4 Opsjoner i arbeidsforhold - skatteloven § 42 trettende ledd
4.1 Innledning og sammendrag
I Ot prp nr 26 (1995-96) foreslo Regjeringen endringer i skatteloven § 42 trettende ledd. Endringen besto i at fordel ved opsjoner ervervet i arbeidsforhold skal være skattepliktig på tildelingstidspunktet. Det skal i tillegg skje en beskatning av ytterligere fordel ved innløsning eller salg av opsjonen.
Endringene ble vedtatt i lov 7. juni 1996 nr 26. Stortinget vedtok i samme lov at det skal gis fradrag i alminnelig inntekt for differansen mellom utgangsverdien på opsjonen og den fordel som er beskattet på tildelingstidspunktet, jf § 42 fjortende ledd.
I forbindelse med behandlingen av forslaget i finanskomiteen, uttalte finanskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:
«Flertallet peker på at forslaget ikke går langt nok i og med at det bare gjelder opsjoner. Det er en risiko for at de uønskede forhold Regjeringens forslag tar sikte på å ramme kan skyves over i andre alternative former for skjult avlønning. Et eksempel på dette er konvertible obligasjoner (dvs. obligasjoner som kan byttes inn i aksjer). Det kan også tenkes andre varianter med utsatte tilleggsgoder avhengig av selskapets fremtidige resultater som bør fanges opp av den målsetting som ligger bak denne lovendring.»
Videre uttalte et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at flertallet:
«... vil derfor be Regjeringen utarbeide forslag til Stortinget om å utvide området for opsjonsbeskatningsreglene til å gjelde lignende frynsegoder.»
Etter departementets syn omfattes konvertible obligasjoner og andre kombinerte ordninger (opsjoner knyttet til annet verdipapir) av den eksisterende ordlyden i § 42 trettende ledd. For å unngå eventuell tvil om dette foreslår departementet at løsningen presiseres i lovteksten, med særregler for verdsettingen i forskrift.
I tillegg foreslår departementet enkelte mindre endringer for å få et klarere og mer hensiktsmessig virkeområde for skatteloven § 42 trettende ledd.
Departementet er i § 42 trettende ledd gitt hjemmel til å fastsette forskrift om verdsettelse av opsjoner, om skattefritak for mindre beløp samt øvrige regler til gjennomføring av beskatningen. Nedenfor gis en omtale også over enkelte punkter som vil bli regulert i forskriften.
4.2 Departementets vurderinger og forslag
4.2.1 Konvertible lån og andre kombinerte ordninger
4.2.1.1 Generelt om kombinerte ordninger
Rett til å kjøpe aksjer kan kombineres med blant annet at arbeidstakeren yter arbeidsgiver lån e l. På grunn av retten til å gjøre om (konvertere) lånet, eventuelt i obligasjons form, til aksje(r), med lånets pålydende som vederlag, kalles slike lån konvertible. I tillegg til konvertible lån hvor hele lånebeløpet ytes på en gang, har også spareordninger som gir rett til kjøp av aksje fått en viss utbredelse i arbeidsforhold. Disse ordningene er gjerne knyttet til at den ansatte gis tilbud om å spare et visst beløp i en tidsperiode mot å få tilbud om kjøp av aksjer til en forhåndsbestemt pris. Lånet eller det oppsparte beløp blir så avregnet dersom aksjeervervet skjer, og ellers tilbakebetalt. Det kan også tenkes at ansatte erverver aksjer som gir rett til tegning av ny aksje til forhåndsbestemt pris, eller andre kombinasjoner av verdipapirer som blant annet gir rett til kjøp/salg av aksje eller grunnfondsbevis. Med verdipapir forstås også rettigheter som ikke er knyttet til et fysisk papir, jf lov om verdipapirhandel § 1.
Etter departementets syn er rett til kjøp/salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold omfattet av reglene i skatteloven § 42 trettende ledd, også om retten er knyttet til annet verdipapir, lån, forskudd e l. Idet det har vært noe usikkerhet rundt dette forholdet, foreslår imidlertid departementet at det presiseres i § 42 trettende ledd at opsjoner som er knyttet til fordring eller verdipapir omfattes av paragrafen. Begrepet verdipapir må forstås vidt og omfatter også fondsaktiver.
