Ot.prp. nr. 1 (1996-97)

Skatteopplegget 1997 - Lovendringer

Finansdepartementet

Forrige kapittel

1 Lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

§ 16 tiende ledd

Krav om fordeling som nevnt i foregående ledd må fremsettes innen utløpet av den frist som gjelder for innlevering av selvangivelse, jf. ligningsloven § 4-7. Dette gjelder dog ikke ved separasjon, skilsmisse og dødsfall. I den utstrekning det ikke i tidligere selvangivelse foreligger opplysninger som kan legges til grunn ved fordelingen, må det fremlegges oppgave over hvilke formues- og inntektsposter som gjelder den enkelte ektefelle. Dersom ligningssjefen ikke finner oppgaven tilfredsstillende, kan han avvise kravet om fordeling. Etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort, kan fordeling bare kreves når den ubetalte del av den under ett utlignede skatt for vedkommende inntektsår utgjør minst kr 300. Kravet om fordeling skal i sistnevnte tilfelle rettes til kommunekassereren. Denne oversender henvendelsen til ligningssjefen, som foretar fordelingen av ilignet skatt.

§ 20 tredje ledd

Ved beskatning til kommunen av rederiselskap blir formuen og inntekten å skattlegge hos selskapet i de distrikter hvor selskapets aksjonærer eller parthavere bor, således at bostedsdistriktene får så stor andel av selskapets formue og inntekt til beskatning som motsvarer de innen distriktet den 1. januar i ligningsåret bosatte aksjonærers eller parthaveres andel av selskapsformuen og selskapsinntekten. Var selskapet oppløst tidligere, legges i stedet til grunn den dag da fordelingen av midlene til aksjonærene (parthaverne) i anledning av oppløsningen påbegyntes. Den andel i selskapsformuen og selskapsinntekten som faller på aksjer eller parter, tilhørende personer bosatt i utlandet og de distriktsandeler av formuen og inntekten som - etter den endelige fordeling - ikke vil betinge så stor skatt som kr. 100, skattlegges under ett i det distrikt hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår. Ved utskrivningen av formues- og inntektsskatt til staten skattlegges hele formuen og inntekten i det distrikt hvor selskapet har sitt kontor eller bestyrelsen foregår.

femte ledd

Når aksjer (parter) i rederiselskap (herunder også utenlandsk) eies av et annet selskap, som har til formål å eie og forvalte eller for egen regning omsette sådanne aksjer (parter), behandles aksjene (partene) som tilhørende de enkelte medlemmer av dette selskap med den på hver fallende andel. Hvis skatten av den andel av rederiselskapets formue og inntekt som etter dette ledds første punktum skal skattlegges i et distrikt, ikke vil utgjøre minst kr. 300, skal dog vedkommende andel av rederiselskapets formue og inntekt skattlegges i det aksjeeiende selskaps ligningsdistrikt.

syvende ledd

Ved skattlegging til kommunene av andelsmeierier blir formue som er nedlagt i meieridriften, og inntekt som vinnes av meieriets virksomhet, å fordele til beskatning mellom de kommuner der melkeleverandørenes jordbruk ligger. Fordelingen skjer i forhold til den melkemengde som er mottatt fra leverandørene i de enkelte kommuner. De kommuneandeler av formuen og inntekten som - etter endelig fordeling - ikke vil føre til så stor samlet skatt som minst kr. 100, skattlegges under ett i kontorkommunen.

§ 26 første ledd

Formues- og inntektsskatt kan ikke pålegges:

bokstav f

5. gjensidig sjøforsikringsselskaper som ikke tegner høyere forsikringer pr. risikoenhet enn kr 1.000.000.

bokstav k

selskaper og innretninger, som ikke har erverv til formål, herunder Stamhuset Jarlsberg, vitenskapsselskaper, kunstforeninger, museer, soldathjem på ekserserplassene, fiskerhjem og selskapelige klubber.

Dersom institusjoner av den under bokstav i og k nevnte art - unntatt soldathjem på ekserserplassene, fiskerhjem og sjømannshjem (sjømannshoteller) som hører under Statens Velferdsfond for Sjømenn - driver økonomisk virksomhet - derunder også bortleie av fast eiendom, som delvis benyttes til eget bruk - blir den deri nedlagte formue og den derav vunne inntekt å beskatte overensstemmende med skattelovens alminnelige regler. Det samme gjelder kirker, kirkesamfunn og menigheter, for så vidt angår økonomisk virksomhet, som ligger utenfor det egentlige kirkelige eller forsorgsmessige arbeid. Gevinst ved avhendelse eller ved erstatning for tap av driftsmiddel som har vært nyttet i den økonomiske virksomhet og vært gjenstand for avskrivning, regnes som inntekt, dog ikke med et høyere beløp enn det som er kommet til fradrag som avskrivninger med virkning for inntektsskatten. Den økonomiske virksomhet leder likevel ikke til skatteplikt etter dette ledd, dersom virksomhetens omsetning i inntektsåret ikke overstiger kr. 70.000.

§ 37

Ved verdsettelse av formuen iakttas følgende regler:

bokstav a

Faste eiendommer med tilbehør, kreaturer, redskaper og andre løsøregjenstander, jakt- og fiskerettigheter, uthugstrettigheter og lignende selvstendige rettigheter ansettes til den antatte salgsverdi. De til en forretning hørende beholdninger av råstoffer og varer ansettes til den verdi som legges til grunn ved inntektsligningen (§ 50, annet ledd, bokstav a). Jordeiendommer verdsettes under ett med de til samme hørende hus og underliggende rettigheter og herligheter. Den i behold værende for årets gårdsdrift fornødne avling regnes ikke som formue. Av den samlede verdi av skattyterens innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt, herunder dog ikke motorkjøretøyer, campingvogner og lystfartøyer, medregnes bare den del som ligger over kr 100 000.

Ligningsverdien av boligeiendommer, herunder fritidseiendommer, kan settes lavere enn omsetningsverdien.

bokstav c tredje ledd

Kontanter, sjekker, bankremisser og andre likvide midler blir for personlig skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr 3 000.

§ 42 tredje ledd

Til inntekt blir ikke å regne:

bokstav b

Dagpenger som utbetales i private syke- og ulykkesforsikring med inntil kr. 20 pr. dag.

bokstav h

Sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Av tilleggssluttvederlag som blir utbetalt etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne, regnes som inntekt bare den del som overstiger 50 pst. av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på etter avtale som nevnt i første punktum. Når sluttvederlag etter første punktum utbetales i forbindelse med at arbeidstakere mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil kr 950 pr måned.

§ 42 b

1. Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 2,5 pst. av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i nr. 2. For den del av ligningsverdien som fradraget etter nr. 2 overstiger kr 451.000 skal nettoinntekten likevel beregnes med 5 pst.

I beregningsgrunnlaget medtas ligningsverdien for bolighuset, øvrige hus som nyttes i tilknytning til dette samt tomten. Tomtens verdi medtas likevel ikke når tomten er festet. Festeavgiften kommer da ikke til fradrag ved inntektsligningen.

2. Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres fradrag på kr 51.250 i ligningsverdien.

Har den skattepliktige flere boligeiendommer som det beregnes inntekt av etter bestemmelsen i nr. 1 eller nr. 8, skal det for samme tidsrom bare gis ett fradrag.

3. Har det i løpet av inntektsåret skjedd vesentlige endringer i eiendommens faktiske verdi på grunn av påbygging, tilkjøp, frasalg, riving eller skade, skal det ved inntektsberegningen tas hensyn til dette etter bestemmelser som fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme hva som skal regnes som vesentlig verdiendring og kan bestemme at det ikke skal tas hensyn til at eiendommen i en mindre del av året har hatt en høyere eller lavere verdi enn ligningsverdien.

4. Har skattyteren vært eier av eiendommen bare en del av året, skal den beregnede inntekt reduseres tilsvarende. Det samme gjelder når eiendommen i en del av året ikke har vært brukbar som bolig. Har bruken vært avskåret hele året, settes nettoinntekten til null. Det gjøres ingen reduksjon i den beregnede nettoinntekt om eieren av andre grunner har unnlatt å benytte boligen.

For fritidsbolig reduseres inntekten på grunn av brukshindring bare når denne har falt i den tid boligen normalt blir brukt.

5. Det gis særskilt fradrag for ekstrautgifter som skyldes ekstraordinær skade, f. eks. soppskade, storm- eller vannskade. Departementet fastsetter en minstegrense for ekstrautgifter som skal tas i betraktning.

6. Prosentligning gjennomføres selv om en del av boligen blir benyttet i eierens egen ervervsvirksomhet, når omfanget av virksomheten ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet. Foretas prosentligning, skal det gis fradrag for ervervsbruken beregnet på grunnlag av ligningsverdien for ervervsdelen etter regler som fastsettes av departementet.

7. Prosentligning gjennomføres selv om en del av boligen leies ut, når omfanget av utleien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.

Prosentligning gjennomføres også ved utleie av en større del av hele boligen i mindre enn halve inntektsåret. Er utleieperioden lenger, anvendes ikke prosentligning for noen del av året.

8. Inntekt av bolig som nevnt i § 42 tiende ledd beregnes med summen av

2,5 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar etter fradrag som fastsatt i nr. 2. For den del av andel av ligningsverdi som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 451.000 skal inntekt likevel beregnes med 5 pst.
andel av selskapets øvrige inntekter
andel av gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer.

Til fradrag i inntekt etter foregående ledd kommer

andel av selskapets renteutgifter
andel av beløp som nevnt i § 44 første ledd k til fordel for selskapets arbeidere og funksjonærer i heldagsstilling
andel av ekstrautgifter i selskapet som skyldes ekstraordinær skade som nevnt i nr. 5
andel av selskapets utgifter som ikke har tilknytning til den prosentlignede boligeiendom
andel av tap ved realisasjon av selskapets eiendommer.

Prosentinntekt beregnes fra og med det inntektsår da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1 januar. For tidligere inntektsår skal andre inntekter og utgifter som nevnt summeres og senere fordeles til beskatning hos andelshaverne over fire år, med en fjerdedel hvert år. Slik fordeling skjer første gang det år halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. Byggelånsrenter fordeles på samme måte.

Som andel av selskapets inntekter og utgifter regnes forholdet mellom påløpt husleie for andelshaver i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshavere i året. Nr. 3, 4, 6 og 7 får tilsvarende anvendelse ved beregning av inntekt for eiendom som nevnt i § 42 tiende ledd.

9. Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsene i denne paragraf, herunder om prosentligning av eierseksjoner og levering av ligningsoppgaver fra boligsameier, om ligningsmåten ved utleie av hytter og fritidshus, om fradrag for vedlikeholdsutgifter m.v. ved endring av ligningsmåte og om ligningsmåten for bolighus som er fredet etter lov om kulturminner.

§ 43 første ledd bokstav c

Andre tilfeldige gevinster ved spill, konkurranser, lotterier o.l. anses som skattepliktig inntekt i sin helhet, når verdien overstiger kr. 10.000.

§ 44 første ledd

Fra det antatte bruttobeløp av inntekten dras, foruten renter av skattyterens gjeld, alle utgifter som skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse. Til avdrag kommer således:

bokstav g

1. Utgifter ved overtagelse og bestyrelse av embete eller annen tjenestestilling, så vel som byrder, der påhviler sådan stilling, såsom bestallingsgebyr, utgifter til stedfortreder, flytnings-, kontor- og reiseutgifter eller i tilfelle underskudd på den til sådanne utgifters bestridelse tilståtte godtgjørelse, jfr. dog nr. 4.

Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 20 pst. av lønnen. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.600 og ikke høyere enn kr 29.800. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 3-18A tredje ledd. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke-fradragsberettigede fagforeningskontingenter.

4. Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med det beløp som overstiger kr 6.000.

annet ledd

Fradrag kan kreves for i inntektsåret betalt:

1. Premie og tilskudd som nevnt i første ledd, bokstav k, nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 prosent av gjennomsnittet av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i det år fradrag kreves, og kan ikke overstige kr. 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond.

2. Premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale, med tilsammen inntil kr. 700. Ektefeller som lignes etter § 16, fjerde ledd, kan tilsammen ikke kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum.

tredje ledd

Det kan kreves fradrag for utgifter til planering for jordbruksformål og til nydyrking og overflatedyrking av jord, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Utgifter til planering kan dog bare kreves fratrukket når planeringen er gjennomført i samsvar med regler fastsatt av vedkommende departement, og blir - når beløpet overstiger kr 10.000 - å føre til fradrag med 1/10 for det år arbeidet er ferdig og 1/10 for hvert av de 9 følgende år. Ved beregningen av fradraget skal den del av utgiftene som er dekket ved offentlig bidrag settes ut av betraktning.

fjerde ledd

Foreningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten. Fradrag kan likevel kreves for:

1. kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister, eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.

Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne fratrekkes inntekten selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende. Kontingent til arbeidstakerorganisasjonen opprettet etter 1 juli 1977 kan bare kreves fratrukket inntekten når organisasjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til andre organisasjoner opprettet etter det nevnte tidspunkt kan føres til fradrag i inntekten.

Fradrag som nevnt i dette nummer er betinget av at skattyteren er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil kr. 1.800, eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent bare er betalt for en del av inntektsåret.

Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd første punktum forsikringspremie, kommer også denne del av kontingenten til fradrag etter bestemmelsene i foregående ledd i dette nummer i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.

2. kontingent til arbeidsgiverforening. Fradrag som nevnt kan ikke settes høyere enn et beløp som svarer til 4 promille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforeninger eller landssammenslutninger tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett etter bestemmelsen i dette nummer. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.

3. Kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon som har til hovedformål å ivareta de økonomiske interesser for den ervervsgruppe som skattyteren tilhører. Den del av kontingenten som går til forsikringspremie eller til andre formål utenfor foreningsvirksomheten er ikke fradragsberettiget.

Fradraget gis kun til aktive yrkesutøvere eller næringsdrivende, og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil kr. 1.800 eller med inntil 4 promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag etter dette ledd nr. 1. Samlet fradrag etter dette ledd nr. 2 og 3 kan ikke overstige 4 promille av samlet utbetalt lønn.

Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes for yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet avgjøre at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.

4. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter dette ledd, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.

femte ledd

Det kan kreves fradrag ved inntektsansettelsen for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning. Fradrag kan også kreves for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyteren i hans ervervsvirksomhet. Fradrag etter reglene i dette ledd kan - når tilskuddet utgjør mer enn kr. 10.000 - ikke overstige 10 pst. av skattyterens inntekt i det år da tilskuddet er ytet.

sjette ledd

Foreldrefradrag i inntekten kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid, og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradrag gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 pst av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.900. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst av inntekten, høyst kr 4.900. Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Det samme gjelder når den ene av ektefellene har negativ personinntekt etter fjerde kapittel. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 19.300 for ett barn, og til kr 23.100 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

syvende ledd

Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt, når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 pst av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.900. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst av inntekten, høyst kr 4.900. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 19.300 for ett barn, og til kr 23.100 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

ellevte ledd

nr 1 Boligsparing for ungdom (BSU).

b. Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 10.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 16 syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 60.000. Fra og med det år skattyter disponerer over sparebeløp etter denne bestemmelse gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgangen til å disponere over avkastningen på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelse, og skattyter disponerer sparemidlene på annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt.

nr 2 Aksjesparing med skattefradrag (AMS).

a) Fradrag i skatten skal gis med 15 pst. av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, eller av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 5000 i klasse 1 og kr 10000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd.

syttende ledd

Sjømenn kan kreve et særskilt fradrag med inntil 30 pst. - begrenset til kr 70.000 - av skattepliktig inntekt om bord.

§ 44 A-1 Hvilke driftsmidler m.v. avskrives.

Varige og betydelige driftsmidler avskrives etter reglene i § 44 A. Det samme gjelder driftsmidler ervervet eller påkostet som følge av påbud om forbedringer av det indre eller ytre miljø. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år.

Driftsmiddel regnes som betydelig når kostpris er kr. 15.000 eller høyere, inkludert investeringsavgift.

Ervervet forretningsverdi med kostpris kr 15.000 eller høyere avskrives etter reglene i § 44 A.

§ 44 A-9 Rest på saldo.

Avskrivningsgrunnlag og negativ gevinst- og tapskonto mindre enn kr. 15.000 kan fradragsføres.

Negativ saldo etablert i medhold av § 44 A-6 annet ledd og positiv gevinst- og tapskonto mindre enn kr. 15.000 skal inntektsføres.

§ 48 annet ledd

Tidligere avsatte skogavgiftsmidler som utbetales er skattepliktig inntekt. Ved utbetaling av skogavgiftsmidler gjelder likevel følgende særregler:

1. Frigitte skogavgiftsmidler som nyttes til skogkultur og skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende investeringer i et vernet skogsområde hvor det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier, tas til inntekt etter følgende satser:

65 pst. av de første kr 50.000

75 pst. av de neste kr 50.000

90 pst. av de neste kr 400.000

95 pst. av det overskytende beløp.

niende ledd

Ved avbrudd av gjennomsnittsligningen blir den del av det virkelige utbytte (årsinntekten) som for de siste fire år sett under ett måtte overstige gjennomsnittsinntekten for det samme tidsrom, særskilt å skattlegge ved endring av ligning. Har den skattepliktige ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, tas ved endringen hensyn til de år hvor gjennomsnittsligning har funnet sted. Endring av ligning foretas bare når det virkelige utbytte overstiger gjennomsnittsinntekten som nevnt med minst kr. 15.000.

§ 53 siste ledd

Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse), kan, når hans inntekt i det sist forløpne år i vesentlig grad overstiger inntekten i de to forutgående år, kreve å få den samlede inntekt for disse tre år fordelt med like stort beløp hvert år. Endring av ligningen blir i tilfelle å foreta for de to forutgående år. Kravet må framsettes innen den frist som gjelder for innlevering av selvangivelse. Bestemmelsene i dette ledd får bare anvendelse når opphavsmannens samlede inntekt i det sist forløpne år overstiger kr. 10.000.

§ 60 annet ledd bokstav a

Beregnet kapitalavkastning i virksomheten settes til kapitalavkastningsgrunnlaget multiplisert med en kapitalavkastningsrate. Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkastningsraten for det enkelte inntektsår. I kapitalavkastningsgrunnlaget medregnes følgende eiendeler, forutsatt at de har virket i virksomheten:

a. Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år. Et driftsmiddel regnes som betydelig når kostpris er kr 15000 eller høyere, inkludert investeringsavgift.

§ 72 første ledd

Formuesskatten til kommunen må ikke utgjøre mer enn kr. 10 og ikke mindre enn kr. 4 av hvert kr. 1.000.

§ 75 første ledd

Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 23.300 kroner i klasse 1 og 46.600 kroner i klasse 2.

§ 76 første ledd

Skattyter som forsørger andre enn barn som han har krav på barnetrygd eller forsørgerfradrag for, skal ha et særfradrag i inntekten når det ville være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattleggingen av forsørgeren. Særfradraget skal være kr 5.000 for hver forsørget person. Hvis det er klart at mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære leveomkostninger i inntektsåret er dekket av skattyteren, skal særfradraget reduseres til det halve eller falle bort. Et barn regnes ikke som forsørget dersom det uten behovsprøving mot foreldreinntekt har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året.

§ 77 nr 1 første ledd

1. Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr. 1.470 pr. påbegynt måned. Ektefeller gis til sammen samme særfradragsbeløp som enslige.

§ 78 nr 1

For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr 64.700 for enslige og kr 100.900 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter § 10-4 eller § 12-3 eller etterlattepensjon etter § 10-5 i lov om folketrygd, eller som mottar avtalefestet pensjon (AFP). For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt, og trygdeavgift ikke overstige 55 prosent av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 5 prosent av skattyters og eventuell ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover skattefritt beløp etter § 79.

