8 Økonomiske og administrative konsekvenser
I høringsnotatet ble det redegjort slik for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget (punkt 5 s. 18-19):
«Ved lovforslaget legges det til rette for at allmennaksjeselskaper kan velge å organisere selskapet som et SE-selskap. I det alt vesentligste kommer fremdeles nasjonale regler til anvendelse. Forskjellen viser seg først og fremst når selskapet eventuelt ønsker å flytte forretningskontoret til en annen medlemsstat. Dette kan etter forslaget gjennomføres uten å bryte den selskapsrettslige kontinuiteten. For selskapet antas dette å medføre både administrative og økonomiske besparelser fremfor å gå veien om oppløsning og avvikling i Norge og nyetablering i en medlemsstat.
For Foretaksregisteret innebærer den nye selskapsformen at det må utvikles nye rutiner for registrering av SE-selskaper. Utover dette er det ikke grunn til å tro at arbeidsmengden vil øke merkbart. Organiseringen av et selskap som et SE-selskap, er et alternativ til organisering som allmennaksjeselskap, og det totale antallet registreringspliktige selskaper forventes dermed å være relativt upåvirket av lovforslaget.
Siden denne selskapsformen er et alternativ til allmennaksjeselskap, er det heller ikke grunn til å anta at lovforslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for andre offentlige organer som berøres, for eksempel tingretten. De oppgaver som etter forslaget legges til tingretten, forventes å la seg løse innenfor gjeldende økonomiske rammer.»
Statistisk sentralbyrå uttrykker bekymring med tanke på hvilke konsekvenser globaliseringen av økonomien innebærer for statistikkbyråene. De skriver:
«SSB ser en reell fare for at opplysningsplikten til filialer eller datterselskaper i Norge av utenlandske SE-selskap i praksis ikke blir omfattende og detaljert nok til å framskaffe de opplysningene som er nødvendige for at SSB fortsatt skal kunne lage statistikk av høy kvalitet over norske forhold. Slike opplysninger kan leveres enten direkte til SSB eller indirekte via annen offentlig myndighet. Allerede i dag ser vi praktiske problemer med tilgang til slike data, særlig for filialer som ikke er egne juridiske personer, av utenlandske selskap.
En forutsetning for en effektiv datafangst over et SE-selskaps virksomhet i Norge er at det kan holdes god oversikt over alle involverte enheter, i Norge og utlandet, og relasjonene mellom dem. Dette gjelder uavhengig av om SE-selskapet er registrert i Norge eller i et annet EØS-land. Dette stiller store krav til Brønnøysundregistrene og foretaksregistrene i andre berørte land. Utveksling av informasjon mellom landene for administrative og statistiske formål vil være av stor betydning for å lykkes med dette. Vi er imidlertid kjent med at ulike land har begrensninger i sin adgang til overføring av slik informasjon til andre lands myndigheter, inkludert statistikkbyråene.
En konsekvens av etablering av SE-selskap i Norge vil sannsynligvis være at selskapet vil oppgi egenkapital og årsregnskap i euro, selv om det foreslås å åpne for bruk av norske kroner ved registreringen. Dette må det tas hensyn til ved registrering av og bruk av disse opplysningene.
SSB anser at de økonomiske og administrative konsekvensene av gjennomføringen av rådsforordningen har fått en noe forenklet behandling i høringsnotatet. Særlig tiltak for å sikre norske myndigheter god informasjon om den norske delen av virksomheten bør utredes nærmere. Som et ledd i SSBs strategi for å unngå dobbeltrapportering benytter vi regnskaps- og likningsopplysninger fra Brønnøysundregistrene og Skattedirektoratet til statistikkformål, herunder regnskaps-, struktur- og skattestatistikk og i nasjonalregnskapet. SSB savner en beskrivelse av hvilken regnskapsplikt SE-selskapene og deres norske filialer og datterselskap vil bli pålagt og hvordan de vil bli beskattet i Norge. For øvrig har SSB ingen merknader til saken.»
Departementet har forståelse for de synspunkter Statistisk sentralbyrå har gitt uttrykk for vedrørende innhenting av opplysninger fra SE-selskaper. Denne nye selskapsformen kan nok føre til at antall internasjonale selskapsforhold øker i omfang på grunn av SE-selskapers iboende evne til mobilitet. Likevel synes problemene med å skaffe statistisk materiale ikke utelukkende å være knyttet til denne selskapsformen. Det er da mer naturlig at problemstillingene vurderes i en mer generell sammenheng enn i forbindelse med forslaget om SE-lov.
Med unntak for særskilte regler om SE-selskaper i SE-forordningen og SE-loven, vil selskapet være forpliktet til å følge de samme regler som gjelder for nasjonale allmennaksjeselskaper, herunder norske regnskapsregler, jf. SE-forordningen artikkel 61 og SE-loven § 2.