4.2.1.2 Verdsettelse av kombinerte ordninger
Verdsettelsen av kombinerte rettigheter foreslås regulert i forskrift.
I utgangspunktet skal de alminnelige verdsettelsesreglene som er beskrevet i Ot prp nr 26 (1995-96) gjelde også for kombinerte rettigheter. Departementet finner det imidlertid rimelig at det gjøres en korrigering av verdsettelsen av fordelen i de tilfeller hvor det godtgjøres at skattyter har betalt mer for verdipapiret enn verdien av et tilsvarende verdipapir som ikke gir rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis. Korrigeringen foreslås gjort ved at differansen mellom den faktisk betalte kostpris og verdien av et tilsvarende verdipapir som nevnt, anses som skattyters kostpris for opsjonen.
For lån som ikke er tilknyttet et verdipapir kan det være vanskelig å finne verdien av lånet. I disse tilfellene må det godtgjøres at lånet er ytt på mindre gunstige betingelser enn en uavhengig långiver ville godtatt dersom ikke lånet samtidig ga rett til kjøp av grunnfondsbevis eller aksje.
Verdsettelsen i det sistnevnte tilfellet kan konkretiseres med et eksempel:
En arbeidstaker yter arbeidsgiverselskapet et lån på 1 000 kroner. Lånet kan innbyttes i en aksje i selskapet. Løpetiden er 2 år. Markedsprisen på aksjen ved inngåelsen av lånet er på 1 000 kroner.
Fordelen på opsjon etter de vanlige reglene blir på kr 1 000•24 % = kr 240.
Renten på lånet er 3 prosent. Det godtgjøres at et tilsvarende lån til selskapet fra en uavhengig part og som ikke gir rett til kjøp av aksje, ville bli ytt med en rente på 5 prosent. Påløpte renter utbetales ved årets slutt.
Nåverdien av de fremtidige utbetalinger på lånet blir kr 30/1,05 + kr 30/1,052 + kr 1 000/1,052 = ca kr 963.
Nåverdien av lånet blir kr 963 ÷ 1 000 = ÷ 37.
Kostprisen for opsjonen blir lik den negative nåverdien av lånet.
Den skattepliktige fordelen blir dermed kr 240 ÷ kr 37 = kr 203.
Det gjøres oppmerksom på at eventuell meravkastning på et lån eller underpris på et verdipapir i arbeidsforhold skal beskattes som inntekt vunnet ved arbeid etter skatteloven § 42 første ledd.
4.2.1.3 Spesielt om spareordninger
Spareordninger som er kombinert med rett til kjøp av aksjer har en viss utbredelse i arbeidsforhold. Et eksempel kan være at arbeidsgiver gir en arbeidstaker tilbud om å forplikte seg til å spare 1 000 kroner hvert år i fem år mot at arbeidstakeren får rett til kjøp av for eksempel 50 aksjer etter fem år. I disse tilfellene må opsjonsavtalen anses som inngått ved inngåelsen av spareavtalen og skattlegging skal skje på dette tidspunkt. Det kan eventuelt foretas korrigeringer som nevnt ovenfor under pkt 4.2.1.2.
4.2.2 Tegningsrettigheter o l
Det må legges til grunn at § 42 trettende ledd ikke bare omfatter rett til kjøp av aksjer og grunnfondsbevis som allerede er utstedt ved opsjonstildelingen, men også rett til kjøp av aksje eller grunnfondsbevis ved senere emisjon (tegningsrett). For å unngå eventuell uklarhet foreslår departementet at det presiseres i lovteksten at § 42 trettende ledd også omfatter tegningsrett.
4.2.3 Vilkåret om at retten skal innløses av arbeidsgiver
Skatteloven § 42 trettende ledd gjelder etter sin ordlyd «rett til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis fra eller til arbeidsgiver,...» (uthevet her). Dette vilkåret har vært gjeldende siden § 42 trettende ledd trådte i kraft fra inntektsåret 1990.
