Ot.prp. nr. 104 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet)

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til de enkelte bestemmelser

I

Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

Til § 1-5 nr. 1

Det foreslås en endret definisjon av kredittforetak i samsvar med Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998: 14 utkast til lov om finansforetak § 1-2 første ledd bokstav b. Forslaget legger, sammen med utkastet til § 3-3 første ledd nytt tredje punktum, til rette for forslagene i proposisjonen her om kredittforetak som tar opp obligasjonslån med porteføljepant. Det vises til omtalen av utkastet til endring av § 3-3 første ledd og overgangsregelen i utkastet romertall II.

Til § 2-1 annet ledd nr. 5

EØS-komiteen innlemmet 28. februar 2001 europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til at starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon (det konsoliderte bankdirektivet) i EØS-avtalen. Direktivet samler flere tidligere gjeldende direktiver om kredittinstitusjoner i ett nytt bankdirektiv. Direktiv 2000/12/EF inneholder ikke materielle endringer. På bakgrunn av at lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-1 annet ledd nr. 5 inneholder henvisninger til tidligere gjeldende direktiver, foreslår Finansdepartementet en teknisk lovendring i nevnte bestemmelse for å sikre korrekt henvisning til EØS-regler som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF.

Til § 2-25

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-1 og er omtalt i kapittel 5.4 og 5.6.

Etter første leddkan kredittforetak oppta obligasjonslån sikret ved pant i en utlånsportefølje (porteføljepant) i samsvar med reglene i forslaget til nytt underkapittel IV i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2. Når en leser lovforslaget her er det viktig å skille mellom obligasjonslån som kredittforetaket tar opp (innlån) på den ene siden og lån som kredittforetaket yter eller erverver (utlån) på den annen side. Det er videre viktig å skille mellom den pantesikkerhet obligasjonseierne har i kredittforetakets utlånsportefølje (porteføljepantet) og den pantesikkerhet kredittforetaket har som sikkerhet for hvert enkelt utlån.

Etter annet ledd omtales obligasjonene som ihendehaverobligasjoner. Dette tilsvarer begrepet i lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) § 2-1 om registreringsplikt.

Etter tredje ledder det bare visse utlån som kan inngå i et porteføljepant. Disse er lån med pant i bolig, lån med pant i annen fast eiendom, offentlige lån (lån til kommuner eller lån garantert av stat eller kommune) eller lån med pant i skip, borerigger eller luftfartøyer. Porteføljepantet kan videre omfatte rente- eller valutakontrakter etter nærmere regler fastsatt av Kongen. I Banklovkommisjonens forslag var det tatt med kriterier om at hypoteklån og fartøyshypoteklån skulle være sikret med «registrert» eller «rettsvernet» pant. Departementet anser at virkningen av brudd på kravet om rettsvern kan være uklar, og at denne uklarheten først og fremst ville kunne være til skade for obligasjonseierne. Departementet foreslår derfor å ikke ta inn disse kriteriene i loven.

Adgangen etter tredje ledd bokstav e til å la porteføljepantet omfatte rente- eller valutakontrakter forutsetter at Kongen har gitt forskrift med nærmere regler om dette.

Etter fjerde leddskal ihendehaverobligasjonene angi at obligasjonslånet er sikret. Dette kan gjøres i teksten i lånedokumentet eller ved at det innarbeides egnede betegnelser på obligasjonene.

Forskriftshjemmelen i femte ledd gir en mulighet til å kreve ensartet sammensetning av utlånsporteføljene. Dette kan bli aktuelt dersom det skulle vise seg et behov for på denne måten å sikre obligasjonseierne ensartet risikoeksponering. Departementet vil vurdere å fastsette at fartøyshypoteklån ikke kan inngå i portefølje med andre typer lån. Dette av hensyn til muligheten får å oppnå god kredittvurdering («rating») hos anerkjente kredittvurderingsbyråer.

Til § 2-26

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-2 og er omtalt i kapittel 5.5.

Til § 2-27

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-3 og er omtalt i kapittel 5.7.

I annet leddreguleres balanseprinsippet. Kredittforetaket skal se til at fremtidig kontantstrøm fra foretakets utlån i det vesentlig samsvarer, i tid og størrelse, med kredittforetakets forpliktelser til å betale renter og avdrag på obligasjonslån. Foretaket skal videre sørge for tilnærmet samsvar mellom innfrielsesvilkårene for henholdsvis obligasjonslånet og utlånene i porteføljen.

Til § 2-28

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-4 og er omtalt i kapittel 5.8

Til § 2-29

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-5 og er omtalt i kapittel 5.10.

Til § 2-30

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-6 og er omtalt i kapittel 5.9.

Til § 2-31

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-7 og er omtalt i kapittel 5.8.

Til § 2-32

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-8 og er omtalt i kapittel 5.8.

Bestemmelsen regulerer obligasjonseiernes panterett i kredittforetakets utlånsportefølje, samt de enkelte utlån og sikkerhetsretter som inngår i porteføljepantet.

Til § 2-33

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 12-9 og er omtalt i kapittel 5.11.

Etter første ledd skal fortrinnsretten mellom obligasjonseierne gjelde i samme forhold som (rest)kravene under den aktuelle obligasjonen.

