Forrige kapittel

Del II

5 Hvordan øke andelen lokalprodusert mat og drikke i offentlige anskaffelser

Offentlige innkjøpere kan utnytte de mulighetene som finnes i dagens anskaffelsesregelverk for å velge lokalprodusert norsk mat og drikke. Økt innkjøp av lokale råvarer diskuteres i sammenheng med bl.a. økt selvforsyning og beredskap. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil: Endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at de støtter viktige mål som bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger. Offentlige anskaffelser må utformes og kontraktstørrelsen må tilpasses slik at norske bedrifter kan delta i konkurransen. Videre står det i Meld. St. 11 (2023−2024) at regjeringen vil: auke kunnskapen om innkjøpsregelverket i offentleg sektor for å leggje til rette for auka kjøp av norske produk t.

I forbindelse med Stortingets behandling av Langtidsplan for forsvarssektoren 2025−2036 ble det vedtatt at Forsvaret skal utnytte handlingsrommet i lovverket for å i større grad benytte seg av lokale og regionale tilbydere i offentlige anskaffelser. Begrunnelsen for dette var at: «Lokalt næringsliv er en sentral del av totalberedskapen». Tilstrekkelig med mat til rett tid og sted er avgjørende for at Forsvaret skal fungere også i krise og krig. 14 Dette er fulgt opp ved at Forsvaret i 2024 har gitt lokale avdelinger økte fullmakter til å handle direkte med bedrifter lokalt der avdelingene er lokalisert. Forsvaret skal øke sin involvering med små og mellomstore leverandører der det støtter opp om forsvarssektorens mål og behov, for å i større grad benytte lokale og regionale tilbydere etter et nærhets- og beredskapsprinsipp.

Mange av innspillene til oppskriften har løftet opp betydningen av offentlig innkjøp av norsk mat og drikke. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for rundt 780 mrd. kroner årlig. Hvor mye av dette som er mat, drikke og måltidstjenester, og hvor mye som kan sies å være lokalt produsert, finnes det per i dag ikke tall for.

Boks 5.1 Ringvirkningseffekter1

Ringvirkningseffekten viser hvordan økonomisk endring i en sektor påvirker økonomien totalt. Dette gjelder også for offentlig innkjøp av mat. Når offentlige institusjoner prioriterer lokale leverandører for matkjøp, kan dette forsterke den lokale økonomien betydelig. Pengene blir brukt lokalt, og flere inntekter og arbeidsplasser skapes i lokalsamfunnet. Dette kan gi langsiktige fordeler som økt lokal produksjonskapasitet og forbedret næringsmiddelsikkerhet. De offentlige institusjonene kjøper mat som skaper verdier, og disse kjøpene strømmer gjennom økonomien, og multipliserer den økonomiske effekten.

1 The What Works Centre for Local Economic Growth, 2023.

5.1 Kort om anskaffelsesregelverket

Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter regulerer hvordan offentlige oppdragsgivere går frem for å gjennomføre anskaffelser. Det norske anskaffelsesregelverket er påvirket av EØS-retten, siden Norge er medlem av EØS. Dette innebærer at anskaffelser over visse terskelverdier (1,49 mill. kroner for varer og tjenester for statlige oppdragsgivere, og 2,3 mill. kroner for andre oppdragsgivere) må kunngjøres i hele EØS-området, og åpne for deltakelse fra leverandører i andre EØS-land.

I offentlige anskaffelser kan oppdragsgiver (eller innkjøper) stille bestemte betingelser, for eksempel knyttet til pris, leveringsbetingelser og andre relevante vilkår. Selv om anskaffelsesprosessen til dels er gjenstand for omfattende regulering, har offentlige oppdragsgivere mulighet til å tilrettelegge for at lokale leverandører kan være konkurransedyktige i innkjøpsprosessen. Både Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Matvalget har veiledningsmateriale som viser hvordan det er mulig å legge til rette for mer lokalprodusert mat i offentlige anskaffelser, samtidig som regelverket for offentlige anskaffelser etterleves. Se for eksempel veileder hos DFØ Lokalprodusert mat | Anskaffelser.no 15 eller informasjon fra Webinar: Lokalt og bærekraftig i offentlige innkjøp – Matvalget 16 . DFØ har også en Handlingsplan for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser 17 der mat er et prioritert område.