§ 79

Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr. 120.000. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen.

Forskrifter til skatteloven

Forskrift 24.06.1976 nr 8889 om prosentligning mv av bolig og fritidseiendommer

§ 4 Særskilt fradrag for ekstrautgifter på grunn av skade.

Det kan kreves særskilt fradrag for utgifter som skyldes ekstraordinær skade, så som sopp-, storm- eller vannskade o.l. Fradrag etter denne bestemmelsen er begrenset til den del av de ekstraordinære utgifte som overstiger kr. 10.000.

§ 8 Utleie av fritidshus.

For fritidseiendom som nyttes av eieren til eget bruk, foretas prosentligning selv om eiendommen leies ut deler av året. Det samme gjelder ved delvis utleie gjennom hele året. I tillegg til prosentinntekten medtas som inntekt 85 pst av den del av leieinntekten som overstiger 10.000. Bestemmelsen gjelder ikke for utleiehytter.

§ 10 Fradrag for vedlikeholdsutgifter etter endring av ligningsmåte.

Når det foretas direkte ligning av en boligeiendom, herunder fritidshus, innrømmes det fullt fradrag for vedlikeholdsutgifter inntil kr 10.000,-. For den delen av vedlikeholdsutgiftene som overstiger kr 10.000,- reduseres fradraget dersom eieren i noen av de siste 5 årene er blitt prosentlignet for eiendommen. Reduksjonen gjennomføres med 10 prosent for hvert av årene med prosentligning.

Når en boligeiendom prosentlignes, innrømmes det ikke fradrag for vedlikeholdsutgifter inntil kr 10.000,- for den delen av vedlikeholdsutgiftene som overstiger kr 10.000,- innrømmes det fradrag med 10 prosent for hvert av de siste 5 årene eieren har blitt direkte lignet for eiendommen.

Forskrift 02.09.1977 nr 2 om skattefritak for visse naturalytelser mv

§ 1 Gaver i ansettelsesforhold

Gave fra arbeidsgiver i anledning av mottakerens 25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består i annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kr 8.000. Når gaven består i gullklokke med inskripsjon regnes verdien inntil ytterligere 50 pst. av nevnte beløp ikke som skattepliktig inntekt.

Jubileums - eller oppmerksomhetsgave fra arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kr 3.000. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgave etter disse forskrifter regnes gave fra arbeidsgiver i anledning at:

bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,
mottakeren gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år,
mottakeren får av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst 10 år i bedriften.

Dersom jubileums- eller oppmerksomhetsgave m.m. som nevnt ovenfor er gitt i anledning av at bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50, regnes verdien inntil ytterligere 50 pst. av nevnte beløp ikke som skattepliktig inntekt.

Premie fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren når premien består av annet enn pengebeløp. Dette gjelder bare for verdier inntil kr 2.500.

Gave fra arbeidsgiver til ansatt regnes ikke som skattepliktig inntekt for mottakeren sålangt arbeidsgiverens utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 500 for den enkelte lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever fradrag for utgiftene i sin skattepliktige inntekt. Bestemmelsen gjelder bare gaver i form av gjenstander.

Skattefritak etter denne paragraf gjelder bare for gaver som gis etter en generell ordning i bedriften.

§ 2 Gaver utenfor ansettelsesforhold.

Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger kr. 500. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.

§ 3 Ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i bedriften til underkurs

første ledd

Ved kjøp av aksje til underkurs kan den skattepliktige fordel settes til differansen mellom den verdi som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordel som på denne måten oppnås, kan likevel ikke overstige kr. 1.000.

§ 6 Enkelte andre naturalytelser m.v.

annet ledd

Arbeidsgivers tilskudd til kjøp av matkuponger for ansatte, regnes ikke som skattepliktig inntekt når kupongordningen er generell for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Matkupongenes pålydende må ikke overstige kr 50 for hver arbeidsdag, og arbeidsgiverens tilskudd må maksimalt utgjøre 50 prosent av dette. En enkelt kupong må ikke være pålydende mer enn kr. 50. Den ansatte må ikke ha tilbud om bedriftskantine eller annen mulighet for å spise til subsidierte priser foranlediget av arbeidsforholdet. Matkupongene kan bare anvendes til kjøp av vanlig mat og drikke i forbindelse med arbeidet. Den ansatte kan ikke motta veksling i kontanter eller i annen form ved innløsning av kuponger. Kupongene skal være påstemplet bedriftens navn. De kafeer m.v. som mottar kupong som vederlag for servering, skal returnere den til utsteder sammen med kopi av regning hvor det framgår hvilke varer som er utlevert på kupongen. Kupongene kan bare benyttes av ansatte som har sin hovedbeskjeftigelse i bedriften i vedkommendes arbeidstid. Skattefritaket gjelder ikke for vedkommende arbeidstaker i det aktuelle inntektsår dersom noen av de ovennevnte vilkår for kupongordning brytes.

§ 8 Inntekt av naturproduksjon utenfor næring.

Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det samme gjelder avkastning av hage- og naturprodukter som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på kr. 4.000.

Forskrift 11.09.1986 nr 1916 om overføring av underskudd til andeleiere i boligselskaper som nevnt i skatteloven § 51, femte og sjette ledd

§ 5 annet ledd

Blir underskuddet som er lagt til grunn ved fordelingen, endret under ligningsbehandlingen av boligselskapet, foretas omberegning bare for andelseiere hvor de endrede ansettelser fører til at fradraget endres med mer enn kr. 1.000,-. Selv om endringen blir mindre, kan omberegning foretas dersom boligselskapet forsettlig eller grovt uaktsomt har oppgitt for stort underskudd.

Forskrift 05.06.1987 nr 483 om livsforsikringsselskapers plikt til å beregne årlig avkastning av sparing under kapitalforsikringer mv og til å foreta skattetrekk til dekning av inntektsskatt av slik avkastning

§ 3-4

annet ledd

Dersom samlet årlig avkastning av sparing under forsikringstakerens kapitalforsikring(er) i selskapet ikke overstiger kr 300, har selskapet ikke plikt til

(1)
å foreta skattetrekk etter reglene i dette kapittel, og
(2)
å sende oppgave over avkastningen til likningsmyndighetene etter likningsloven § 6-7.

Forskrift 08.12.1989 nr 1223 om skattebegrensing ved liten skatteevne

§ 3

Ved fastsettelsen av nettoinntekten skal det gjøres et tillegg på 5 prosent av skattyters og eventuell ektefelles nettoformue ved statsskatteligningen, utover skattefritt beløp etter skatteloven § 79. Ved beregning av slikt tillegg medtas ikke andel av positiv nettoformue i boligselskap som nevnt i skatteloven § 51 sjette og syvende ledd. Tillegget avrundes til nærmeste kr. 100,-.

Forskrift 22.12.1989 nr 1276 om skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn

§ 1

Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn er ikke skattepliktig på den ansattes hånd når foreldrenes egenbetaling utgjør minst kr 18.000 for ett barn og kr 9.000 for hvert ytterligere barn pr. år. Er foreldrenes egenbetaling lavere enn grensebeløpet, beskattes differansen. Ved kortere opphold i barnehagen enn full dag avkortes beløpsgrensene forholdsmessig.

Forskrift 10.04.1992 nr 297 om boligsparing for ungdom

§ 2 annet ledd

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 10.000 pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 60.000.

tredje ledd

En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto, jf. § 5, annet ledd b eller c, kan ikke fortsette sparingen på egen konto hvis summen av innbetalt sparebeløp på egen og overtatt konto overstiger kr 60.000.

Forskrift 03.07.1992 nr 505 om utfyllende regler om avregning av negativ saldo ved ulik investerinsformer

§ 5-1 Minstegrense for investering m.v.

Ved avregning av negativ saldo etter kap. 2 og 3 i denne forskrift må skattyter investere minst kr. 10.000 i enten aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller lån til det enkelte selskap, aksjefond eller bank.

Forskrift 17.12.1992 nr 1158 om unntak fra skatteplikt for mindre beløp som utdeles fra samvirkeforetak

§ 1

Mottatt rente av andelskapital i samvirkeforetak regnes ikke som skattepliktig inntekt når beløpet er inntil kr. 100,-. Mottatt rente som nevnt i første punktum gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse etter selskapsskatteloven § 3-4. Dersom beløpet overstiger kr. 100,- regnes hele beløpet som skattepliktig inntekt.

Forskrift 13.01.1993 nr 20 om oppregulering av inngangsverdi og kostpris i henhold til overgangsregler til skatteloven § 43 annet ledd g og § 43 femte ledd

§ 1-9 Overprøving

nr 2

Overprøving kan foretas av en takstmann som ligningskontoret og den som har krevet takst har godkjent på forhånd. Dersom partene ikke kan bli enige om en takstmann eller dersom den takst som kreves overprøvet har en verdi over kr 5.000.000, foretas overprøving av tre takstmenn. Skattyter og ligningskontor velger hver ett medlem til takstutvalget. Disse oppnevner sammen en leder. I mangel av enighet oppnevnes lederen av vedkommende herreds- eller byrett. Takstutvalget treffer avgjørelse i fulltallig møte ved stemmeflertall. Er det ikke flertall for noen alternativ avgjøres resultatet etter det alternativ som subsidiært ville ha fått flest stemmer.

Forskrift 08.02.1993 nr 95 om lineær avskrivning for driftsmidler som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde

§ 2 Avskrivningssatser

1. Det anvendes følgende avskrivningssatser:

A.
Kontormaskiner, verktøy, rekvisita o.l.: 20 pst.
B.
Større data-anlegg, instrumenter, inventar, biler, vogntog o.l., rullende og faste maskiner og materiell med kostpris under 2 mill. kr: 12 pst.
C.
Rullende og faste maskiner og materiell, herunder dykkerutstyr, sveisestasjoner, kraner, pumper, kompressorer o.l., så fremt driftsmidlet har en kostpris på minst 2 mill. kr: 10 pst.
D.
Fly, helikopter o.l., spesialfartøyer benyttet i oljesektoren slik som dykkerfartøyer og fjernstyrte undervannsfartøyer: 7 pst.
E.
Skip og fartøyer som ikke går inn under gruppe d, herunder passasjerskip og frakteskip bygget for spesialfart, rørleggingsfartøyer, rigger, floteller, lektere: 4 pst.

2. Dersom driftsmidlet har inntaksverdi lavere enn kr 15.000 kan inntaksverdien føres til fradrag i inntaksåret.

Forskrift 24.03.1995 nr 269 om avgrensing av geografisk verkeområde for distriktspolitiske verkemiddel

§ 2 Allmenne føresegner

fjerde ledd

Ved fastsetjing av støttesatsar er omgrepet små og mellomstore bedrifter (SMB) nytta. Med SMB meiner vi her verksemder

som ikkje har meir enn 250 tilsette, og
anten ein omsetnad om ikkje høgare enn 20 mill. ECU i året eller ein balanse som ikkje går over 10 mill. ECU, og
der maksimalt 25 % av eigenkapitalen høyrer til ei eller fleire verksemder som ikkje kjem inn under denne definisjonen, unntaka er: offentlege investeringsselskap, ventureselskap og institusjonelle investorar, så sant dei ikkje øver kontroll.

§ 3 Allmenn geografisk avgrensing

1. Prioriteringsområde A

Området A skal ha høgaste prioritet ved bruk av distriktspolitiske verkemiddel. I området A kan det bedriftsretta stønad - bedriftsutviklingstilskot, investeringstilskot, lån og garantiar for lån, tilskot til rentenedsetting/rentefritak og indirekte, tilretteleggjande stønad, pluss tilskot til kommunale næringsfond.

I området A skal netto tilskotsekvivalent til investeringar ikkje vere over 35 % av standard kostnadsgrunnlag uavhengig av kor stor støttemottakaren er. Små og mellomstore bedrifter kan i tillegg få eit påslag på opptil 15 %-poeng brutto tilskotsekvivalent.

Området A er :

Svalbard.
Finnmark fylke: Alle kommunane.
Troms fylke: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænavangen.

Tiltak i kommunane Karasjok, Kautokeino, Tana og Porsanger kan få investeringstilskot på inntil 60 % av godkjent kostnadsgrunnlag. Dette høvet til å gje stønad ut over det generelle støttesatsane gjeld berre små og mellomstore bedrifter.

Søknad om investeringstilskot der kostnadsgrunnlaget går over 1,5 mill. ECU og støtteintensiteten stig over dei fastsette satsane i sone A, må meldast til ESA på førehand. Verksemder som driv med transport, produksjon av syntetiske fibrar, tekstil- og konfeksjonsindustri, produksjon av motorkjøyretøy, jarn og stål, pluss primærproduksjon i jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og reindrift, fell utanfor ordninga med auka satsar i dei fire kommunane i Indre Finnmark.

Ordninga med auka satsar gjeld fram til 1. januar 1999.

Forskrift 08.12.1995 til utfylling og gjennomføring av reglene om fastsettelse av personinntekt i skatteloven fjerde kapittel (Delingsforskriften).

§ 8-2 Fastsettelse av utgående verdi

første ledd

Utgående verdi det enkelte år er lik samme års inngående verdi nedskrevet med den maksimale skattemessige avskrivningssats for vedkommende saldo. Det gjøres tillegg for årets påkostninger på driftsmidlet. Er det foretatt hel eller delvis realisasjon av en eiendel, fradras vederlaget kapitalavkastningsgrunnlaget. Er inngående verdi mindre enn kroner 15.000 settes utgående verdi lik null.

Lov av 28. juni 1912 nr 4 om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl

Forskrift av 30. desember 1993 nr 1357 om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl

§ 10 Renteberegning

For avgift som ikke betales ved forfall, betales renter med 1,5% pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-.

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

Lov av 19. mai 1933 nr 11 om omsetningsavgift (omsetningsavgiftsloven)

Forskrifter til omsetningsloven

Forskrift 1. desember 1975 nr 3 om avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer

§ 9 annet ledd

Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-. Ved renteberegning avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

Forskrift 29. september 1976 nr 9950 om avgift på tobakkvarer

§ 13 fjerde ledd

Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10.-.

§ 15 første ledd

For avgift som ikke betales ved forfall, betales renter med 1,5% pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-.

tredje ledd

Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

Forskrift 26. november 1979 nr 3 om avgift på elektrisk kraft

§ 7 Renteberegning

For avgift som ikke betales ved forfall, betales renter med 1,1/2 pst. pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-.

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

Forskrift 27. januar 1978 nr 8 om avgift på båtmotorer

§ 11 Renteberegning

For avgift som ikke betales ved forfall, betales renter med 1,1/2 % pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-.

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner.

Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

Forskrift 25. november 1981 nr 9930 om avgift på sukker

§ 6 fjerde ledd

Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10.-.

§ 8 annet ledd

Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-.

tredje ledd

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

femte ledd

Når avgift og renter helt eller delvis betales tilbake etter klagebehandling eller rettsavgjørelse, godtgjøres renter av det tilbakebetalte beløp med 3/4 % pr. måned eller del av måned. Rentegodtgjørelse under kr. 50.- betales ikke.

Forskrift 9. juli 1987 nr 595 om avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer mm

§ 9 annet ledd

Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-. Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

For avgift som ikke betales ved forfall, betales renter med 1,5% pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-.

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

Forskrift 19. august 1993 nr 809 om kontroll og avgiftsberegning ved urettmessig bruk av merket mineralolje

§ 8 annet ladd

Rentebeløp under kr. 50.- oppkreves ikke.

Forskrift 23. desember 1993 nr 1338 om avgift på flyging av passasjerer

§ 5 fjerde ledd annet punktum

Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10.-.

§ 8 Renteberegning

For avgift som ikke er betalt ved forfall, betales renter med 1,5 pst. pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200,-. Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50,- oppkreves ikke.

Forskrift 28. juni 1994 nr 652 om avgift på radio- og fjernsynsmateriell mv

§ 8 femte ledd

Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste kr. 10.-.

§ 10 Renteberegning

For avgift som ikke betales ved forfall, betales renter med 1,5% pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-.

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

Lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven)

§ 20 første ledd

1. Forskottsskatt forfaller til betaling i 4 like store terminer 15 mars, 15 mai, 15 september og 15 november i inntektsåret. Er skatten under kr 1.000, forfaller den i sin helhet til betaling 15. mai. Stortinget kan gi særregler om differensiering av terminene for forskottskatten i løpet av inntektsåret. Stortinget kan overlate til vedkommende departement å gi slike særregler.

annet ledd

2. Innbetaling kan ikke kreves før det er gått 3 uker fra den dag da melding om forskottsskatten ble sendt den skattepliktige. Forskottskatt som blir skrevet ut så sent at en eller flere av de i 1, første punktum, fastsatte forfallsterminer er passert, forfaller til betaling med like store beløp ved hver av de gjenstående terminer. Er forskottskatten under kr 1.000, og innbetaling etter første punktum ikke kan kreves 15. mai, forfaller skatten til betaling 15. september.

§ 23 første ledd

1. Når skatten ved likningen utgjør et større beløp enn det forskottstrekk og den forskottskatt som skal godskrives den skattepliktige, blir det manglende å innbetale som restskatt. Restskatt under kr. 300 blir ikke å innkreve. For sjømenn som er skattlagt etter lov om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet blir restskatt under kr 2.000 ikke å innkreve.

tredje ledd

3. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort. Er restskatten minst kr. 1.000, forfaller den til betaling i 2 like store terminer, første termin 3 uker og annen termin 12 uker etter kunngjøringen.

§ 24 annet ledd

2. Den skattepliktige har ikke krav på å får betalt tilbake beløp som etter reglene foran er mindre enn kr. 20. Vedkommende departement kan gi forskrifter om at tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, kan godskrives den skattepliktige ved avregningen for det løpende inntektsår i stedet for å betales tilbake.

tredje ledd

3. Reglene i denne paragraf får tilsvarende anvendelse når det forskottstrekk som skal godskrives den skattepliktige er større enn den utliknede skatt, likevel slik at sjømenn som er skattlagt etter lov om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet ikke har krav på å få tilbakebetalt beløp som er under kr. 2.000.

§ 27 annet ledd

2. Likningssjefen skiver ut en forhåndsskatt som skal betales i to terminer, 15 februar og 15 april.

Hver av terminene settes som hovedregel lik fjerdeparten av den utliknede skatt ved siste likning, eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats som fastsettes for det enkelte år av vedkommende departement. Det skal ikke skrives ut forhåndsskatt når den utliknede skatt for vedkommende inntektsår ventes å bli mindre enn kr. 2.000.

tredje ledd

3. Likningssjefen kan forhøye eller sette ned den utskrevne forhåndsskatt når det er begått feil ved utskrivningen. Likningssjefen kan etter krav fra den skattepliktige frafalle eller redusere forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende inntektsår eller den utskrevne forhåndsskatt vil overstige halvparten av utliknet skatt med mer enn 20 pst. og kr. 2.000.

sjette ledd

6. Resterende skatt under kr. 1.000 forfaller i sin helhet til betaling 15 september, dog slik at beløp under kr. 100 ikke pliktes innbetalt. Er beløpet høyere, forfaller skatten til betaling i to like store terminer 15 september og 15 november.

åttende ledd

8. Er den utskrevne eller i tilfelle som nevnt i nr. 5 den innbetalte forhåndsskatt større enn utliknet skatt, skal overskytende del av den utskrevne forhåndsskatt frafalles. Den del av det frafalte beløp som er innbetalt, skal betales tilbake til den skattepliktige eller brukes til dekning av annen skatt som den skattepliktige skylder. Den skattepliktige har likevel ikke krav på å bli godskrevet beløp når dette er mindre enn kr. 20.

