2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen
2.1 FORHISTORIEN. OPPNEVNING AV AKSJELOVUTVALGET
Justisdepartementet fremmet 25 mars 1994 Ot prp nr 36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven). Proposisjonen bygde på NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper. I proposisjonen fremmet Justisdepartementet forslag om en ny aksjelov, som skulle erstatte lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper. Endringsforslagene hadde delvis sin bakgrunn i EØS-avtalen og kravet der om at den nasjonale lovgivningen skal tilpasses EUs regler på selskapsrettens område. Det ble imidlertid også foreslått en rekke innholdsmessige og lovtekniske endringer uavhengig av EØS-tilpasningen.
Stortinget traff 9 mai 1995 følgende vedtak, jf Innst O nr 45 (1994-95) (innstilling frå justiskomiteen om lov om aksjeselskap (aksjeloven)):
«I.
Ot. prp. nr. 36 for 1993-94 om lov om aksjeselskap (aksjeloven) vert sendt attende til Regjeringa.
II.
Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til dei endringane i gjeldande aksjelov som er naudsynte av omsyn til EØS-avtala innan 1. november d.å.
III.
Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til to nye lover om aksjeselskap innan utgangen av 1996.»
Punkt II i Stortingets vedtak ble oppfylt ved Ot prp nr 4 (1995-96) Om lov om endringer i lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper m v (EØS-tilpasning). Lovendringen trådte i kraft 1 januar 1996 (lov 22 desember 1995 nr 80).
Som følge av vedtakets punkt III ble det ved kgl res 2 juni 1995 oppnevnt et offentlig utvalg (Aksjelovutvalget). Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Aksjelovutvalget skal foreta en utredning av aksjerettslige spørsmål i samsvar med de retningslinjer som følger av Stortingets behandling av Ot prp nr 36 (1993-94), jf Innst O nr 45 (1994-95). I tråd med Stortingets vedtak 9 mai skal utvalget også vurdere om rettsvernet for minoritetsaksjeeiere i private selskaper bør bedres.
Utvalget skal blant annet utarbeide to lover, men skal for øvrig dra nytte av det arbeidet som er gjort i NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper og Ot prp nr 36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper.
Forslaget skal oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Utvalget skal ikke ta opp spørsmål som hører under Regnskapslovutvalget eller Revisjonsutvalget.»
2.2 NOU 1996: 3 NY AKSJELOVGIVNING
Aksjelovutvalget fikk opprinnelig frist til 1 februar 1996 med å avgi sin utredning. Etter avtale med Justisdepartementet ble NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning avgitt 1 mars 1996. Aksjelovutvalgets utredning blir fulgt opp i proposisjonen her.
Aksjelovutvalget hadde følgende sammensetning:
Professor dr juris Erling Selvig (leder)
Direktør Inger-Berit Andersen
Rådgiver Cecilie Ask
Advokat Kim Dobrowen
Siviløkonom Cato Kjølstad
Advokat Gudmund Knudsen
Statsautorisert revisor Hilde Louise Krogh
Lovrådgiver Tone Ofstad
Ekspedisjonssjef Asta Tjølsen
Advokat Svein Chr Valen
Utvalgsmedlem advokat Gudmund Knudsen har også vært utvalgets hovedsekretær. I tillegg har advokat Hans Henrik Klouman og advokatfullmektig Karl-Anders Grønland vært sekretærer for utvalget.
I utredningen legger utvalget frem forslag til to nye aksjelover (lov om aksjeselskaper og lov om allmennaksjeselskaper) som hver for seg gir en samlet regulering av de to selskapsformene. Lovutkastene er bygget over samme lest, og atskiller seg systematisk i betydelig grad fra gjeldende aksjelov.
Utvalget foreslår at minstekravet til aksjekapitalen (innskuddskapital) settes til 200.000 kroner for begge selskapsformer, men for aksjeselskaper foreslås overgangsregler som betyr at spørsmålet om det høyere minstekravet også skal gjelde for eksisterende selskaper skal vurderes på nytt på et senere tidspunkt.
For begge selskapsformer foreslår utvalget at det stilles generelt krav om at virksomheten til enhver tid skal være tilpasset det som ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten er forsvarlig i forhold til egenkapitalen i selskapet.
Utvalget foreslår at selskapene bare kan stiftes ved såkalt simultanstiftelse, dvs at de enkelte ledd i stiftelsesprosessen finner sted mer eller mindre på samme tid. I motsetning til gjeldende rett skal aksjeinnskuddene i ethvert tilfelle være mottatt av selskapet før registrering i Foretaksregisteret kan finne sted.
Utvalget går inn for at aksjene i allmennaksjeselskaper skal være registrert i Verdipapirsentralen, mens det ikke skal være adgang til å VPS-registrere aksjene i aksjeselskaper.
Videre foreslår utvalget for aksjeselskapene at en minoritetsaksjeeier skal ha rett til å få sine aksjer innløst av selskapet, blant annet når det foreligger maktmisbruk eller er oppstått alvorlige og varige motsetningsforhold i selskapet. Retten til innløsningen gjelder ikke dersom innløsningen vil være til skade eller virke urimelig for selskapet.
