Ot.prp. nr. 104 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Innledning

Lovforslaget inneholder bestemmelser om offentlige tilsynsordninger med overdragelser av utlånsporteføljer til spesialforetak (verdipapirisering) og etablering av særskilte kredittforetak for utstedelse av obligasjoner sikret med pant i kredittforetakets utlånsportefølje (pantesikrede obligasjoner). Dette innebærer at institusjoner med betydelige utlånsporteføljer kan overdra disse til foretak som vil kunne ha gunstigere finansieringsmuligheter. Videre vil konkurransen mellom ulike finansieringsformer kunne øke. For investorer kan forslaget bidra til økte investeringsmuligheter, og mer spesialiserte verdipapirer. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil forslaget (i den grad adgangen benyttes) kunne medføre økt fokus på, og mer markedsbasert prising, av risiko.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene

Det legges opp til en meldeplikt til Kredittilsynet ved overdragelse av porteføljer som ledd i verdipapirisering. Spesialforetaket er ikke underlagt tilsyn, men det forutsettes ordinært tilsyn av overdragende finansinstitusjon. Forslaget innebærer meldeplikt i enkelte andre tilfeller også. Videre innebærer forslaget at Kredittilsynet i forskrift kan fastsette enkelte nærmere regler. Forslaget antas ikke å påføre Kredittilsynet oppgaver av vesentlig betydning for ressursbruken i etaten, men dette vil til en viss grad bero på hvilket omfang ordningen vil få.

Særskilte kredittforetak som starter med utstedelse av pantesikrede obligasjoner har etter forslaget meldeplikt til Kredittilsynet. Andre kredittforetak kan søke Kredittilsynet om samtykke til slik virksomhet. Kredittilsynet får også forskriftskompetanse etter forslaget. Det legges opp til en viss grad av offentlig kontroll for å begrense investors risiko i større grad enn det som er vanlig ved andre former for finansiering av hensyn til at denne type plasseringer skal oppnå en særstatus etter EU direktivene som åpner for utvidet plasseringsadgang. Det antas at pantesikrede obligasjoner vil få en viss utbredelse i Norge. Departementet antar på denne bakgrunn at forslaget vil innebære noe økt ressursbruk for Kredittilsynet, men i forhold til Banklovkommisjonens opprinnelige forslag innebærer departementets forslag mindre ressursbruk ved at meldeplikten er begrenset til første gang kredittforetaket starter slik virksomhet. Kommisjonen forslag innebar en meldeplikt for hvert enkelt opptak av obligasjonslån.

6.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører

Departementet har i forslaget lagt opp til en meldeplikt til Kredittilsynet som innebærer at spesialforetak eller særskilte kredittforetak må melde i fra ved henholdsvis verdipapirisering og utstedelse av særskilt sikre obligasjoner. Departementet antar at meldeplikten trolig vil innebære noe ressursbruk for foretakene, men departementet mener likevel at meldeplikten ikke innebærer betydelige merkostnader for det aktuelle foretak. Sammenlignet med en konsesjonsplikt vil en meldeplikt trolig fremstå som mindre ressurskrevende for foretakene.

For låntakerne vil forslagene kunne innebære at lånet blir overdratt til et datterselskap av den opprinnelige lånegiver eller til et uavhengig spesialforetak. Dette vil igjen kunne innebære at de låntakerne dette gjelder vil måtte forholde seg til en ny kreditor. Forslagene gir imidlertid rom for at opprinnelig lånegiver kan forvalte lånene overfor lånetaker på vegne av erverver.

Til dokumentets forside