§ 42 første ledd

1. Avgjørelse som nevnt i § 41 treffes av formannskapet etter innstilling fra et utvalg på minst tre medlemmer som velges av kommunestyret (formannskapet). Likningssjefen og - etter nærmere bestemmelse av kommunestyret (formannskapet) - skatteoppkreveren kan tiltre utvalget, dog uten stemmerett. Formannskapet kan overlate sin myndighet til skatteutvalget i saker som gjelder beløp inntil kr 50.000. Vedkommende departement kan etter søknad fra formannskapet samtykke i at også saker som gjelder større beløp avgjøres av skatteutvalget. I saker som gjelder ettergivelse av skatt på over kr 200.000 eller nedsettelse med mer enn dette beløp, blir dog avgjørelsen å treffe av vedkommende departement etter forslag fra det utvalg som er nevnt i første punktum.

Forskrifter mv til skattebetalingsloven

Forskrift 14.09.56 nr 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk

§ 9 Arbeidsgiverfradrag

Ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto pengelønn for:

bokstav d.

Fradrag etter skatteloven § 44, syttende ledd forsåvidt gjelder sjømenn bosatt i Norge. Fradraget skal være 29 pst., begrenset til kr. 3.700 pr. måned.

§ 14 Forskuddstrekk med en viss prosent av lønn eller godtgjørelse

2. Ved utregning av prosenttrekk skal trekkgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste hele krone. Når beløpet er over kr. 200, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 5 kroner. Er beløpet over kr. 500, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 10 kroner. Trekkbeløpet skal rundes av nedover til nærmeste hele krone.

§ 18 Minstegrenser for forskuddstrekk

1. Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk når han har forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans samlede forskuddstrekk hos den skattepliktige i oppgjørsperioden ikke kommer til å utgjøre mer enn kr 200.

2. Arbeidsgiveren kan også la være å foreta forskuddstrekk når han har forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans samlede trekkpliktige ytelser til den skattepliktige i oppgjørsperioden ikke kommer til å overstige kr 1.000.

Særregler 25.10.1956 om forskottstrekk med beregnet prosent hos lønnstakere som har tabellkort

§ 7 Skjønnsmessig tilleggslønn for den enkelte lønnstaker

Når det ved lønnsberegningene er særlig grunn til å anta at lønnstakeren vil komme til å oppebære minst kr. 24 pr. uke, eventuelt kr. 100 pr. måned, mer enn den beregnede tilleggslønn for lønnsgruppen, jfr. §§ 5-6, kan arbeidsgiveren ansette ventet tilleggslønn for vedkommende lønnstaker etter beste skjønn.

§ 9 Ny trekkprosent

2. Arbeidsgiveren kan likevel la være å foreta omregning etter nr. 1 på grunn av forhøyelse av hovedlønnen, dersom forhøyelsen ikke vil gi lønnstakeren over kr. 400 mer i samlet hovedlønn for trekkåret. Lønnstillegget skal i så fall regnes som tilleggslønn for lønnstakeren ved anvendelse av bestemmelsene i § 11.

§ 11 Trekkberegning når lønnstakeren får vesentlig høyere eller lavere tilleggslønn enn forutsatt

1. Når det ved lønnsberegningene foreligger eller senere inntrer forhold eller kommer til opplysninger som kan gi grunn til å regne med at lønnstakeren vil få minst kr 1.500 mer eller mindre i tilleggslønn fra arbeidsgiveren i trekkåret enn svarende til beregnet tilleggslønn, jfr. §§ 5-7, skal forskottstrekket straks beregnes enten etter de vanlige regler eller med særskilt prosent i hovedlønnen og tilleggslønn. Tar arbeidsforholdet til 1. juli eller senere i trekkåret, er beløpsgrensen kr. 750.

Forskrift 20.11.1956 nr 9827 om fastsetting av forskudd på skatt

§ 9 Skattekort og forskuddsskatt for skattepliktige med både lønnsinntekt og annen inntekt eller formue

1. Når det må forutsettes at den skattepliktige vil få lønnsinntekt av betydning og han også har annen inntekt eller formue, skal det skrives ut både skattekort og forskuddsskatt for ham. Det skal likevel ikke skrives ut forskuddsskatt dersom den samlede skatt etter ligning i distriktet må ventes dekket gjennom forskuddstrekket. Det samme gjelder når det skattebeløpet som ikke ventes dekket, er mindre enn kr. 50.

2. For skattepliktige som nevnt i § 9, nr. 1, kan det alltid skrives ut prosentkort istedenfor tabellkort. Det skal i alminnelighet ikke skrives ut tabellkort dersom forutsatt inntekt utenom lønnsinntekten overstiger klassefradraget ved skattleggingen til kommunen og også overstiger kr. 3.000.

§ 10 Særregler om skattekort og forskuddsskatt for ektefeller

2. Forskuddet skal fordeles forholdsmessig mellom ektefellene (skattelovens § 16 (11), nest siste ledd), dersomb) forskuddet ble fordelt forholdsmessig ved siste utskriving uten at begge ektefellene innen 1. november har bedt om å slippe fordeling.

Forskuddet skal likeledes alltid fordeles når hver av ektefellene ventes å få en pensjonsgivende inntekt på minst kr. 4.100. Det samme gjelder når bare den ektefellen som blir regnet som forsørget, ventes å få så stor pensjonsgivende inntekt.

§ 14 Utskriving av forskuddsskatt for mindre enn kr. 50.

Bestemmelsen i skattebetalingslovens § 14, nr. 3, om at det kan skrives ut forskuddsskatt for mindre enn kr. 50 for skattepliktige som ikke har krav på skattefritt fradrag i distriktet, gjelder bare når ligningsnemnda har gjort vedtak om det. Det skal ikke skrives ut forskuddsskatt for mindre beløp enn kr. 10. Forskuddsskatten skal i tilfelle avrundes nedover til nærmeste hele krone.

Forskrift 25.11.1956 nr 9826 om forskottstrekk med beregnet prosent hos lønnstakere som har tabellkort

§ 7 Skjønnsmessig tilleggslønn for den enkelte lønnstaker

Når det ved lønnsberegningene er særlig grunn til å anta at lønnstakeren vil komme til å oppebære minst kr. 24 pr. uke, eventuelt kr. 100 pr. måned, mer enn den beregnede tilleggslønn for lønnsgruppen, jfr. § 5-6, kan arbeidsgiveren ansette ventet tilleggslønn for vedkommende lønnstaker etter beste skjønn.

§ 9 Ny trekkprosent

2. Arbeidsgiveren kan likevel la være å foreta omregning etter nr. 1 på grunn av forhøyelse av hovedlønn, dersom forhøyelsen ikke vil gi lønnstakeren over kr. 400 mer i samlet hovedlønn for trekkåret. Lønnstillegget skal i så fall regnes som tilleggslønn for lønnstakeren ved anvendelsen av bestemmelsene i § 11.

§ 11 Trekkberegningen når lønnstakeren får vesentlig høyere eller lavere tilleggslønn enn forutsatt.

1. Når det ved lønnsberegningene foreligger eller senere inntrer forhold eller kommet til opplysninger som kan gi grunn til å regne med at lønnstakeren vil få minst kr. 1.500 mer eller mindre i tilleggslønn fra arbeidsgiveren i trekkåret enn svarende til beregnet tilleggslønn, jfr. §§ 5-7, skal forskottstrekket straks beregnes enten etter de vanlige regler eller med særskilt prosent i hovedlønn og tilleggslønn. Tar arbeidsforholdet til 1. juli eller senere i trekkåret, er beløpsgrensen kr. 750.

Regler 20.12.1956 om gjennomføring av skattetrekk ved fiske- og fangstvirksomhet

§ 6 Trekkfritt minstebeløp

1. Lottakeren har krav på å få beholde ubeskåret av forskottstrekk en minstelott på inntil kr. 75 pr. uke og forskott til personlig utstyr med inntil kr. 70 for sesongen, når beløpene er garantert av Statens Garantifond for fiskere og fangstfolk på prosentvilkår eller av Norges Fiskarlags Garantikasse for lottfiskere.

Forskrift 11.03.1957 nr 9837 om forfall ved endring i forskuddsskatt

§ 1 Melding om endring i utskrevet forskuddsskatt

2. Når det ved forhøyelse blir sendt ny forskuddsskatteseddel til den skattepliktige senere enn 3 uker før 15. mars i inntektsåret, skal det sendes med oppgave over forfallstidene og terminbeløpene for forhøyelsen (tillegget). Oppgave som nevnt skal alltid sendes med den nye forskuddsskatteseddelen hvis den opprinnelig utskrevne forskuddsskatten er under kr. 1.000 eller tillegget er under dette beløpet.

3. Ved nedsettinger skal forfallsoppgave sendes med den nye forskuddsskatteseddelen når tidligere forhøyd forskuddsskatt blir satt ned eller når skatt som forfaller til betaling i mer enn 2 terminer, blir satt ned til under kr. 1.000.

§ 2 Forfall ved forhøyelse av forskuddsskatt

2. Er tillegget under kr. 1.000 forfaller det til betaling 15. mai. Men når meldingen om forhøyelsen er sendt senere enn 3 uker før 15. mai, forfaller tillegg under kr. 1.000 i sin helhet til betaling 15. september. Er melding sendt senere enn 3 uker før 15. september, forfaller tillegget til betaling 3 uker etter at meldingen er sendt.

§ 3 Forfall av nedsatt forskuddsskatt

2. Blir forskuddsskatt som forfaller til betaling i mer enn 2 terminer, satt ned til mindre enn kr. 1.000, forfaller den nedsatte skatten i sin helhet til betaling på forfallsdagen for siste termin av den tidligere utskrevne skatten.

Forskrift 18.07.1957 nr 9847 om tilbakebetaling av nedsatt forskuddsskatt før avregningen

Når utskrevet forskuddsskatt blir satt ned etter skattebetalingslovens § 18, nr. 2, og den skattepliktige før han får melding om nedsettingen, har betalt inn mer av forskuddsskatten enn det som er forfalt av den nedsatte skatten, kan han kreve tilbakebetalt det beløpet som overstiger summen av forfalte terminer pr. den dag kravet blir satt fram og første uforfalte termin. Hvis det overskytende beløp er under kr. 200,-, kan han likevel ikke kreve det tilbakebetalt.

Forskrift 30.04.1958 nr 9990 om gjennomføring av avregning

§ 2 Avregning for ektefeller som har fått skatten fordelt.

første ledd

Når ektefellene er liknet under ett og den utliknede skatt er fordelt mellom dem, jfr. skattelovens § 16, nest siste og siste ledd, gjelder følgende bestemmelser:

bokstav c)

100-kronersgrensen i skattebetalingsloven § 23, nr. 1, annet punktum, og i § 13, nr. 1 i disse reglene gjelder særskilt for hver ektefelle. Også 100-kronersgrensen i § 13, nr. 1, annet punktum, 20-kronersgrensen i § 12, nr. 2 og § 13 nr. 2 i disse reglene gjelder særskilt for hver ektefelle.

§ 3 Rekkefølgen ved avregningen

1. Forskott på skatt skal ved avregningen for den enkelte skattepliktige gå til fradrag i den utliknede skatt i rekkefølgen forskottstrekk, utskrevet forskottsskatt og tilleggsforskott. Deretter blir i tilfelle tilgodebeløp under kr. 100 som er godskrevet den skattepliktige ved siste avregning, å trekke fra.

§ 7 Beregning av rentetillegg

4. Restskatten skal ved beregning av rentetillegg avrundes nedover til nærmeste hele 100 kroner.

§ 8 Avregning i flere kommuner

2. 100-kronersgrensen i skattebetalingslovens § 23, nr. 1, annet punktum, og i § 12, nr. 1, i disse regler gjelder særskilt ved avregningen i den enkelte kommune. Det samme gjelder de grensene som er fastsatt i lovens § 23, nr. 2, for beregning av rentetillegg.

§ 10 Dekning av skatteforpliktelse - Rekkefølgen av dekningen

4. Skatterestanser som skal søkes dekket ved avregningsoppgjøret i en annen kommune, må meldes skriftlig til kommunekassereren i vedkommende kommune (avregningskommunen) i god tid før avregningen. Meldinger som mottas sent, skal medtas i den grad det er praktisk mulig i avregningskommunen. Skatterestanser skal ikke meldes til oppdekning i annen skattekasse når:

a. Den enkelte skattyters restanse til vedkommende skattekasse (eventuelt samlet restanse for flere år) er mindre enn kr. 200.

§ 13 Avskrivning av restskatt under kr. 100 m.v.

1. Hvis restskatten for en skattepliktig ved avregningen for vedkommende inntektsår blir under kr. 100, skal beløpet avskrives i skatteregnskapet.

2. Utgjør den samlede skattegjeld for en skattepliktig til skattekasse i avregningskommunen under kr. 20 etterat avregningsoppgjøret er foretatt, kan kommunekassereren unnlate å kreve inn beløpet og i tilfelle foreta nødvendig avskrivning i skatteregnskapet.

§ 15 Avregningsoppgave m.v. til de skattepliktige

1. Straks kommunekassereren mottar skattesedlene med skattelista fra likningskontoret skal han kontrollere at sum utliknet skatt som han før har fått oppgitt og lagt til grunn for avregningen, stemmer med sum skatt i skatteseddelen/skattelista. Ved uoverensstemmelser korrigeres avregningen. Restskatt ifølge avregningene (med mulig rentetillegg) påføres vedkommende skattesedler, når restskatten er på minst kr. 100.

§ 17 Ny avregning og nytt oppgjør

5. Kommunekassereren skal i forbindelse med ny avregning for forskottspliktige eller nytt avsetningsoppgjør for etterskottspliktige ikke sende utbetalingskort til skattyteren for beløp under kr. 20,-.

§ 18 Avregning ved bruk av hullkort

3. For alle skattepliktige som får en restskatt på minst kr. 100, skal det i samband med avregningen skrives kontokort som viser restskatten med eventuelt rentetillegg i samsvar med avregningsjournalen.

Forskrift 28.11.1958 nr 9991 om rentegodtgjørelse ved ny fordeling av rederiskatt

1. Ved overføring av skatt etter skattebetalingslovens § 30 nr. 3 skal det godtgjøres renter av de overførte skattebeløp med 4 prosent pr. år fra den dag vedkommende kommune har mottatt beløpet, dersom rentebeløpet utgjør minst kr. 10.

Forskrift 09.02.1959 nr 9844 om fritaking for forskuddstrekk i instruksjonsgodtgjørlse i Sivilforsvaret

Sivilforsvaret kan unnlate å foreta forskuddstrekk i godtgjørelse til instruktører som ikke er tilsatt i organisert stilling i Sivilforsvaret, når godtgjørelsen ikke overstiger kr. 100 pr. år.

Forskrift 10.06.1961 nr 9993 om minstegrense for innfordring av tidligere utbetalt tilgodebeløp

Beløp som nevnt i lovens § 31, nr. 4, første punktum, blir ikke å innkreve hvis beløpet er mindre enn kr. 100.

Forskrift 07.12.1961 nr 9995 om innkreving av omkostninger når skattebeløpet helt eller delvis faller bort

§ 3

Utgjør en persons samlede gjeld til skattekassen under kr. 100 etter at skatt m.v. som nevnt i § 1 er falt bort, kan kommunekassereren unnlate å kreve inn beløpet og i nødvendig utstrekning foreta avskrivning i skatteregnskapet.

Forskrift 16.08.1962 nr 9920 om minstegrense for beregning av sikringstrekk

Ved beregning av sikringstrekk skal trekkgrunnlaget rundes nedover til nærmeste hele krone. Når beløpet er over kr. 200, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 5 kroner. Er beløpet over kr. 500, kan det rundes av nedover til nærmeste hele 10 kroner. Kjøpere av fisk og fangstprodukter på første hånd kan la være å foreta sikringstrekk dersom salgsvederlaget for den enkelte leveranse ikke utgjør minst kr. 50.

Forskrift 22.01.1968 nr 9840 om gjennomføring av forskuddstrekk til dekning av medlemsavgift til folketrygden og om fastsettelse av pensjonsgivende inntekt mv vedrørende lønn til tjenestemenn som har stasjon på Jan Mayen

2. Det skal ikke gjennomføres forskuddstrekk for medlemsavgift av mindre beløp pr. lønnsperiode enn svarende til kr. 4.000 pr. år eller av større beløp enn svarende til høyeste pensjonsgivende inntekt.

Forskrift 10.12.1971 nr 9985 om trygdekontorenes plikt til å foreta skattetrekk og sende lønnsoppgaver for godtgjørelse av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling som trygden yter stønad for

Trygdekontorene kan unnlate å foreta forskottstrekk i godtgjørelse som utbetales til nødvendig ledsager etter § 6 i Regler og takster av 15. desember 1970 såfremt det er forsvarlig grunn til å gå ut fra at de samlede trekkpliktige ytelser til den enkelte ledsager i året ikke kommer til å overstige kr. 500.

Forskrift 02.08.1972 nr 9200 om føring av skatteregnskapet

IV. Bokføringen.

A. Felleskonti

1. Konto 01, Kassekonto

c. Hvis en kassedifferanse overstiger kr. 500, skal kommunekassereren sende særskilt innberetning til skattefogden seinest én uke etter at differansen er oppstått.

B. Forskuddsordningen

6. Avregning m.v. etter ligningen i første instans

femte ledd

Sum restskatt under kr. 100 (for den enkelte skattyter) skal bortskrives. Beløpet krediteres konto 72 og debiteres konto 82. Tilgodebeløp ifølge avregningslisten som skal bortskrives, debiteres konto 72 og krediteres konto 82.

Bestemmelser 14.11.1974 nr 1 om unntak fra reglene om forhåndsskatt

Skattepliktige som nevnt i § 2 bokstav j [og bokstav m,] skal ikke betale forhåndsskatt etter bestemmelsene i § 27. Disse skattepliktige skal betale utlignet skatt i to like store terminer 15. september og 15. november i ligningsåret, dog slik at beløp under kr. 1000 i sin helhet forfaller til betaling 15. september.

Forskrift 08.01.1975 nr 9874 om gjennomføringen av morarenteberegning

§ 6 Morarenter og rentegodtgjørelse vedrørende samme skattepliktige

Når en skattepliktig skylder morarenter av skatt som går inn under fellesinnkrevingen, og samtidig har krav på rentegodtgjørelse for slik skatt, kan kommunekassereren unnlate å kreve inn overskytende del av morarentebeløpet hvis differansen ved motregningen blir under kr. 40.

Forskrift 19.03.1975 nr 9986 om minstegrense for forskuddstrekk i visse ytelser fra samnemnda for studiearbeid og tilknyttede organisasjoner mv

Samnemnda for studiearbeid og organisasjoner knytte til denne kan til så lenge la vera å gjennomføra forskotstrekk i godtgjersler til brevringleiarar, studieringlærarar, kveldsskolelærarar og foredragshaldarar i folkeakademia og i andre slike samkomer når det er forsvarleg grunn til å gå ut ifrå at dei samanlagde utbetalingane i kalenderåret til kvar einskild skattytar ikkje kjem til å verta meir enn kr. 600. Føresegna avløyser fritakinga i brevet til Samnemnda frå 25. april 1969.

Forskrift 05.05.1975 nr 9871 om gjennomføring av beregning av rentegodtgjørelse av restskatt

§ 3

1. Skattebeløp som det skal beregnes rentegodtgjørelse av etter §§ 1-5 i resolusjonen, blir ved beregningen av godtgjørelsen å avrunde oppover til nærmeste 100 kroner.