I dag er anskaffelser med en kontraktsverdi under 100 000 kroner eksl. mva ikke omfattet av anskaffelsesregelverket. Dette gjør det mulig med innkjøp av mat og drikke uten anbudsprosess så lenge kostnaden er under 100 000 kroner eksl. mva. Det bidrar til å redusere ressursbruken på anskaffelser med lav verdi. Anskaffelsesutvalget, som bl.a. har vurdert potensialet for forenkling av anskaffelsesregelverket, har foreslått å heve innslagspunktet for den nye anskaffelsesloven, fra dagens kontraktsverdi på 100 000 kroner til 300 000 kroner. 18 Et høyere innslagspunkt kan medføre forenkling i innkjøp av mat og drikke, redusere ressursbruken og gi økt mulighet for å kjøpe inn lokale råvarer og mat til f.eks. skoler, barnehager og institusjoner, men kan også medføre svekket konkurranse og fare for misligheter. Regjeringen vil se på muligheten for å heve innslagspunktet for offentlige anskaffelser, herunder vurdere anskaffelsesutvalgets forslag om at det bør være 300 000 kroner eksl. mva.

Anskaffelsesutvalget har også foreslått vesentlige forenklinger av reglene som gjelder for mindre anskaffelser (under EØS-terskelverdi). De foreslåtte reglene gir økt fleksibilitet for oppdragsgivere. Mer fleksible regler vil gi økt mulighet for å kjøpe lokalt produsert mat. Regjeringen arbeider med oppfølgingen av Anskaffelsesutvalgets anbefalinger.

5.2 Spesifikke hensyn for kjøp av lokalt produsert mat

Beredskap

I konkurransen om offentlige kontrakter er det mulig å ta hensyn til forsyningssikkerhet. Totalberedskapskommisjonen konkluderte i sin utredning med at den norske matberedskapen ikke er tilstrekkelig, og gir råd om bl.a. «å umiddelbart legge planer for økt selvforsyningsgrad basert på norske råvarer». 19

På kommunalt plan er beredskap på de offentlige kjøkken blitt et aktuelt tema. Både koronapandemien og klimautfordringer (ras og flom) kan virke inn på kommunenes mulighet for å lage og servere mat til hjemmeboende eldre, institusjoner, sykehus m.m.

Klima- og miljøhensyn

Fra 1. januar 2024 er hovedregelen at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum tretti prosent i offentlige anskaffelser. Eksempelvis kan krav knyttet til matsvinn være relevant i denne sammenhengen. Det å være lokalprodusert betyr ikke i seg selv at klima- og miljøhensyn er ivaretatt. Det er mange perspektiver og hensyn som virker inn, men noen perspektiver som kan tas med i en slik vurdering er for eksempel at norsk produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter har et lavt forbruk av plantevernmidler sammenlignet med andre land. 20 I tillegg har lokalprodusert frukt og grønt lavere klimagassutslipp fra transport enn tilsvarende importerte produkter, og kjøttproduksjonen i Norge har lavere klimagassutslipp sammenliknet med land utenfor OECD grunnet god dyrehelse og effektiv husdyrdrift. 21 Anskaffelsesregelverket er heller ikke til hinder for å kjøpe økologiske mat- og drikkevarer.

Nasjonale kostråd

Ved offentlige innkjøp av mat og drikke bør også de nasjonale kostrådene legges til grunn. Helsedirektoratets veileder om Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider 22 kan være til hjelp ved planlegging og bestilling av mat- og drikkevarer.

Boks 5.2 Pilotprosjektet Bærekraft og beredskap

Forsvaret, ved Ørland flystasjon på Fosen i Trøndelag, er et eksempel på en aktør som aktivt kjøper inn mat fra lokalmatprodusenter (pilotprosjektet Bærekraft og Beredskap ). Flybasen har skrevet en intensjonsavtale med blant annet Statsforvalteren i Trøndelag, fylkeskommunen, Bondelaget og Ørland kommune. De ønsker å jobbe fram hvordan Midt-Norge, med sine bønder og foredlingsbedrifter, kan gi flybasen mer kortreist mat og større forsyningssikkerhet.

