Ot.prp. nr. 31 (1998-99)

Om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven)

Til innholdsfortegnelse

Forslag til lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven)

Kapittel 1 Pasientskadeansvar

§ 1 Pasientskade

Denne loven gjelder skader som er voldt

a) i institusjon etter lov 19 juni 1969 nr 57 om sykehus m v, lov 28 april 1961 nr 2 om psykisk helsevern og lov 19 november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene,

b) under ambulansetransport, eller

c) av personer som yter helsetjenester i henhold til offentlig godkjenning, personer som opptrer på vegne av disse eller andre personer som fastsatt i forskrift.

Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev.

§ 2 Erstatning for pasientskade

Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes

a) feil ved eller svikt i helsetjenesten, selv om ingen kan lastes,

b) teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt i helsetjenesten,

c) smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom,

d) vaksinasjon, eller

e) uaktsomhet eller annet forhold som medfører ansvar for helsevesenet eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Utilstrekkelige ressurser skal ikke medføre ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard.

Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som en kalkulert risiko. Det skal legges vekt på om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd.

Kongen kan bestemme at erstatningskrav i henhold til konvensjoner som Norge er forpliktet av, skal behandles som krav etter denne loven.

§ 3 Uoppklarte årsaksforhold

Dersom årsaken til en skade på en pasient ikke kan bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil ved eller svikt i helsetjenesten.

Ved erstatning som følge av skade etter anbefalte eller påbudte vaksinasjoner etter lov 5 august 1994 nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer, gjelder retten til erstatning etter § 2 første ledd bokstav d) med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige.

§ 4 Andre erstatningsregler

For tapsutmåling, skadelidtes medvirkning mv gjelder skadeserstatningsloven 13 juni 1969 nr 26 og alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5 og tap under 10 000 kroner erstattes likevel ikke etter loven her.

Krav kan fremmes etter loven her selv om de også kan kreves erstattet etter bilansvarsloven 3 februar 1961 eller produktansvarsloven 23 desember 1988 nr 104. Kravet etter disse lovene overtas i så fall av den som betaler erstatning etter loven her.

Skader som faller inn under dekningsområdet til yrkesskadeforsikringsloven 16 juni 1989 nr 65 § 10 kan ikke kreves erstattet etter loven her.

Loven er ikke til hinder for at erstatningskrav gjøres gjeldende overfor andre enn den ansvarlige etter loven her. Krav som kan fremmes etter loven her kan likevel ikke fremmes mot staten, fylkeskommuner og kommuner. Regress kan bare kreves mot den som selv har voldt skaden forsettlig eller har unnlatt å tegne forsikring etter § 8.

§ 5 Foreldelse

Krav etter denne loven foreldes etter foreldelsesloven 18 mai 1979 nr 18. Foreldelsen avbrytes ved at kravet meldes etter § 9. Slik melding avbryter ikke foreldelsesfristen av erstatningskrav mot andre enn de ansvarlige etter denne loven og deres forsikringsgivere.

Kapittel 2 De ansvarlige

§ 6 Hvem som er ansvarlig etter loven

Norsk Pasientskadeerstatning er ansvarlig for skade som kan kreves erstattet etter loven her når den er voldt i offentlig helsevesen. For øvrig er den som yter helsetjenester som nevnt i § 1 første ledd ansvarlig.

Som offentlig helsevesen reknes virksomheten til staten, fylkeskommunene eller kommunene, og virksomhet som drives på oppdrag av eller med driftstilskudd fra noen av disse med mindre det er tegnet forsikring for virksomheten i samsvar med forskrift etter § 7 annet ledd annet punktum. Kongen kan gi forskrift om hva som skal regnes som offentlig helsevesen, og om hvem som har ansvar etter loven.

§ 7 Norsk Pasientskadeerstatning

Kongen organiserer og fastsetter nærmere forskrifter om Norsk Pasientskadeerstatning.

Staten, fylkeskommuner og kommuner yter tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for pasientskader voldt i offentlig helsevesen, samt bidrag til driften i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Det kan fastsettes at det for enkelte helseinstitusjoner i stedet kan eller skal tegnes forsikring som nevnt i § 8.

§ 8 Forsikring

Den som yter helsetjenester som nevnt i § 1 første ledd utenfor offentlig helsevesen, skal tegne forsikring i den utstrekning det er fastsatt ved forskrift til dekning av ansvaret etter loven her. Forsikringsgivere og vilkår skal godkjennes av Kongen.