Forskrift 14.10.1976 nr 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser

§ 6 Trekkfritak for godtgjørelser under kr 7,- per dag

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales med faste beløp per time, dag, uke, måned eller år og som tilsammen ikke overstiger kr 7,- per arbeidsdag, kan arbeidsgiveren - dersom han finner det mest hensiktsmessig - alltid holde utenfor trekkgrunnlaget.

Forskrift 23.12.1976 nr 9835 om forskuddstrekk i januar når nytt skattekort ikke er levert - Korrigering av feilberegnet forskuddstrekk mv

§ 5 Tilbakebetaling av trekkbeløp fra kommunekassereren til arbeidstakeren (pensjonisten) i særlige tilfeller.

2. Tilbakebetaling av forskuddstrekk skal bare foretas når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregningen for vedkommende inntektsår. Ellers kan tilbakebetaling av forskuddstrekk vanligvis ikke foretas når det dreier seg om trekkbeløp på mindre enn kr. 100.

Forskrift 03.09.1981 nr 9075 om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv

§ 1

I utbetalinger av lønn mv. inntil kr. 4.000 etter § 1 i lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. kan forskuddstrekk unnlates. Overstiger utbetalingen denne minstegrensen, skal forskuddstrekk beregnes av hele lønnsbeløpet. Dersom arbeidstakeren setter fram ønske om det, skal det gjennomføres forskuddstrekk selv om utbetalingen utgjør et lavere beløp enn nevnt.

Forskrift 23.01.1987 nr 21 om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør forskottstrekk mv

§ 13 Alminnelig oppgjør

2. Arbeidsgiver som bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, kan hver 15. januar samlet betale beløp som er trukket i det foregående år når arbeidsgiverens samlede lønnsutbetalinger i foregående år ikke overstiger kr. 30.000. Gjelder lønnsutbetalingene pass i barnets hjem av barn som ikke har fylt 12 år i inntektsåret eller som har særskilt behov for omsorg og pleie, skal denne grense være kr. 60.000. Overskrides beløpsgrensen i løpet av året, skal arbeidsgiveren samlet betale beløp som til da er trukket ved førstkommende forfallsperiode etter nr. 1. For senere terminer i året gjelder da bestemmelsene i nr. 1.

Forskrift 15.06.1988 nr 479 om overgangsordning for forskuddstrekk i 1988 og 1989 ved rentefordel av rimelige lån i arbeidsforhold

I

Utgjør den månedlige rentefordel bare inntil kr. 500,- skal arbeidsgiveren unnlate trekk i denne. Arbeidsgiveren må likevel trekke i fordelen når arbeidstakeren ber om det. Overstiger den månedlige rentefordelen kr. 500,- skal det trekkes i hele fordelen.

Forskrift 04.01.1991 nr 3 om utgiftsføring av uerholdelige skatter mv og om nedsettelse mv som ledd i minnelig betalingsordning eller av billighetsgrunner

§ 1. Utgiftsføring av uerholdelige skatter, ansvarsbeløp, morarenter og innfordringsutgifter

1. Skattebeløp som ikke lar seg inndrive, utgiftsføres etter forslag fra kommunekassereren. Avgjørelsen treffes av formannsskapet etter innstilling fra det utvalg som er nevnt i skattebetalingslovens § 42 (skatteutvalget). Gjelder det et skattebeløp på over kr 100.000, treffes avgjørelsen av Finansdepartementet. Formannskapet kan overlate sin myndighet helt eller delvis til skatteutvalget, og departementet kan overlate myndighet til skattefogden.

4. I saker som bare gjelder utgiftsføring av uerholdelige morarenter og innfordringsutgifter vedrøende skatte- og ansvarsbeløp, gjelder bestemmelsene i nr. 1 tilsvarende. Formannskapet kan dessuten bemyndige kommunekassereren til å frafalle morarenter og omkostninger på til sammen inntil kr 20.000.

5. Uerholdelige krav på sokkelskatt i kommune 2312 utgiftsføres av skattefogen i Rogaland etter forslag fra kemneren i Stavanger. Gjelder det beløp over kr 100.000, treffes avgjørelsen av Finansdepartementet etter innstilling fra skattefogden.

§ 2. Utgiftsføring av uerholdelig arbeidsgiveravgift, morarenter og innfordringsutgifter

3. I saker som bare gjelder utgiftsføring av uerholdelige morarenter og innfordringsutgifter, gjelder bestemmelsene i nr. 1 tilsvarende. Er beløpet ikke over kr 20.000, treffes avgjørelsen av kommunekassereren.

§ 3. Minnelige betalingsordninger

1. Finner kommunekassereren at hensynet til skatteinnkrevingen tilsier at det blir lempet på krav på morarenter og innfordringsutgifter vedrøende skatte- og ansvarsbeløp som nevnt i § 1, kan han som ledd i avtale om minnelig betalingsordning frafalle slike beløp på til sammen inntil kr 20.000. Kommunekassereren treffer sin avgjørelse etter samråd med kommunerevisjonen. Tillater tiden at betalingsavtalen uten fare for skattetap forelegges skatteutvalget til godkjennelse, skal det gjøres hvis det er tale om å frafalle krav på over kr 10.000.

Når frafallelse som nevnt i første ledd gjelder mer enn kr 20.000, men ikke over kr 100.000, skal avtalen alltid godkjennes av formannskapet eller av skatteutvalget i den utstrekning dette er bemyndiget til å utgiftsføre uerholdelige morarenter m.v. i henhold til § 1 nr. 4. For beløp over kr 100.000 treffer Finansdepartementet avgjørelsen. Departementet kan overlate myndighet til skattefogden.

§ 5. Nedsettelse av morarenter og innfordringsutgifter av billighetsgrunner

1. Morarenter og innfordringsutgifter vedrøende skattebeløp kan ettergis eller settes ned når det av grunner som nevnt i skattebetalingsloven § 41 nr. 1 vil virke ubillig eller trykkende å fastholde kravet. Avgjørelsen treffes samtidig med avgjørelsen angående selve skattebeløpet etter de regler som er gitt i skattebetalingsloven § 42. I saker som bare gjelder renter og omkostninger, treffes avgjørelsen - etter at skatteutvalget har avgitt innstilling - av formannskapet når søknaden gjelder et beløp som ikke overstiger kr 100.000 og ellers av Finansdepartementet. Formannskapet kan overlate sin myndighet til skatteutvalget og kan dessuten bemyndige kommunekassereren til å nedsette renter og omkostninger med til sammen inntil kr 20.000.

2. Morarenter og innfordringsutgifter vedrørende ansvarsbeløp kan ettergis eller settes ned av billighet etter bestemmelsen i § 4 nr. 2. I saker som bare gjelder renter og omkostninger, treffes avgjørelsen av formannskapet når beløpet ikke overstiger kr 20.000. Formannskapet kan overlate sin myndighet etter denne bestemmelse til skatteutvalget eller til kommunekassereren.

3. Morarenter og innfordringsutgifter vedrørende arbeidsgiveravgift kan ettergis eller settes ned av billighet etter bestemmelsen i § 4 nr. 3. I saker som bare gjelder renter og omkostninger, treffes avgjørelsen av kommunekassereren når beløpet ikke overstiger kr 20.000. Er beløpet høyere, men ikke over kr 50.000 treffes avgjørelsen av skattefogden.

Forskrift 21.06.1993 nr 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket

§ 2-4. Fordel ved kostbesparelse i hjemmet

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 26 første ledd bokstavene i og k er i alle tilfeller fritatt for plikten til å gjennomføre forskuddstrekk for verdien av kostbesparelse i hjemmet etter første til tredje ledd når samlet lønnsutbetaling m.v. ekslusive beregnet kostbesparelse til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2.000. Trekkplikten inntrer fra og med det tidspunkt hvor lønn m.v. overstiger kr 2.000.

Forskrift 06.05.1994 nr 332 om renteberegning ved for sen innbetaling av skatt og oppgjør for skattetrekk

§ 3

Skatte- og oppgjørsbeløp som det skal beregnes forsinkelsesrenter av, avrundes ved renteberegningen nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp avrundes nedover til nærmeste hele krone.

§ 4

Er forsinkelsesrente av den samlede skatt eller av den enkelte skattetermin eller av det enkelte trekkoppgjør under kr 200, kan innkrevningsmyndigheten bestemme at rentene ikke skal kreves inn. For øvrig gjelder skattebetalingslovens alminnelige regler også for innkreving av forsinkelsesrenter etter denne forskrift.

Forskrift 03.08.1994 nr 786 om gjennomføringen av forsinkelsesrenteberegning

§ 2. Frafall av forsinkelsesrenter

Forsinkelsesrenter mindre enn kr 20 frafalles.

§ 6. Forsinkelsesrenter som dekkes opp i tilgodebeløp

Dersom forsinkelsesrenter delvis dekkes ved oppdekking i tilgodebeløp, skal resterende forsinkelsesrenter på opptil kr 20 frafalles.

Lov av 19. juni 1959 nr 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (Motorkjøretøy- og båtavgiftsloven)

§ 4 første punktum

Hvis den avgiftspliktige ikke sender inn forskriftsmessig oppgave i rett tid for beregning og utskriving av avgift, kan avgiften for vedkommende termin forhøyes med kr. 200,-.

Forskrifter til motorkjøretøy- og båtavgiftsloven

Forskrift 04.01.1984 nr 1 om toll og engangsavgift på motorvogner mm

§ 3 annet ledd

Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-.

tredje ledd

Ved renteberegning avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kr. Rentebeløp under kr. 50 oppkreves ikke.

Forskrift 23.08.1993 nr 823 om vektårsavgift

§ 7

For avgift som ikke er betalt ved forfall, betales renter med 1,5% pr. måned eller del av måned. Ved renteberegning avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner.

Rentebeløp under kr. 50.- oppkreves ikke.

Lov av 5. april 1963 nr 10 om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere mv (honoraravgiftsloven)

Forskrift til honoraravgiftsloven

Forskrift 16.12.1963 nr 1 om avgift til statskassen på honorarer til utenlandske kunstnere mv

§ 3 fjerde ledd

Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200.-. Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50.- oppkreves ikke.

Lov av 19. juni 1964 nr 1 om tilvirkning og omdestillasjon av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isopropanol

Forskrift 7.12.1995 om avgift på brennevin og vin mm

§ 10 Renteberegning

For avgift som ikke er betalt ved forfall betales renter med 1,5% pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr. 200,-.

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50,- oppkreves ikke.

§ 16 Sikkerhet for skyldig avgift

Ved registreringen skal tolldistriktsjefen kreve at virksomheten stiller en garanti som sikkerhet for skyldig avgift. Tolldistriktssjefen fastsetter garantiens størrelse, men ikke lavere beløp enn kr. 200 000,-.

Lov av 19. juni 1964 nr 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)

§ 43

Når noen unnlate å oppfylle sin melde- og opplysningsplikt etter kapittel VI, kan avgiftsmyndigheten pålegge ham å oppfylle plikten under en mulkt på inntil kr 100 for hver dag en ny frist blir oversittet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag og mulkten tilfaller statskassen.

Forskrifter til arvavgiftsloven

Forskrift 09.12.1969 nr 3903 om plikt til å gi opplysninger til ligningsmyndighetene og til arveavgiftsmyndighetene

I. Melding fra arveavgiftsmyndighetene og testamentfullbyrdere til ligningsmyndighetene.

§ 1

2. Skifteretten skal når den slutter et dødsbo, straks sende melding til ligningskontoret i de kommuner hvor arvinger er bosatt om arvelodd som for den enkelte mottaker utgjør et beløp på minst kr. 10.000,- eller en årlig inntektsytelse på minst kr. 600,- eller omfatter fast eiendom eller midler knyttet til næring eller virksomhet. Meldingen skal vise hvorledes fast eiendom eller midler knyttet til næring eller virksomhet i tilfelle er verdsatt ved avgiftsberegningen.

§ 2

2. Skattefogden skal når han har beregnet avgiften av arv eller gave, straks sende melding (også for testamentfullbyrderboer) til ligningskontoret i de kommuner hvor arvinger eller gavemottakere er bosatt om arv eller gave som for den enkelte mottaker utgjør et beløp minst kr. 10.000,- eller en årlig inntektsytelse på minst kr. 600,-. Framgår det av oppgaver som skattefogden har at arving eller gavemottaker har overtatt fast eiendom eller midler knyttet til næring eller virksomhet, gis melding om disse midler selv om verdien ligger under beløpsgrensene i foregående punktum. Meldingen skal vise hvorledes disse midler er verdsatt ved avgiftsberegningen.

III. Melding fra andre offentlige myndigheter og fra livsforsikringsselskaper til arveavgiftsmyndighetene.

§ 8

2. Melding kan unnlates når den forsikrede og forsikringstakeren er samme person og beløpet skal tilfalle forsikringstakeren eller dennes ektefelle, når utbetalingen skjer til en skifterett, eller når utbetaling for den enkelte forsikringstaker ikke overstiger kr. 10.000,- for kapitalytelser eller kr. 600,- årlig for livrente og lignende løpende ytelser.

Forskrift 12.04.1994 nr 251 om nedsettelse, avdragsordning og utgiftsføring av krav på arveavgift samt morarenter og innfordringsutgifter vedrøende slike krav

§ 1 Nedsettelse av arveavgift, morarenter og innfordringsutgifter av billighetsgrunner.

1. Søknad om billighetsnedsettelse av arveavgift, morarenter av arveavgiftskravet samt innfordringsutgifter i medhold av arveavgiftsloven § 46 annet ledd avgjøres av skattefogden. Det samme gjelder nedsettelse av morarenter og innfordringsutgifter. Nedsettelse med mer enn kr 100.000 avgjøres av departementet etter innstilling fra skattefogden.

§ 2 Utsatt betaling

1. Når det vil virke urimelig eller uforholdsmessig trykkende å opprettholde kravet på rettidig betaling av arveavgift, morarenter eller innfordringsutgifter etter arveavgiftsloven § 46 annet ledd, kan skattefogden avtale utsettelse eller avdragsordning for avgiftsbeløp inntil kr 400.000, med betaling innen to år regnet fra ordinært forfall. Mer omfattende utsettelse eller avdragsordning avgjøres av departementet etter innstilling fra skattefogden.

§ 3 Utgiftsføring av uerholdelig arveavgift, morarenter og innfordringsutgifter

1. Arveavgift, morarenter av arveavgiftskrav samt innfordringsutgifter, som ikke lar seg inndrive, skal utgiftsføres. Avgjørelsen treffes av Finansdepartementet etter innstilling fra skattefogden. Gjelder utgiftsføringen et avgiftsbeløp på inntil kr 100.000, treffes avgjørelsen av skattefogden. Skattefogden kan dessuten utgiftsføre morarenter og innfordringsutgifter med inntil kr 100.000.

§ 4 Frafallelse av renter og innfordringsutgifter av innfordringshensyn

Finner skattefogden at hensynet til innfordringen tilsier at det blir lempet på krav om morarenter og innfordringsutgifter vedrørende arveavgiftskrav, kan slike beløp frafalles med inntil kr 40.000 som ledd i avtale om minnelig betalingsordning.

Lov av 10. juni 1966 nr 5 om toll (tolloven)

Forskrifter til tolloven

Forskrift 15.12.1967 nr 8962 til tolloven

Pkt. 5.5.5 godtgjørelse til statskassen

første ledd

Foretak som er innvilget tollkreditt, skal betale godtgjørelse til statskassen på kr. 29,- for hver innførselsdeklarasjon som blir belastet foretakets tollkredittkonto.

Pkt. 5.10.3.1

bokstav g

Andre varer enn nevnt under bokstav a-f, som er fortollet eller framstilt her i landet hvor verdien (fob norsk havn/lufthavn eller tilsvarende verdi ved norsk grense) ikke overstiger kr 5.000,- pr sending.

Forskrift 30.09.1983 nr 1496 om bruk av forenklet forelegg i mindre tollovertredelsessaker

§ 2 Tollovertredelser som kan avgjøres ved forenklet forelegg

Tolltjenestemenn kan etter bemyndigelse av tolldistriktssjefen foreta bøtelegging på stedet ved forenklet forelegg i følgende tilfeller og med følgende beløp:

a)	Ved smugling av brennevin inntil 5 liter:
	Antall liter	Beløp
	inntil 1	200 kr
	derover og inntil 2	400 kr
	derover og inntil 3	800 kr
	derover og inntil 4	1.200 kr
	derover og inntil 5	1.600 kr
b)	Ved smugling av vin, herunder hetvin, inntil 10 liter:
	Antall liter	Beløp
	inntil 2	200 kr
	derover og inntil 4	400 kr
	derover og inntil 6	800 kr
	derover og inntil 8	1.200 kr
	derover og inntil 10	1.600 kr
c)	Ved smugling av inntil 1.000 sigaretter, sigarer eller sigarillos:
	Antall	Beløp
	inntil 400	200 kr
	derover og inntil 600	400 kr
	derover og inntil 800	800 kr
	derover og inntil 1.000	1.200 kr
d)	Ved smugling av røyketobakk inntil 1.000 g:
	Antall g	Beløp
	inntil 500	200 kr
	derover og inntil 750	400 kr
	derover og inntil 1.000	800 kr
e)	Ved smugling av andre varer til en verdi av inntil kr. 4.000:
	Varens verdi	Beløp
	inntil 1.000	200 kr
	derover og inntil 2.000	400 kr
	derover og inntil 3.000	800 kr
	derover og inntil 4.000	1.200 kr

§ 4 Fastsettelse av bøtebeløp

Omfatter en og samme overtredelse flere vareslag, jfr. § 2, legges bøtebeløpene sammen til en felles bot. Forenklet forelegg kan ikke utferdiges når bøtebeløpene til sammen overstiger kr. 3.000,-.

§ 5 Subsidiær fengselsstraff

I forelegget fastsettes følgende fengselsstraff som blir å sone dersom boten ikke betales, jfr. straffelovens § 28:

ved bot inntil kr. 200: 1 dags fengsel
ved bot inntil kr. 600: 2 dagers fengsel
ved bot inntil kr. 1.000: 3 dagers fengsel

Forskrift 18.06.1987 nr 510 om renter ved for sen betaling med innrømmet tollkreditt

Når kreditt for tollavgifter er innrømmet etter Toll- og avgiftsdirektoratets forskrift hjemlet i tollovens § 35, skal det av beløp som betales etter forfall betales renter med 1,5 pst. pr. måned eller del av måned.

Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr 200,-.

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kr. Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

Denne forskrift trer i kraft straks.

Forskrifter med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser (årlig stortingsvedtak)

Forskrift 12.12.1975 nr 1 om toll- og avgiftsfritak for visse gavesendinger som føres inn til bruk for vedkommende selv eller dennes familie

I

Varer i gavesendinger av verdi under kr. 500,- hvor det samlede toll- og avgiftsbeløp ikke overstiger kr. 100,-, kan leveres ut toll- og avgiftsfritt når varene innføres til bruk for vedkommende selv eller dennes familie. Fritaket gjelder ikke brennevin, vin og tobakkvarer (herunder sigarettpapir) og heller ikke masseforsendelser av varer fra utlandet til en eller flere adressater her i landet.

Forskrift av 26.05.1978 nr 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods

§ 3 nr 1

Foruten foran under § 1 og § 2 nevnte reiseutstyr og reiseproviant, brennevin, vin, øl, tobakkvarer, sukker, sjokolade- og sukkervarer og motorbrensel kan reisende toll- og avgiftsfritt medføre andre varer til en samlet verdi av inntil kr. 1200,- på vilkår av at:

bokstav e

den reisende kan dokumentere at han har vært ute av landet i minst 24 timer. I motsatt fall kan den reisende, kun en gang innenfor et tidsrom av 24 timer, medføre andre varer toll- og avgiftsfritt til en samlet verdi av kr 500,-.

nr 3

Varer hvis verdi ikke helt faller innenfor frigrensen på kr. 1200,- (500,-) skal toll- og avgiftsberiktiges i sin helhet. Den reisende kan i tilfelle hvor frigrensen overskrides, selv velge hvilke varer han vil la beriktige.

nr 4

Varer som utgjør et sammenhengende hele og som har større verdi enn kr. 1200,- (500,-) kan ikke innføres toll- og avgiftsfritt over flere reiser eller av flere personer, uansett om de enkelte deler har en verdi som er mindre enn kr. 1200,- (500,-).