Departementet har kommet til at dette vilkåret i enkelte grensetilfeller kan gi en noe uhensiktsmessig og uklar avgrensning av virkeområdet for § 42 trettende ledd. Departementet foreslår at det i stedet for å stilles vilkår om at arbeidsgiver skal være innløser av retten, stilles vilkår om at retten skal være ervervet i arbeidsforhold.
Et slikt vilkår klargjør at også opsjoner som skal innløses av andre enn arbeidsgiver, i praksis gjerne et mor- eller datterselskap eller en tilknyttet stiftelse, også skal beskattes etter § 42 trettende ledd dersom en etter en konkret vurdering kommer til at den ansatte har ervervet opsjonen på grunn av sitt arbeidsforhold. Departementet vil imidlertid her understreke at også gjeldende ordlyd må fortolkes slik at en etter en konkret vurdering kan komme til at opsjoner som skal innløses av andre enn arbeidsgiver, omfattes av bestemmelsen.
Videre medfører den foreslåtte endringen at opsjoner som arbeidsgiverselskapet skal innløse, men som etter en konkret vurdering ikke kan anses å være ervervet av den ansatte på grunn av arbeidsforholdet, men for eksempel pga aksjonærposisjon, ikke skal beskattes etter § 42 trettende ledd.
4.2.4 Skattesubjektet
Skattesubjektet etter § 42 trettende ledd omtales som «den ansatte». Departementet foreslår at dette endres til «den skattepliktige». En får på denne måten klarere frem at det ikke stilles vilkår om formelt ansettelsesforhold for at en skattytere kan beskattes etter § 42 trettende ledd. Det går således klarere frem at også tillitsvalgtes erverv av opsjoner kan omfattes av bestemmelsen.
4.2.5 Alminnelige verdsettelselsesregler for kjøpsopsjoner i arbeidsforhold
Det vises til fremstillingen av verdsettelsesreglene i Ot prp nr 26 (1995-96). Disse reglene vil bli inntatt i forskriften.
Når det gjelder ikke-børsnoterte opsjoner vil departementet ta inn en begrensning i forskriften om at verdsettelsen av opsjoner ikke skal overstige 100 prosent av markedsverdien på det underliggende objekt. Verdsettelsen av opsjoner med spesiell lang løpetid ville ellers bli unaturlig høy.
Enkelte opsjoner er slik at de kan innløses for eksempel etter 1 år, 2 år eller 3 år til variabel pris. Dersom den innløses etter 1 år er innløsningskursen for eksempel 50 kroner, etter 2 år 60 kroner osv. Dersom en skulle benyttet den alminnelige verdsettelsesmetoden, ville resultatet være at en skulle legge innløsningskursen på det seneste tidspunktet opsjonen kan gjøres gjeldende til grunn. En ville i så fall åpne for store omgåelsesmuligheter. Dersom innløsningsprisen på dette tidspunkt settes svært høyt ville opsjonen bli verdsatt for lavt. Det riktigste synes å være å legge til grunn det tidspunktet som gir den høyeste verdsettelsen av opsjonen. Ut fra opplysningene som foreligger ved tildelingen av opsjonen, vil det være dette tidspunktet som fremstår som det mest gunstige innløsningstidspunktet og dermed det tidspunktet som virker bestemmende på verdien til opsjonen.
Enkelte opsjoner er utformet slik at innløsingsprisen ikke fastsettes til et bestemt kronebeløp ved inngåelsen av opsjonsavtalen. I stedet fastsettes verdien til en viss prosentandel av markedsverdien på det underliggende objekt på et fremtidig tidspunkt, for eksempel på innløsningstidspunktet. I disse tilfellene kan en ikke benytte de alminnelige verdsettelsesreglene direkte. En må stipulere en innløsningspris ut fra de opplysningene en har på tildelingstidspunktet. Det mest naturlige synes å være å stipulere denne innløsningsprisen ut fra de forutsetninger som legges til grunn for verdsettelse etter tredje ledd, nemlig at verdien på det underliggende objekt vil stige med 1 prosent pr måned.
Verdsettelsen kan illustreres med et eksempel:
En opsjon har en løpetid på seks måneder.
Innløsningsprisen er fastsatt til 80 prosent av markedsprisen på den underliggende aksje på innløsningstidspunktet.
Den underliggende aksje har markedsverdi på 100 kroner ved tildelingen av opsjonen.
Arbeidstaker har ikke betalt noen opsjonspremie.
Innløsningsprisen stipuleres i dette tilfellet til 80•(100 + 100•6%) = 84,8 kr.
Fordelen blir deretter beregnet etter de alminnelige regler: 100•6% + (100-84,8) = 21,2 kr.
Også disse løsningene vil bli tatt inn i forskriften.
4.2.6 Verdsettelse av salgsopsjoner
Som det fremgår av Ot prp nr 26 (1995-96) foreslår departementet at bare salgsopsjoner som har en børsnotert verdi beskattes på tildelingstidspunktet. Ikke-børsnoterte salgsopsjoner beskattes først ved innløsning eller salg. Det vil bli inntatt en bestemmelse om dette i forskriften.
4.2.7 Begrensning i skatteplikten
Som det fremgår av Ot prp nr 26 (1995-96) foreslår departementet at det i forskriften innføres et bunnfradrag, slik at bare fordel vunnet ved erverv av opsjoner som overstiger 1 000 kroner skal beskattes. En skjermer således opsjonsavtaler av mindre verdi fra beskatning ved tildelingen.
Ved å innføre et bunnfradrag i stedet for å innføre skattefritak bare i de tilfeller den samlede fordel ikke overstiger 1 000 kroner, unngår en den terskeleffekt som da kunne oppstå ved utdeling av opsjoner med en verdi like i overkant av 1 000 kroner. Det presiseres at i de tilfeller hvor opsjoner selges eller innløses, blir det tidligere skattefrie beløp på 1 000 kroner i de fleste tilfeller innhentet til beskatning igjen ved at bare faktisk skattlagt beløp for utstedelsesåret går til fradrag ved fordelsberegningen for salgs- eller innløsningsåret.
Det legges imidlertid til grunn at forskrift av 02.09.1977 nr 2 om skattefritak for visse naturalytelser mv § 3, om ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis, skal gjelde tilsvarende ved innløsning av opsjoner i arbeidsforhold. Dette medfører at fordelen ved innløsning av opsjoner i arbeidsforhold kan reduseres med 20 prosent - begrenset oppad til 1 000 kroner. Vilkåret vil være at tildelingen av opsjonen inngår i en generell ordning i bedriften.
4.2.8 Overgangsregler for opsjoner utstedt i inntektsåret 1996
Endringene i skatteloven § 42 trettende ledd ble vedtatt i lov 7. juni 1996 og skal gjelde for hele inntektsåret 1996. Proposisjonen til lovendringen ble fremmet den 26. februar 1996. Før proposisjonen ble fremmet var det konkrete innhold i reglene ikke kjent. Etter lovendringen var det også en del usikkerhet mht beskatningen av konvertible obligasjoner mv. De endelige regler for 1996 blir først avklart høsten 1996.
Etter departementets syn vil det være rimelig at det gis en mulighet for å kansellere opsjonsavtaler inngått før regelverket er kommet på plass.
Særlig fordi det har vært uklart mht beskatningen av kombinerte ordninger (konvertible obligasjoner mv), og også for å forenkle praktiseringen av lovendringen, finner departementet det rimelig at opsjonsavtaler inngått i hele 1996kan kanselleres med virkning for beskatningen. Forutsetningen er imidlertid at bindende avtale om kansellering er inngått før utgangen av inntektsåret 1996. Dette vil bli regulert i forskriften.
4.2.9 Ikrafttredelse
Departementet foreslår at loven skal gjelde fra og med inntektsåret 1996.