NOU 2022: 21

Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten— Forslag til reform av straffeloven kapittel 26

Til innholdsfortegnelse

Del 9
Administrative og økonomiske konsekvenser

37 Administrative og økonomiske konsekvenser

Straffelovrådets utredning inneholder flere forslag om endringer av gjeldende straffelovgivning. Voldtektsbestemmelsen foreslås erstattet av en ny bestemmelse om seksuell omgang uten samtykke, som både omfatter tilfeller som i dag rammes av voldtektsbestemmelsen og tilfeller der gjerningspersonen har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling. Den foreslåtte bestemmelsen vil kunne omfatte flere handlinger som i dag «bare» kan straffes som seksuell handling uten samtykke. Endringen innebærer at strafferammen for slike tilfeller øker fra fengsel inntil 1 år til fengsel inntil 10 år. Andre betydelige endringer er at det foreslås et nytt straffalternativ om seksuell utnyttelse av noen som er ruspåvirket, en utvidelse av straffansvaret for seksuell utnyttelse av barn under 18 år i en særlig sårbar situasjon, og en ny bestemmelse om grov seksuell berøring av barn under seksuell lavalder. Samtidig foreslår rådet å senke den seksuelle lavalderen til 15 år, og gjøre tydeligere unntak fra straffbarhet der personer som er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling har seksuell omgang, berører hverandre på en seksuell måte mv. Disse endringene vil gi barn bedre vern mot seksuelle overgrep og samtidig gi dem større rom for å utforske sin seksualitet uten at handlingene kan rammes av straff. Rådet foreslår også avkriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester fra voksne og søskenincest. Rådets forslag vil altså på den ene siden innebære at noen handlinger som ikke er straffbare i dag blir kriminalisert, og at noen handlinger som er straffbare i dag omfattes av bestemmelser med høyere strafferammer. På den andre siden vil forslaget innebære at noen handlinger blir avkriminalisert.

For at bestemmelsene som innebærer nykriminalisering og høyere strafferammer for handlinger som allerede er straffbare skal kunne håndheves effektivt, må politiet og påtalemyndigheten avsette tilstrekkelige ressurser til å etterforske og iretteføre sakene. Etterforskning av seksuallovbrudd er i mange tilfeller bevismessig utfordrende og krever allerede i dag store ressurser. Rådets forslag kan innebære at det må brukes noe mer ressurser enn i dag på å etterforske handlinger som tidligere ble henlagt fordi bevisene var utilstrekkelige. Forslagene vil dermed også innebære at domstolene kan få en viss økning av saker som vil kreve noe økt kapasitet dersom sakene ikke skal bli liggende for lenge før de blir avgjort. I denne sammenhengen vil en økonomisk konsekvens også kunne være voldsoffererstatning til flere fornærmede enn før.

Et aspekt som må vurderes særlig, er hvorvidt forslagene vil innebære en økt belastning på kriminalomsorgen. Rådet ser at noen av endringene vil kunne føre til at flere dømmes til fengselsstraff. Allerede i dag er det en stor andel av innsatte i fengslene som soner for seksuallovbrudd, se punkt 3.6, og dette er en heterogen gruppe med hensyn til begåtte lovbrudd og eventuell problematikk hos de som soner. Rådet vil her peke på prinsipper for en human og konstruktiv straffegjennomføring, som blant annet etterspør godt rehabiliteringsarbeid i fengslene. Tiltak for innsatte som har begått seksuallovbrudd, er løftet frem i Kriminalomsorgens fagstrategi om personer dømt for seksuallovbrudd 2022–2026.1 Her vises det til at det er behov for mer kunnskap om denne gruppen for å kunne utvikle effektive tilbakeførings- og forebyggingstiltak. Rådets forslag vil kunne kreve ytterligere behov for slike tiltak under soning og tilsvarende resurser i kriminalomsorgen. Når det gjelder barn, er det klare utgangspunktet at disse ikke skal idømmes fengselsstraff. Da også barn under 18 år begår seksuallovbrudd, vil rådet her peke på eventuelle kostnader med hensyn til gjennomføringen av alternative reaksjoner for unge lovbrytere. Rådet anbefaler at det i den videre lovgivningsprosessen særlig vurderes hvorvidt disse kostnadene lar seg håndtere innenfor de ordinære budsjettrammene.

Rådets forslag om å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester fra voksne og søskenincest antas å ha liten betydning for antall anmeldte, etterforskede og pådømte saker. De handlinger som må anses straffverdige, vil etter rådets forslag fortsatt være straffbare etter andre bestemmelser.

Rådets forslag gir en mer tilgjengelig systematikk i straffeloven kapittel 26, og fremhever individenes seksuelle selvbestemmelsesrett som vernet interesse. Selv om denne tydeliggjøringen av regelverket vil innebære et behov for opplæring i strafferettspleien, vil den på sikt kunne effektivisere håndhevingen av seksuallovbrudd. Rådets forslag om å fjerne minstestraff og gå bort fra lovgiverstyring av normalstraffenivåer, vil kunne bidra til en mer forholdsmessig straffutmåling i domstolene.

De øvrige forslagene til lovendringer antas ikke å ville få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Departementet må imidlertid foreta en nærmere vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene ved de enkelte forslag som det er aktuelt å gjennomføre.

Fotnoter

1.

Kriminalomsorgens fagstrategi om personer dømt for seksuallovbrudd 2022 – 2026, Kriminalomsorgen 2022, tilgjengelig på kriminalomsorgen.no.

Til forsiden