§ 4. Reisesuvenirer.

første ledd

I tillegg til de varer som er nevnt foran under §§ 1-3, kan reisende fast bosatt i utlandet toll- og avgiftsfritt i sin bagasje bringe med i transitt gjennom Norge:

1. reisende fast bosatt i Europa: Suvernirpregede varer og gjenstander av ikke handelsmessig karakter (herunder ikke brennevin, vin, øl, tobakkvarer og sigarettpapir, eller toalettvann og parfyme i mengder som overstiger henholdsvis 1/4 liter og 25 g) til en samlet verdi av inntil kr. 700,-,

2. reisende fast bosatt utenfor Europa: Suvernirpregede varer og gjenstander av ikke handelsmessig karakter (herunder ikke brennevin, vin, øl, tobakkvarer og sigarettpapir, eller toalettvann og parfyme i mengder som overstiger henholdsvis 1/2 liter og 50 g) til en samlet verdi av inntil kr. 3.500,-.

§ 5 nr 3 tredje ledd

Transportpersonale og personer som hyppig ferdes over grensen, kan en gang innenfor et tidsrom av 24 timer, medbringe toll- og avgiftsfritt 40 sigaretter eller 20 sigarer eller sigarillos eller 100 gram andre tobakksvarer, samt andre varer anskaffet under opphold i et annet land, til en samlet verdi av kr. 250,-. Dette gjelder ikke alkoholholdige drikkevarer.

Forskrift 30.08.1978 nr 1 om hva besetningsmedlemmer på norske marinefartøyer kan bringe med seg toll- og avgiftsfritt etter endt utenlandstokt

I

første ledd

I medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, jfr. kgl.res. av 16. desember 1966, har Finansdepartementet bestemt at etter endt utenlandstokt kan besetningsmedlemmer på norske marinefartøyer - foruten personlige reiseeffekter medbragt ved utreise - bringe i land toll- og avgiftsfritt varer ervervet under opphold i annet land til samlet innkjøpsverdi av inntil kr. 700,-, herunder en mindre mengde parfyme og toalettvarer. Det kan også bringes med toll- og avgiftsfritt sjokolade og sukkervarer ervervet ombord eller under opphold i annet land.

Forskrifter 09.09.1980 nr 1 om minstegrenser for tilbakebetaling av toll

§ 1

Det skal gjelde følgende minstegrenser pr. tollkvittering for tilbakebetaling av toll:

1. ved gjenutførsel av varer som er omhandlet i tolltariffens innledende bestemmelser §§ 20, 21 og 23: kr. 80,- for hver utførselsdeklarasjon.

2. ved utførsel av varer som er omhandlet i tolltariffens innledende bestemmelser § 19 og ved gjenutførsel prøvekolleksjoner: kr. 40,- for hver utførselsdeklarasjon.

§ 2

I alle andre tilfeller av tilbakebetaling av toll enn nevnt i § 1 skal minstegrensen pr. tollkvittering være kr. 70,-.

Forskrift 30.09.1980 nr 6 om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt om bord på fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann

§ 1

På vilkår som fastsatt i denne forskrift kan tollkassereren etter søknad utbetale kr 30,- pr. mann pr. døgn som kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt på den enkelte tur om bord på fartøyer under fiske og fangst i fjerne farvann. Gangtid til og fra slike havområder medregnes med tilsammen 3 døgn.

Forskrift 26.10.1983 nr 1587 om tollfri import av premier vunnet i åpne, offentlige konkurranser i utlandet

§ 1

Tollvesenet kan tilstå fritak for toll ved innførsel av følgende premier vunnet i utlandet i åpne, offentlige konkurranser:

nr 2

Andre premier av tollverdi ikke over kr 10.000,-.

Forskrift av 01.04.1984 nr 1 om toll og engangsavgift på motorvogner mm:

§ 3 annet ledd

Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegningen er under kr 200,-.

tredje ledd

Ved renteberegning avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kr. Rentebeløp under kr 50,- oppkreves ikke.

Lov av 17. juni 1966 nr 12 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 16-2 tredje ledd (trygdeavgift)

Det skal ikke svares avgift når inntekten er under kr. 17.000, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den inntekt som overstiger kr. 17.000.

§ 16-3 første ledd

Arbeidsgiveravgift fastsettes i prosent av det beløp som arbeidsgiveren plikter å innberette som lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor tjenesteforhold for vedkommende år. Det skal dog ikke beregnes avgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Av godtgjørelse som nevnt i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 55 første ledd nr. 1 b, skal det likevel alltid beregnes avgift. Videre skal arbeidsgiveravgift fastsettes i prosent av arbeidsgivers og det offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Det samme gjelder for pensjon fra arbeidsgiver som begynner å løpe etter 1. januar 1988. Arbeidsgiveravgift betales ikke for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie. Arbeidsgiveravgift betales ikke for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, når lønnen ikke er fradragsberettiget for arbeidsgiveren og arbeidet ikke omfattes av arbeidstakerens næring. Bortfallet av avgiftsplikt etter foregående punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger kr 30.000 i inntektsåret. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter de to foregående punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.

Forskrifter til folketrygdloven

Forskrift 22.01.1968 nr 9840 om gjennomføring av forskuddstrekk til dekning av medlemsavgift til folketrygden og om fastsettelse av pensjonsgivende inntekt mv vedrørende lønn til tjenestemenn som har stasjon på Jan Mayen

Forskrift 22.03.1968 nr 9877 om minstegrense for innkreving av restanse på arbeidsgiveravgift og tilbakebetaling av avgift

1. Oppstår det ved det enkelte terminoppgjør for arbeidsgiveravgiften differanse på mindre enn kr. 100 mellom riktig beregnet (fastsatt) avgift og innbetalt avgift, kan kommunekassereren bokføre det innbetalte beløpet og utsette innkrevingen eller tilbakebetalingen av differansen til han har foretatt slik kontroll av årsoppgaven som bestemt i punkt 4 i Instruks av 3. januar 1968 for kommunekasserernes og ligningsmyndighetenes behandling av kombinert årsoppgave for arbeidsgiveravgift og følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver.

2. Kommunekassereren skal under kontroll som nevnt i punkt 1 sammenholde det samlede avgiftsbeløpet ifølge kredittkortet med det samlede avgiftsbeløpet etter riktige terminoppgaver for vedkommende år. Viser denne avstemmingen en differanse på kr. 100 eller mer, skal for lite betalt avgift kreves inn eller for meget betalt avgift betales tilbake. Hvis differansen ved avstemmingen er mindre enn kr. 100, blir differansen i terminoppgjørene å anse som bortfalt. Det foretas i sistnevnte tilfelle ikke noen innkreving eller tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift. Bestemmelsene i de to foregående punktumene får dog ikke anvendelse hvis arbeidsgiveren ellers har restanser på arbeidsgiveravgift for vedkommende år.

3. Finner kommunekassereren grunn til å anta at avgiftsgrunnlaget vil bli fastsatt av ligningssjefen eller ligningsnemnda, bør avstemming, innkreving eller tilbakebetaling som nevnt under punkt 2 foran utsettes til fastsettelsen er foretatt.

Forskrift 15.12.1981 nr 9858 om beregning og oppgjør mv av arbeidsgiveravgift til folketrygden

§ 4 Avrunding av avgiftsgrunnlag og avgiftsbeløp.

2. Ved utregning av avgiftsbeløpet avrundes avgiftsgrunnlaget nedover til nærmeste hele 10 kroner.

Avgiftsbeløpet avrundes nedover til nærmeste hele krone.

§ 5 Terminvis oppgave og innbetaling av arbeidsgiveravgift.

1. Arbeidsgiveren skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november sende til vedkommende kommunekasserer avgiftsbeløp som er beregnet på grunnlag av avgiftspliktige utbetalinger i de to foregående månedene (oppgjørsperioden).

2. Ved innbetaling av avgiftsbeløp og innsending av oppgave over avgiftsberegningen, skal arbeidsgiveren bruke blankett som er fastsatt av Skattedirektoratet.

3. Når den samlede avgift i en oppgjørsperiode (termin) er kr. 150 eller mindre, pliktes den ikke innbetalt. Andre arbeidsgivere enn de som er nevnt i nr. 4 skal likevel sende oppgave over avgiftsberegningen.

4. Arbeidsgivere som bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, kan hver 15. januar samlet betale avgiftsbeløp som er beregnet på grunnlag av avgiftspliktige utbetalinger i det foregående år når arbeidsgiverens samlede lønnsutbetalinger i det foregående år ikke overstiger kr 30.000. Overskrides beløpsgrensen i løpet av året, skal arbeidsgiveren ved førstkommende forfallstidspunkt etter nr. 1 samlet beregne og betale avgiftsbeløp på grunnlag av avgiftspliktige utbetalinger som til da er foretatt. For senere terminer i året gjelder da bestemmelsene i nr. 1.

5. Dersom lønnsutbetalinger fra privat arbeidsgiver som nevnt i folketrygdloven § 16-3 første ledd syvende punktum overstiger beløpsgrensen for avgiftsfritak etter samme bestemmelse åttende punktum, skal arbeidsgiveren ved førstkommende forfallstidspunkt etter nr. 1 beregne og betale avgift av samlet slik lønn som til da er utbetalt. Nr 4 siste punktum gjelder tilsvarende.

Lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

§ 28 første ledd første og andre punktum

Registrering skal skje når den næringsdrivendes omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 30.000 i en periode på 12 måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner inntrer registreringsplikten etter første punktum når omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 70.000 i en periode på 12 måneder.

§ 54 første ledd

Når omsetningsoppgave ikke er innkommet i rett tid eller i foreskreven form, kan utgående avgift for vedkommende termin forhøyes med minst kr. 250 eller med inntil 3 pst. av avgiftsbeløpet. Avgiften kan dog ikke forhøyes med mer enn kr. 5.000.

§ 58 tredje ledd

Klage kan ikke kreves behandlet uten departementets samtykke når klagegjenstandens verdi er under kr. 1.000.

Forskrifter til merverdiavgiftsloven

Forskrift 11.11.1969 nr 1 (nr 9) om merverdiavgift mv ved omsetning og innførsel av fiskefartøyer under 15 meter største lengde

§ 2

Fylkesskattesjefen kan etter søknad samtykke i tilbakebetaling av investeringsavgift på fartøyer under 15 meter største lengde som hva byggemåte og utstyr angår er skikket til fiske, forutsatt at:

Fartøyet fra anskaffelsen utelukkende eller hovedsakelig har vært benyttet til fiske, og
med motor og utstyr ved anskaffelsen hadde en verdi på minst kr. 5.000,-, inngående avgift etter merverdiavgiftsloven ikke medregnet.

Forskrift 27.11.1969 nr 9020 (nr 11) om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende i jordbruk med binæringer samt skogbruk som går inn under bestemmelsene i merverdiavgiftsloven og investeringsavgiftsloven

IV Ikke registrerte næringsdrivende

Jordbrukere, skogbrukere, m.v. som i løpet av en periode på 12 måneder ikke har hatt avgiftspliktig omsetning over kr. 12 000,-, kommer inn under reglene foran bare for så vidt angår plikten til å føre noteringer, jfr. § 1, siste ledd i denne forskrift, herunder også plikten til å dokumentere sine utgifter og inntekter i næring ved bilag.

Forskrift 30.12.1969 nr 9019 (nr 22) om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende i fiske som går inn under bestemmelsene i MAL og IAL

§ 10

Fiskere som i løpet av en periode på 12 måneder ikke har hatt avgiftspliktig omsetning over kr. 12 000, plikter å dokumentere sine inntekter og utgifter i næring etter reglene i § 6.

Forskrift 23.02.1970 nr 1 (nr 24) om omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet mv

§ 19 første ledd

Den enkelte vares salgspris må være minst kr. 1 000 eksklusive avgiften ved salg til person bosatt i Danmark, Finland eller Sverige. Det samme gjelder ved salg til person som har oppholdt seg på Svalbard eller Jan Mayen. Som én vare anses også en gruppe varer som normalt utgjør en vareenhet.

annet ledd

Ved salg til person bosatt i andre land er det tilstrekkelig at det enkelte fakturabeløp er minst kr 250 eksklusive avgiften.

§ 19 a

Selgeren kan tilbakeføre merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester til bruk for lastebil (trailer, vogntog) registrert eller hjemmehørende i utlandet når lastebilen nyttes i transport til eller fra utlandet.

Tilbakeføring kan bare skje dersom det enkelte faktura beløp utgjør minst kr. 500 eksklusive merverdiavgift og dersom selgeren har oppfylt de vilkår om legitimasjon som er fastsatt av Skattedirektoratet. (Se nr. 35.)

Forskrift 5.10.1970 nr 2 (nr 38) om levering av årsoppgave. Avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk

§ 3

Registreringspliktig næringsdrivende i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk kan i sin årsoppgave ta med omsetning i annen næringsvirksomhet forutsatt at omsetning og avgiftspliktig uttak i denne virksomhet ikke overstiger kr. 30.000,-. Lov om merverdiavgift § 28 får tilsvarende anvendelse.

Forskrift av 10.11.1970 nr 9793 (nr 40) om levering av årsoppgave i fiske

§ 2

Registreringspliktig næringsdrivende i fiske kan i sin årsoppgave ta med omsetning i annen næringsvirksomhet forutsatt at omsetning og avgiftspliktige uttak i denne virksomhet ikke overstiger kr. 30.000. Lov om merverdiavgift § 28 får tilsvarende anvendelse.

Forskrift 30.3.1971 nr 45 om tilbakebetaling av merverdiavgift ved havari mv i fiske

§ 3 første ledd

Det er et vilkår for tilbakebetaling av avgift

A)
at tapet av verdier (fiskebåt, fiskeredskap og varig driftsutstyr) ved forliset eller i det enkelte taps- eller skadetilfelle tilsammen utgjør minst kr. 10 000,- beregnet etter anskaffelsesverdi eksklusive merverdiavgift, og
B)
at overskytende inngående avgift ved avgiftsavregningen minst utgjør kr. 2 000,-.

Forskrift 23.12.1974 nr 9 (nr 65) om betaling av avgift og beregning og betaling av renter og rentegodtgjørelse etter merverdiavgiftsloven

§ 1

Avgift som pliktes svart etter merverdiavgiftsloven forfaller til betaling ved utløpet av oppgavefristen. Avgiftsbeløp under kr. 100,- i en termin innbetales ikke.

§ 2

Tilgodebeløp i henhold til merverdiavgiftsloven § 24 under kr. 50,- tilbakebetales ikke, og kan heller ikke avregnes i oppgaver for senere terminer.

§ 3

Renter som pliktes svart etter merverdiavgiftsloven § 36 annet ledd og § 37 første, annet og fjerde ledd skal beregnes med 1,5 pst. pr. måned eller del derav. Renter beregnes likevel ikke når grunnlaget for renteberegning er under kr. 500,-.

§ 5

Ved beregning av renter/rentegodtgjørelse avrundes avgiftsbeløpet/tilgodebeløpet nedover til nærmeste kr. 100,-. Ved delbetalinger som enkeltvis utgjør under kr. 100,-, foretas avrunding av hvert beløp nedover til nærmeste kronebeløp som er delelig med 10 før renteberegning skjer.

§ 6

Rentebeløp og rentegodtgjørelse avrundes nedover til nærmeste hele krone.

Rentebeløp under kr. 50,- oppkreves ikke. Rentegodtgjørelse under kr. 25,- utbetales ikke.

Forskrift 12.12.1975 nr 2 (nr 12) om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel

§ 5 første ledd

Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av:

1. Gavesendinger av verdi under kr. 500. Fritaket gjelder ikke brennevin, vin eller tobakkvarer (herunder sigarettpapir).

2. Andre sendinger når toll, lageravgift og andre avgifter (herunder merverdiavgift) til sammen ikke overstiger kr. 50. Fritaket gjelder ikke brennevin, vin eller tobakkvarer (herunder sigarettpapir).

15. Dyr som:

E.
innføres i forbindelse med eierens flytting hit til landet, forutsatt at dyrets verdi ikke overstiger kr. 2.000,-.

§ 13

Toll- og avgiftsdirektoratet eller den det bemyndiger kan nekte å tilstå kreditt for merverdiavgift ved innførsel av sendinger når verdien av forsendelsen ikke overstiger kr. 5.000,- og forsendelsen for øvrig er fritatt for toll og andre avgifter enn merverdiavgift.

§ 15

Av avgiftsbeløp som betales etter forfall, skal det betales renter etter 1,5 pst. pr. måned eller del derav når det for sent betalte beløp utgjør minst kr. 500,-.

Ved renteberegningen avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste kr. 100,-. Ved delbetalinger som enkeltvis utgjør under kr. 100,-, foretas avrunding av hvert beløp nedover til nærmeste kronebeløp som er delelig med 10 før renteberegningen skjer.

Rentebeløp avrundes nedover til nærmeste hele krone.

Rentebeløp under kr. 50,- oppkreves ikke.

Forskrift 04.08.1976 nr 1 (nr 70) om refusjon av investeringsavgift i forbindelse med norsk industriproduksjon under F-16 programmet

§ 3 annet ledd

Refusjonsordningen omfatter kun driftsmidler som enkeltvis utgjør minst kr. 4.000 inklusiv investeringsavgift.

Forskrift 30.09.1980 nr 6 (nr 83) om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt om bord på fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann

§ 1

På vilkår som fastsatt i denne forskrift kan tollkasseren etter søknad utbetalte kr. 28,- pr. mann pr. døgn som kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt på den enkelte tur om bord på fartøyer under fiske og fangst i fjerne farvann.

Forskrift 03.05.1983 nr 918 (nr 80) om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven

§ 2 første punkt

Oppføringskostnadene for det areal som leies ut i vedkommende bygg til registrert virksomhet må være minst en million kroner.

Forskrift 24.01.1989 nr 58 (nr 90) om beregning av merverdiavgift på personkjøretøyer som er anskaffet eller uttatt til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet

§ 2 første ledd nr 1 og nr 2

Registrert næringsdrivende skal når ikke annet følger av §§ 3 og 4 tilbakeføre fradragsført merverdiavgift i følgende tilfelle:

1. Dersom kjøretøy som kostet under kr 150.000 ved anskaffelsen selges før det er gått 6 måneder etter at kjøretøyet ble registrert.

2. Dersom kjøretøy som kostet mer enn kr 150.000 ved anskaffelsen selges før det har gått 8 måneder fra kjøretøyet ble registrert.

Lov av 13. juni 1975 nr 35 om skattlegging av undersjøiske petroliumsforekomster (petroliumsskatteloven)

§ 6 femte ledd

5. Oljeskattenemnda kan på anmodning fra skattepliktig som driver virksomhet som nevnt i § 5 første ledd, avgi forhåndsuttalelse om de skattemessige virkninger av en konkret, forestående disposisjon i slik virksomhet før den gjennomføres. Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning å få klarlagt virkningene før gjennomføring. Nemndas avgjørelse om ikke å avgi slik uttalelse kan ikke påklages. Forhåndsuttalelse kan ikke påklages eller prøves for domstol. Avgitt forhåndsuttalelse skal legges til grunn som bindende ved ligningen dersom den skattepliktige krever det og den faktiske gjennomføringen av disposisjonen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. Ligning hvor forhåndsuttalelse er lagt til grunn for den skattepliktige kan påklages etter de ellers gjeldende bestemmelser. Hvor ikke annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov, gjelder ligningslovens bestemmelser for ligningsvedtak så langt de passer for uttalelser gitt etter denne bestemmelse. For forhåndsuttalelse betales gebyr til statskassen med 25 ganger rettsgebyret. Kongen kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.