Utvalget foreslår at generalforsamlingen i aksjeselskaper skal kunne treffe vedtak uten møte, med mindre selskapet har mer enn 20 aksjeeiere eller noen av aksjeeierne krever møtebehandling. For både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper åpner utvalget for at styrevedtak kan treffes på annen måte enn i vanlig styremøte. For øvrig har utvalget søkt å konkretisere og presisere hva som ligger i det alminnelige krav om at styret og daglig leder skal utføre sine verv forsvarlig.
Utvalget foreslår at regler som har til formål å trygge kapitalgrunnlaget i selskapet, skal samles i ett kapittel. Utvalget foreslår at selskapene skal ha reservefond, men reglene om pliktige avsetninger til fondet og om disponeringen av fondet avviker vesentlig fra gjeldende aksjelov. Plikten til å avsette 20 prosent av årsoverskuddet opphører når selskapets bundne kapital tilsvarer en tredel av selskapets gjeld, og selskapet kan fritt disponere over midler i reservefondet for så vidt dette ikke fører til at selskapets bundne kapital blir mindre enn knapt en tredel av selskapets gjeld på det aktuelle tidspunkt.
For allmennaksjeselskapene foreslår utvalget en regulering av enkelte finansielle instrumenter som gjeldende lov ikke kjenner.
Utvalget foreslår også en lovregulering av fisjon (deling) av selskaper.
For selskaper innen samme konsern foreslår utvalget lovfestet at transaksjoner mellom konsernselskaper skal baseres på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, og at kostnader, tap, inntekter og gevinst skal fordeles mellom konsernselskapene slik god forretningsskikk tilsier.
Utvalget har søkt å avklare hvor langt en aksjeeier som arbeidsgiver svarer for skade voldt av et styremedlem som er ansatt hos aksjeeieren, og som innehar sitt verv i selskapet på grunn av ansettelsesforholdet. Arbeidsgiveransvar vil foreligge hvis instruks eller annen medvirkning fra aksjeeierens side har innvirket på styremedlemmets handlemåte i vervet. Tilsvarende gjelder hvis styremedlemmet er ansatt i institusjon som har ytet kreditt mv til selskapet.
Når det gjelder straffebestemmelser, foreslår utvalget etter mønster av de regler som gjelder for offentlige tjenestemenn, en ny bestemmelse om straffansvar i tilfelle hvor det er utvist grov uforstand fra tillitsvalgte eller ledende ansattes side. Foreldelsesfristen er foreslått forlenget til fem år, og strafferammen er øket til fengsel inntil ett år. Endelig foreslår utvalget at sanksjonsbestemmelsene suppleres med administrative beføyelser til gjennomføring av lovens regler: Et offentlig organ skal kunne gi pålegg og eventuelt en tvangsmulkt til selskaper som ikke etterlever de bestemmelser i aksjeloven som er begrunnet i allmenne hensyn.
2.3 HØRINGEN
Justisdepartementet sendte 7 mars 1996 NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning på høring til følgende institusjoner og organisasjoner:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Kredittilsynet
Norges Bank
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Statistisk Sentralbyrå
ØKOKRIM
Byfogden i Bergen
Byfogden i Stavanger
Byfogden i Trondheim
Den norske Dommerforening
Oslo skifterett
Akademikernes Fellesorganisasjon
Aksje- og obligasjonsfondenes Forening
Aksjesparerforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Den Norske Advokatforening
Den norske Bankforening
Det norske Veritas
Finansieringsselskapenes Forening
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Institutt for rettsvitenskap, Universitet i Tromsø
Norges Handelshøyskole
Handelshøyskolen BI
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Juristforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Rederiforbund
Norges Registrerte Revisorers Forening
Norges Statsautoriserte Revisorers Forening
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Regnskapsøkonomers Forening
Norske Sivilingeniørers Forening
Norske Siviløkonomers Forening
Norsk Investorforum
Næringslivets Aksjemarkedsutvalg
Næringslivets Hovedorganisasjon
OBOS
Oslo Børs
Revisorrådet
Sparebankforeningen i Norge
Styreakademiet - Norsk Forening for Styremedlemmer
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen ble satt til 10 juni 1996.
Følgende høringsinstanser har gitt realitetsuttalse til NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning:
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Nærings- og energidepartementet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Kredittilsynet
Norges Bank
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Statistisk Sentralbyrå
ØKOKRIM
Oslo skifterett
Akademikernes Fellesorganisasjon
Aksjesparerforeningen i Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske Bankforening
Finansieringsselskapenes Forening
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Konkursrådet
Landslaget for Regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Rederiforbund
Norges Registrerte Revisorers Forening
Norges Statsautoriserte Revisorers Forening
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Sivilingeniørers Forening
Norske Siviløkonomers Forening
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Opsjonssentral
Norsk Presseforbund
Næringslivets Aksjemarkedsutvalg
Næringslivets Hovedorganisasjon
OBOS
Oslo Børs
Sparebankforeningen i Norge
Styreakademiet - Norsk Forening for Styremedlemmer
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
I tillegg er det kommet uttalelse fra enkelte kommuner, selskaper og privatpersoner. Enkelte høringsinstanser har oversittet høringsfristen i et slikt omfang at departementet ikke har kunnet innarbeide og ta stilling til alle synspunktene i uttalelsen.