Dersom forsikringsplikten ikke er overholdt eller forsikringen viser seg utilstrekkelig, dekkes tapet av de godkjente forsikringsgiverne i fellesskap. Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen mellom dem.

Den som ikke oppfyller forsikringsplikten etter første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Kapittel 3 Behandlingen av krav

§ 9 Fremsetting av krav

Krav om erstatning for pasientskade meldes skriftlig til Norsk Pasientskadeerstatning. Fremsettes kravet overfor helsepersonell, helseinstitusjon eller forsikringsgiver etter § 8, skal kravet meldes videre til Norsk Pasientskadeerstatning.

§ 10 Saksbehandlingen

Norsk Pasientskadeerstatning eller den forsikringsgiveren som kan bli ansvarlig etter § 8, utreder saken. I tvilstilfelle avgjør Norsk Pasientskadeerstatning hvem som skal utrede den.

Bestemmelsen her gir ikke adgang til å bryte lovbestemt taushetsplikt. Norsk Pasientskadeerstatning kan kreve bevisopptak etter domstolloven 13 august 1915 nr 5 § 43 annet ledd.

§ 11 Advokatbistand

Pasientens utgifter til advokathjelp dekkes dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene må regnes som tap som følge av skaden. Pasienten kan kreve forhåndsavgjørelse fra den som utreder saken om hvilke advokatutgifter som vil bli dekket.

§ 12 Avgjørelsen av erstatningskravet

Når Norsk Pasientskadeerstatning har utredet saken, treffer den vedtak om erstatning skal ytes og om erstatningens størrelse. Vedtaket skal begrunnes og underretning gis partene i samsvar med forvaltningslovens regler. Det skal opplyses at vedtaket kan klages inn for Pasientskadenemnda innen tre uker.

Når en forsikringsgiver har utredet saken, avgjøres det om erstatning skal gis, og eventuelt erstatningens størrelse. Det skal opplyses at avgjørelsen kan klages inn for Pasientskadenemnda innen tre uker.

§ 13 Utbetaling av erstatningen

Erstatning utbetales så snart som mulig etter at saken er avgjort. Delutbetalinger skal skje så snart det er klart at deler av kravet er uomtvistet eller det av andre grunner er ubetenkelig.

Om renteplikt gjelder reglene i lov 17 desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m. m.

§ 14 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven

Forvaltningsloven 10 februar 1967 og offentlighetsloven 19 juni 1970 nr 69 gjelder for virksomheten til Norsk Pasientskadeerstatning. Som enkeltvedtak anses avgjørelse om erstatning skal ytes, avgjørelse om erstatningens størrelse, avgjørelse om delutbetaling samt avgjørelse om advokatbistand etter § 11.

Kapittel 4 Klage og domstolsprøving

§ 15 Klage m v

Norsk Pasientskadeerstatnings enkeltvedtak som nevnt i § 14 annet punktum og tilsvarende avgjørelser av forsikringsgivere etter § 8 kan påklages til Pasientskadenemnda. Klagefristen er tre uker.

Når seks måneder har gått etter at kravet ble meldt, kan krav mot forsikringsgiver etter § 8 bringes inn for Pasientskadenemnda uansett om avgjørelse er truffet.

Andre enkeltvedtak etter denne loven enn de som er nevnt i første ledd, kan påklages til departementet med mindre Kongen fastsetter et annet klageorgan.

Kongen kan fastsette forskrift om gebyr for klage m v etter denne bestemmelsen.

§ 16 Pasientskadenemndas virksomhet og sammensetning m m

Kongen utnevner leder, nestleder og medlemmer med personlige varamedlemmer til Pasientskadenemnda. Leder og nestleder skal ha juridisk embetseksamen. Funksjonstiden er tre år.

Pasientskadenemnda settes i hver sak med tre medlemmer etter en sirkulasjonsordning som fastsettes av nemndas leder. Ett av medlemmene, som skal ha juridisk embetseksamen, utpekes til å lede forhandlingene.

Kongen kan gi forskrifter om nemndas sammensetning og virksomhet.

Pasientskadenemndas virksomhet dekkes i samsvar med forskrift gitt av Kongen, ved bidrag fra Norsk Pasienterstatning og forsikringsgivere som er godkjent etter § 8.

§ 17 Saksbehandlingen i Pasientskadenemnda

Pasientskadenemnda treffer vedtak med alminnelig flertall. Både flertallets og mindretallets syn skal begrunnes.