Forskriftshjemmelen i tredje ledder ny i forhold til Banklovkommisjonens forslag. Bestemmelsen er foreslått på bakgrunn av innspill fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Bestemmelsen er særlig begrunnet i hensynet til å kunne sikre obligasjonseierne rettidig oppgjør ved betalingsvansker i kredittforetaket.

Til nytt underkapittel V

Verdipapirisering etter det nye underkapittelet vil omfatte finansiering av en utlånsportefølje eller annen fordringsmasse i obligasjonsmarkedet ved at en finansinstitusjon overdrar porteføljen til et spesialforetak. Spesialforetaket skal være opprettet for å erverve porteføljen og skal finansiere ervervet av porteføljen ved opptak av obligasjonslån

Til § 2-34

Bestemmelsen erstatter Banklovkommisjonens utkast § 10-15 og § 10-17 første ledd første punktum og er omtalt i kapittel 4.4 og 4.8.

Når det gjelder forsikringsselskaper, må forslaget ses i sammenheng med lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) § 3-6 første ledd, der det heter at avhendelse av vesentlige deler av forsikringsselskapets aktiva ikke kan gjennomføres uten Kongens tillatelse.

Til § 2-35

Paragrafen inneholder enkelte felles bestemmelser med Banklovkommisjonens utkast §§ 10-15 til 10-17 og er omtalt i kapittel 4.5.

I første leddskal foretak der finansinstitusjonen har betydelig innflytelse alltid omfatte selskaper der institusjonen kontrollerer mer enn 20 prosent av stemmene. Bestemmelsen skal forstås på tilsvarende måte som i regnskapsloven § 1-4. Personkretsen etter første ledder videre enn etter annet leddut fra en avveining av hva som er nødvendig for å sikre spesialforetaket uavhengighet fra den overdragende finansinstitusjonen.

Med «det fastsatte beløp» i første ledd nr. 1 bokstav b siktes det til at det er den maksimale ramme for ytet kreditt eller stilt garanti etter avtalen som skal komme til fradrag, og ikke hva som til enhver tid faktisk er trukket på eller stilt som garanti.

Dersom kravene i bestemmelsen ikke oppfylles anses porteføljen etter fjerde ledd fortsatt å være på overdragers bøker når ansvarlig kapital skal beregnes.

Til § 2-36

Paragrafen inneholder enkelte felles bestemmelser med Banklovkommisjonens utkast §§ 10-15 til 10-17 og er omtalt i kapittel 4.5, 4.6, 4.7, 4.8 og 4.10.

Den begrensede adgangen for spesialforetaket til å inngå en avtale om forvaltning som nevnt i sjette ledd gjelder av hensyn til låntakerne.

Til § 2-37

Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast § 10-17 tredje ledd og er omtalt i kapittel 4.9.

Bestemmelsen avviker fra lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 45, der det fremgår at det ikke er krav om samtykke fra låntaker ved overdragelse av et lån fra en finansinstitusjon til en annen finansinstitusjon. Det innføres i stedet en reservasjonsrett for låntaker, slik at samtykke anses gitt dersom låntaker ikke har nektet å samtykke i overdragelsen innen en frist som ikke kan settes kortere enn tre uker.

Til § 3-3

Endringen i første ledd nytt tredje punktum etablerer kredittforetak som en egen konsesjonsklasse blant finansieringsforetakene. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998: 14 utkast til lov om finansforetak § 3-2 første ledd bokstav b, jf. § 3-3 annet ledd og § 1-2 første ledd bokstav b. Forslaget legger, sammen med utkastet til endring av § 1-5 nr. 1, til rette for forslagene i proposisjonen her om kredittforetak som tar opp obligasjonslån med porteføljepant.

Etter forslaget vil det ikke gjelde andre lovkrav for å få konsesjon som kredittforetak enn de som gjelder for andre finansieringsforetak. Ved vurderingen av en konsesjonssøknad vil en imidlertid måtte ta i betraktning at foretaket skal finansiere virksomheten ved å motta tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, jf. gjeldende § 1-5 nr. 3.

Konsesjonskravet vil videre presisere forholdet til EØS forpliktelser som tilsvarer regler i direktiv 2000/12/EF (det konsoliderte bankdirektiv). Direktivet fastsetter rett for såkalte «kredittinstitusjoner» til å drive virksomhet innen hele EØS-området basert på konsesjon i hjemlandet («europeisk pass»). Grunnlaget for denne retten er krav til medlemsstatene om reguleringen av slike institusjoner. Konsesjonskravet som foreslås her vil, sammen med forslaget til § 1-5 nr. 1, gjøre det klart at bare kredittforetak og banker kan få europeisk pass etter EØS-reglene.

Det vises til omtalen av utkastet til endring av § 1-5 nr. 1 og overgangsregelen i utkastet romertall II.

II

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Overgangsbestemmelsen skal legge til rette for at finansieringsforetak som i dag driver virksomhet som kredittforetak kan tilpasse seg det nye konsesjonskravet for kredittforetak i utkastet § 3-3 første ledd på en smidig måte. Departementet er kjent med at det er én operativ kredittforening (Landkreditt) som vil bli berørt av det nye konsesjonskravet.

Til dokumentets forside