Ot.prp. nr. 104 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Banklovkommisjonen

Banklovkommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. april 1990. Av Banklovkommisjonens opprinnelige mandat fremgår det at Kommisjonen bl.a. skal gjennomgå finansinstitusjons- og kredittlovgivningen med sikte på modernisering, samordning og revisjon. Mandatet er flere ganger senere blitt revidert og utvidet. Oppgaven er å skape klare, lovregulerte rammebetingelser for finansinstitusjonene. Kommisjonen har hittil avgitt syv utredninger. I utredning nummer 6, NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet, avgitt til Finansdepartementet 29. juni 2001, foreslås bl.a. bestemmelser om finansiering av utlånsvirksomhet gjennom obligasjonsmarkedet, såkalt verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet. Utredningen følger som utrykt vedlegg.

I NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet foreslår Banklovkommisjonen også andre bestemmelser om finansforetakenes virksomhet, bl.a. alminnelige regler for finansforetak, plasseringsgrenser og regler om forholdet til kundene. Disse forslagene er for tiden til behandling i departementet og vil bli fremmet på et senere tidspunkt.

I brev av 10. september 1998 ba Finansdepartementet Banklovkommisjonen om å vurdere om det skal legges til rette for innføring av obligasjoner med særskilt sikkerhet og/eller verdipapirisering, og i den forbindelse eventuelt vurdere om gjeldende investeringsgrenser for finansinstitusjoner bør endres. Det heter i brevet at:

«Bankforeningen har i brev datert 27. oktober 1997 og 18. mars 1998 foreslått at det bør vurderes å åpne for utstedelse av obligasjoner med særskilt sikkerhet i Norge, slik at de vil kunne godkjennes i forhold til EUs regelverk for slike obligasjoner.

Obligasjoner med særskilt sikkerhet er vurdert som sikrere investeringsobjekter enn alminnelige obligasjoner, noe som isolert sett gir grunnlag for bedre rating og lavere innlånskostnader.

Norges Bank har i brev datert 18. mai 1998 gitt uttrykk for at finansinstitusjonene i dag har et betydelig finansieringsgap mellom utlån og innlån, og at det derfor kan være behov for å vurdere alternative finansieringsformer. Norges Bank tilrår at en utredningen bør behandle både obligasjoner med særskilt sikkerhet, verdipapirisering og trolig også gjeldende investeringsgrenser for finansinstitusjoner på et mer generelt grunnlag.

Kredittilsynet har i brev datert 11. juni 1998 sagt seg enig med Norges Bank i at en bør vurdere om innføring av obligasjoner med særskilt sikkerhet og/eller verdipapirisering kan være hensiktsmessige metoder for å redusere eventuelle konkurransemessige ulemper i forhold til finansieringskostnader og fundingrisiko.

Departementet vil på bakgrunn av ovennevnte tilrådinger be Banklovkommisjonen om å vurdere om det skal legges til rette for innføring av obligasjoner med særskilt sikkerhet og/eller verdipapirisering, og i den forbindelse eventuelt vurdere om gjeldende investeringsgrenser for finansinstitusjoner bør endres.»

2.2 Konkurranseflateutvalget

Konkurranseflateutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. juni 1999. Bakgrunnen for oppnevnelsen er de raske endringene som skjer i finansnæringen internasjonalt. I mandatet heter det bl.a. at:

«Utvalget skal kartlegge norsk finanssektors internasjonale konkurransekraft. Kartleggingen skal omfatte både bank-, forsikrings- og verdipapirnæringen. Utvalget skal gi en beskrivelse av viktige trekk ved finanssektoren i Norge og i andre land som det kan være naturlig å sammenligne seg med. (...) I den grad det er mulig og hensiktsmessig skal utvalget se både på den konkurranse norske institusjoner møter på hjemmemarkedet gjennom utenlandske institusjoners etablering av filial eller datterselskaper eller grensekryssende virksomhet, og norske aktørers etterspørsel etter finansielle produkter direkte i det internasjonale markedet. Tilsvarende bør det gis en oversikt over norske institusjoners virksomhet i andre land. (...)Utvalget bør også vurdere hvilke forhold som særlig vil kunne ha betydning for finansnæringens konkurransedyktighet i årene fremover.»

Konkurranseflateutvalget hadde med andre ord ikke som formål å komme med tilrådninger i konkrete spørsmål. Konkurranseflateutvalget skulle etter sitt mandat se om det var spørsmål en burde utrede nærmere. Følgelig fremmet heller ikke utvalget forslag om konkrete endringer mv.

Konkurranseflateutvalget avga 28. mars 2000 NOU 2000: 9 Konkurranseflater i finansnæringen til Finansdepartementet, der verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet omtales på bl.a. side 154 til 157. Når det gjelder regelverk og reguleringsregime på et mer overordnet plan påpeker utvalget (NOU 2000: 9 side 75) bl.a. at det er av betydning at:

«det norske regelverket på finansområdet er veltilpasset til markeds- og konkurranseforholdene i finansmarkedene og at regelverk og reguleringsbestemmelser harmoniseres med det som tilsvarende gjelder internasjonalt, i den grad mangel på slik harmonisering kan virke konkurransehemmende for norsk finansnæring. Som EØS-medlem blir tilpasningen til EUs regelverk spesielt viktig for Norge. Det bør imidlertid understrekes i denne forbindelse at regelverket innen EU varierer noe fra land til land og at det dessuten til dels har karakter av maksimums- eller minimumsregler med hensyn til krav til oppfyllelse. Utviklingen går likevel klart i retning av ytterligere harmonisering av regelverket innen EU.»

Utvalgets generelle anbefaling er at disse forhold utredes nærmere og at dette gis høy prioritet med sikte på å skape tilsvarende konkurransevilkår for norske finansmarkedsaktører i regelverks- og reguleringsmessig henseende. Om verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet uttaler utvalget (NOU 2000: 9 side 177) at:

«Verdipapirisering innebærer at en gruppe aktiva selges ut fra en finansinstitusjon til et selskap som finansierer kjøpet ved å utstede obligasjoner. Verdipapirisering har hittil ikke vært benyttet i Norge og er heller ikke utbredt i de øvrige nordiske land, men benyttes i stor utstrekning i land som USA og Storbritannia. Utvalget ser både fordeler og ulemper forbundet med verdipapirisering, men har ikke vurdert rettslige spørsmål rundt dette. I lys av at myndighetene i de fleste EØS-land nå tillater verdipapirisering, tilrår utvalget at det arbeides videre med sikte på at norske banker får adgang til å verdipapirisere deler av sine utlån.

For tiden synes imidlertid interessen i markedet å være større for andre nye instrumenter som f. eks. særskilt sikre obligasjoner. Dette er obligasjoner som gis pantevern i en nærmere spesifisert del av en finansinstitusjons portefølje. Det er åpnet adgang for utstedelse av særskilt sikre obligasjoner i flere EØS-land. Utvalget antar at det vil kunne representere en viss konkurransemessig ulempe for norske banker om disse ikke blir gitt slik tillatelse. Utvalget peker på noen forhold ved dette instrumentet som bør vurderes nærmere før slik adgang åpnes opp i Norge. Utvalget er kjent med at Banklovkommisjonen utreder dette spørsmålet og legger til grunn at den i sine vurderinger legger vekt på de momenter som utvalget har trukket frem.»

2.3 Forholdet mellom Banklovkommisjonen og Konkurranseflateutvalget

På bakgrunn av Konkurranseflateutvalgets anbefalinger i NOU 2000: 9 oversendte Finansdepartementet ved brev av 13. juli 2000 til Banklovkommisjonen bl.a. følgende mandat:

«Konkurranseflateutvalget har i NOU 2000: 9 utredet en rekke spørsmål knyttet til norsk finanssektors internasjonale konkurransekraft. Utvalget påpekte i sin utredning en del fordeler og ulemper som norsk finansnæring har, sammenlignet med utenlandske aktører. Utvalget har generelt ikke foretatt så omfattende gjennomgåelse av de ulike forhold som enkeltvis eller samlet sett kan skape konkurranseulemper, at det har gitt grunnlag for å komme med konkrete regelverksforslag. Dette var i samsvar med utvalgets mandat. Utvalget har gitt generelle anbefalinger om at visse forhold bør utredes nærmere, og at dette arbeidet gis høy prioritet med sikte på at norske aktører skal ha tilsvarende konkurransevilkår som utenlandske aktører har på finansmarkedet.

Finansdepartementet legger til grunn at det er behov for å foreta de gjennomgåelser av regelverket for finansinstitusjonene som konkurranseflateutvalget anbefaler. Departementet ber kommisjonen foreta en slik gjennomgang, samt å fremsette forslag til regelverksendringer i tråd med konklusjonene som Banklovkommisjonen kommer til i gjennomgåelsen. Forslagene må ivareta hensynet både til konkurranse, soliditet og forbrukervern.»

Banklovkommisjonen ble altså gitt i oppdrag å vurdere de ulike spørsmål nærmere med sikte på konkrete forslag. Det ble presisert at forslagene må ivareta hensynet til konkurranse, soliditet og forbrukervern.

2.4 Høringen

Finansdepartementet sendte ved brev 5. juli 2001 NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet på høring til følgende institusjoner med høringsfrist 5. oktober 2001:

  • Akademikernes Fellesorganisasjon

  • Aksjesparerforeningen i Norge

  • AktuarKonsulenters Forum

  • Alle departementene

  • Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer

  • Banklovkommisjonen

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • David Forsikring

  • De selvstendige kommunale pensjonskasser

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Aktuarforening

  • Den norske Revisorforening

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

  • Finansforbundet

  • Finansieringsselskapenes forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Folketrygdfondet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon

  • Handelsbanken Liv

  • Handelshøyskolen BI

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Konkurransetilsynet

  • Kredittilsynet

  • Landslaget for Regnskapskonsulenter

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Likestillingsombudet

  • Nord Pool ASA

  • Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

  • Norges Bank

  • Norges Bondelag

  • Norges Eiendomsmeglerforbund

  • Norges Fondsmeglerforbund

  • Norges Handelshøyskole

  • Norges Ingeniørorganisasjon

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunerevisorforening

  • Norges Kooperative Landsforening

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norges Skatterevisorers Landsforening

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsk Bedriftsforbund

  • Norsk Helse- og sosialforbund

  • Norsk Investorforum

  • Norsk Oppgjørssentral

  • Norsk Tillitsmann AS

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Norske Finansanalytikeres Forening

  • Norske Finansmegleres Forening

  • Norske Forsikringsmegleres Forening

  • Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

  • Norske Liv AS

  • Norske Pensjonskassers Forening

  • Norske Privatskolers Landsforbund

  • Norske Siviløkonomers Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oljeindustriens Landsforening

  • Oslo Børs

  • Postbanken

  • Premium Forvaltningssystemer AS

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Riksrevisjonen

  • Rikstrygdeverket

  • Sjøassurandørenes Centralforening

  • Skattebetalerforeningen

  • Skattedirektoratet

  • Skatterevisorenes Forening

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Statistisk Sentralbyrå

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen

  • Verdipapirfondenes Forening

  • Verdipapirsentralen

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • ØKOKRIM

Følgende instanser har kommet med merknader til utredningen:

  • Barne- og familiedepartementet

  • Coop Norge

  • Finansforbundet

  • Finansieringsselskapenes forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Forbrukerombudet

  • Justis- og politidepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Kredittilsynet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Likestillingsombudet

  • Norges Bank

  • Norges Fondsmeglerforbund

  • Norsk Tillitsmann AS

  • Norske Pensjonskassers Forening

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Statistisk Sentralbyrå

  • Verdipapirfondenes Forening

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringsuttalelsene følger som utrykt vedlegg.

Til dokumentets forside