5.3 Innkjøp av lokalprodusert mat og drikke − barrierer

Forskningsprosjektet «Kjøp bærekraftig» ved OsloMet peker på noen barrierer knyttet til mål om økt lokalmatinnkjøp. Flere representanter fra kommuner som deltok i prosjektet mente at lokalmatinnkjøp ble stoppet av langtidskontrakter kommunen selv har inngått. Noen av barrierene handler bl.a. om at flere leverandører og flere avtaler kan bety økt ressursbruk for kommunene, og dermed høyere kostnader knyttet til innkjøp. Det kan også være krav i kunngjøringene som bare store leverandører kan innfri, og det kan stilles spesifikke kvalitetskrav som kan være vanskelig å oppfylle for en liten produsent.

Det er særlig utfordrende for kommuner med få ansatte som jobber med anskaffelser å skulle kjøpe mer lokalprodusert mat og drikke. Få ressurser gjør det ekstra tidkrevende å holde seg orientert om lokale og regionale leverandører, hva de kan levere, til hvilken pris, i hvilke mengder og av hvilken kvalitet. Mange ulike avtaler krever også ressurser for god oppfølging. Andre utfordringer er:

  • Kompliserte prosesser rundt konkurransedeltakelse
  • Manglende synliggjøring og kunnskap om anbudsprosesser
  • Kjøper trenger store volum av råvarer eller produkter

Det er imidlertid et dilemma at lokale mat- og drikkeprodusenters ønske om langsiktighet for å satse på volumøkning vil kunne komme i konflikt med avtalenes varighet som normalt er fire år. Lokalmatprodusentene kan også, som følge av for eksempel lave volum, ha høyere innkjøpspris enn det billigste på markedet. Kommunebudsjettet skal gå i balanse, og utgiftsposten mat og drikke tar isolert sett ikke høyde for at det er mulig å få samfunnsøkonomiske gevinster eller ringvirkninger for kommunen på sikt ved å støtte lokalt næringsliv.

5.4 Innkjøp av lokalprodusert mat og drikke − muligheter

Anskaffelsesutvalget påpekte i sin andre utredning av anskaffelsesregelverket 23 at oppdragsgivere innenfor regelverkets rammer har et vidt handlingsrom til å tilrettelegge for at lokale og regionale leverandører kan delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Oppdragsgivere vil kunne utforme egnede krav, tildelingskriterier og kontraktsvilkår som gjør det mulig for lokale og regionale leverandører å delta i konkurransen. Dette kan f.eks. være:

  • beskrive egenskaper ved maten
  • stille krav om at informasjon om produktenes opprinnelsesland fremgår tydelig i bestillingsløsningen
  • dele opp kontrakten i ulike kategorier
  • inngå rammeavtaler som også åpner for at det kan gjøres anskaffelser i tillegg
  • interne rutiner som legger til rette for bestilling av kortreiste lokale produkter

Utvalget viste også til at å ta i bruk veiledningen fra DFØ, ref. kap. 5.1, i kombinasjon med klima- og miljøkrav, kan bidra til å fremme deltakelse fra lokale produsenter i visse tilfeller.

Oslo Economics AS leverte i 2022 en rapport på oppdrag for Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling om lokale innkjøp i kommunene. Der pekes det bl.a. på følgende grep for å øke lokale innkjøp:

  • Kommuner som handler mye lokalt, har ofte vedtatt en strategi for offentlige innkjøp, der utvikling av lokalt næringsliv er en av flere målsettinger
  • Dialog med lokale leverandører
  • Direkte innkjøp gjennomføres når det er tillatt

I tillegg er det gjort et forprosjekt i Vestfold, hvor målet har vært å utforske mulighetene for lokale matinnkjøp i Vestfold og identifisere suksessfaktorer. 24

5.4.1 Markedsdialog

Å ha formelle møteplasser gjør at matprodusenter og kjøkkenpersonale i kommunen kan diskutere behov og muligheter i forkant av en anbudsprosess. Det å bli kjent med hverandres utfordringer og ønsker er en god måte å øke forståelsen for hverandre på. I Innlandet for eksempel har Statsforvalteren arrangert møter med kjøkkenledere fra over 40 kommuner med tema norsk mat og lokalmat. Målet var økt bevissthet om å lage mat fra bunnen av, bruk av lokale råvarer og redusert matsvinn. Kjøkkenlederne ønsket selv å samarbeide mer med de kommunale innkjøperne for å øke kompetansen og bevisstheten om norsk og lokal mat.

