2 Mål og ambisjoner
2.1 Omsetning på 25 mrd. kroner innen 2035
Det er et mål at omsetningen av lokalmat og -drikke skal være på 25 mrd. kroner innen 2035. Målet er en oppfølging av regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen, hvor det står at regjeringen vil : Stimulere til auka produksjon og omsetnad av lokalmat og -drikke og økologisk mat. Målet om økt omsetning av lokalmat og -drikke er forankret i Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 11 (2023−2024).
Målet skal bidra til videre vekst i utvalg, volum, antall aktører og verdiskaping. Det er et ønske at flere lokalmat- og drikkeprodusenter skal øke sin omsetning betraktelig fram mot 2035. For å lykkes med å nå målet om 25 mrd. kroner i omsetning må det være et mangfold av både store og små produsenter. Det må mobiliseres for at flere aktører starter opp med lokalmatproduksjon og at nye generasjoner vil overta. Dessuten må produktene treffe etterspørselen i markedet.
Vekstambisjoner og markedsmuligheter henger sammen. Det er også mange interessante markeder utenfor Norge for norsk lokalmat og drikke, for eksempel salg av fenalår i Italia og Tyskland og norske ostespesialiteter i Spania. Innenfor satsingen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen igangsatt en rekke tiltak som skal legge til rette for mer eksport.
Boks 2.1 Hvorfor økt omsetning av lokalmat og -drikke?
- Styrker lokalmatprodusenter og produsentmiljøer i hele landet
- Bidrar til bærekraftig utnyttelse av gårdens og reindriftas ressurser
- Gir økt inntjening som øker mulighet for vellykkede generasjonsskifter
- Skaper økt samarbeid mellom råvareproduksjon og videreforedling lokalt
- Gir økt lokalt eierskap
- Styrker selvforsyningen og øker lokal matberedskap
- Gir kort vei mellom matprodusent og sluttforbruker
Et økende antall mat- og drikkeprodusenter og større tilgang til lokalmat og -drikke, bidrar til et større mangfold i tråd med forbrukernes preferanser. Viktige tilleggsverdier i denne sammenhengen er gode mat- og drikkeopplevelser og ferskere produkter i sesong.
Målet om å øke omsetningen av lokalmat- og drikke til 25 mrd. kroner årlig innen 2035 vil også gagne produksjonen av økologiske mat- og drikkevarer, ettersom mange lokalmatprodusenter driver økologisk produksjon. Økologisk produksjon har en rekke felles utfordringer med lokalmatproduksjon når det gjelder små volumer, lite effektive verdikjeder og tilgang til omsetningskanaler i dagligvare og storhusholdning.
Boks 2.2 Økologisk jordbruk i Norge
I økologisk jordbruk tas det ekstra hensyn til miljø, bærekraft og dyrevelferd. Økologisk jordbruk har en spydspissfunksjon for norsk landbruk i form av at metoder og prinsipper kan overføres til det konvensjonelle jordbruket og gjøre hele det norske jordbruket mer bærekraftig.
Andelen økologisk jordbruksareal var 4,7 pst. i 2023 (inkludert areal som var under omlegging til økologisk drift). Av det økologiske arealet, blir det produsert korn på 16 pst. av arealet. Produksjonen av økologisk melk har falt noe de siste årene og utgjør i overkant av 3 pst. av totalproduksjonen, men anvendelsesgraden (hvor mye av den økologiske melken som blir solgt som økologisk) har økt. Av totalproduksjonen er økologisk frukt og bær, egg og grønnsaker størst.
Satsingen på økologisk jordbruk fremkommer av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018 til 2030. Landbruks- og matdepartementet jobber med å revidere strategien, og ny strategi er forventet å gjelde fra våren 2025.
2.2 Nasjonal dugnad for økt bruk av norsk mat og drikke, inkl. lokalmat og drikke
Oppskriften viser hvordan regjeringen vil tilrettelegge for videre vekst og utvikling gjennom rammevilkår og utvalgte innsatsområder for lokalmat- og drikkenæringen. Noen av tiltakene vil settes i gang i 2025, mens andre vil komme i årene fram mot 2035. Oppskriften synliggjør også hvordan øvrig forvaltning og aktørene i næringskjeden inkl. forbrukere, private bedrifter og organisasjoner, kan bidra for å nå omsetningsmålet. Oppskriften vil være nyttig for lokalpolitikere som ønsker å bruke mer lokalmat og -drikke, for produsenter som ønsker å nå nye markeder, for innkjøpere av mat og drikke, kjøkkenpersonell med interesse for tema og for den interesserte allmenhet.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringa vil: Auke bruken av norsk mat i offentlege verksemder . Oppskriften peker på hva forvaltning, forbrukerne og aktørene i verdikjeden for mat kan gjøre for å bidra til økt bruk av norsk mat. Bruk av norsk mat og drikke ved ulike offentlige arrangementer, representasjon o.l. vil være en naturlig del av dette.
Hver eneste dag tar bedrifter og organisasjoner avgjørelser som påvirker etterspørselen etter norsk mat og drikke. Det kan være ved bestilling av møtemat, kantinedrift eller organisering av konferanser. Regjeringen vil inspirere bedrifter og organisasjoner til å i større grad bruke norsk mat og drikke, og gjerne lokalmat, ved denne typen arrangementer og aktiviteter. Slik vil også private aktører være med å bidra til å løfte bruken av norsk mat og drikke. Hver og en av oss kan også ta del, ved for eksempel å kjøpe norsk mat og drikke, eller lokalproduserte mat og drikke.
2.3 Utvikling av lokale matstrategier
For 20 år siden kom det nordiske kjøkkenmanifestet og løftet betydningen av å bruke råvarer etter sesong, kaste mindre mat, og å «kombinere lokal selvforsyning med regional udveksling af varer af høj kvalitet». 2 Etter det har flere norske regioner, som f.eks. Rogaland, Trøndelag og Nord-Norge, utviklet sine egne matmanifest. De fleste matmanifester handler om å støtte egen matkultur, næringsliv og matproduksjon. Flere fylkeskommuner og kommuner har utviklet sine egne matstrategier, se eksempler under. I den faglige utviklingen og politiske behandlingen av slike strategier vil både landbruk generelt, mat og helse, bærekraft og matkultur være tema som løftes frem. I slike regionale eller kommunale matstrategier er det mulig å sette mål for andelen offentlige innkjøp av lokalprodusert og økologisk produsert mat, noe flere har gjort. For å forsterke arbeidet på regionalt nivå med Matnasjonen Norge, herunder bygge opp under regjeringens ambisjon om økt omsetning av lokalmat og -drikke, er de regionale tilretteleggingsmidlene for landbruk styrket med 6 mill. kroner fra 2025. Til sammen er de regionale tilretteleggingsmidlene på 61 mill. kroner i 2025.
Lokale og regionale matstrategier
- Matstrategien for Troms og Finnmark fylkeskommune (2020−2025) viser til at bærekraft må defineres lokalt. I krisetider ser man spesielt godt viktigheten av selvforsyning, både når det gjelder mat og ressursene som vi trenger for å produsere denne maten. Å produsere mest mulig mat på en bærekraftig måte i forhold til det ressursgrunnlaget man har lokalt blir stadig viktigere.
- Matstrategien for Rogaland fylkeskommune (2020−2025) løfter fram rekruttering til matfagene og ønske om å øke lokalmat-andelen i egne kantiner.
- Viken fylkeskommune omtaler lokalmat i sin Landbruksstrategi (2021−2030) . De ønsker å produsere og foredle mer, og kjøpe mer av den maten som produseres i regionene. Dessuten vil de: «Gå foran som et godt eksempel på bruk av lokalmat og økologisk mat».
- Agder fylkeskommune har vedtatt at innen 2025 skal minst 50 prosent av råvarene, beregnet ut fra kostnad, hentes fra egen region. Det skal også legges til rette for at kunnskap om opprinnelse kan formidles ved servering.
- Matregionen Vestfold og Telemark har på oppdrag fra fylkeskommunen, statsforvalteren og produsentene skrevet en materklæring som bl.a. fremmer lokalmat og drikke, bruk av lokalmat som en attraksjon og arbeid for å få på plass en innkjøpsstrategi som forplikter.
- Matstrategien for Trondheim kommune (2022−2030) har et eget punkt om trøndersk lokalmat. De ønsker å fremme trønderske råvarer og matproduksjon, bærekraft, mangfold, smak, særpreg og omdømme, og de vil servere lokal mat på arrangementer. Under Ski-VM i Trondheim vinteren 2025 er kokken Arne Brimi hyret inn for å lage og servere trøndersk lokalmat til publikum.
- Færder kommune i Vestfold har i sin strategiske næringsplan (2022−2025) mål om omsetningsøkning på lokalt produserte matvarer på minst 5 prosent per år. Kommunen vil satse på lokalmat og -drikke for å skape konkurransefortrinn og tiltrekke seg turister, næringsliv og privatpersoner.
Boks 2.3 Trøndersk matmanifest
Matmanifestet ble først lansert i 2011 og revidert i 2023 etter innspill både digitalt og i møter. De åtte løftene er handlingsorienterte og bidrar til å bygge matregionen Trøndelag.
Ved å slutte seg til manifestet forplikter underskriverne seg til å følge løftene, og delta i kunnskapsdeling og samarbeid for å nå dem. Matmanifestet brukes som verktøy i arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål.
Kilde: Trøndersk Matmanifest