer 0,22 prosent av tomtens markedsverdi. I et slikt eller et liknende tilfelle, kan det altså være aktuelt å anvende sikkerhetsventilen.

Forholdet mellom festeavgift om tomteverdi er imidlertid ikke alene avgjørende. Vurderingen skal gjøres konkret, og også de andre delene av EMDs kritikk i Lindheim-dommen må tas i betraktning. Det vises til punkt 5.2.2.6 ovenfor.

8.6.2 Tomtefesteloven § 34 annet ledd

8.6.2.1 Lovforslag

Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 34 annet ledd skal lyde:

Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus som høyrer til ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lengingetter § 33. Det same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt til fritidshus som høyrer til ein statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark.

8.6.2.2 Merknader

Til § 34:

Bestemmelsen er endret. Endringen består kun i at ordene «på same vilkår som før» i annet ledd første punktum er fjernet. Det vises til punkt 6.5.6 ovenfor.

8.6.3 Tomtefesteforskriften § 4 første ledd første punktum

8.6.3.1 Forskriftsforslag

Forskrift 8. juni 2001 nr. 570 om tomtefeste m.m. § 4 første ledd første punktum skal lyde:

Ved krav om innløysing av tomt festa bort til fritidshus som høyrer til ein landbrukseigedom, kan bortfestaren (ein fysisk eller juridisk person) i staden tilby festaren lenging etter lov om tomtefeste § 33.

8.6.3.2 Merknader

Til § 4 første ledd første punktum:

Bestemmelsen er endret. Endringen består kun i at ordene «på same vilkår som før» i første ledd første punktum er strøket. Det vises til punkt 6.5.6 ovenfor.

8.7 Ikraftsettings- og overgangsregler

8.7.1 Lovforslag

Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.

8.7.2 Merknader

Bestemmelsen fastsetter at endringsloven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Etter utredningsinstruksen punkt 7.4 første setning skal lover og forskrifter av betydning for privat og offentlig forretningsvirksomhet «normalt» tre i kraft fra årsskiftet. Av annen setning følger det at «[u]nntak må begrunnes særskilt». Begrunnelsen for at endringsloven ikke nødvendigvis skal tre i kraft fra årsskiftet, er at det ville være uheldig om overholdelse av Norges folkerettslige forpliktelser måtte utsettes lengre enn strengt nødvendig.

Den midlertidige loven om festeforlengelse oppheves etter sitt innhold 1. juli 2014, jf. § 5 annet punktum. Utvalget anbefaler at endringsloven – hvis det er mulig – trer i kraft denne dagen. Dersom endringsloven trer i kraft før 1. juli 2014 kunne det være lovteknisk ryddig å samtidig oppheve den midlertidige loven, men det er ikke strengt nødvendig. Hvis endringsloven trer i kraft etter 1. juli 2014, må den midlertidige loven vedtas forlenget før den etter sitt innhold oppheves.

Utvalget har ikke foreslått separate overgangsregler. Det vises til punkt 6.2.7 ovenfor.

Til dokumentets forside