Boks 5.3 Kommuner som arbeider for å tilrettelegge for lokale leverandører

Valdreskommuner samarbeider om felles innkjøpskoordinator som er i nær kontakt med kommunene om deres ønsker og behov forut for anbudsprosessen. Det utveksles også informasjon om lokale produsenter med mulighet for leveranse i et anbud. Koordinatoren er også i kontakt med leverandørene. Anbudsrundene lanseres ikke bare på databasen for offentlig anskaffelser, Doffin, men også der det er større sannsynlighet for at lokale leverandører kan bli orientert. Oppdal kommune skriver i sin anskaffelsesstrategi for 2024−2027 at: «Oppdal skal arbeide aktivt for å få et godt tilpasset og utviklet lokalt og regionalt leverandørmarked slik at våre behov ved anskaffelser blir dekket.» I tillegg har Oppdal kommune lagt til rette for tidlig involvering av næringslivet ved anskaffelser, og gjennomfører årlige møter mellom næringsliv og andbudsansvarlig.

5.4.2 Koble produsenter og innkjøpere

Mer lokal mat i offentliga kök 25 er et prosjekt i Västra Götalands län i Sverige hvor kommunene og mindre produsenter får støtte i anskaffelsesprosesser. I praksis er det ansatt en «lokalmat-megler» som rådgir kommunene og produsentene i prosessen med offentlige innkjøp. Lokalmat-megleren hjelper også kommunene til å få oversikt over hva som produseres, i hvilke kvaliteter og volum. Målet er at mer mat i offentlige institusjoner skal være produsert innad i regionen gjennom at matprodusentene oppfordres til å delta i offentlige konkurranser, samtidig som at også kommunene tilrettelegger for at mindre leverandører kan delta. Primærprodusenter, foredlere og lokale grossister skal finne hverandre, med mål om å få fram flere foredlede produkter basert på lokale råvarer. Prosjektet har så langt gitt følgende resultater:

  • Økt dialog og forståelse for kjøperne og selgernes ulike forutsetninger og behov.
  • Økt kunnskap om hvilke produsenter som finnes i regionen
  • Bedre kjennskap til hvilke krav som kan stilles i et konkurransegrunnlag for å få de kvalitetene som er ønsket.

For å støtte dialogen mellom lokale innkjøpere og lokale produsenter i arbeidet vil Landbruks- og matdepartementet sette i gang en pilot etter modell fra Västra Götaland med «lokalmat-megler».

5.4.3 Kompetanseheving på kjøkkenet

De som arbeider i offentlige kjøkken, er nøkkelpersonell i arbeidet med å øke bruken av lokale råvarer og produkter. Deres kunnskap om hva som er tilgjengelig i egen region er viktig for menyplanlegging og innspill til innkjøp. Kommunale kjøkkensjefer vil i mange kommuner ha en sentral plass i forbindelse med offentlig innkjøp av mat og drikke.

Maten skal ikke bare kjøpes inn, den skal tilberedes på rett vis, slik at den blir smakelig, trygg og næringsrik, tilpasset de spisegjestene den lages for. Et eksempel er bevissthet om å skape matglede ved å bruke sesongråvarer fra eget nærmiljø. Kostholdsrådene bør ligge til grunn for matserveringen. Helsedirektoratets veileder om ernæringsarbeid i helse- og omsorgssektoren, Kosthåndboken, er et nyttig verktøy for ledere, helsepersonell og kjøkkenpersonell som skal planlegge og servere mat og måltider i helse- og omsorgssektoren.