Lov av 12. desember 1975 nr 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)

Forskrifter til dokumentavgiftsloven

Forskrift 16.12.1975 nr 1 om dokumentavgift

§ 1-2 Renter og rentegodtgjørelse.

første ledd

For avgift som ikke er betalt ved forfall, betales renter med 1,5 pst. pr. måned eller del av måned. Renter beregnes ikke når grunnlaget for renteberegning er under kr. 200. Ved renteberegning avrundes avgiftsbeløpet nedover til nærmeste 100 kroner. Rentebeløp under kr. 50 kreves ikke opp.

annet ledd

Når avgift helt eller delvis betales tilbake etter klagebehandling eller rettsavgjørelse, betales også erlagte renter tilbake. Dessuten godtgjøres renter av det tilbakebetalte beløp med 3/4 pst. pr. måned eller del av måned fra beløpet blir betalt. Rentegodtgjørelse under kr. 50 betales ikke ut.

§ 2-3 Avrunding av avgiftsgrunnlag og -beløp.

Avgiftsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste kr. 1.000.

Avgiftsbeløp avrundes nedover til nærmeste kr. 10, dog skal det i alle tilfelle betales minst kr. 250.

Lov av 10. desember 1976 nr 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom (Forsørgerfradragsloven)

§ 2

Forsørgerfradraget skal være kr 1.820 for hvert barn til og med det år barnet fyller 15 år.

§ 3

Fra og med det år barnet fyller 16 år, til og med det år barnet fyller 18 år, skal forsørgerfradraget være kr. 2.540.

Er mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære leveomkostninger i inntektsåret dekket av forsørgeren, skal forsørgerfradraget etter første ledd for dette barn reduseres til det halve eller falle helt bort.

Forskrift til forsørgerfradragsloven

Forskrift 14.10.1977 nr 1 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom

§ 2 Ungdom i alderen 16-18 år

2. Når barnet har en netto inntekt som ikke overstiger kr. 12.000, skal det i alminnelighet gis helt fradrag etter lovens § 3 første ledd.

3. Hvis barnet har en høyere netto inntekt enn nevnt under 2, men ikke over kr. 19.000, gis i alminnelighet halvt forsørgerfradrag. For skoleelever som har gratis opphold på lærestedet eller i tilknytning til det, skal det i alminnelighet bare gis halvt forsørgerfradrag selv om elevens netto inntekt er mindre enn kr. 12.000.

§ 5 Reduksjon i fradrag

Når forsørgeren etter § 17 annet og følgende ledd i skatteloven, anses bosatt her i landet bare en del av året, skal det gis forsørgerfradrag med en forholdsmessig del svarende til det antall hele og påbegynte måneder av inntektsåret som forsørgeren har vært bosatt her i landet. Samlet fradrag skal ikke settes lavere enn kr. 50.

Lov av 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

§ 8-3 Varsel om fravik fra selvangivelse

2. Varsel kan i alminnelighet unnlates når fraviket går ut på

A.
å forhøye bruttoformue og bruttoinntekt og å sette ned eller stryke fradragsposter med i alt ikke over kr. 20.000 i formue eller kr. 1.000 i inntekt.

§ 9-9 Summarisk endring

2. Sumarisk endring etter nr.1 kan gjøres bare for de siste to inntektsår forut for det inntektsår ligningen etter kapittel 8 gjelder. Slik endring i formue kan ikke omfatte tillegg eller fradrag som for noe år utgjør mer enn 50.000 kroner eller i inntekt tillegg eller fradrag som tilsammen utgjør mer enn 30.000 kroner.

§ 10-1 Forsinkelsesavgift

2. Avgiften skal ikke settes lavere enn kr. 200 og skal når forsinkelsen ikke er over en måned, begrenses oppad til kr.10.000.

§ 10-3 Unntak fra tilleggsskatt

Tilleggsskatt fastsettes ikke

C.
når tilleggsskatten i alt vil bli under kr. 400

Forskrifter til ligningsloven

Forskrift 30.12.1983 nr 1969 om selvangivelsesfritak for pensjonister

§ 1

Når en pensjonist eller dennes ektefelle ikke har større formue enn kr. 50.000, bortfaller selvangivelsesplikten etter ligningsloven § 4-2 nr. 1a, forutsatt at pensjonisten og ektefellen ikke har annen inntekt enn minstepensjon fra folketrygden med tillegg av:

A)
Tilleggspensjon fra folketrygden, annen innenlandsk offentlig pensjon, trygd eller stønad og pensjon fra godkjent privat tjenestepensjonsordning, jf skatteloven § 44 første ledd k.
B)
Inntekt av egen prosentlignet bolig (herunder prosentlignet fritidsbolig).
C)
Avkastning av sparekapital på innskuddskonti med inntil kr. 5.000 i klasse 1 og kr. 10.000 i klasse 2, forutsatt at banken, forsikringsselskapet m.v. har plikt til å levere ligningsoppgave etter forskrift av 22. desember 1992 nr. 1190 om levering av ligningsoppgaver over innskudd og lån i banker, forsikringsselskaper m.v.

§ 2

Ved avgjørelsen av om pensjonistens og ektefellens bruttoformue overstiger grensen på kr. 50.000 ovenfor under § 1 medregnes ikke:

A)
Privat innbo og løsøre, i den utstrekning verdien av dette - sammen med verdien av privatbil og lystfartøy - ikke overstiger kr. 100.000.
B)
Verdi av prosentlignet bolig (herunder prosentlignet fritidsbolig), boliginnskudd samt grunneiendom som ikke gir inntekt, forutsatt at pensjonisten eller ektefellen har vært lignet for vedkommende formuespost det foregående år.

Forskrift 30.12.1983 nr 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten

§ 1

Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1.000 kreves dette ikke lønnsinnberettet.

Godtgjørelse etter valgloven av 1. mars 1985 nr. 3 § 18 til delegater på partienes nominasjonsmøter er ikke innberetningspliktig selv om godtgjørelsen overstiger grensen i første ledd.

Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skattelovens § 26 første ledd bokstavene i og k, er fritatt for plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2.000. Oveskrides beløpsgrensen, skal hele beløpet lønnsinnberettes.

Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter tredje ledd eller lønn som overstiger kr 2.000, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil kr 10.000 ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende selskap m.v. til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer m.v. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av inntektsåret samlet overstiger kr 10.000, skal likevel hele utgiftsgodtgjørelsen lønnsinnberettes.

Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer dog ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr m.v., når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter tredje ledd, lønn som overstiger kr 2.000 eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i foregående ledd.

§ 2

Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og andre lignende institusjoner, fritas for plikten til å sende inn lønnsoppgave for klienter når summen av utbetalinger til en klient i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr. 2.000 og utbetalingene utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn.

Forskrift 05.03.1984 nr 1255 om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjoner for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen

§ 1

Skattepliktig som i det sist forløpne år har mottatt formue som arv eller gave som tilsammen utgjør en verdi av kr. 10.000 eller mer, plikter å gi nærmere opplysninger om dette på første side av selvangivelsen eller på eget ark som legges ved. Den skattepliktige skal oppgi navn og adresse på giver eller arvelater, hva slags arv eller gave det er og verdien av arven eller gaven.

§ 2

Skattepliktig som i det siste forløpne år har mottatt gevinst i Det norske Pengelotteri, Norsk Tipping AS, Tallspillet Lotto, totalisatorspill som faller inn under lov av 1. juli 1927 nr. 3, utlodninger som omfattes av lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939 nr. 3, Den norske stats premielån eller tiltak arrangert av massemedia og som er offentlig tilgjengelig, og verdien av gevinsten er kr. 10.000,- eller mer, plikter å legge ved selvangivelsen bevitnelse fra den som har utlevert gevinsten.

Skattepliktig som i det sist forløpne år har hatt en gevinst eller tap på tilsammen minst kr. 10.000 ved avhendelse av verdipapirer, jfr. skatteloven § 43 annet ledd og § 45, plikter å legge ved selvangivelsen oppgave over alle kjøp og salg av verdipapirer i inntektsåret.

Regnskapsforskrift 05.03.1984 nr 1256 for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk

§ 4 Senere status

tredje ledd

Nye dyr av samme slag som er nevnt i annet ledd og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruksdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets ligning.

fjerde ledd

Med utgangspunkt i enhetsprisene for nye voksne dyr, jf 3. ledd, fastsettes enhetspriser for nye dyr av eget oppal etter følgende forholdstall:

Kviger over 12 måneder (ikke kalvet)	70 pst
Kviger under 12 måneder	30 pst
Okser over 12 måneder	70 pst
Okser under 12 måneder	30 pst
Sauer under 12 måneder	60 pst
Geiter under 9 måneder	30 pst
Slaktegriser ca 5 måneder	100 pst
Slaktegriser ca 4 måneder	80 pst
Slaktegriser ca 3 måneder	60 pst
Smågriser ca 2 måneder	40 pst
Smågriser under 2 måneder	20 pst

femte ledd

Beregnet enhetspris, jf 3. og 4. ledd, som overstiger kr 1.000, avrundes til nærmeste kr 100. Enhetspriser på kr 500 - 1.000 avrundes til nærmeste kr 50. Lavere enhetspris avrundes til nærmeste kr 10. Ved beregning av ny enhetspris for dyr fra åpningsstatus, jf reglene i 2. ledd, foretas avrunding til nærmeste kr 10.

Noteringsforskrift 05.03.1984 nr 1257 for skattepliktige som driver jordbruk, gartneri eller skogbruk

§ 4 Senere status

fjerde ledd

femte ledd

Med utgangspunkt i enhetsprisene for nye voksne dyr, jf 3. ledd, fastsettes enhetspriser for nye dyr av eget oppal etter følgende forholdstall:

Kviger over 12 måneder (ikke kalvet)	70 pst
Kviger under 12 måneder	30 pst
Okser over 12 måneder	70 pst
Okser under 12 måneder	30 pst
Sauer under 12 måneder	60 pst
Geiter under 9 måneder	30 pst
Slaktegriser ca 5 måneder	100 pst
Slaktegriser ca 4 måneder	80 pst
Slaktegriser ca 3 måneder	60 pst
Smågriser ca 2 måneder	40 pst
Smågriser under 2 måneder	20 pst

sjette ledd

Beregnet enhetspris, jf 4. og 5. ledd, som overstiger kr 1.000, avrundes til nærmeste kr 100. Enhetspriser på kr 500 - 1.000 avrundes til nærmeste kr 50. Lavere enhetspris avrundes til nærmeste kr 10. Ved beregning av ny enhetspris for dyr fra åpningsstatus, jf reglene i 3. ledd, foretas avrunding til nærmeste kr 10.

Forskrift 03.12.1985 nr 2072 om begrensning av plikten til å gi oppgave om leieforhold mv etter ligningsloven

§ 3

1. Oppgave som nevnt i ligningsloven § 6-8 nr. 2 skal ukrevet leveres av den som mot godtgjøring har formidlet leie av boligeiendom, herunder fritidseiendom, utleiehytte o.l. Det samme gjelder slik formidling av annen fast eiendom når denne ikke skal benyttes i næring eller forretningsvirksomhet av leietakeren.

2. Oppgave etter nr. 1 pliktes likevel ikke gitt:

C.
når formidlingen vedrører leie med et samlet årlig beløp til den enkelte utleier på opptil kr. 10.000.

Forskrift 22.01.1991 nr 57 om gebyr ved for sent eller ikke leverte ligningsoppgaver

§ 2 Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver

Hvis den som skal levere oppgaver etter ligningsloven § 6-16c og 6-13 nr. 3 ikke leverer slike oppgaver innen 31. januar, kan han ilegges et gebyr på kr. 10,- pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Opplysninger om en skattyter regnes som en oppgave.

Hvis den som skal levere utenlandsoppgave etter ligningsloven §4-4 nr. 3 ikke leverer slik oppgave innen utgangen av august i året etter inntektsåret, kan han ilegges et gebyr på kr 50,- pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Gebyret skal ikke settes lavere enn kr 300,- og ikke høyere enn kr. 20.000,- pr.skattyter. Når forsinkelsen er en måned eller mindre, begrenses gebyret oppad til kr. 10.000,- pr. skattyter. Når et norsk deltakerlignet selskap leverer fellesoppgave, jf. forskrift av 15. mai 1991 nr. 338 om utenlandsoppgave § 2 bokstav d, regnes opplysninger om hver oppgavepliktig deltaker som en oppgave.

Forskrift 30.10.1992 nr 733 om levering av ligningsoppgaver fra boligselskap

§ 4 Endringsmeldinger

Er de innberettede størrelser feilaktige, foretas ny innberetning og omberegning kun for andelshavere hvor endring medfører at en eller flere av de innberettede poster som nevnt i § 3 nr. 6 og 7 blir endret med minst kr 400 pr post, eller en eller flere av de innberettede poster som nevnt i § 3 nr. 5, 8, 9 eller 10 blir endret med minst kr 1.000 pr post.

Forskrift 28.05.1993 nr 425 om forenklet selvangivelse

§ 2 Materielle vilkår

siste ledd

Skattyter kan likevel ha ha formue i kontantbeholdning som er mindre enn 3.000 kroner og i innbo/løsøre til maksimal verdi 100.000 kroner.

Forskrift 14.07.1994 nr 725 om gebyr ved for sent levert, mangelfull eller uriktig oppgave etter ligningsloven § 6-10 nr 1 og 2, jf nr 4

§2 annet ledd

Gebyret settes til kr 150 pr dag for manglende opplysninger om oppdragstaker, begrenset til kr 75.000 for hver slik forsømmelse, og til kr 30 pr dag for manglende opplysninger om arbeidstaker, begrenset til kr 15.000 for hver slik forsømmelse.

Forskrift 29.08.1994 nr 858 om plikt til å gi oppgaver over utbetalinger på skadeforsikringer

§ 1

Forsikringsselskaper skal ukrevet levere oppgaver over utbetalinger siste år. Det skal gis oppgave over følgende utbetalinger:

A.
Alle utbetalinger ved personskade som skal dekke ervervstap frem til oppgjørstidspunktet og for et tidsfestet fremtidig tidsrom. Alle periodiske utbetalinger ved personskade, med unntak av dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil kr 20 pr dag, jf. skatteloven § 42 tredje ledd bokstav b.
C.
Retur av forsikringspremie (ristornering), som i året overstiger kr 25.000 pr forsikringstaker.
D.
Alle andre utbetalinger i året som overstiger kr 100.000 på en enkelt forsikring. Ved avgjørelsen av om en utbetaling overstiger kr 100.000 i året skal det legges til grunn den samlede utbetaling, eksklusiv eventuell rentegodtgjørelse, til samme mottaker vedrørende samme skadetilfelle. Ansvarlige selskaper og sameiere regnes som en mottaker.

Forskrift 13.07.1995 nr 685 om levering av ligningsoppgaver fra boligsameier

§ 5

Oppdages det i ettertid at innberettede opplysninger ikke er korrekte, skal det sendes endringsmeldinger for de sameiere dette gjelder. Det skal ikke foretas ny innberetning og omberegning dersom poster som nevnt i § 3 nr 6 og 7 er endret med mindre enn kr 400 pr post, eller poster som nevnt i § 3 nr 8 og 9 er endret med mindre enn kr 1.000 pr post.

Forskrift 23.11.1995 nr 934 om takseringsregler til bruk ved ligningen for inntektsåret 1995

Fastsatt av Skattedirektoratet 23. november 1995 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 7-1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982. Endret ved forskrift 16 feb 1996 nr. 186.

1.0 Formue

1.4 Driftsløsøre

Formuesverdien settes for driftsløsøre til den ligningsmessige nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Dersom saldoen er negativ, settes formuesverdien til kr 0. Avvik fra positiv saldoverdi bør gjøres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med driftsbygningene selv om utstyret etter avskrivningsreglene inngår på saldogruppen «driftsløsøre».

1.5.1 Hester

Arbeidshester

Arbeidshester av eget oppal og innkjøpte hester på gårdsbruk ansettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal.

Satser for eget oppal:

	Fjording	Dølahest
Hester inntil 1 år	kr 1 000	kr 1 400
Hester inntil 2 år	kr 2 500	kr 3 500
Hester inntil 3 år	kr 4 000	kr 5 600
Hester over 3 år	kr 5 000	kr 7 000

Travhester

Travhester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 9 500. Denne verdien må økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 1995, vil måtte verdsettes til minst kr 23 000. For svært gode hester settes formuesverdien til 15 prosent av forsikringssummen. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er klart at vedkommende hest har en lavere salgsverdi.

1.5.2 Storfe

	Ordinære	Satser for	I pst av
	satser	Jersey-rasen	voksne dyr
Kyr tilført i året (har kalvet)	kr 4 000	kr 3 000
Kviger over 12 måneder (ikke kalvet)	kr 2 800	kr 2 100	70
Kviger under 12 måneder	kr 1 200	kr 900	30
Okser over 12 måneder	kr 2 800	kr 2 100	70
Okser under 12 måneder	kr 1 200	kr 900	30

1.5.3 Griser

		I pst av
		voksne dyr
Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder)	kr 1 500
Slakteferdige griser	kr 1 100	100
Slaktegriser ca 4 måneder	kr 900	80
Slaktegriser ca 3 måneder	kr 650	60
Smågriser ca 2 måneder	kr 440	40
Smågriser under 2 måneder	kr 220	20

1.5.4 Småfe

		I pst av
		voksne dyr
Sauer tilført i året (over 12 måneder)	kr 350
Sauer under 12 måneder	kr 210	60
Geiter tilført i året (over 9 måneder)	kr 170
Geiter under 9 måneder	kr 50	30

1.5.5 Fjørfe

Verpehøner	pr stk kr 4
Kyllinger	pr stk kr 4
Gjess, kalkuner	pr stk kr 80
Ender	pr stk kr 50

1.5.6 Pelsdyr

Det er fastsatt følgende normalsatser for verdsetting av markedsførte skinn (skatteloven § 47 tredje ledd) ved ligningen for inntektsåret 1995:

Sølvrev	kr 220
Blårev og annen rev	kr 190
Mink	kr 90
Ilder	kr 50

Satsene ovenfor som i prinsippet skal tilsvare tilvirkningsverdien, bør vanligvis også nyttes ved formuesansettelsen av livdyr og skinn på lager hjemme.

1.5.7 Andre dyr

Bifolk uten kube	kr 180
Kaniner	kr 30
Rein over 1 år	kr 380
Rein under 1 år (fjorkalver)	kr 190

1.6.1 Korn

Følgende priser legges til grunn:

		Tilvirk-
	Basispriser	ningsverdi
Mathvete	kr 2,37 pr kg	kr 1,04
Fôrhvete	kr 2,07 pr kg	kr 1,04
Matrug	kr 2,18 pr kg	kr 0,96
Fôrrug	kr 2,18 pr kg	kr 0,96
Bygg	kr 1,93 pr kg	kr 0,88
Havre	kr 1,73 pr kg	kr 0,76
Oljefrø	kr 4,64 pr kg	kr 2,02
Erter		kr 1,21

1.6.2 Poteter

Følgende priser legges til grunn:

		Tilvirk-
	Oppnådd pris	ningsverdi
Matpoteter	kr 2,00 pr kg	kr 0,80
Fabrikkpoteter	kr 1,25 pr kg	kr 0,50

1.6.5 Avlingslager beregnet på oppfôring av egen buskap

Etter opplysninger fra Landbrukets Priscentral verdsettes nedenstående fôrmidler slik:

	Salgsverdi	Tilvirk-
	pr kg	ningsverdi
Høy	kr 1,80	kr 0,70
Halm, ubehandlet	kr 0,60	kr 0,25
Halm, ammoniakkbehandlet	kr 1,10	kr 0,45
Kålrot	kr 0,24	kr 0,10
Grassilo	kr 0,60	kr 0,25
Byggrøpp	- - -	kr 1,00
Havregrøpp	- - -	kr 1,00

Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til en pris lik kr 1,- pr fôrenhet.

