NOU 2017: 6

Offentlig støtte til barnefamiliene

Til innholdsfortegnelse

Referanser

Andenæs, A. (2013). Hverdagslivets usynlige innsats: Om rutiner, omsorgskjeder og omsorgsstandarder, I Oppvekstrapporten 2013, (s. 220–226). Oslo: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

Andersson, G., Knudsen, L. B., Neyer, G., Teschner, K., Rønsen, M., Lappegård, T., Skrede, K. & Vikat, A. (2009). Cohort fertility in the Nordic countries. Demographic Research, 20(14), 313–352.

Andresen, M. E. & Havnes. T. (2016). Child care and parental labor supply: A new look. (Working paper, økonomisk institutt, UiO), Oslo, UiO.

Anttonen, A., Häikiö, L. & Stefánsson, K. (red.) (2012). Welfare State, Universalism and Diversity. Cheltenham: Edward Elgar.

Anttonen, A. & Sipilä, J (2012). Universalism in the British and Scandinavian social policy debate. I A. Anttonen, L. Häikiö & K. Stefánsson (red.) Welfare State, Universalism and Diversity. Cheltenham: Edward Elgar.

Anundsen, A. K. (2016). Detecting imbalances in house prices: What goes up must come down? (Working Paper 11/2016). Oslo: Norges Bank.

Astrup, K. C. & Aarland, K. (2013). Økonomisk risiko og boligeie (NIBR-rapport 28/2013). Oslo: NIBR.

Atkinson, A. B. (2011). Basic income: ethics, statistics and economics, paper, Oxford: Nuffield College (revised version of lecture given at ‘Basic Income and Income Redistribution’ workshop, organised by Centre for Research in Economic Analysis, University of Luxembourg, April 2011).

Atkinson, A. B. (2015). Inequality. What can be done? Cambridge: Harvard University Press.

Aassve, A. Billari, F. C., & Pessin, L. (2012). Trust and fertility dynamics. (Working Paper/55). Milan: Carlo F. Dondena Centre for Research on Social Dynamics.

Bakken, A. (2003). Minoritetsspråklig ungdom i skolen. (Nova Rapport 15/3). Oslo: Nova.

Bakken, F. & Myklebø, S. (2010). Kontantstøttens utbredelse og foreldres preferanser for barnetilsyn. (NAV-rapport 1/2010). Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Baklien, B., Ellingsæter, A. L. & Gulbrandsen, L. (2001). Evaluering av kontantstøtteordningen. Oslo: Norges forskningsråd, Kultur og samfunn.

Balbo, N., Billari, F. C., & Mills, M. (2013). Fertility in Advanced Societies: A Review of Research. European Journal of Population, 29(1), 1–38.

Barlindhaug, R. & Astrup, K (2008). Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån. (NIBR-rapport 2008: 13), Oslo: NIBR.

Barnehagespeilet (2015). Tall og analyse av barnehager i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Barnehagespeilet (2016). Tall og analyse av barnehager i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Barstad, A., Løwe, T & Thorsen, L. R. (2012). Studenters inntekt, økonomi og boutgifter. Levekår blant studenter 2010. (Rapporter 38/2012), Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Barstad, A. (2016). Hopning av dårlige levekår. En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013. (Rapporter 2016/32). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Barth, E., Hardoy, I., Schøne, P. & Østbakken, K. M. (2014a). Kjønnssegregering i Skandinavia: Et likestillingsparadoks eller tvert imot? I L. Reisel & M. Teigen (red.) Kvinnearbeid og mannsarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Barth. E., Moene, K. & Willumsen, F. (2014b). The Scandinavian Model – An Interpretation. Journal of Public Economics, 117, 60–72.

Baumann, Z. (2000). Liquid Modernity. Cambridge: Polity Press.

Bay, A-H., Finseraas, H. & Pedersen, A. W. (2016). Welfare Nationalism and Popular Support for Raising the Child Allowance: Evidence from a Norwegian Survey Experiment. Scandinavian Political studies, 39(4), 482–494.

Bay, A-H., Hellevik, O. & Hellevik, T. (2007). Svekker innvandring oppslutning om velferdsstaten? Tidsskrift for samfunnsforskning, 48(3), 377–408.

Bay, A-H. & Pedersen, A. W. (2015). En velferdsstat (bare) for middelklassen? I Bay, A.-H., Hagelund, A. & Hatland, A. (red.) For mange på trygd? Oslo: Cappelen Damm.

Becker, G. S. (1965). A theory of the allocation of time. Economic Journal, 75, 493–517.

Becker, G. S. (1985). A Treatise on the Family. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Beck-Gernsheim, E. (2002). Reinventing the Family. Cambridge: Polity Press.

Bekkhus, M., Rutter, M., Maughan, B. & Borge, A. I. H. (2011). The effects of group daycare in the context of paid maternal leave and high quality provision. European Journal of Developmental Psychology, 8(6), 681–696.

Béland, D., Blomqvist, P., Andersen, J. G., Palme, J & Waddan, A. (2014). The Universal Decline of Universality? Social Policy Change in Canada, Denmark, Sweden and the UK. Social Policy & Administration, 48(7), 739–756.

Ben-Arieh, A. (2010). From Child Welfare to Children Well-Being: The Child Indicators Perspective. I: Kamerman, S. B. (red.) From Child Welfare to Child Well-Being. Dondrecht: Springer.

Bergsgard, N. A. & Vassenden, A. (2015). Hva har oljen gjort med oss? Økonomisk vekst og kulturell endring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bergsvik, J., Kitterød, R. H. & Wiik, K. A. (2016). Forsørgermønstre blant par – likestilling eller spesialisering? Søkelys på arbeidslivet, 23(4), 379–402.

Bernard, J. (1982). The Future of Marriage. New Haven: Yale University Press.

Bettio, F. & Verashchagina, A. (2009). Gender segregation in the labour market: root causes, implications and policy responses in the EU. Brussels: European Commission.

Bhuller, M. & Brandsås, E. E. (2013). Fattigdomsdynamikk blant innvandrere. En empirisk analyse for perioden 1993–2011 (Rapporter 2013/40). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Bhuller, M. & Aaberge, R (2010.) Vedvarende økonomisk fattigdom blant innvandrere. En empirisk analyse for perioden 1993–2007 (Rapporter 32/2010). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Bianchi, S. M. (2000). Maternal employment and time with children: Dramatic change or surprising continuity? Demography, 37(4), 401–414.

Birkelund, G. E. & Heldal, J (2003). Who Marries Whom? Educational Homogamy in Norway. Demographic Research, 8(1), 1–30.

Bjørnstad, A. F. (2009). Enslige forsørgere og overgang til arbeid. Arbeid og velferd, 4, 56–61.

Bjørnstad, A. F. (2010). Inntektsutvikling for mottakere av ytelser til enslige forsørgere og effekten av økt maksimal ytelse for overgangsstønad. Arbeid og velferd, 4, 81–88.

Bjørnstad A. F (2015). Økt sysselsetting blant mottakere av overgangsstønad. Arbeid og velferd, 1, 95–104.

Blau, D. & Currie, J. (2006). Pre-school, day care, and after-school care: Who’s minding the kids?. I E. Hanushek & F. Welch (red.) Handbook of the Economics of Education, 2 (s. 1163–1278). Amsterdam: Elsevier

Blom, S., Noack, T. & Østby, L. (1993). Giftemål og barn – bedre sent enn aldri? (Sosiale og økonomiske studier 81). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Boadway, R. W. & Bruce, N. (1984.) Welfare economics. Oxford: Blackwell.

Bonke, J. & Esping-Andersen, G. (2011). Family Investments in Children – Productivity, Preferences and Parental Child Care. European Sociological Review, 27(1), 43–55.

Bonoli, G. (2005). The politics of the new social polices: providing coverage against new social risks in mature welfare states. Policy & Politics 33(3), 431–449.

Borchorst, A., Andersen, J.G., & Larsen, C.A. (2015). Hvad er universalisme? Samfundsfagnytt, 198, 29–35.

Borchorst, A. & Siim, B. (2008). Woman friendly policies and state feminism: Theorizing Scandinavian gender equality. Feminist Theory, 9, 207–224.

Bouget, D., Frazer, H., Marliers, E., Sabato, S., & Vanhercke, B. (2015). Social Investment in Europe. A study of national policies. Brussels: European Union.

Bradshaw, J. (2015). Subjective Well-Being and Social Policy: Can Nations Make Their Children Happier? Child Indicator Research, 8, 227–241.

Bradshaw, J. & Hatland, A. (red.) (2006). Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective. Cheltenham, UK: Edward Elgar.

Bradshaw, J. & Mayhew, E. (2006). Family Benefit Packages. I: Bradshaw, J. & Hatland, A. (red.) Social Policy, Employment and Family Change in Comparative Perspective (s. 97–118). Cheltenham, UK: Edward Elgar.

Brandth, B. (2007). Fedres selvutvikling og grensene mellom jobb og hjem. I: Kvande, E. & Rasmussen, B. (red.) Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet (s. 273–290). Bergen: Fagbokforlaget.

Brandth, B. & Kvande, E. (2003). Fleksible fedre. Maskulinitet, arbeid og velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget.

Brandth, B. & Kvande, E. (2009). The making of the father’s quota. I Moss, P. & Kamerman, S. (red.), The politics of parental leave policies (s. 191–206). Bristol: Policy Press.

Brandth, B. & Kvande, E. (red.) (2013). Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget.

Brandth, B. & Kvande, E. (2015). Fathers and flexible parental leave. Work, Employment & Society, 30(2), 275–290.

Brandth, B. & Øverli, B. (1998). Omsorgspermisjon med «kjærlig tvang». En kartlegging av fedrekvoten. Trondheim: Allforsk, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Brannen, J. (1999). Reconsidering Children and Childhood: Sociological and Policy Perspectives. I Silva, E. & Smart, C. (red.) The New Family? (s. 143–158). London: Sage.

Bratberg, E., Nilsen, Ø., A. & Vaage, K. (2005). Intergenerational Earnings Mobility in Norway: Levels and Trends. Scandinavian Journal of Economics, 107(3), 419–435.

Bratsberg, B., Fevang, E. & Røed, K. (2010). Disability in the welfare state: an unemployment problem in disguise? (IZA Discussion Paper no. 4897). Bonn: IZA.

Bratsberg, B. & Røed, K. (2011). Kan demografi forklare veksten i uførhet? Søkelys på arbeidslivet, 1–2, 3–21.

Bratterud, Å., Sandseter, E. B. H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver. (Rapport 21/2012). Skriftserien fra Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU og DMMH).

Brewer, M., Saez, E. & Shephard, A. (2010). Means testing and tax rates on earnings. I Mirrlees, J. et al. (red.) Dimensions of Tax Design: the Mirrlees Review. Oxford: Oxford University Press.

Brewster, K. L. & Rindfuss, R. R. (2000). Fertility and women’s employment in industrialized nations. Annual Review of Sociology 26, 271–296.

Bringedal, K. H. & Lappegård, T. (2012). Likere deling av foreldrepermisjonen (Samfunnsspeilet 1/2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H. & Telle, K. (2014). Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport. (Fafo-rapport 2014:44). Oslo: Fafo.

Bråten, B., Hovdenak, I. M., Haakestad H. & Sønsterudbråten, S. (2015). Har barn det bra i store barnehager? (Fafo-rapport 2015:48). Oslo: Fafo.

Budig, M. J. & Folbre, N. (2004). Activity, proximity, or responsibility? Measuring parental childcare time. I Folbre, N. & Bittman, M. (red.) Family Time. The social organization of care. London: Routledge.

Bø, J.B. & Wærness, K. (2005). «Vi vil være prototypen på likestilt økonomi». Om økonomiske forvaltningssystemer i norske barnefamiliehushold. Sosiologisk tidsskrift, 13, 29–44.

Cappelen, A., Sørensen, E. & Tungodden, B. (2010). Responsibility for what? Fairness and individual responsibility. European Economic Review, 54(3), 429–441.

Cappelen, A. W. & Tungodden, B. (2009). Rewarding Effort. Economic Theory, 39(3), 425–441.

Carneiro, P., Løken, K. V. & Salvanes, K. (2015). A flying start? Maternity leave and long run outcomes of children. Journal of Political Economy, 123, 365–412.

Cedstrand, S. (2012). Föräldrapenning. Analys av användet 1974–2011. Stockholm: Försäkringskassan.

Chiappori, P.-A. & Lewbel, A. (2015). Gary Becker’s A Theory of the Allocation of Time. The Economic Journal, 125(583), 410–442.

Christensen, K. & Syltevik. L. J. (2013). Lønnsarbeid og kvinnearbeid. Tilbake til diskusjonen av arbeid. Tidsskrift for kjønnsforskning, 37(2), 157–172.

Citro, C. & Michael, R. (red.) (1995). Measuringpoverty : anewapproach, National Academy Press: Washington D.C.

Cohen, J. E., Kravdal, Ø. & Keilman, N. (2011). Childbearing impeded education more than education impeded childbearing among Norwegian women. Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) 108(29), 11 830–11 835.

Cooke, L.P. & Baxter, J. (2010). «Families» in International Context: Comparing Institutional Effects Across Western Societies. Journal of Marriage and Family, 72(3), 516–536.

Cooke, L.P, Erola, J., Evertson, M., Gähler, M. Härkönen, J., Hewitt, B., Jalovaara, M., Man-Yee, K., Lyngstad, T. H., Mencarini, L., Mignot, J-F., Mortelmans, D., Poortman, A., Schmitt, C., Trappe. H. (2013). Labour and Love: Wives’ Employment and Divorce Risk in its Socio-Poliltical Context. Social Politics, 20(4), 482–509.

Cooter, R. & Rappoport, P. (1984). Were the Ordinalists Wrong About Welfare Economics? Journal of Economic Literature, 22(2), 507–530.

Corac, M. (2006). Do Poor Children Become Poor Adults? Lessons from a Cross Country Comparison of Generational Earnings Mobility (IZA Discussion Paper No. 1993). Bonn: IZA.

Crompton, R. (2006). Class and family. The Sociological Review, 54(4), 658–677.

Dahl, E. S. (2014). Fleire foreldre er i arbeid etter endringane i kontantstøtteordninga. Arbeid og velferd 1, 25–36.

Dahl, G., Løken, K.V., Mogstad, M. & Salvanes, K. (2017). What is the case for paid maternity leave? Review of Economics and Statistics (under publisering).

Daly, M. (2010). Families versus State and Market. I Castles, F. et al. (red.) The Oxford Handbook of the Welfare State (s. 139–151). Oxford: Oxford University Press.

Daly, M. (2011). What Adult Worker Model? A Critical Look at Recent Social Policy Reform in Europe from a Gender and Family Perspective. Social Politics, 18(1), 1–23.

Daly, M. & Lewis, J. (2000). The concept of social care and the analysis of contemporary welfare states. British Journal of Sociology, 51, 281–98.

D’Andrade, R. G. (1992). Schemas and motivation. I D’Andrade, R.G. & Strauss, C. (red.) Human motives and cultural models. Cambridge: Cambridge University Press.

Daugstad, G. (2009). Søker krake make? Ekteskap og pardannelse blant unge med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Vietnam. (Rapporter 2009/33). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Delhey, J. & Newton, K. (2005). Predicting Cross-National Levels of Social Trust: Global Pattern or Nordic Exceptionalism? European Sociological Review, 21(4), 311–327.

Dokken, T. (2016). Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Arbeid og velferd, 1, 91–103.

Dommermuth, L., Hart, R. K., Lappegård, T., Rønsen, M. & Wiik, K. Aa. (2015). Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge. (Rapporter 2015/31). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Dommermuth, L. & Kitterød, R. H. (2009). Fathers’ employment in a father-friendly welfare state: does fatherhood affect men’s working hours? Community, Work & Family, 12(4), 417–436.

Dommermuth, L., Aarskaug Wiik, K. & Noack, T. (2009). Gift eller «bare» kjæreste? Samlivsetablering – nye og vedvarende mønstre (Samfunnsspeilet 1/2009). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Drange, N. (2016). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1: Oppfølging av barna på tredje trinn (Rapporter 2016/36). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Drange, N. & Havnes, T. (2015). Child care before age two and the development of language and numeracy. Evidence from a lottery (Discussion Paper, no. 808). Oslo: Statistics Norway.

Drange, N. & Rege, M. (2013). Trapped at home: The effect of mother’s temporary labour market exits on their subsequent work career. Labour Economics 24, 125–136.

Drange, N. & Telle, K. (2011). Gratis kjernetid i barnehage: Effekt på skolekarakterene til barn fra innvandrerfamilier (Utdanning 2011). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Drange, N. & Telle, K. (2015). Promoting intergration of immigrants. Effects of free child care on child enrolment and parental employment (Discussion Paper no. 177). Oslo: Statistics Norway.

Duvander, A.-Z. (2013). Föräldrapenning och föräldreledighet. Mått på olika aspekter av föräldraledighet. Stockholm: Inspektionen för socialförsäkringen

Duvander, A.-Z. (2014.) Män, föräldraledigheten och föräldraförsäkringen. I SOU 2014:6,Män och jämställdhet (s. 399–429). Stockholm: Statens offentliga utredningar

Duvander, A-Z. & Cedstrand, S. (2012). Cash for childcare. En översikt av systemen i de nordiska länderna. Nordens Välfärdscenter. Hentet fra http://www.nordicwelfare.org.

Duvander, A-Z. & Ellingsæter, A. L. (2016). Cash for childcare schemes in the Nordic welfare states: diverse paths, diverse outcomes. European Societies, 18(1), 70–90.

Duvander, A.-Z. & Viklund, I. (2014). Kvinnors och mäns föraldraledighet. I SOU 2014:28, Lönsamt arbete – familjeansvarets fördelning och konsekvenser (s. 23–61). Stockholm: Statens offentliga utredningar.

Dzamarija, M. T. (2016). Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn. Demografi, utdanning og inntekt. (Rapporter 2016/23). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Ellingsæter, A. L. (2012a). Familiepolitikk i klassesamfunnet. I Ellingsæter, A. L. & Widerberg, K. (red.) Velferdsstatens familier (s. 99–121). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ellingsæter, A. L. (2012b). Innledning: Velferdsstatens familier. I Ellingsæter, A. L. & Widerberg, K. (red.) Velferdsstatens familier (s. 13–30). Oslo. Gyldendal Akademisk.

Ellingsæter, A. L. (2014). Nordic Earner-Carer Models – Why Stability and Instability? Journal of Social Policy, 43(3), 555–574.

Ellingsæter, A. L. (2016). Kampen om familiepolitikken: Farvel til hybridregimet? Tidsskrift for samfunnsforskning, 57(3), 227–256.

Ellingsæter, A. L. (2017). Vår tids moderne tider. Det norske arbeidstidsregimet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ellingsæter, A. L. & Gulbrandsen, L. (2003). Barnehagen – fra selektivt til universelt velferdsgode, (NOVA- rapport 24/2003). Oslo: Nova.

Ellingsæter, A. L. & Iversen, G. (1984). Endringer i kvinners arbeidsmarkedstilpasninger. (SØS 55). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Ellingsæter, A. L., Kitterød, R. H. & Lyngstad, J. (2017). Universalising childcare, changing mothers’ attitudes: Policy feedback in Norway. Journal of Social Policy, 46(1), 149–173.

Ellingsæter, A. L. & Leira, A. (2004). Velferdsstaten og familien. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ellingsæter, A. L. & Leira, A. (2006). Politicising parenthood in Scandinavia. Bristol: Policy Press.

Ellingsæter, A. L. & Pedersen, E. (2014). Påvirker tillit til familiepolitikken fruktbarheten? Tidsskrift for velferdsforskning, 17(3), 2–13.

Elstad, J. I. (2008). Utdanning og helseulikheter. Problemstillinger og forskningsfunn. Oslo: Helsedirektoratet.

Emmenegger, P., Kvist, J., Marx, P. & Petersen, K. (2015). Three Worlds of Welfare Capitalism: The making of a classic. Journal of European Social Policy, 25(1), 3–13.

Enger, A. & Hagen, K. J. (2009). Den lille forskjellen, Om likestilling og likelønn i Norge. Oslo: Aschehoug

Epland, J. (2001). Barn i husholdninger med lav inntekt: Omfang, utvikling, årsaker (Rapporter 2001/9). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Epland, J. (2016a). Inntektsmobilitet blant barnefamilier med lav inntekt: 2007–2014 (Rapporter 2016/35). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Epland, J. (2016b). Enslige uførepensjonister har lavest inntekt. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/enslige-uforepensjonister-har-lavest-inntekt.

Epland, J. & Kirkeberg, M. I. (2009). Barn i lavinntektsfamilier – omfang og utvikling. I Fløtten, T. (red.), Barnefattigdom. Oslo: Gyldendal.

Epland, J. & Kirkeberg, M. I. (2010). Inntektsmobilitet mellom generasjoner. Går økonomiske levekår i arv? (Samfunnsspeilet 3/2010). Oslo. Statistisk sentralbyrå.

Epland, J. & Kirkeberg, M. I. (2014). Barn i lavinntektshusholdninger. Flere innvandrerbarnefamilier med lavinntekt. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-innvandrerbarnefamilier-med-lavinntekt.

Epland, J. & Kirkeberg, M. I. (2016). Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 20042014 (Rapporter 2016/11). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Ericsson, K. (2001). Forhandlingsfamiliens paradokser. Fokus, Tidsskrift for familiebehandling, 29(4), 243–57.

Esping-Andersen, G. (1990). The Three Worlds of Welfare Capitalism. Cambridge: Polity Press.

Esping-Andersen, G. (1999). Social Foundations of Postindustrial Societies. Oxford: Oxford University Press.

Esping-Andersen, G. (2002). Why we need a New Welfare State. Oxford: Oxford University Press.

Esping-Andersen, G. (2009). The Incomplete Revolution. Adapting to Women’s New Roles. Cambridge: Polity Press.

Esping-Andersen, G. (2015). Welfare regimes and social stratification. Journal of European Social Policy, 25(1), 124–134.

Esser, I. (2012). Ikke bare for pengene? I Stjernø, S. & Øverbye, E. (red.), Arbeidslinja. Oslo: Universitetsforlaget.

Evertsson, M., England, P., Mooi-Reci, I., Hermsen, J., Bruijn, J. & Cotter, D. (2009). Is Gender Equality Greater at Lower or Higher Educational Levels? Common Patterns in the Netherlands, Sweden, and the United States. Social Politics, 16(2), 210–241.

Fasting, M. (2016). Utdanning og sosial mobilitet (Civita-notat nr. 27). Hentet fra civita.no.

Fasting, M. (2017). Liberale reformer i åtte land (Civita-notat nr. 1). Hentet fra civita.no.

Ferragina, E. & Seeleib-Kaiser, M. (2011). Welfare regime debate: Past, present, futures? Policy and Politics, 39(4), 583–611.

Ferragina, E. & Seeleib-Kaiser, M. (2015). Determinants of a Silent (R)evolution: Understanding the Expansion of Family Policy in Rich OECD Countries. Social Politics, 22(1), 1–37.

Fevang, E., Hardoy, I. & Røed, K. (2015). Temporary disability and economic incentives. Economic Journal, doi:10.1111/ecoj.12345.

Fløtten, T. (1999). Fattigdom i Norge – problem eller bagatell? (Fafo-rapport 1999: 303). Oslo: Fafo.

Fløtten, T. (red.) (2009). Barnefattigdom. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Fløtten, T., Dahl, E. & Grønningsæter, A. (2001). Den norske fattigdommen (Fafo-notat 2001: 16). Oslo: Fafo.

Fløtten, T. & Kavli, H. C. (2009). Barnefattigdom og sosial deltagelse. I T. Fløtten (red.) Barnefattigdom. Oslo, Gyldendal Akademisk.

Fløtten, T. & Nielsen, R. A. (2015). Barnefattigdom – En kunnskapsoppsummering. I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015–2017).

Foss, V. (2011). Usynlige læringskulturer i skolefritidsordningen. Barn, 2, 27–45.

Fougner, E. (2012). Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker. Arbeid og velferd, 2, 71–77.

Fraser, N. (1995). From Redistribution to Recognition Dilemmas of Justice in a ‘Post-Socialist’ Age’. New Left Review, 212, 68–93.

Fraser, N. (2000). Rethinking Recognition. New Left Review, 3, 107–120.

Frazer, H. & Marlier, E. (2016). Minimum Income Schemes in Europe A study of national policies 2015 (European Commission, DG EMPL).

Friberg, J. H. (2016). Assimilering på norsk. Sosial mobilitet og kulturelle tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn (Fafo-rapport 2016:43). Oslo: Fafo.

Galloway, T., Kaldanger, R. V., Kitterød, R. H., Kjeldstad, R. & Rønsen, M. (2013). Familiepolitikk og likestilling – kommentar til Johnsen og Løkens artikkel. Nytt Norsk Tidsskrift, 30(3), 300–307.

Gauthier, A. H. (2007). The impact of family policies on fertility in industrialized countries: a review of the literature. Population Research and Policy Review, 26, 323–346.

Gauthier, A. H. (2008.) Some theoretical and methodological comments on the impact of polices on fertility. Vienna Yearbook of Population Research 2008, doi: 10.1553/populationyearbook2008s24.

Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Cambridge: Polity Press.

Giddens, A. (1992). The Transformation of Intimacy. Cambridge: Polity Press.

Giddens, A. (1994). Beyond Left and Right. The Future of Radical Politics, Cambridge.

Giddens, A. (1998). The Third Way: The Renewal of Social Democracy. Cambridge: Polity Press.

Goldin, C. (2006). The Quiet Revolution That Transformed Women’s Employment, Education, and Family. American Economic Review, 96(2), 1–21.

Goldin, C. (2014). A Grand Gender Convergence: Its Last Chapter. American Economic Review, 104(4), 1091–1119.

Goldscheider, F., Bernhardt, E. & Lappegård, T. (2015). The Gender Revolution: A Framework for Understanding Changing Family and Demographic Behaviour. Population and Development Review, 41(2), 207–239.

Goplen, E. (2015). Skjøre samboerskap uten barn (Samfunnsspeilet 2/2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Gottschalk, P. & Danziger, S. (2005). Inequality of wage rates, earnings and family income in the United States. Review of Income and Wealth, 51, 231–54.

Grambo, A.-C. & Myklebø, S. (2009). Moderne familier – tradisjonelle valg. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Grambo, A-C. & Nicolaisen, H. (2015). Engangsstønad ved fødsel. Arbeid og velferd, 3, 135–152.

Grødem, A. S. (2016). Fra Castberg til Solberg: Aleneforsørgernes vekst og fall i norsk sosialpolitikk. Sosiologisk tidsskrift, 24(4), 303–326.

Grødem, A. S. (2017). Family oriented policies in Scandinavia and the challenge of immigration. Journal of European Social Policy, 27(1), 77–89.

Grønseth, E. (1976). Familie og kjønnsroller. Arbeid, forsørgelse og likestilling. Oslo: Cappelen.

Gulbrandsen, L. & Pedersen, A.W. (2003). Bostøtte og boutgifter (NOVA Rapport 19/03). Oslo: Nova.

Gulbrandsen, L. & Tønnessen, C.U. (1988). Barnehageutbyggingens fordelingsmessige virkninger. Tidsskrift for samfunnsforskning, 29(6), 539–554.

Gupta, N.D, Smith, N. & Verner, M. (2008). The impact of the Nordic countries’ family friendly policies on employment, wages, and children. Review of Economics of the Household, 1(6), 65–89.

Häikiö, L. & Hvinden, B. (2012). Finding the way between universalism and diversity: a challenge to the Nordic model. I: Anttonen, A., Häikiö, L. & Stéfansson, K. (red.) Welfare State, Universalism and Diversity (s. 69–89). Cheltenham: Edward Elgar.

Halrynjo, S. & Kitterød, R. H. (2016a). Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden. En litteraturstudie. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Halrynjo, S. & Kitterød, R.H. (2016b). Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser for arbeid-familietilpasning og velferd i Norge og Norden. En litteraturstudie. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Hamre, K. (2016). Kjønnsdelt arbeidsmarked tross kvinnenes utdanningsforsprang. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/kjonnsdelt-arbeidsmarked-tross-kvinnenes-utdanningsforsprang.

Hansen, M. N. (2002). Sosial status og ekteskap innenfor legestanden. Tidsskrift for den norske legeforeningen, 122,1881–4.

Hansen, M .N. (2008). Rational Action Theory and Educational Attainment. Changes in the Impact of Economic Resources. European Sociological Review, 24(1), 1–17.

Hansen, M. N. & Wiborg, Ø. N. (2010). Klassereisen – mer vanlig i dag? I Dahlgren, K. & Ljunggren, J. (red.) Klassebilder. Oslo: Universitetsforlaget.

Hansen, T. & Åhrén, P. (1991). Vanskeligstilte boligsøkere. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt.

Hardoy, I. & Schøne, P. (2008). Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn? Tidsskrift for samfunnsforskning, 49(1), 3–34.

Hardoy, I. & Schøne, P. (2010). Incentives to work? The impact of «Cash-for-care» benefit for immigrant and native mothers’ labour market participation. Labour Economics, 17(6), 963–974.

Hardoy, I & Schøne, P. (2015). Enticing even higher female labour supply: the impact of cheaper day care. Review of Economics of the Household, 13(4), 815–836.

Hareven, T. (1999). The Impact of the History of the Family and the Life Course on the Sociology of the Family. I Engelstad, F. & Kalleberg, R. (red.) Social Time and Social Change. Perspectives on Sociology and History. Oslo: Scandinavian University Press.

Harkness, S., Machin, S. & Waldfogel, J. (1997). Evaluating the pin money hypothesis: the relationship between women’s labour market activity, family income and poverty in Britain. Journal of Population Economics, 10, 137–58.

Hart, R. K. (2015). Serial coresidence and childlessness: New evidence from sequence analysis. Upublisert manuskript.

Haug, P. (1994). Skolefritidsordningen, bakgrunn og utvikling. I: Lidén, H., Øie, A. & Haug, P. (red.), Mellom skole og fritid. Oslo: Universitetsforlaget.

Haug, P. (1995). Formulering av utdanningspolitikk. Om skulefritidsordninga og skule for 6-åringar. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 79, 3–12.

Hauschildt, K., Gwosc, C., Netz, N. & Mischra, S. (2015). Social and Economic Conditions of Student life in Europe. Synopsis of indicators (Eurostudent V 2012–2015. DZHW).

Havnes, T. & Mogstad, M. (2009). No Child Left Behind. Universal Child Care and Children’s Long-Run Outcomes (Discussion Papers No. 585). Oslo: Statistics Norway.

Havnes, T. & Mogstad, M. (2011). No Child Left Behind: Subsidized Child Care and Children’s Long-Run Outcomes. American Economic Journal: Economic Policy, 3(2), 97–129.

Heimer, M. & Palme, J. (2016). Rethinking Child Policy Post-UN Convention on the Rights of the Child: Vulnerable Children’s Welfare in Sweden. Journal of Social Policy, 45(3), 435–452.

Hellevik, O. (2008). Jakten på den norske lykken. Oslo: Universitetsforlaget.

Hellevik, T. & Nordvik, V. (2004). Forsking om vanskeligstilte på boligmarkedet. En kunnskapsoversikt (Skriftserie, NOVA 4). Oslo: Nova.

Hellevik, T. & Hellevik, O (2012). Holdninger til likestilling. I Hansen, T. & Slagsvold, B. (red.), Likestilling hjemme (s. 117–159). Oslo: NOVA.

Helsedirektoratet (2016a). Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2016b). Amming og spedbarns kosthold. Landsomfattende undersøkelse 2013. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsetilsynet (2013). Glemmer kommunene barn og unge i møte med økonomisk vanskeligstilte familier? (Rapport 2/2013). Oslo: Helsetilsynet.

Hemerijck, A. (2015). The Quiet Paradigm Revolution of Social Investment. Social Politics, 22(2), 242–256.

Hermansen, A. S. (2016). Moving up or falling behind? Intergenerational socioeconomic transmission among children og immigrants in Norway. European Sociological Review, 32(5), 675–689.

Hermansen, A. S. (2017). Et egalitært og velferdsstatlig integreringsparadoks? Om sosioøkonomisk integrering blant innvandrere og deres etterkommer i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(1), 15–34.

Hernes, H. (1987). Welfare State and Woman Power. Essays on State Feminism. Oslo: Norwegian University Press.

Hoem, J. (2008). The impact of public policies on European fertility. Demographic Research, 19, 249–260.

Holmøy, E. & Thoresen, T. O. (2013). Grunnlag for vurdering av arbeidstilbudspotensialet i Norge på lang sikt (Rapporter 9/2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Holst, C. (red.) (2002). Kjønnsrettferdighet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hopenyan, H. A. & Nicolini, J. P. (1997). Optimal unemployment insurance. Journal of Political Economy, 105(2), 412–438.

Huber, E. & Stephens, J.D. (2000). Partisan governance, women’s employment, and the social democratic service state. American Sociological Review, 65, 323–342.

Haave, P. (2013). «Reformativ politikk» – ideal og virkelighet i et regjeringskontor. I H. Forbord (red.), Arbeidsdepartementet 100 år. 1913–2013. Oslo: Arbeidsdepartementet.

Haavet, I. E. (1999). Framvekst av velferdsstatens familiepolitikk i Norge og Sverige. Tidsskrift for velferdsforskning, 2(2), 67–84.

IMF (2016). Staff report for the 2016 Article IV Consultation, June 2016.

Innst. 390 S (2015–16). (2016). Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om

Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter. Oslo: Familie- og kulturkomiteen.

Innst. O. nr. 12 (1983–84). (1983). Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover (Ot.prp. nr. 11). Oslo: Sosialkomiteen.

Innst. O. nr. 76. (1988–89). (1989). Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (pensjon til personer med utenlandsopphold i yrkesaktiv alder og utbetaling av pensjoner i utlandet). (Ot.prp. nr. 65.). Oslo: Sosialkomiteen.

Innst. O. nr. 7. (1997–98). (1997). Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og i enkelte andre lover. Ot.prp. nr. 24 (1997–98). Oslo: Sosialkomiteen.

Innst. O. 14. (2001–2002). (2001). Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover Ot.prp. nr. 4 (2001–2002) og Ot.prp. nr. 27 (2001–2002). Oslo: Sosialkomiteen.

Innst. S. nr. 17. (1976–77). (1976). Innstilling fra sosialkomitéen om Trygdebudsjettet og om regulering av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. januar 1977. Oslo: Sosialkomiteen.

Innst. S nr. 185 (2006–2007). (2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om evaluering av nytt regelverk for barnebidrag. Oslo: Familie- og kulturkomiteen.

Inspektionen för Socialförsäkringen (2016). Höjd grundnivå i föräldrapenningen. Har uttaget av föräldrapenning påverkats? (Rapport 2016:1). Stockholm: isf.

Jensberg, H., Mandal, R. & Solheim, E. (2012). Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet 1990–2010. Kontinuitet eller endring? (SINTEF Rapport A21906). Trondheim: SINTEF.

Johnsen, J. V. & Løken, K. V. (2013). Ved veis ende: Har familiepolitikken spilt fallitt som likestillingspolitisk verktøy? Nytt Norsk Tidsskrift, 30(1), 79–89.

Johnsen, J. V. & Løken, K. V. (2015). Nordic family policy and maternal employment. Nordic Economic Policy Review, 2, 115–132.

Johnsen, J.V. & Løken, K. V. (2016.) Likestilling og framtidens familiepolitikk. Rapport skrevet på oppdrag fra NHO.

Johnson-Hanks, J. A., Bachrach, C., Morgan, S. P., & Kohler, H.-P. (2011). Understanding Family Change and Variation. Toward a Theory of Conjunctural Action. New York: Springer.

Joyce, P. (Red.) (1987). The historical meanings of work. Cambridge: Cambridge University Press.

van de Kaa, D. J. (1987). Europe’s second demographic transition. Population Bulletin 42(1), 1–59.

Kamerman, S. B. (2010). Child, Family, and State: The Relationship Between Family Policy and Social Protection Policy. I: Kamerman, S. et al. (red.) From Child Welfare to Child Well-Being. Berlin: Springer.

Kamerman, S.B. & Kahn, A.J. (1991). Child Care, Parental Leave, and the Under 3s. Policy Innovation in Europe, New York: Auburn House.

Kamerman, S. B. & Kahn, A. J. (1994). Family policy and the under-3s: Money, services and time in a package. International Social Security Review, 47, 31–43.

Kautto, M. et al. (1999). Nordic Social Policy. Changing Welfare States. London: Routledge.

Kavli, H. C. (2015). Adapting to the Dual Earner Family Norm? The Case of Immigrants and Immigrant Descendants in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies, 5, 835–856.

Kavli, H. C., Nielsen, R. A. & Sandbæk, M. L. (2010). Stønadsordningen for enslige forsørgere. Hvordan fungerer den for mottakere med innvandringsbakgrunn? (Fafo-rapport 2010:32). Oslo: Fafo.

Keck, W. & Saraceno, C. (2013). The impact of different social-policy frameworks on social inequalities among women in the EU: the labour market participation of mothers. Social Politics, 20(3), 297–328.

Keilman, N. (2015). Fødsler og fruktbarhet i Norge. Vedlegg 2. I Meld. St. 24 (2015–2016), Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter. Barne- og likestillingsdepartementet.

Khodyakov, D. (2007). Trust as a Process: A Three-Dimensional Approach. Sociology, 41(1), 115–132.

Kildal, N. & Kuhnle, S. (Red.) (2005). Normative Foundations of the Welfare State. The Nordic Experience. London: Routledge.

Kitterød, R. H. (2002). Mothers’ Housework and Childcare: Growing Similarities or Stable Inequalities? Acta Sociologica, 45(2), 127–149.

Kitterød, R. H. (2007). Mødres og fedres arbeidstid. Likere enn før, men fremdeles store forskjeller. (Notat til Barne- og Likestillingsdepartementet 2007). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, H. R. (2012). Fedre deltar mer i husarbeid og omsorg (Samfunnsspeilet 4/2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. H. (2016). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. I Frønes, I. & Kjølsrud. L. (red.) Det norske samfunn. 7. utg. B. 2 (s. 232–259). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kitterød, R. H. & Bringedal, K. H. (2012). De fleste små barn går i barnehage (Samfunnsspeilet 1/2012). Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Kitterød, R. H., Halrynjo, S. & Østbakken, K. M. (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor? (Rapport 2017:2). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Kitterød, R. H. & Lappegård, T. (2012.) A Typology of Work-Family Arrangements Among Dual Earner Couples in Norway. Family Relations, 61(4), 671–685.

Kitterød, R. H., Lidén, H., Lyngstad, J. & Wiik, K. Aa. (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest? Sosiologisk tidsskrift, 24(1),27–50.

Kitterød, R. H., Lyngstad, J., Nymoen, E. H. & Wiik, K. Aa. (2014). Flere barn har delt bosted (Økonomiske analyser 2/2014). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. H., Nymoen, E. H. & Lyngstad, J. (2012). Endringer i bruk av barnetilsyn fra 2002 til 2010. Tabellrapport (Rapporter 23/2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. H. & Rønsen, M. (2012). Kvinner i arbeid ute og hjemme. Endring og ulikhet. I: Ellingsæter, A. L. & Widerberg, K. (red.) Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver (s. 161–190). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kitterød, R. H. & Rønsen, M. (2013). Yrkes- og familiearbeid i barnefasen. Endring og variasjon i foreldres tidsbruk 1970–2010 (Rapporter 44/2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kjeldstad, R. (1991). 1980-årene: Småbarnsmødrenes tiår på arbeidsmarkedet (Samfunnsspeilet 3/1991). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kjeldstad, R. og Skevik, A. (2004). Enslige forsørgere – en sosialpolitisk kategori utgått på dato? I Ellingsæter, A.L. og Leira, A. (red.), Familienogvelferdsstatenutfordringerogdilemmaer (s. 231–260). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Knijn, T. & Ostner, I. (2008). The ‘meaning’ of children in Dutch and German family policy. Comparative Social Research, 25, 81–114.

Korpi, W. (2000). Faces of Inequality: Gender, class and patterns of inequalities in different types of welfare states. Social Politics, 7(2), 127–91.

Korpi, W., Ferrarini, T. & Engelund, S. (2013). Women’s Opportunities Under Different Constellations: Gender, Class and Inequality Tradeoffs in Western Countries Re-examined. Social Politics, 20(1), 1–40.

Korpi, W. & Palme, J. (1998). The Paradox of Redistribution and Strategies of Equality: Welfare State Institutions, Inequality, and Poverty in the Western Countries. American Sociological Review, 63, 661–687.

Kotsadam, A & Finseraas, H. (2011). The state intervenes in the battle of the sexes: Casual effects of paternity leave. Social Science Research, 40, 1611–1622.

Kornstad, T. & Thoresen, T. O. (2004). Means-testing the child benefit. The Review of Income and Wealth, 50, 29–49.

Kornstad, T. & Thoresen, T. O. (2006). Effects of family policy reforms in Norway: Results from a joint labour supply and childcare choice microsimulation analysis. Fiscal Studies, 27, 339–371.

Kornstad, T. & Thoresen, T. O. (2007). A discrete choice model for labour supply and child care. Journal of Population Economics, 20, 781–803.

Korsvold, T. (2016). Perspektiver på barndommens historie. Bergen: Fagbokforlaget.

Kostøl, A. R. & Mogstad, M. (2014). How financial incentives induce disability insurance recipients to return to work. American Economic Review, 104(2), 624–55.

Kravdal, Ø. & Rindfuss, R. R. (2008). Changing relationship between education and fertility: A study of women and men born 1940 to 1964. American Sociological Review, 73, 854–873.

Kreyenfeld, M. (2010). Uncertainties in Female Employment Careers and the Postponement of Parenthood in Germany. European Sociological Review, 26(3), 351–366.

Kumlin, S. & Rothstein, B. (2005). Making and Breaking Social Capital. The Impact of Welfare State Institutions. Comparative Political Studies, 38(4), 339–365.

Kvande, E. & Brandth, B. (2016a). Individualized, non-transferable parental leave for European fathers. Migrant perspectives. Community, Work & Family, 19(1), 1–16.

Kvande, E. & Brandth, B. (2016b). Fathers on Leave Alone in Norway: Changes and Continuities. I O’Brien, M. & Wall, K. (red.), Comparative Perspectives on Work-Life Balance and Gender Equality. Fathers on Leave Alone. Springer Open.

Kvande, E. & Bye, T. L. (2016). Fedre mellom to omsorgsregimer. Arbeidsinnvandreres møte med den norske fedrekvoten. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 32(2),165–186.

Kvello, Ø. & Wendelborg, C. (2002). Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen: belyst i et helhetlig perspektiv på barns oppvekstmiljø. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

van Lancker, W. & Van Mechelen, N. (2014). Universalism under siege? Exploring the association between targeting, child benefits and child poverty across 26 countries. Social Science Research, 50, 60–75.

van Lancker, W., Ghysels, J. & Cantillon, B. (2014). The impact of child benefits on single mother poverty: Exploring the role of targeting in 15 European countries. International Journal of Social Welfare, 24, 210–222.

Langeland, S., Dokken, T., Furuberg, J. & Lima, I. A. Å. (2016). Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2016. (NAV-rapport 2016:4). Oslo: NAV.

Lappegård, T. & Dommermuth, L. (2015). Hvorfor faller fruktbarheten i Norge? (Økonomiske analyser 4/2015). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Lappegård, T. & Noack, T. (2015). The link between parenthood and partnership in contemporary Norway – findings from focus group research. Demographic Research, 32(9), 287–310.

Lappegård, T., Noack, T. & Rønsen, M. (2013). Changing fertility behaviour across two generations: The role of gender and class. I: Ellingsæter, A.L., Jensen, A.-M. & Lie, M. (red.) The Social Meaning of Children and Fertility Change in Europe (s. 136–152). Abingdon: Routledge.

Lappegård, T. & Rønsen, M. (2005). The Multifaceted Impact of Education on Entry into Motherhood. European Journal of Population, 21(1), 31–49.

Lappegård, T. & Rønsen, M. (2013). Socioeconomic Differentials in Multi-partner Fertility among Norwegian Men. Demography, 50(3), 1135–1153.

Leira, A. (1992). Welfare states and working mothers. The Scandinavian experience. Cambridge: Cambridge University Press.

Lekhal, R. (2012). Do type of childcare and age of entry predict behavior problems during early childhood? Results from a large Norwegian longitudinal study. International Journal of Behavioral Development, 36(3), 197–204.

Lewis, J. (1992). Gender and the development of welfare regimes. Journal of European Social Policy, 2(3), 159–173.

Lewis, J. (2008). Childcare policies and the politics of choice. The Political Quarterly, 79(4), 499–507.

Lillejord, S., Halvorsrud, K., Ruud, E., Morgan, K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P., Eikeland, O. J., Hauge, T. E., Homme, A. D., & Manger, T. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Lima, I. A., & Naper, S. O. (2013). Kommer deltakerne i Kvalifiseringsprogrammet i jobb? Arbeid og Velferd, 2, 43–59.

Lister, R. (1994.) «She has other duties»: women, citizenship and social security. I Baldwin, S. & Falkingham, J. (red.), Social Security and Social Change: New Challenges, Hemel Hempstead: Harvester Wheatsheaf.

Lister, R. (2003). Investing in citizen-workers of the future: Transformations in citizenship and the state under New Labour. Social Policy & Administration, 37(5), 427–443.

Lohmann, H. & Zagel, H. (2016). Family policy in comparative perspective: The concepts and measurement of familization and defamilization, Journal of European Social Policy, 26(1), 48–65.

Lolle, H. & Torpe, L. (2011). Growing ethnic diversity and social trust in European societies. Comparative European Politics, 9(2), 191–216.

Lunder, T.E., & Eika, B. (2015). Kostnader i barnehager i 2013 og nasjonale satser for 2016. (Rapport 353/2015). Bø i Telemark: Telemarksforskning.

Lunder, T.E., Eika, B. & Håkonsen, L. (2016.) Kostnader i barnehager 2014. (Rapport 379/2016). Bø i Telemark: Telemarksforskning.

Lundin, D., Mörk, E. & Öckert, B. (2008). How far can reduced childcare prices push female labour supply. Labour Economics, 15(4), 647–659.

Lundåsen, S. W. & Wollebæk, D. (2013). Diversity and Community Trust in Swedish Local Communities. Journal of Elections, Public Opinion and Parties, 23(3), 299–321.

Lyngstad, T. H. (2004). The Impact of Parents’ and Spouses’ Education on Divorce Rates in Norway. Demographic Research, 10(5), 121–142.

Lyngstad, T. H & Jalovaara, M. (2010). A review of the antecedents of union dissolution. Demographic Research, 10(3), 257–292.

Lyngstad, J., Kitterød, R. H. & Nymoen, E. H. (2014). Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012. Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. (Rapporter 2014/2). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Lyngstad, J., Kitterød, R. H., Lidén, H. & Wiik, K. Aa. (2015). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt når foreldrene bor hver for seg? (Rapporter 2015/2). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Lyngstad, T. H., Noack, T. & Tufte, P. A. (2011). Pooling of Economic Resources: A Comparison of Norwegian Married and Cohabiting Couples. European Sociological Review, 27(5), 624–635.

Lånekassen. (2015). Lånekassen i 2015. (Årsrapport).

Magnussen, M. -L. (2015). Familieforsørgelser i menns hverdag. Avhandling for PhD graden. Oslo: Institutt for sosiologi- og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo.

Mahon, R. (2002). Child Care: Toward What Kind of «Social Europe»? Social Politics, 9(2), 343–379.

Mandel, H. & Seymonov, M. (2006). A Welfare State paradox: State Intervention and Women’s Employment Opportunities in 22 Countries. American Journal of Sociology, 111(6), 1910–1949.

Markussen, S. & Røed, K. (2016a). Leaving Poverty Behind? The Effects of Generous Income Support Paired with Activation. American Economic Journal: Economic Policy, 8(1), 180–211.

Markussen, S. & Røed, K. (2016b). Ulikhet og sosial mobilitet. I Frønes, I. & Kjølsrud, L. (red.) Det norske samfunn. 7. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Mastekaasa, A. & Birkelund, G. E. (2011). The equalizing effect of wives’ earnings on inequalities in earnings among households. Norway 1974–2004. European Societies 13(2), 219–237.

McDonald, P. (2000). Gender equity, social institutions and the future of fertility. Journal of Population Research, 17(1), 1–16.

McDonald, P. (2002). Sustaining Fertility through Public Policy: The Range of Options. Population-E, 57(3), 417–446.

McLanahan, S. & Jacobsen, W. (2015). Diverging Destinies Revisited. I Amato, P.R. (red.) Families in the Era of Increasing Inequality. Springer International Publishing.

McLanahan, S., Tech, L. & Schneider, D. (2013). The Causal Effect of Father Absence. Annual Review of Sociology, 39, 399–427.

Meld. St. 12 (2012–2013). Perspektivmeldingen 2013. Finansdepartementet.

Meld. St. 24 (2012–2013). Framtidens barnehage. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 19 (2015–2016). Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 24 (2015–2016). Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter. Barne- og likestillingsdepartementet.

Mewes, J. (2014). Gende(d)realized Trust: Women, Work and Trust in Strangers. European Sociological Review, 30(3), 373–386.

Meyers, M. K. & Jordan, L. P. (2006). Choice and accommodation in childcare decisions. Journal of the Community Development Society, 37(2), 53–70.

Midjo, T. (1994). Den nye barndommen. Individuering og subjektstatus. I Aasen, P. & Haugaløkken, O. K. (red.) Bærekraftig pedagogikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Midtbøen, A. H. & Teigen, M. (2013). Sosial investering i kjønnslikestilling? – Flerdimensjonale perspektiver på norsk aktiveringspolitikk. Tidsskrift for kjønnsforskning, 37(3–4), 294–308.

Mills, M. & Blossfeld, H.-P. (2005). Globalization, uncertainty and the early life course. A theoretical framework. I Blossfeld, H.-P., Klijzing, E., Mills, M. & Kurz, K. (red), Globalization, Uncertainty and Youth in Society. London: Routledge.

Ministeriet for børn, undervisning og ligestilling (2015). Kommunens tilskud og forældrenes egenbetaling til en plads i dagtilbud. Hentet fra https://www.uvm.dk/Dagtilbud/Tilskud-og-egenbetaling/Om-tilskud-og-egenbetaling.

Moafi, H. & Bjørkli, E. S. (2011). Barnefamiliers tilsynsordninger, høsten 2010. (Rapporter 34/2011). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Mogstad, M. & Pronzato, C. (2012). Are Lone Mothers Responsive to Policy Changes? Evidence from a Workfare Reform in a Generous Welfare State. Scandinavian Journal of Economics, 114(4), 1129–1159.

Monstad, K., Popper, C. & Salvanes, K. G. (2008). Education and Fertility: Evidence from a Natural Experiment. Scandinavian Journal of Economics, 110(4), 827–852.

Morel, N., Palier, B. & Palme, J. (2012). Beyond the welfare state as we knew it? I Morel, N., Palier, B. & Palme, J. (red.), Towards a social investment welfare state? Ideas, policies and challenges. Bristol: Policy Press.

Morgan, D. H. J. (1996). Family Connections: An introduction to Family Studies. Cambridge: Polity.

Morgan, K. J. (2013). Path Shifting of the Welfare State. Electoral Competition and the Expansion of Work-family Policies in Western Europe. World Politics, 65(1), 73–115.

Morgan, S. P. (2003). Is low fertility a twenty-first century demographic crisis? Demography, 40(4), 589–603.

Morgan, S. P. & King, R. B. (2001). Why Have Children in the 21st Century? Predisposition, Social Coercion, Rational Choice. European Journal of Population 17(1), 3–20.

Moss, P. (2010). Early Childhood Education and Care. I Kamerman, S. et al. (red.) From Child Welfare to Child Well-Being. Berlin: Springer.

Mussino, E. & Duvander, A.-Z. (2016). Use It or Save It? Migration Background and Parental Leave Uptake in Sweden, European Journal of Population, 32(2), 189–210.

Nadim, M. (2014). Reinterpreting the relation between motherhood and paid work: second-generation immigrant women in Norway. The Sociological Review, 62(3), 494–511.

Nafstad, H. E. (1974). Hva slags daginstitusjon trenger barn? (INAS-rapport 74:1) Oslo: Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning.

Naper, S. O. (2010). Kvinner som får engangsstønad ved fødsel. Arbeid og velferd, 2, 68–76.

Naz, G. (2004). The impact of cash-benefit reform on parents’ labour force participation. Journal of Population Economics, 17, 369–383.

Neyer, G. & Andersson, G. (2008). Consequences of Family Policies on Childbearing Behaviour: Effects of Artifacts? Population and Development Review, 34(4), 699–724.

Nicolaisen, H. & Kavli, H. C. (2016). Integrert eller marginalisert? Innvandrede kvinner i norsk arbeidsliv. Tidsskrift for samfunnsforskning, 57(4), 339–371.

Noack, T. (2002). Samboere med felles barn: En gruppe med mye gjennomtrekk. (Økonomiske analyser 3/2002). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Noack, T. (2010). En stille revolusjon: Det moderne samboerskapet i Norge. Doktoravhandling. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Nordahl, T. (2012). Kvalitet i barnehager vurdert ut fra resultater fra spørreundersøkelsene. I Sunnevåg, A. -K. (red.) Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. En artikkelsamling om forsknings og utviklingsarbeid i 17 barnehager i Hedmark. (Oppdragsrapport 9–2012). Hamar: Høgskolen i Hedmark.

Nordvik, V. (2011). Fordelingsvirkninger av bostøtte til hushold utan varige trygdeytelser. (NOVA, Notat). Oslo: NOVA.

Nordvik, V. (2015): Housing allowances, mobility and crowded living: the Norwegian case. Journal of Housing and the Built Environment, 30(4), 667–681.

Nordvik, V., Koren, C., Hansen, I. L. S. & Lescher-Nuland, B. (2011). Den norske bostøtten. Effekter av en reform. (NOVA Rapport 2/11). Oslo: NOVA.

NOU 1991: 3 Mannsrolleutvalgets sluttrapport. Barne- og familiedepartementet.

NOU 1996: 13 Offentlige overføringer til barnefamilier. Barne- og familiedepartementet.

NOU 2003: 16 I første rekke – Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Utdannings- og forskningsdepartementet.

NOU 2003: 9 Skatteutvalget – Forslag til endringer i skattesystemet. Finansdepartementet.

NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2007: 6 Formål for framtida – Formål for barnehagen og opplæringen. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2008: 6 Kjønn og lønn – Fakta, analyser og virkemidler for likelønn. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2009: 10 Fordelingsutvalget. Finansdepartementet.

NOU 2010: 7 Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst — Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2011: 14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak. Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet.

NOU 2011: 15 Rom for alle. Kommunaldepartementet.

NOU 2012: 1 Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Barne- og likestillingsdepartementet.

NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Finansdepartementet.

NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Barne- og likestillingsdepartementet.

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. Justis- og beredskapsdepartementet.

NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform. Arbeids- og sosialdepartementet.

Nozick, R. (1974). Anarchy, State and Utopia. NY: Basic Books.

Næsheim, H. & Villund, O. (2013). Deltidsarbeid – blir forskjellene utjevnet? (Samfunnsspeilet 2/2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Nørgaard, E. (2001). Finansiering av helse- og sosialutgifter i Norge 1990–1998 (Rapporter 2001/8). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

OECD (2006) Starting Strong II: Early Childhood Education and Care. Paris: OECD.

OECD (2011). Divided We Stand: Why Inequality Keeps Rising. COUNTRY NOTE: SWEDEN (DEC. 2011), www.oecd.org/social/inequality-and-poverty.htm.

OECD (2014a) All on Board – Making Inclusive Growth Happen. Paris: OECD.

OECD (2014b) The OECD Framework for Inclusive Growth. Paris: OECD.

OECD (2015a) Education at a glance 2015: OECD indicators. Paris: OECD.

OECD (2015b) In It Together: Why Less Inequality Benefits All. OECD. Hentet fra http://dx.doi.org/10.1787/9789264235120-en.

Okun, A. M. (1975). Equality and Efficiency: The Big Tradeoff. Brookings Institution Press.

Olsen, B. (2016). Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning. Eksklusive EØS-/EU-innvandrere. (Rapporter 2016/9). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Omholt, E. L. (red.) (2016). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016. (Rapporter 2016/30). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Orupabo, J. (2016). Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Ot.prp. nr. 15 (1976–77) Om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd. Sosialdepartementet.

Ot.prp. nr. 42 (1980–81) Om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd. Sosialdepartementet.

Ot.prp. nr. 11 (1983–84) Om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i viss andre lover. Sosialdepartementet.

Ot.prp. nr. 65 (1988–89) Om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd. Sosialdepartementet.

Ot.prp. nr. 13 (1992–93) Om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i viss andre lover. Barne- og familiedepartementet.

Ot.prp. nr. 24 (1997–98) Om lov om endring i folketrygdloven i enkelte andre lover (Samle proposisjon). Sosial- og helsedepartementet.

Ot.prp. nr. 57 (2000–2001) Om lov om barnetrygd (barnetrygdloven). Barne- og familiedepartement.

Ot.prp. nr. 4 (2001–2002) Om lov om endringer i folketrygden og i enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2011). Sosial- og helsedepartement.

Ot.prp. nr. 27 (2001–2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.). Sosial- og helsedepartement.

Ot.prp. nr. 103 (2004–2005) Om lov om endringer i barnelova mv. Barne- og familiedepartement.

Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner). Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ot.prp. nr. 104 (2008–2009) Om lov om endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold mv.). Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Otnes, B., Thorsen, L. R. & Vaage, O. F. (2011). Levekår blant studenter 2010. (Rapport 36/2011). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Pavoni, N. & Violante, G. L. (2007). Optimal welfare-to-work Programs. Review of Economic Studies, 74(1), 283–318.

Perelli-Harris, B., Sigle-Rushton, W., Kreyenfled, M., Lappegård, T., Keizer, R. & Berghammer, C. (2010). The education gradient of childbearing within cohabitation in Europe. Population and Development Review, 36(4), 775–801.

Petersen, T., Penner, A.M, & Høgsnes, G. (2014). From motherhood Penalties to Husband Premia: The New Challenge for Gender Equality and Family Policy, Lessons from Norway. American Journal of Sociology, 119(5), 1432–72.

Pierson, P. (red.) (2001). The New Politics of the Welfare State. Oxford: Oxford University Press.

Piketty, T. (2013). Capital in the 21th Century. Cambridge/London: Harvard University Press.

Proba samfunnsanalyse (2015a). Forsøk med gratis deltidsplass i AKS. Delrapport 1 i følgeevalueringen. (Proba-rapport nr. 2015–06). Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Proba samfunnsanalyse (2015b). Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Virkninger for kommunene. (Proba-rapport nr. 2015–12). Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Prop. 64 L (2011–2012) Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldreperioden). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Prop. 40 L (2013–2014) Endringer i folketrygdloven (reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Prop. 1 S (2015–2016) Del III Mål for integrering. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Prop. 1 S (2016–2017) Barne- og likestillingsdepartementet.

Prop. 13 L (2016–2017) Endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og enkelte andre lover (aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold mv.). Arbeids- og sosialdepartementet.

Raaum, O. (2003) Familiebakgrunn, oppvekstmiljø og utdanningskarrierer. (Statistiske analyser nr. 60 2003). Oslo: Statistisk sentralbyrå

Rawls, J. (1971). A Theory of Justice. New York: Oxford University Press

Reegård, K. & Rogstad, J. (2016). De frafalne. Om frafall i videregående opplæring – hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres? Oslo: Gyldendal.

Reisel, L. & Brekke, I. (2013). Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv. Status og årsaker. (Rapport 2013:004). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Reiso, K. H. (2014). The Effect of Welfare Reforms on Benefit Substitution. (Discussion Paper 22:2014). Bergen: Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole.

Rendall, M. E., Couet, C., Lappegård, T., Robert-Bobee, I., Rønsen, M., & Smallwood, S. (2005). First births by age and education in Britain, France and Norway. Population Trends, 121: 27–34.

Ringdal, K. (2010). Sosial mobilitet. I Dahlgren, K. & Ljunggren, J. (red.) Klassebilder. Oslo: Universitetsforlaget.

Rostgaard, T. & Lausten, M. (2014). The coming and going of the fathers’ quota in Denmark: Consequences for fathers’ parental leave take-up. I Eydal, G. B. & Rostgaard, T. (red.), Fatherhood in the Nordic welfare states. Comparing care policies and practises (s. 277–302). Bristol: Policy Press.

Ruhm, C. & Waldfogel, J. (2012). Long-term effects of early childhood care and education. (Nordic Economic Policy Review 1/2012). København: Nordisk ministerråd.

Røed, K. & Strøm, S. (2002). Progressive taxes and the labour market – Is the trade-off between equality and efficiency inevitable? Journal of Economic surveys, 16(1), 77–110.

Rønneberg, L. T. S. (2016). Foreldrebetaling i barnehager, januar 2016. (Rapporter 2016/21). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Rønsen, M. (2009). Long-term Effects of Cash for Childcare on Mothers’ Labour Supply. Labour, 23(3), 507–533.

Rønsen, M. & Kitterød, R. H. (2012). Entry into work following childbirth among mothers in Norway. Recent trends and variation. (Discussion Papers No. 702). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Rønsen, M. & Kitterød, R. H. (2015). Gender-Equalizing Family Policies and Mothers’ Entry into Paid Work: Recent Evidence From Norway. Feminist Economics, 21(1), 59–89.

Rønsen, M. & Skrede, K. (2006). Nordic fertility patterns: compatible with gender equality? I Ellingsæter, A. L. & Leira, A. (red.) Politicising parenthood in Scandinavia (s. 53–76). Bristol: Policy Press.

Rønsen, M. & Skrede, K. (2010). Can public policies sustain fertility in the Nordic countries? Lessons from the past and questions for the future. Demographic Research, 22(13), 321–346.

Sainsbury, D. (1996). Gender Equality and Welfare States. Cambridge: Cambridge University Press.

Sanandaji, T. (2016). The Nordic Gender Equality Paradox. Stockholm: Timbro.

Sandlie, H. C. & Grødem, A. S. (2013). Bolig og levekår i Norge 2012. (NOVA Rapport 14/13). Oslo: NOVA.

Sandnes, T. & Østby, L. (2015). Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990–2013. (Rapporter 2015/13). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Sandvik, L. (2016a). Boforhold for barnefamilier med lav inntekt. Enslige forsørgere har dårligere boligstandard. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/enslige-forsorgere-har-darligere-boligstandard.

Sandvik, L. (2016b). Materielle og sosiale mangler i barnefamilier.Hver femte familie med lav inntekt har ikke råd til ferie. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hver-femte-familie-med-lav-inntekt-har-ikke-rad-til-ferie.

Saraceno, C. (2011). Family policies. Concepts, goals and instruments. Hentet fra www.carloalberto.org/working_papers.

Sayer, L.C., Bianchi, S. M., & Robinson, J. P. (2004). Are Parents Investing Less in Children? Trends in Mothers’ and Fathers’ Time with Children. American Journal of Sociology, 110(1), 1–43.

Scheistrøen, J. (2013). Foreldrebetaling. Lavere barnehagesatser, høyere SFO-satser. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/lavere-barnehagesatser-hoyere-sfo-satser.

Schøne, P. (2004). Labour supply response to a cash-for-care subsidy. Journal of Population Economics, 17(4), 702–727.

Schwartz, C.R. (2010). Earnings inequality and the changing association between spouses’ earnings. American Journal of Sociology, 115(5),1524–57.

Schøyen, M. A. (2016). Den norske velferdsstaten: En sosial investeringsstat? Tidsskrift for velferdsforskning, 19(1), 4–23.

Seeberg, M. L. (2010). Siste skanse: En undersøkelse om 3–5-åringer som ikke går i barnehage. (NOVA Rapport nr. 7/2010). Oslo: NOVA.

Sejersted, F. (2005). Sosialdemokratiets tidsalder. Oslo: Pax.

Sejersted, F. (2007). Frihetsrevolusjonen. Nytt Norsk Tidsskrift, 24(3), 256–268.

Sen, A. (1976). An ordinal approach to measurement. Econometrica, 44(2), 219–231.

Sen, A. (1977). On Weights and Measures: Informational Constraints in Social Welfare Analysis. Econometrica, 45(7), 1539–1572.

Sen, A. (1983). Poor, relatively speaking. Oxford Economic Papers, New Series, 35(2), 153–169.

Shavell, S. & Weiss, L. (1979). The optimal payment of unemployment insurance benefits over time, Journal of Political Economy, 87(6), 1347–1362.

Skolverket (2015). Utvecklingen i förskola åren 1998–2013. Hentet fra http://www.slideshare.net/skolverket/utveckling-frskola-1998–2013.

Skolverket (2012). Avgifter i förskola, fritidshem och pedagogisk omsorg 2012. Hentet fra http://www.skolverket.se/publikationer?id=3065.

Skrede, K. (2004). Familiepolitikkens grense – ved «likestilling light»? I Ellingsæter, A. L. & Leira, A. (red.) Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer (s. 160–200). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Skrede, K., Seierstad, A. & Wiik, K. Aa. (2011). Forskjeller mellom samboere og gifte ved første barns fødsel. Mindre utdannings- og inntektsforskjeller (Samfunnsspeilet 3/2011). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Skrede, K. & Wiik, K. Aa. (2012). Forsørgelsesstruktur og inntektsfordeling: mer likestilling og større ulikhet? I Ellingsæter, A.L. & Widerberg, K. (red.) Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver (s. 215–241). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Smart, C. (1996). Deconstructing motherhood. I Silva, E.B. (red.) Good Enough Mothering? Feminst perspectives on Lone Motherhood (s. 37–57). London: Routledge.

Smeeding, T., P. Saunders, J. Coder, S. Jenkins, J. Fritzell, A. J. M. Hagenaars, R. Hauser & M. Wolfson (1993). Poverty, Inequality and Family Living Standards across Seven Nations: The Effect of Non-cash subsidies for Health, Education and Housing. Review of Income and Wealth, 39(3), 229–256.

Solheim, J. (2012). Den nordvesteuropeiske modellen. Familie og hushold i historisk og komparativt perspektiv. I: Ellingsæter, A. L. & Widerberg, K. (red.) Velferdsstatens familier (s. 31–54). Oslo: Gyldendal Akademisk.

SOU 2005:73. (2005). Reformerad föräldraförsäkring. Stockholm.

Statistisk sentralbyrå (2015). Dette er Norge i 2015. Hva tallene forteller. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (2016). Økonomiske analyser 4/2016. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Stiglitz, J. E. (1986). Economics of the public sector. WW Norton & Co.

Stiglitz, J. E. (2012). The Prize of Inequality. WW Norton & Co.

St.meld. nr. 70 (1991–92) Likestillingspolitikk for 1990-åra. Barne- og familiedepartementet.

St.meld. nr. 40 (1992–93) … vi smaa, en Alen lange; om 6-åringer i skolen – konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

St.meld. nr. 35 (1994–95) Velferdsmeldingen. Sosial- og helsedepartementet.

St.meld. nr. 43 (2000–2001) Om evaluering av kontantstøtten. Barne- og familiedepartementet.

St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet.

St.prp. nr. 1 (1992–93) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1993. Finansdepartementet.

St.prp. nr. 53 (1997–98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Barne- og familiedepartementet.

St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte. Kommunal- og regionaldepartementet.

Strand, A. H. H. (2012). The welfare state matters. On the economic consequences of partnership dissolution in Norway and Britain. PhD-avhandling. Bergen: Universitetet i Bergen.

Støren, L. A. (2011). Pursuing educational ambitions? Higher education enrolment and the choice of study programmes among immigrant and non-immigrant youth in Norway. Irish Educational Studies, 30(2), 159–177.

Svallfors, S. (2010). Policy feedback, generational replacement, and attitudes to state intervention: Eastern and Western Germany, 1990–2006. European Political Science Review, 2(1), 119–135.

Syltevik. L. J. (1999). Endret velferdspolitikk for alenemødre – Fra relasjonelt til individualisert alenemorskap. Tidsskrift for velferdsforskning, 2(2), 85–101.

Syltevik, L. J. (2006). Taking control of one’s own life? Norwegian lone mothers experiencing the new employment strategy. Community, Work & Family, 9(1), 75–94.

Syltevik, L. J. (2015). Enslig mor – forståelse av «problemet» og trygd gjennom 100 år. Tidsskrift for velferdsforskning, 18(4), 328–338.

Syltevik, L.J. & Wærness, K. (2004). Det rasler i lenker – forsørgernormer i endring? I Ellingsæter, A. L. & Leira, A. (red.) Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer (s. 100–127). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Sørvoll, J. & Aarset, M. F. (2015). Vanskeligstilte på det norske boligmarkedet. En kunnskapsoversikt. (NOVA Rapport 13/15). Oslo: NOVA.

Taylor-Gooby, P. (2004). New Risks, New Welfare: The Transformation of the European Welfare State. Oxford.

Terum, L. I. (1993). Stønad, samliv og sjølvforsørging: om korleis eineforsørgarane brukar overgangsstønaden frå folketrygda. (INAS rapport 1993:1). Oslo: Institutt for sosialforskning.

Terum, L. I. & Hatland, A. (2014). Sysselsetting og trygd under arbeidslinja. Søkelys på arbeidslivet, 31(1–2), 3–33.

Texmon, I. (1999). Samliv i Norge mot slutten av 1900-tallet. I Norges Offentlige Utredninger 1999:25, 251–285. Oslo: Statens forvaltningstjeneste.

Therborn, G. (1996). Child politics. Dimensions and perspectives. Childhood, 3(1), 29–44.

Therborn, G. (2004). Between sex and power. Family in the world, 1900–2000. London: Routledge.

Thomson, E., Lappegård, T., Carlson, M., Evans, A. & Gray, E. (2014). Childbearing across Partnerships in Australia, the United States, Norway & Sweden. Demography, 51(2), 485–508.

Townsend, P. (1979). Poverty in the United Kingdom. London: Penguin Books.

UNICEF Office of Research (2013). Child well-being in rich countries. (Innocenti Report Card 11), Florence: UNICEF Office of Research – Innocenti.

UNICEF Office of Research (2016). Fairness for Children: A league table of inequality in child well-being in rich countries. (Innocenti Report Card 13), Florence: UNICEF Office of Research – Innocenti.

Utdanningsspeilet (2016). Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Vartun, M., Helland, S.S., Wang, M.V., Lekhal, R. & Schjølberg, S. (2012). En barnehage preget av kompetanse og trivsel. (Første steg nr. 3/2012). Oslo: Utdanningsforbundet.

Verbist, G. & Van Lancker, W. (2016). Horizontal and Vertical Equity Objectives of Child Benefit Systems: An Empirical Assessment for European Countries. Social Indicators Research, 128, 1299–1318.

Vike, S. F. (2016). Barne- og familiepolitikkens innvirkning på inntekten til familier med barn, Masteroppgave. Oslo: Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Vollset, G. (2011). Familiepolitikkens historie – 1970 til 2000. (Nova-rapport 1/2011). Oslo: NOVA.

Vrålstad, S. (2014). Vanskeligstilte på boligmarkedet. Barnefamilier særlig utsatt på boligmarkedet. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/barnefamilier-sarlig-utsatt-pa-boligmarkedet.

Walker, R., Kyomuhendo, G. B., Chase, E., Choudhry, S., Gubrium, E. K., Nicola, J. Y., Lødemel, I., Mathew, L., Mwiine, A., Pellissery, S. & Ming, Y. (2013). Poverty in Global Perspective: Is Shame a Common Denominator? Journal of Social Policy, 42(2), 215–233.

Wiborg, Ø. N. & Hansen, M. N. (2009). Change over time in the intergenerational transmission of social disadvantage. European Sociological Review, 25(3), 379–394.

Wiik, K. Aa. (2013). Alder ved første ekteskap og partnervalg (Samfunnsspeilet 5/2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Wiik, K. Aa., Kitterød, H., Lyngstad & J., Lidén, H. (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. (Rapporter 2015/01). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Wiik, K. Aa., Seierstad, A. & Noack, T. (2012). Divorce in Norwegian same-sex marriages 1993–2011. (Discussion Paper, no. 723.) Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Zachrisson, H.D., Dearing, E., Lekhal, R. & Toppelberg, C.O. (2013). Little Evidence that Time in Child Care Causes Externalizing Problems during Early Childhood in Norway. Child Development, 84(4), 1152–1170.

Zelitzer, V. A. (1994). Pricing the Priceless Child. The Changing Social Value of Children. Princeton: Princeton University Press.

Ziller, C. (2011). Ethnic Diversity, Economic and Cultural Contexts, and Social Trust: Cross Sectional and Longitudinal Evidence from European Regions, 2002–2010. Social Forces 93(3), 1211–1240.

Zustavern, J. & Kohli, M. (2010). Needs and Risks in the Welfare State. I Castles, F.G., Leibfried, S., Lewis, J., Obinger, H., Pierson, C. (red.), The Oxford Handbook of the Welfare State (s.169–182). Oxford: Oxford University Press.

Østbakken, K.M. (2016a). Kontantstøtteordningen. Omfang og effekter på sysselsetting i Norge og Norden. (Rapport 2016: 5). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Østbakken, K. M. (2016b). Likestilling og verdiskaping. Om kvinners yrkesdeltakelse og dens betydning for økonomisk vekst. (Rapport 2016:10). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Aaberge, R., Bhuller, M., Langørgen, A. & Mogstad, M. (2010). The distributional impact of public services when needs differ. Journal of Public Economics, 94(9), 549–562.

Aaberge, R. & Langørgen, A. (2003). Fiscal and spending behaviour of local governments: Identification of price effects when prices are not observed. Public choice, 117(1–2), 125–161.

Aaberge, R. & Langørgen, A. (2006). Measuring the benefits from public services: the effects of local government spending on the distribution of income in Norway. Review of Income and Wealth, 52(1), 61–83.

Aarseth, H. (2010). Husarbeid i limbo? Emosjonelle investeringer i den husmorløse familien. Tidsskrift for kjønnsforskning, 34(4), 349–365.

Til dokumentets forside