Omstilling av kommunale kjøkken for å lage mer mat fra bunnen av, kan bety behov for annen kompetanse og kjøkkenressurser. Kompetansenettverket for lokalmat i nord, har bl.a. mål om å gi matprodusenter kunnskap om tradisjonell videreforedling av egne råvarer. Også kokker i de offentlig kjøkkener har behov for denne kunnskapen. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har derfor benyttet seg av kompetansenettverket i sitt arbeid med å løfte mat og måltidsglede på offentlige kjøkken. Bruk av lokale råvarer til kjente tradisjonelle, men også mer eksotiske retter, er noe som øker arbeidslysten og matgleden på kjøkkenet. Erfaringer som landets ulike Matgledekorps har, er at lærlinger på institusjonskjøkken ønsker å lage mat fra bunnen av.

Boks 5.4 Mat og måltidsglede til eldre

Fra 2018 har Landbruks- og matdepartementet sammen med statsforvalterembetene arbeidet med å inspirere til mer mat og måltidsglede hos eldre på institusjon. Bruk av lokale råvarer og retter gir matglede. To eksempler fra Matgledekorpset.no på arbeidet er:

  • En okseskrott på benken blir matglede, mindre matsvinn og penger spart. Kokk på Leksvik helsetun i Trøndelag, Bjørn Erik Vangen, kjøpte en lokal skrott av storfe til 20 000 kroner. Kjøkkenet skar det, og produserte og serverte mat til en verdi av 40 000 kroner.
  • Institusjonskjøkkenet i Alvdal kommune ble utfordret av sine unge lærlinger til å kjøpe inn mer råvarer i stedet for ferdige produkt og pulverbasis slik de var vant med. Hele kjøkkenet, inkludert kjøkkensjefen, synes de nå har mer spennende dager på jobb og at de lager bedre mat til beboerne sine. Som en av de unge sa: Vi er her for å lage mat – ikke røre pulver.

5.4.4 Produsentsamarbeid

På samme måte som offentlige aktører kan øke sin kompetanse for å etterspørre lokalt produsert mat, trenger tilbudssiden kompetanseheving, sertifiseringer, opplæring i regelverk i offentlig anbud, markedsføring, utvikling av distribusjonsløsninger mv. Dette kan gjøres som enkelttiltak eller det kan utvikles gjennom et bedriftsnettverk. 26 Samarbeid gjennom produsentnettverk kan øke mulighetene for at lokale produsenter kan komme i betraktning som leverandør ved offentlige innkjøp.

Innovasjon Norge skal i 2025 gjennomføre en pilot som kan bidra til å styrke mindre lokale mat- og drikkeprodusenters evne til å levere til det offentlige gjennom etablerte regionale matnettverk. Erfaringer fra denne piloten vil kunne styrke produsentenes mulighet til å komme i betraktning for offentlige anbud.

5.4.5 Mindre innkjøpsenheter

Enheter med eget budsjett, eget innkjøpsansvar og som selv er ansvarlige for utgiftene de har, regnes som en innkjøpsenhet. En innkjøpsenhet kan være mindre enn kommunen som helhet. Det betyr at for eksempel den enkelte barnehage kan være en innkjøpsenhet for noen varekategorier, som mat og drikke. Dette vil det være opp til den enkelte kommune å vurdere. På den ene siden vil større innkjøpsenheter kunne være ressursbesparende og enklere tiltrekke seg innkjøpskompetanse, på den andre siden kan mindre innkjøpsenheter ha bedre kjennskap til egne ønsker og behov, og kan bruke innkjøp av mat og drikke for bedre mat- og måltidsopplevelser.

Boks 5.5 Mindre innkjøpsenheter i Tysvær kommune1

Tysvær kommune har fristilt barnehagene slik at de selv tar ansvar for innkjøp av mat. Kommunen ønsker i tillegg at storkjøkken på institusjoner skal kunne kjøpe lokalt og i sesong. Derfor har de skrevet i konkurransegrunnlaget for storhusholdning at kommunen tar forbehold om retten til å holde et beløp utenfor rammeavtalen for å kunne velge sesongmat, som ofte kan kjøpes inn lokalt.