1.7 Annen formue

1.7.1 Privatbiler, private motorsykler og private snøscootere

Privatbiler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris ved registrering som ny:

Registreringsår som ny
1995	75 pst
1994	65 pst
1993	55 pst
1992	45 pst
1991	40 pst
1990	30 pst
1989	20 pst
1988 - 1980	15 pst
1979 - 1966	kr 1 000

Årsmodell 1965 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi. Dersom kjøretøyet av spesielle grunner har gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn denne skalaen.

1.7.3 Fritidsbåter

Fritidsbåter verdsettes til antatt salgsverdi. Normalt kan denne settes til 75 pst av forsikringssummen. Er antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) kr 50 000 eller høyere, anses båten som eget formuesobjekt og inngår ikke i fribeløpet for innbo og annet løsøre, jf post 1.7.4.

1.7.4 Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Verdien av innbo mv settes i følgende forhold til forsikringssummen:

Av de første kr 1 000 000 settes ligningsverdien til 10 pst = kr 100 000

Av de neste kr 400 000 settes ligningsverdien til 20 pst = kr 80 000

Av det overskytende regnes 40 pst.

Av sum verdi beregnet på denne måten, skal inntil kr 100 000 trekkes fra som fribeløp.

2.0 Inntektsposter

2.2 Priser for jordbruksprodukter brukt i husholdningen og til kårfolk

2.2.1 Planteprodukter

2.2.1.1 Poteter pr kg kr 2,00

2.2.1.2 Hodekål pr kg kr 1,50

2.2.1.3 Gulrøtter pr kg kr 2,70

2.2.2 Melk

2.2.2.1 Helmelk pr liter kr 3,35

2.2.3 Kjøtt

2.2.3.1 Storfe	Pris pr kg
	skrottvekt
1. Okse	kr 34
2. Kvige	kr 31
3. Ku	kr 30
2.2.3.2 Kalv
1. Mellomkalv	kr 36
2. Spedkalv	kr 27
2.2.3.3 Sau
1. Lam	kr 34
2. Sau	kr 23
2.2.3.4 Geit
1. Kje	kr 23
2. Geit	kr 18
2.2.3.5 Svin
1. Gris	kr 22
2. Purker	kr 20
2.2.3.6 Rein	kr 38
2.2.3.7 Fjørfe
Høner, pris pr stk.	kr 4
2.2.4 Andre produkter
2.2.4.1 Ull	pr kg kr 45
2.2.4.2 Honning	pr kg kr 30
2.2.4.3 Egg	pr kg kr 11

2.3 Verdsetting av naturalier

2.3.1 Uttak av jordbruksprodukter

Skattedirektoratet fastsetter følgende normer:

2.3.1.1

Melk pr husstandsmedlem pr år kr 536

2.3.1.2

For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve

2.3.1.3

Melk pr husstandsmedlem pr kostdag, ca 0,5 liter, tilsvarer kr 1,67

2.3.1.4

Basis 160 l melk a kr 3,35

2.3.1.5

Poteter pr husstandsmedlem pr år kr 140

2.3.1.6

For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve

2.3.1.7

Basis 70 kg poteter pr år a kr 2,-

2.3.2 Fisk til eget bruk

Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk til eget bruk settes til kr 500 pr husstandsmedlem. For barn under 10 år reduseres satsen til det halve.

2.3.3 Verdi av eget husvær

2.3.3.1 Prosentlignede boliger og fritidseiendommer

Da ligningsverdien for prosentlignede boliger (herunder boligselskap) og fritidseiendommer normalt skal økes med 10 prosent i forhold til 1994, vil prosentinntekten også øke for de fleste, jf skatteloven § 42 b. Bunnfradraget for boligeiendommer er kr 50 000 og kr 0 for fritidseiendommer. Dersom ligningsverdien av boligen overstiger kr 440 000, skal det beregnes prosentinntekt med 5 prosent av den delen av ligningsverdien som overstiger kr 440 000. For ligningsverdier under kr 440 000 er prosentinntekten 2,5 prosent etter at bunnfradraget er trukket fra.

2.3.3.2 I jordbruk

Bruttoverdien av husvær på gårdsbruk skal som hovedregel settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i vedkommende distrikt. Verdien av eget husvær må i utgangspunktet justeres opp i takt med stigningen i vedlikeholdsutgifter, forsikringer mv. samt for standardforbedring. Som gjennomsnitt for en kommune bør målet være å få bruttoansettelsene opp på et nivå, som etter fradrag for vedlikehold, forsikringer, vannavgift, kloakkavgift, renovasjon, feieavgift ol, gir en reell nettohusleie som for prosentlignede boliger.

Dersom bruttoverdien var kommet opp på et passende nivå i fjor, skal den økes med gjennomgående 10 pst for 1995. Dersom en ikke var kommet opp på et passende nivå i fjor, vil det kunne foretas større forhøyelse for de som ligger lavest.

I pressområder med ekstraordinært høyt leiemarked, kan det være riktig å nytte noe moderate bruttohusleier dersom ligningsverdiene på prosentlignede boliger ligger lavt i området.

2.3.3.3 Bruttolignede boliger utenom jordbruk

Verdiene av egen bruk av bolig som ikke prosentlignes, skal settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig. Det som er sagt om våningshus under post 2.3.3.2 gjelder tilsvarende. Garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig, lignes også direkte. Fordelen kan settes til kr 140 pr mnd (kr 1 680 pr år). Fradrag gis for vedlikeholdsutgifter.

2.3.5 Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort

For elg settes fordelen (netto bortleieverdi) pr fellingstillatelse for inntektsåret 1995 til kr 2 700 for ku, kr 3 500 for okse og for kalv kr 1 300. Fellingstillatelse for reinsdyr og hjort vurderes etter samme retningslinjer som for elg. Fordelen settes for voksne dyr til kr 800 for reinsdyr og kr 1 300 for hjort. Ved formuesberegningen nyttes kapitaliseringsfaktor 8 etter satsene ovenfor.

2.3.6 Uttak av fôr mv til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av fôr, husrom mv til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 10 000 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 6 300 og for ponnyer til kr 3 800. Satsen reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

2.4 Overskudd på særskilte godtgjørelser, tilleggsytelser mv til lønnstakere

De fleste naturalytelser, samt overskudd på utgiftsgodtgjørelser, er skattepliktig inntekt for lønnstakere.

2.4.1 Overskudd på godtgjørelse til kost og losji

2.4.1.1 Kostbesparelse

Felles sats for enslige og familieforsørgere settes for tidsrommet 1. januar til og med 30. september 1995 til kr 58 pr døgn, som tilsvarer den sats som for 1995 er fastsatt for fri kost i medhold av skattebetalingsloven § 6 nr 2. Fra og med 1. oktober 1995 regnes det ikke skattepliktig kostbesparelse for godtgjørelse etter statens satser på reise med overnatting. Det samme er tilfelle når dekningen skjer etter regning eller ved gratis kost (administrativ forpleining).

2.4.1.2 Reiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting - innenlands

Når godtgjørelse for kost på innenlandsreiser med overnatting er utbetalt med inntil:

kr 425 pr døgn for skattytere som må antas å spise på hotell mv,
kr 214 pr døgn for skattytere som antas å spise på pensjonat mv hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens eller
kr 141 pr døgn for andre skattytere enn nevnt ovenfor kan det normalt med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle utgifter til kost selv av godtgjørelsen, uten subsidiering mv fra arbeidsgiver eller hans oppdragsgiver. Subsidiering omfatter ikke kontantgodtgjørelse (diettgodtgjørelse) utbetalt direkte til skattyter. Ved utbetaling av hotellsats i tidsrommet 1. januar til og med 30. september 1995, vil skattyter bli skattlagt for kostbesparelse i hjemmet med kr 58 pr døgn. Ved bruk av pensjonat- og brakkesatsen foretas det ikke beskatning for kostbesparelse i hjemmet. Småutgifter er inkludert i alle satsene ovenfor.

Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat eller på annen måte er påført tilsvarende utgifter. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats. Den fremlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 9. desember 1992 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet (Sk nr 10/1993 - Utv 1993 s 959) og senere endring av 10. februar 1995 (Sk nr 10/1995). Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og hensiktsmessig - bl a sett i relasjon til krav til hygiene mv - å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes. Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn ovenfor, vil merutbetalingen øke det skattpliktige overskuddet med mindre full utgiftsdokumentasjon fremlegges.

Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 38 pr døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd.

Skattytere som på tjenestereiser har mottatt den høyeste godtgjørelsen (hotellsatsen) eller mer, eller har administrativ forpleining, skattlegges for kostbesparelse med kr 58 pr døgn i tidsrommet 1. januar til og med 30. september 1995. Dette gjelder også om skattyter mottar godtgjørelse etter sats som ligger lavere enn statens sats, men som likevel er ment å være en fullstendig dekning av kostutgifter. Når utgiftene til kost refunderes etter regning, gjøres tillegg for kostbesparelse med kr 58 for antall reisedøgn i tidsrommet 1. januar til og med 30. september 1995. Fra og med 1. oktober 1995 regnes det ikke tillegg for spart kost i de ovennevnte tilfeller.

Når utgiftene til losji refunderes etter regning på yrkesreiser eller ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, skal det ikke gjøres tillegg i inntekten for losji. På de fleste hoteller inngår frokost i værelsesprisen. Refunderte utgifter til losji på hotell vil i slike tilfeller omfatte frokost. Det må tas hensyn til dette ved fradraget for kostutgifter. Frokosten settes i slike tilfeller til kr 55 pr dag.

Nattillegg utbetalt i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ, anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd.

2.4.1.3 Reiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting - utenlands

Utbetalt godtgjørelse for utenlandsreiser kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer at han har bodd på hotell.

Benyttes tabellen nedenfor for beregning av utgifter til kost og losji for antall reisedøgn i tidsrommet 1. januar til og med 30. september 1995, skal det gis et tillegg på kr 58 pr døgn. Dette gjelder også om skattyter mottar godtgjørelse etter sats som ligger lavere enn statens satser, men som likevel er ment å være en fullstendig dekning av kostutgifter. Når utgiftene til kost refunderes etter regning, gjøres tillegg for kostbesparelse med kr 58 for antall reisedøgn i tidsrommet 1. januar til og med 30. september 1995. Fra og med 1. oktober 1995 regnes det ikke tillegg for spart kost i de ovennevnte tilfeller.

Når skattyter ikke kan legitimere at han har bodd på hotell, benyttes pensjonatsatsen under post 2.4.1.2.

	Nattillegg		Kostgodtgjørelse
	1.1-30.9	1.10-31.12	1.1-30.9	1.10-31.12
Afrika:
Algerie	740	850	500	500
Angola	900	950	720	720
Benin	740	680	330	290
Botswana	560	530	330	270
Egypt	970	1020	510	530
Elfenbenskysten	760	740	710	640
Etiopia	800	1010	400	400
Gabon	750	750	450	450
Gambia	680	660	380	360
Ghana	810	990	300	330
Guinea	650	800	400	280
Kamerun	720	650	450	360
Kenya	850	1 060	280	320
Kongo	550	550	400	400
Lesotho	-	1 050	-	500
Liberia	500	500	250	250
Libya	-	600	-	490
Madagaskar	700	890	230	230
Malawi	820	600	250	200
Mali	540	430	370	330
Marokko	770	870	510	510
Mauritius	1 000	960	400	400
Mocambique	950	1 030	400	400
Namibia	480	550	300	300
Nigeria	980	1 040	330	580
Senegal	700	470	410	290
Seychellene	-	1 000	-	540
Sierra Leone	700	690	230	230
Somalia	*	*	*	*
Sudan	950	900	470	660
Swaziland	-	580	-	390
Sør-Afrika	610	910	380	380
Tanzania	560	580	280	280
Togo	770	770	560	560
Tunisia	580	740	370	370
Uganda	600	730	310	210
Zambia	700	690	400	300
Zimbabwe	760	810	190	280
Øvrige områder	600	640	300	320
Amerika:
Antigua	-	920	-	540
Argentina	920	930	690	660
Bahamas	-	820	-	540
Barbados	980	1 040	600	580
Bermuda	-	820	-	520
Bolivia	500	660	250	240
Brasil	850	940	450	460
Sao Paulo	-	940	-	600
Canada	880	790	530	520
Caymanøyene (Br)	-	1 080	-	490
Chile	1 050	1 050	500	500
Santiago	-	1 050	-	560
Colombia	800	1 020	340	620
Costa Rica	730	920	350	530
Cuba	600	600	350	350
Domenica	-	850	-	510
Den dominikanske republikk	610	860	290	490
Ecuador	480	970	400	400
Grenada	-	800	-	510
Guatemala	770	770	360	360
Guyana	850	980	230	410
Haiti	-	770	-	490
Jamaica	710	790	270	300
Mexico	980	1 300	560	600
Nederlandske antiller	750	850	500	800
Nicaragua	720	880	270	380
Panama	420	690	210	300
Paraguay	570	640	300	300
Peru	520	820	490	640
St. Kitts-Nevis	-	760	-	450
Surinam	790	780	610	600
Trinidad og Tobago	660	870	290	530
Uruguay	580	580	450	460
USA	1 130	1 170	530	630
New York by	1 130	1 170	690	770
Washington D.C.	1 130	1 170	690	770
Venezuela	970	1 000	470	460
Øvrige områder	600	660	320	420
Asia:
Bahrain	920	950	370	420
Bangladesh	750	850	220	300
Bhutan	230	400	180	280
Brunei	1 000	1 000	630	600
Burma (Myanmar)	510	1 050	800	800
Filippinene	1 250	1 300	380	570
Forente Arabiske Emirater	960	1 100	400	550
Hong Kong (Br)	1 100	1 180	600	640
India	1 120	1 170	360	400
Indonesia	1 080	1 080	630	650
Irak	770	770	670	670
Iran	750	750	180	200
Israel	1 050	1 050	550	530
Japan	1 270	1 330	1 050	1 120
Tokyo	1 270	1 330	1 200	1 240
Osaka	-	1 330	-	1 240
Jordan	830	850	370	350
Kombodia	800	950	320	320
Kina	1 050	1 190	780	770
Kuwait	950	1 000	450	520
Kypros	920	920	420	420
Laos	400	410	310	300
Libanon	870	930	550	590
Macau (P)	800	800	520	510
Malaysia	730	730	470	470
Maldivene	620	620	190	400
Nepal	850	850	270	270
Oman	730	750	420	420
Pakistan	1 010	1 050	290	300
Qatar	680	1 010	430	480
Saudi Arabia	690	690	510	510
Singapore	1 120	1 120	640	640
Sri Lanka	600	720	240	240
Syria	1 200	1 110	780	420
Sør-Korea	1 180	1 270	820	820
Taiwan	1 120	1 220	550	600
Thailand	1 100	1 150	510	580
Tyrkia	950	1 230	400	400
Vietnam	980	1 000	460	500
Yemen	1 100	1 100	510	570
Øvrige områder	600	650	300	400
Australia/Oceania:
Australia	1 020	1 020	520	520
Fiji	950	950	450	410
New Zealand	840	920	440	450
Papua-New Guinea	970	1 050	390	450
Tonga	520	450	400	250
Øvrige områder	600	620	300	320
Europa:
Albania	450	650	220	350
Belgia	1 020	1 050	740	720
Brussel	1 020	1 110	880	860
Bosnia-Hercegovina	*	*	*	*
Bulgaria	880	880	320	320
Danmark	800	860	590	600
Estland	820	840	360	360
Finland	750	1090	430	490
Frankrike	1 000	1 070	620	610
Paris	1 000	1 070	730	710
Hellas	850	1 060	410	430
Hviterussland	460	360	160	160
Irland	1 050	1 050	570	530
Island	860	1 030	700	720
Italia	880	1 040	640	610
Roma	880	1 040	740	710
Milano	-	1 040	-	710
Jugoslavia	*	*	*	*
Kroatia	950	890	460	550
Latvia	950	950	460	470
Liechtenstein	980	1 100	660	670
Litauen	600	590	300	300
Luxembourg	1 000	1 140	870	850
Makedonia	*	*	*	*
Malta	670	800	440	510
Moldova	700	790	240	240
Monaco	980	980	660	620
Nederland	970	1 030	490	530
Amsterdam	970	1 030	600	640
den Haag	970	1 030	600	640
Polen	1 050	1 030	470	430
Portugal	780	830	570	590
Romania	900	970	300	370
Russland	*	*	840	*
Moskva	-	*	-	850
St. Petersburg	-	*	-	850
Slovakia	760	760	250	280
Slovenia	710	720	320	320
Spania	930	980	500	540
Madrid	930	1 000	660	680
Barcelona	930	1 000	660	680
Valencia	-	1 000	-	680
Storbritannia	1 170	1 130	550	540
London	1 170	1 210	660	630
Sveits	980	1 180	660	680
Geneve	980	1 180	800	830
Zürich	980	1 180	800	830
Sverige	1 060	1 020	550	530
Tsjekkiske republikk	1 050	1 070	400	420
Tyskland	1 010	1 060	640	620
Berlin	1 010	1 060	770	770
Bonn	1 010	-	770	-
Düsseldorf	1 010	1 060	770	770
Frankfurt am Main	1 010	-	770	-
München	-	1 060	-	770
Ukraina	870	870	440	380
Ungarn	960	980	540	530
Østerrike	900	1 060	600	630
Salzburg	-	1 060	-	780
Wien	900	1 060	700	780

* Hvor det er stjerne er det ikke fastsatt satser. I disse tilfeller dekkes hotell og kost etter regning.

For følgende områder/land i Europa nyttes disse satser:

Andorra: som for Spania

Færøyene: som for Danmark

Gibraltar: som for Storbritannia

Grønland: som for Danmark

Guernsey (inkl Alderney og Sark): som for Storbritannia

Jersey: som for Storbritannia

Kanariøyene: som for Spania

Madeira: som for Portugal

Man: som for Storbritannia

Nord-Irland: som for Storbritannia

San Marino: som for Italia

Vatikanstaten: som for Roma

Åland: som for Finland

2.4.1.4 Reiser uten overnatting

Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser eller lavere satser på reiser som ikke medfører overnatting, anses 50 pst av det beløp som overstiger kr 4 500 som overskudd som tas med til inntekt. Hvis skattyter kan dokumentere at overskuddet har vært mindre, godkjennes som medgått det høyere dokumenterte utgiftsbeløp.

Er godtgjørelsen utbetalt etter høyere satser enn etter statens reiseregulativ, vil merutbetalingen øke det skattepliktige overskudd, med mindre full utgiftsdokumentasjon fremlegges. Ovennevnte overskuddsberegning vil også måtte fravikes i andre tilfelle hvor det er på det rene at statens satser og vilkår for øvrig ikke er fulgt fullt ut.

2.4.1.5 Langtransportsjåfører - kjøring i utlandet

Når godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet er utbetalt med inntil kr 300 pr døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter, og det er tatt hensyn til kostbesparelse i hjemmet ved fastsettelsen av satsen.