Saksbehandlingsreglene for Norsk Pasientskadeerstatning i kapittel 3 gjelder tilsvarende for Pasientskadenemnda. Forvaltningsloven § 11c om muntlige konferanser med saksbehandleren gjelder tilsvarende.

Saksforberedelsen for nemnda forestås av et eget sekretariat.

Pasientskadenemndas sekretariat kan fatte avgjørelser på vegne av nemnda etter dens bestemmelse.

Nemndas avgjørelser settes i verk av Norsk Pasientskadeerstatning på samme måte som Norsk Pasientskadeerstatnings egne avgjørelser.

§ 18 Domstolsprøving

Den som krever erstatning etter loven her, kan tidligst bringe saken inn for domstolene når seks måneder har gått etter at krav på erstatning er satt fram etter § 9. Andre kan tidligst bringe saken inn for domstolene når endelig vedtak i Pasientskadenemnda foreligger.

Søksmål må senest reises innen to måneder fra det tidspunktet underretning om endelig vedtak i Pasientskadenemnda er kommet fram til vedkommende. Når denne fristen er ute uten at søksmål er reist, har vedtaket samme virkning som en rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Søksmålet reises mot den ansvarlige etter § 6 eller dennes forsikringsgiver etter § 8. Dersom Norsk Pasientskadeerstatning eller Pasientskadenemnda har fattet vedtak om erstatning skal ytes eller ikke, er forliksmekling ikke nødvendig. Under søksmålet stanses eventuell behandling i Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda.

Er søksmål reist ved de alminnelige domstolene, og skadelidte ønsker tvisten avgjort av Pasientskadenemnda, kan vedkommende domstol stanse saken inntil Pasientskadenemnda har fattet endelig vedtak. Når en domstol har stanset saken etter første punktum, gjelder fristen i annet ledd for å ta saken opp igjen. Når fristen er ute, skal domstolen heve saken.

Kapittel 5 Virkeområde, ikrafttredelse og overgangsregler

§ 19 Lovens virkeområde

Loven gjelder skade som voldes i riket med Svalbard. I samsvar med forskrift gitt av Kongen gjelder loven også for helsetjenester i utlandet med særskilt tilknytning til Norge. Kongen kan bestemme at loven ikke skal gjelde for helsetjenester her i riket med særskilt liten norsk tilknytning.

§ 20 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 21 Overgangsregler

Loven gjelder for skader som er voldt etter lovens ikrafttredelse. Eldre skader behandles etter loven her, men slik at erstatningskravet avgjøres etter

a) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for somatiske sykehus/poliklinikker

b) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for psykiatriske sykehus/poliklinikker

c) regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for kommunelegetjenesten/ kommunal legevakt

d) smittevernloven 5 august 1994 nr 55 § 8-2, slik den lød før opphevelsen ved loven her, og

e) alminnelig erstatningsrett.

§ 22 Endringer i andre lover

1 I skadeserstatningsloven 13 juni 1969 nr 26 gjøres følgende endringer:

§ 2-1 nytt nr 4 skal lyde:

Om pasientskadeerstatning gjelder pasientskadeloven.

§ 3-10 første ledd siste punktum skal lyde:

Krav på erstatning etter § 3-2 eller oppreising etter § 3-5 eller § 3-6 kan heller ikke overføres ved arv, så lenge det ikke er godkjent eller gjort gjeldende ved søksmål, eller det er meldt til Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven § 9.

§ 3-10 siste ledd skal lyde:

Avgjørelse etter denne paragraf treffes ved kjennelse av herreds- eller byretten i den rettskrets der skadelidte har sitt heimting med mindre spørsmålet bringes inn for den dømmende rett eller Pasientskadenemndatil avgjørelse i samband med avgjørelsenav erstatningskravet eller ved kjennelse forut for dette.

2 Ligningsloven 13 juni 1980 nr 24 § 6-7 skal lyde:

Forsikringsselskaper og Norsk Pasientskadeerstatningskal ukrevet levere oppgave over utbetalinger i siste år, herunder tilbakebetaling av forsikringspremie, til forsikrede og skadelidte, med opplysninger om forsikringens art m. v.

3 Legeloven 13 juni 1980 nr 42 § 5 oppheves.

4 Tannlegeloven 13 juni 1980 nr 43 § 4 oppheves.

5 Smittevernloven 5 august 1994 nr 55 § 8-2 oppheves.

Til forsiden