1 OsloMet, 2022

6 Tiltak og prosesser

Videre vekst og utvikling i næringen er avhengig av innsats fra mange i verdikjeden. Regjeringen har satt i gang en rekke prosesser og tiltak på lokalmat- og drikkeområdet, og vil vurdere oppfølging på andre områder, særlig i forbindelse med jordbruksavtalen:

  • Regjeringen er positive til å utvide ordningen for gårdssalg av alkohol. Det settes nå i gang et arbeid for å vurdere hvordan dette kan gjøres samtidig som den norske monopolordningen av alkohol opprettholdes.
  • Regjeringen vil følge opp anskaffelsesutvalgets rapporter, herunder vurdere anskaffelsesutvalgets forslag om at innslagspunktet for offentlige anskaffelser bør økes fra 100 000 kroner eksl. mva til 300 000 kroner eksl. mva.
  • Regjeringen vil igangsette et prosjekt om måltidsturisme der både reiselivsaspekter og lokalmat og -drikke er inkludert.
  • Landbruks- og matdepartementet vil se på mulighetene for å støtte opp om fellesskapsløsninger for lokalmat og -drikkeprodusenter knyttet til logistikk og distribusjon, f.eks. det å koble seg på eksisterende distribusjonsløsninger.
  • Landbruks- og matdepartementet vil vurdere hvordan innretningen på kompetansetilbudet til lokalmatprodusenter kan forbedres gjennom ulike tiltak.
  • Landbruks- og matdepartementet vil sette i gang en pilot, etter modell fra Västra Götaland-regionen i Sverige, med «lokalmat-megler» for å støtte dialogen mellom lokale innkjøpere og lokale produsenter.
  • Landbruks- og matdepartementet vil fortsatt promotere bygde- og landbruksbaserte reiseliv og norsk mat og matkultur i utlandet via Visit Norway.
  • Landbruks- og matdepartementet gjennomfører en verdiskapings- og ringvirkningsanalyse av norsk jordbruksproduksjon og tilhørende virksomheter i distriktene. Denne leveres våren 2025.
  • Landbruks- og matdepartementet vil, på bakgrunn av evaluering av den norske deltakelsen på Grüne Woche, vurdere den framtidige innretningen på prosjektet.
  • Over jordbruksavtalen er det regionale arbeidet med lokalmat og -drikke styrket gjennom en økning i bevilgningen på 6 mill. kroner til de regionale tilretteleggingsmidlene i 2025.
  • En nasjonal merkeordning for norsk mat til bruk i serveringsbransjen vil bli utredet.
  • Stiftelsen Norsk Mat arbeider for å øke antallet norske produkter med Beskyttede betegnelser til 50 fram mot 2030.
  • Innovasjon Norge skal se på årsaken til lavere interesse fra blant annet lokalmatprodusenter for deltakelse i bedriftsnettverksordningen i Utviklingsprogrammet, og vurdere behovet for eventuelle endringer.
  • Innovasjon Norge skal i 2025 gjennomføre en pilot som kan bidra til å styrke mindre lokale mat- og drikkeprodusenters evne til å levere til det offentlige gjennom etablerte regionale matnettverk.
  • Innovasjon Norge vil, basert på erfaringene fra pilotperioden, vurdere videre utvikling av skaleringsprogrammet.

Referanseliste

Bolli, R., Monsås, I., Bakkebø, M., Florinski, R. & Stuveseth, K. (2023) Overvåkingsresultater for plantevernmiddelrester i næringsmidler 2022. Mattilsynet & Nibio.

Brastad, B., Hauge, E.S. & Khovrak, I. (2024) Kartlegging av kompetansebehov og -tilbud for lokalmatprodusenter. Oxford Research.

Bugge, A. B. (2021) Pandemien har fått oss til å tenke annerledes rundt mat (nettartikkel). Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/tenker-annerledes-rundt-mat-etter-korona

Bugge, A. B. & Schjøll, A. (2021) Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til produksjon og forbruk av fisk og kjøtt – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter? Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Rapport 6/2021.

Bugge, A. B. & Schjøll, A. (2023) Å nyte Norge: Hvilke mataktiviteter og -opplevelser trakter folk etter på tur og reise i Norge? Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Rapport 7/2023.

Huseby, B., Løseth, K. & Grøtte, I.P. (2024) Kartlegging av aktørar , prosjekt og satsingar innan lokalmat i Vestland fylke. Vestlandsforskning. 2−2024.

Gerber, P.J., Steinfeld, H., Henderson, B., Mottet, A., Opio, C., Dijkman, J., Falcucci, A. & Tempio, G. (2013). Tackling climate change through livestock – A global assessment of emissions and mitigation opportunities . Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), Rome.

Gillund, F., Helgesen, H., & Halland, H. (2023) Bærekraft i arktisk lokalmatproduksjon. NIBIO. RAPPORT, VOL. 9, NR. 154.

Granier, M.A. (2016) Short food supply chains and local food systems in the EU. European Parliamentary Research Service

Hersleth, S.A. (2023) Local food entrepreneurs in Norway: Case studies on successful practices for network learning and market development . NMBU. PhD Thesis 2023:23.

Innovasjon Norge, 2021 Nasjonal Reiselivsstrategi 2030

Innovasjon Norge, 2023 Turistundersøkelse fra 2023

Innst. 258 S (2023−2024) Innstilling fra næringskomiteen om Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket

Innst. 426 S (2023−2024) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036

Ipsos, Spisefakta 2024

Meld. St. 11 (2023−2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheiene i jordbruket Landbruks- og matdepartementet.

NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid . Justis- og beredskapsdepartementet

NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser – Første delutredning. Nærings- og fiskeridepartementet.

NOU 2024: 9 Ny lov om offentlige anskaffelser – Andre delutredning Nærings- og fiskeridepartementet.

NRK Trøndelag (2024) Sodd fyker ut av butikkene før 17. mai – hva er greia med festmaten fra Trøndelag? (nettartikkel) https://www.nrk.no/trondelag/sodd-fyker-ut-av-butikkene-for-17.-mai-_-hva-er-greia-med-festmaten-fra-trondelag_-1.16885487

Oslo Economics (2022) Kommunen som innkjøper: Muligheter for å legge til rette for små og mellomstore bedrifter og konkurranse fra lokale leverandører. OE-rapport 2022-65.

Oslo Met (2022) Hvorfor klarer ikke kommunene å kjøpe inn lokal og bærekraftig mat? (nettartikkel) Publisert på forskning.no 17.10.2022. https://www.forskning.no/mat-og-helse-oslomet-partner/hvorfor-klarer-ikke-kommunene-a-kjope-inn-lokal-og-baerekraftig-mat/2085288

Prop. 121 S (2022−2023) Endringer i statsbudsjettet 2023 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2023 m.m.)

Prop. 105 S (2023−2024) Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2024)

Regjeringen.no (2022) Siderlandet Norge (nettartikkel) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/siderlandet-norge/id2923289/

Sebulonsen, T. & Henriksen, E. (2024) Matsikkerhet i Troms 2024 Analyse av lokal matsikkerhet for Tromsø kommune. Capia.

Solnørdal, M., Pedersen, S.Y. & Westskog, H. (2022) Kommuner som pådrivere for kortreiste kretsløp En studie om lokalmat i Tromsø kommune. Include – Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling. Rapport 4/2022.

Stiftelsen Norsk Mat (2024) Lokalmatrapport 2024 . Utarbeidet i samarbeid med Reiler Consulting. https://www.regjeringen.no/contentassets/e5170c4e636e42628781662ec44cb76e/lokalmatrapport-for-2024.pdf

The What Works Centre for Local Economic Growth (2023) Evidence briefing: Assessing the local economic impacts of local procurement . https://whatworksgrowth.org/resource-library/evidence-briefing-assessing-the-local-economic-impacts-of-local-procurement/

Thomassen, M.K.K., Dreyer, H.C. & Gran, E. (2014) Logistikk og distribusjon for matspesialiteter i Midt-Norge. Utfordringer og utviklingsområder. SINTEF.

Viciunaite, V. (2024) Bærekraftig offentlig innkjøp av lokalmat. Universitetet i Sørøst Norge og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Vinmonopolet (2023) Vinmonopolets salgstall 2023 (nettartikkel) https://www.vinmonopolet.no/content/salgstall/salgstall-2023

Forrige kapittel