2.4.2 Beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av bil mv

Når det blir utbetalt bilgodtgjørelse for yrkeskjøring etter kilometersatser, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med følgende fradragssatser for bilutgifter i 1995:

For de første 9 000 km blir fradraget kr 3,05 pr km (kr 3,10). Dette gjelder også når det er betalt høyere godtgjørelse.

For de neste 3 000 km er satsen kr 2,50 (kr 2,55). (Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)

For årlig kjøring i tjeneste utover 12 000 km, blir fradraget satt til kr 1,90 pr km. Når skattyter har fått tillegg etter statens satser for passasjerer, skal fradraget økes med kr 0,45 pr km pr passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradraget med kr 0,70 pr km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradraget med kr 0,45 pr km. For ansatte i landpost- og lokalomdelingstjenesten anvendes særlige regler om et merfradrag på kr 0,60 pr km. Det samme gjelder lensmenn og lensmannsbetjenter.

En skattyter som kjører minst 6 000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme ligningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl a av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Det samme vil være tilfelle for privatbil (som kjører under 6 000 km i yrket) med differansen mellom godtgjørelsen og fradrag beregnet etter en sats på kr 3,05 pr km yrkeskjøring (arbeidssted i Tromsø kr 3,10).

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt eller snøscooter, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med en fradragssats på henholdsvis kr 3,25 og kr 6,35 pr km.

2.4.3 Beregning av fordel som arbeidstaker har ved bruk av arbeidsgivers bil

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skattlegges etter følgende kilometersatser:

Prisklasser	Pr km
Til og med kr 75 000	kr 2,50
75 001 - 100 000	kr 3,00
100 001 - 150 000	kr 3,60
150 001 - 200 000	kr 4,20
200 001 - 250 000	kr 4,95
Over kr 250 000	kr 5,75

Dersom bilens listepris som ny overstiger kr 350 000, skattlegges den private bruk med kr 5,75 pr km tillagt 10 pst av bilens listepris over kr 350 000. Er bilen bare stilt til privat disposisjon en del av året, skal 10 pst-tillegget utover kr 350 000 reduseres forholdsmessig.

Når yrkeskjøringen er mer enn 40 000 km, er grensen for 10 pst-tillegget kr 400 000. Kjøres det mer enn 40 000 km i året i yrket, skal det nyttes en kilometersats som ligger 2 trinn lavere enn den sats som bilens listepris skulle tilsi, men ikke under laveste sats.

Det skal ved grupperingen bygges på bilens opprinnelige listepris som ny hos forhandler i Oslo (inkl ekstrautstyr og avgifter).

Når skattyterens kjøring mellom hjem og arbeidssted overstiger 4 000 km i året, beregnes fordel ved kjøring mellom hjem og arbeidssted for overskytende antall km etter en sats på kr 1,90 pr km. Dersom arbeidstaker bruker arbeidsgivers bil under 1 000 km årlig i yrket, settes fordelen til hva bilholdet faktisk har kostet arbeidsgiveren. Eier arbeidsgiveren bilen, tillegges brukeren for verdiforringelse 10 pst av bilens listepris som ny. Fordelen ved privat bruk må da reduseres for bruk av bilen i yrke med en sats på kr 3,05 pr km.

2.4.4 Brenselstilskudd til prester

Når det ytes brenselstilskudd til prester som er underlagt generell boplikt, skal brenselstilskudd som utgjør 75 pst av brenselsutgifter ut over kr 13 916 pr år, unntas fra beskatning.

3.0 Fradragsposter

3.1 Kost- og losjiutgifter mv

3.1.1 Utgifter til kost og losji som ikke er fastsatt etter tariff

Fullt opphold (kost og losji)	kr 76 pr døgn
Kost (alle måltider)	kr 58 pr døgn
Kost (to måltider)	kr 46 pr døgn
Kost (ett måltid)	kr 30 pr døgn
Losji (eget eller delt rom)	kr 18 pr døgn

3.1.2 Utgifter til kost for ansatte i jordbruket

Skattedirektoratets satser for kost under post 3.1.1 nyttes.

3.1.3 Utgifter til kost i forbindelse med gårdsturisme

Satsene i post 3.1.1 med tillegg på 30 pst, kan nyttes når det drives gårdsturisme der turister deltar i familiens måltider.

3.1.4 Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn:

	1.1 - 31.3.1995	1.4 - 31.12.1995
Alder	Timesats	Timesats
17 år	kr 59	kr 60
16 år	kr 56	kr 58
15 år	kr 50	kr 51
14 år	kr 44	kr 45
13 år	kr 39	kr 40

3.2 Fraværsutgifter

Regnskapspliktige skattytere innrømmes fradrag for kost og losji mv etter de faktiske utgifter, og ikke etter takseringsreglenes satser. Utgiftene til kost skal for inntektsåret 1995 ikke reduseres med kostbesparelse i hjemmet. På den annen side vil skattyter ikke kunne kreve fradrag for småutgifter, verken for legitimerte eller etter sats. Det samme vil gjelde ikke-regnskapspliktige skattytere som krever fradrag for faktiske utgifter.

3.2.1 Fravær fra hjemmet - opphold på hybel/brakke

Fradrag for merutgifter til kost ved arbeidsopphold borte fra hjemmet, vil i alminnelighet kunne innrømmes både familieforsørgere og enslige. Fradrag for merutgifter til losji vil kun gis for faktisk dokumenterte utgifter. Skattyter som under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor i brakke som han selv eier, gis likevel fradrag med kr 40 pr døgn. Se post 3.4.4.2 når skattyter bruker egen campingvogn. Fradrag for merutgifter til losji vil kunne gis en enslig skattyter, når den enslige i hjemkommunen fortsatt blir lignet for fordel ved å bo i egen bolig eller leier selvstendig bolig. Det samme vil gjelde dersom den enslige i hjemkommunen har utgifter til uselvstendig bolig utenom foreldrehjemmet, og fraværet fra denne skyldes midlertidig arbeidsfravær. Ved fastsettelsen av merutgifter til bolig må det tas hensyn til spart lys og brensel som skyldes fraværet fra hjemkommunen. Likeledes må det tas hensyn til eventuell inntekt av fremleie.

Satsene for 1995 blir fra første døgn:

3.2.1.1 kr 141 pr døgn

3.2.1.2 kr 40 pr døgn til losji for skattytere som benytter egen brakke.

Fradragene bør beregnes på grunnlag av følgende fraværsdøgn:

Uten lørdagsfri	280 dager
Fri annenhver lørdag	255 dager
Fri hver lørdag	240 dager

Det er forutsatt hjemreise hver uke. Hvis dette ikke er tilfelle, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Dersom arbeidsgiveren holder losji mot betaling fra arbeidstakeren, innrømmes bare fradrag for de faktiske utgifter. Tilsvarende gjelder for kost.

3.2.1.3 Merutgifter til kost mv for stortingsrepresentanter

For representanter som flytter til Oslo uten å ta familien med:

kr 141 pr døgn

For representanter som bor sammen med sin familie gis det fradrag når representanten pga kveldsmøte eller annet arbeid i Stortinget ikke har kunnet reise hjem til middag: kr 55 pr dag

3.2.1.4 Pensjonatopphold o l

Skattytere som har bodd på pensjonat/internat o l, hvor de ikke har mulighet til å tilberede frokost eller aftens, gis fradrag for merutgifter til kost med kr 214 pr døgn regnet fra og med første døgn. Ved fastsettelsen er det tatt hensyn til kostbesparelse i hjemmet og småutgifter.

Dersom det i tillegg kreves fradrag for utgifter til losji, må disse utgiftene dokumenteres.

3.2.2 Merutgifter til ett måltid for skattytere som daglig reiser mellom hjem og arbeidssted

Skattytere som reiser daglig mellom hjem og arbeidssted, men som har så langt fravær at de må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, kan innrømmes fradrag med kr 55 pr dag hvis ikke høyere faktiske utgifter legitimeres. Slikt fradrag skal i alminnelighet bare innrømmes skattytere som faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer. Utgiftene kommer til fradrag utenom befordringsutgiftene. Denne posten går imidlertid inn i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.2.3 Merutgifter til kost på reiser som varer et helt døgn eller mer - hotellopphold

Det fastsettes en felles fradragssats for familieforsørgere og enslige på kr 367 pr døgn. Satsen nyttes fra første døgn i tidsrommet 1. januar til og med 30. september 1995. Resten av året er satsen kr 425. Fradraget settes i tidsrommet 1. januar til og med 30. september 1995 til kr 312, når skattyteren får fradrag for utgifter til losji inkludert frokost eller disse utgiftene blir refundert etter regning. Resten av året er satsen kr 370. Fradraget føres under post 3.2.7 i selvangivelsen. Fradraget etter disse satsene innrømmes bare når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller på tilfredsstillende måte kan sannsynliggjøre utgiftene. Slik legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 9. desember 1992 (Utv 1993 s 959) om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merutgifter til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Ved reiser i utlandet innrømmes fradrag for kost etter satser som tilsvarer den godtgjørelse som utbetales for vedkommende land etter statens regulativ for reiser i utlandet, redusert med kostbesparelse i hjemmet (kr 58) fra første døgn. Fra 1. oktober 1995 skal ikke fradraget reduseres med kostbesparelse. Kan ikke skattyteren godtgjøre å ha bodd på hotell, innrømmes fradrag etter pensjonatsatsen under post 2.4.1.2.

3.2.4 Utgifter til kost mv for ikke regnskapspliktige lottfiskere

Ikke regnskapspliktige lottakere som ikke deltar i felles kosthold om bord, gis fradrag for dokumenterte kostutgifter og i tillegg fradrag for «småutgifter» (utgifter til telefon, avis o l) med kr 38 pr døgn.

For hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgiftene, må fradraget fastsettes ved skjønn. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 55 pr dag.

3.2.5 Sjømenn med fri kost om bord eller hyretillegg

Dersom arbeidsgiver ikke dekker avis eller telefon om bord, gis det fradrag for «småutgifter» (utgifter til telefon, avis o l) med kr 38 pr døgn.

3.2.6 Sjømenn med delvis fri kost

Ved delvis fri kost om bord, har skattyter ikke krav på fradrag for småutgifter. På den annen side skal de legitimerte kostutgiftene ikke reduseres med satsen for kostbesparelse i hjemmet.

3.2.7 Langtransportsjåfører - fradrag for merutgifter til kost i utlandet

Det fastsettes en fradragssats på kr 300 pr døgn for langtransportsjåfører på turer i utlandet. Satsen gjelder fradrag for merutgifter til kost i utlandet når skattyter ikke fremlegger dokumentasjon for faktiske kostutgifter. Satsen inkluderer småutgifter, og det er tatt hensyn til kostbesparelse i hjemmet ved fastsettelsen av satsen.

3.3 Befordringsutgifter

3.3.1 Daglig reise mellom fast bolig og arbeidssted

Skattedirektoratet fastsetter følgende normer:

3.3.1.1

Fradrag gis bare når avstanden er minst 2,5 km med mindre skattyteren pga uførhet, sykdom o l må bruke transportmiddel.

3.3.1.2

Sykkelhold godkjennes til fradrag maksimalt med kr 1 000 for et helt års bruk.

3.3.1.3

For moped og lett motorsykkel godkjennes kr 0,70 pr km til fradrag. For tung motorsykkel (150 kubikkcentimeter eller mer) godkjennes kr 1,55 pr km til fradrag.

3.3.1.4

For motorbåt godkjennes kr 2,- pr km til fradrag.

3.3.1.5

Når vilkårene for fradrag for bruk av bil er til stede, godkjennes fradraget med kr 1,90 pr km.

3.3.1.6

Fradrag for bilutgifter til kjøring mellom hjem og arbeidssted for skattytere som pga uførhet, sykdom o l ikke kan gå eller reise med rutegående kommunikasjonsmiddel, beregnes etter følgende satser:

For kjøring mellom hjem og arbeidssted som ikke overstiger 6 000 km pr år, gis fradrag med et fast beløp på kr 5 100 og i tillegg kr 1,05 pr km. Ellers gis fradrag med satsen i takseringsreglenes post 3.3.1.5.

3.3.1.7

For snøscooter godkjennes kr 3,- pr km til fradrag.

3.3.2 Reiseutgifter ved besøk i hjemmet

Det gis bare fradrag for den del av utgiftene som overstiger kr 6 000. Grensen på kr 6 000 regnes sammen med eventuelle utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted.

3.3.2.1 Fradrag for bruk av egen bil

Der skattereglene gir rett til fradrag for bruk av egen bil, gis dette etter en sats på kr 1,90 pr km. I tillegg kommer fradrag for eventuelle bompenger. For dekning av fergeutgifter kan enten kilometersatsen benyttes for fergestrekningen, eller det kan kreves fradrag for faktisk dokumenterte fergeutgifter.

3.4 Forskjellige arbeidsutgifter mv

3.4.1 Redskaps- og verktøyhold mv

Ved ligningen kan det legges til grunn at godtgjørelsen som skogsarbeidere mottar til dekning av utgifter ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftsutgifter) på 16 pst av den manuelle hogstinntekt uten feriepenger, normalt tilsvarer skogsarbeidernes utgifter.

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse og det ikke fremmes krav om fradrag for faktiske utgifter, bør det kunne innrømmes kr 1 500 til fradrag for håndverktøy pr år. Fradraget inngår i minstefradraget, hvis dette nyttes.

3.4.2 Fradragssats for barnepassere

Når ikke annet kan dokumenteres, vil den som passer fremmede barn i eget hjem kunne kreve fradrag med 50 pst av godtgjørelsen for barnepass eller høyst kr 550 pr måned til dekning av utgifter til kosthold, ekstra utgifter til vask, oppvarming mv for hvert barn.

Barnepassere som driver dette som næringsvirksomhet, kan velge standardfradrag istedenfor fradrag for faktiske utgifter, forutsatt at valget binder for fremtidige inntektsår så lenge forholdene i det vesentlige er uendret, og minst 5 år dersom virksomheten drives så lenge.

3.4.3 Fradrag for bruk av bil mv i næring/yrke

3.4.3.1 Fradragssatser for privatbil og privatbåt som brukes noe i yrket (næringen)

Når bil ikke godkjennes som yrkesbil, vil fradrag for bruk i yrket gis med kr 3,05 pr km (arbeidssted i Tromsø kr 3,10). Bruk av privat båt i yrket kan fratrekkes med kr 3,25 pr km.

3.4.3.2 Bil lignet etter regnskap

Dersom bilen lignes etter regnskap skal det ved tilbakeføring for privat bruk normalt nyttes 10 000 km pluss kjøring mellom hjem og arbeidssted (herunder besøksreiser). Dette multipliseres med kilometersats gradert etter bilens opprinnelige listepris som ny. Tilbakeføringen skal likevel ikke overstige 50 pst av de samlede kostnader ved bilholdet.

3.4.4 Fradragssatser for bruk av ikke avskrivbar campingvogn

3.4.4.1 Campingvogn brukt i næring

Når campingvogn som er anskaffet til privat bruk, også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte mv i eierens næring, kan det bare innrømmes fradrag for den ekstra verdiforringelse som skyldes bruken i næringen. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 65 pr døgn. Det årlige fradrag begrenses oppad til 10 pst av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

3.4.4.2 Campingvogn brukt til overnatting av eieren

Når campingvognen er nyttet av eieren til overnatting ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, gis et skjønnsmessig fradrag med kr 40 pr døgn.

3.4.5 Fradrag for uniformsutgifter for drosjesjåfører

Fradrag for uniform for drosjesjåfører godkjennes ved ligningen med kr 1 500 pr år. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.4.6 Fradrag for faglitteratur

Utgifter til faglitteratur kan, når vilkårene for fradrag ellers forutsettes å foreligge, vanligvis komme til fradrag med inntil kr 1 000 uten nærmere spesifikasjon. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.4.7 Spesielle fradragssatser for journalister mv

Utgifter til bøker, tidsskrifter, aviser mv for journalister mv godtas til fradrag med inntil kr 1 000. Utgifter til internasjonalt pressekort godkjennes med kr 150. Utgifter til reiser i yrket er fradragsberettiget. Når utgiftene ikke kan sannsynliggjøres, gis fradrag etter skjønn med kr 1 500 pr år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel. Ovennevnte utgifter inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.4.8 Fradragssats ved bruk av eget hjem til møte-/kursvirksomhet

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet gis det fradrag med kr 4 pr deltaker pr møte. Fradraget inngår i minstefradraget hvis dette nyttes.

3.4.9 Skjønnsmessig fradrag for bruk av hjemmekontor

I de tilfelle fradrag for hjemmekontor kan godtas og opplysninger om fordeling av leieverdi eller areal ikke foreligger, kan det gis et skjønnsmessig fradrag på kr 1 000. Fradraget inngår i minstefradraget der dette nyttes for vedkommende inntekt.

3.4.10 Merutgifter til sjøhyre for ikke regnskapspliktige lottfiskere

Dersom ikke annet kan dokumenteres, kan kr 1 500 godtas til fradrag for merutgifter til sjøhyre mv for helårsfiskere. For sesongfiskere kan fradrag godtas med kr 1 000.

3.4.11 Smusstillegg - skattefri del

Ved ligningen gis det et fradrag med 1/3 av smusstillegget, men i alminnelighet ikke over kr 1 000.

3.5 Avgrensning av representasjonsutgifter mot sosiale utgifter - utgifter til bevertning

Utgifter til uteservering for forretningsforbindelser o l kan ikke i noe tilfelle overstige kr 150 pr person.

Lov av 17. desember 1982 nr 78 om særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms

§ 2

Fradraget gis ved skatteberegningen med kr 15.000 i klasse 1 og kr 30.000 i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.

Lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)

Forskrifter til selskapsskatteloven

Forskrift 17.12.1992 nr 1158 om unntak for skatteplikt for mindre beløp som utdeles fra samvirkeforetak

§ 1

Mottatt rente av andelskapital i samvirkeforetak regnes ikke som skattepliktig inntekt når beløpet er inntil kr.100,-. Mottatt rente som nevnt i første punktum gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse etter selskapsskatteloven § 3-4. Dersom beløpet overstiger kr. 100,- regnes hele beløpet som skattepliktig inntekt.

Forskrift 08.01.1993 nr 13 om overgangsregler for deltakere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv

§ 7 Rest på differansesaldo

Differansesaldo til inntektsføring skal inntektsføres i sin helhet når saldoen er mindre enn kr. 15.000.
Differansesaldo til fradragsføring kan fradragsføres i sin helhet når saldoen er mindre enn kr. 15.000.

Forskrift 22.11.1993 nr 1057 om melding til aksjonær mv om RISK-beløp, utdelt utbytte og beregnet godtgjørelse

§ 5 Melding om utbytte, beregnet godtgjørelse m.v.

Selskap eller foretak som nevnt i § 1 som i løpet av inntektsåret har utdelt utbytte, jf selskapsskatteloven § 3-2 nr. 2 skal gi mottaker av utbytte melding om beregnet godtgjørelse jf. selskapsskatteloven § 3-4. Meldingen skal inneholde selskapets/foretakets navn og foretaksnummer, utbytte som gir rett til godtgjørelse og godtgjørelsens størrelse. Gir utbytte ikke rett til fradrag i utlignet skatt for godtgjørelse skal dette nevnes særskilt. Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond, jf selskapsskatteloven § 3-4 nr. 1, og når utbetalt rente fra samvirkeforetak ikke er høyere enn kr. 100 jf. forskrift av 17. desember 1992 nr. 1158 om unntak fra skatteplikt for mindre beløp som utdeles fra samvirkeforetak.

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen