10 Økonomiske og administrative følger av endringsforslagene

10.1 Endringsforslagene i kap. 4, 5, 6, 8 og 9

Endringsforslagene knyttet til tilpasning av fellingsbestemmelsen for rovvilt som gjør skade i forhold til prinsippet om differensiert forvaltning (jf. kapittel 4) og innføring av ny bestemmelse om felling av vilt i særlige tilfelle (jf. kapittel 5), innebærer begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Det legges ikke opp til at staten skal innta en endret rolle ved søknader om fellingstillatelse på enkeltindivider etter § 12. Hovedregelen vil fortsatt være at denne type saker løses ved at skadelidte søker og eventuelt får fellingstillatelse, og selv bærer kostnaden med dette utover eventuelt fellingsvederlag. I tilfeller der forvaltningsmyndigheten av eget tiltak har funnet det nødvendig med inngrep i bestanden for å forhindre framtidig skade, kan det være aktuelt at kostnadene belastes budsjettet for forebyggende tiltak. Departementet viser imidlertid til B. Innst. S. nr. 9 (1999-2000), der stortingsflertallet ser det som nødvendig at Direktoratet for naturforvaltning etablerer en liten gruppe statlige jegere som kan bidra til effektiv felling. Departementet vil følge opp Stortingets merknad på dette punkt i forbindelse med budsjettbehandlingen. Når felling etter § 14 a gjennomføres etter forvaltningens eget tiltak, vil også kostnadene med slike fellinger måtte bæres av det offentlige. Bestemmelsen forventes imidlertid benyttet i relativt sjeldne tilfeller. Hjortevilt og bever som felles med hjemmel i § 14 a, foreslås å tilfalle kommunen, jf. forslag til endring av § 48. For øvrig vil vilt eller verdien av vilt som felles etter forvaltningens eget tiltak, tilfalle Viltfondet.

Endringsforslaget knyttet til utvidelse av retten til forfølgning av såret vilt på annens grunn (jf. kapittel 6) medfører ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Det samme gjelder forslaget i kapittel 9 om utvidelse av unntak fra båndtvangsbestemmelsen (§ 52). Forslaget i kapittel 9 knyttet til myndighet til å samtykke i at område legges ut som dressurområde for hunder (§ 55), innebærer overføring av myndighet til kommunen.

Endringsforslagene knyttet til presisering av plikten til å gi viltorganene opplysninger, samt innføring av tilleggsavgift for å unnlate å inngi opplysninger (jf. kapittel 8), vil ikke medføre behov for økte ressurser. Før tilleggsavgift innføres, er det nødvendig med økt informasjon til den som har drevet jakt og fangst. Det forutsettes at Statistisk Sentralbyrå (SSB) samkjører registre over hvem som har levert rapportskjema for småvilt med Jegerregisteret i Brønnøysund. Dersom innføring av tilleggsavgift gir forventet økning i innsendt statistikk, vil behovet for særskilte utvalgsundersøkelser bortfalle.

10.2 Endringsforslagene i kap. 7

Endringsforslagene i kapittel 7 knyttet til innføring av kommunale fellingsavgifter og kommunale viltfond (§§ 40 og 43) og innføring av kommunal rett til skadefelt hjortevilt og bever, samt fallvilt m.v. av samme (§§ 13 og 48), innebærer overføring av ansvar og virkemidler til kommunene.

Ved gjennomføring av departementets forslag, vil rollefordeling og funksjoner innen det offentlige apparatet for viltforvaltning endres. Endringene vil i hovedtrekk bestå av følgende:

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratets rolle som sentralt fagorgan vil bli tydeligere, og forskriftsverket til viltloven kan i sterkere grad omarbeides i retning av selvbærende forskrifter.

I forhold til de økonomiske virkemidler vil direktoratet fortsatt ivareta sentrale FoU-prosjekter (omfatter forskning, utvikling, utredning og overvåking), samt legge til rette for at de regionale ledd har tilgang på tilstrekkelig økonomiske virkemidler til å ivareta regionale oppgaver. Viltfondets inntekter etter omleggingen vil kun bestå av innbetalt jegeravgift samt fellingsavgift for villrein.

Direktoratets oppgaver vil fortsatt være å gi nasjonale forskrifter om viltforvaltningen, der prinsippet om driftsplaner som et hovedvirkemiddel i lokal forvaltning søkes innarbeidet. Arbeidet med revisjon av någjeldende forskrifter om hjorteviltforvaltningen vil bli iverksatt så snart som mulig.

Fylkesmennene

Fylkesmennene vil ha bedre mulighet til å være premissleverandør for den lokale forvaltning, og etablere en bedre styringsdialog i henhold til de nasjonale mål. Fylkesmannen vil disponere en økonomisk portefølje, som delvis kan nyttes til regionale tiltak, men der hovedtyngden av økonomiske virkemidler øremerkes kommunene.

Kommunene

Kommunen får et samlet ansvar for virkemidler på en viktig del av viltforvaltningsområdet. Samtidig utfordres kommunen til å gjøre tydelige politiske og faglige prioriteringer. Dette vil på sikt føre til at viltforvaltningen integreres bedre i den daglige kommunale drift. Kommunen vil riktignok miste tilgang til midler til ordinær drift av det kommunale forvaltningsapparatet, men gis samtidig anledning til inntjening av midler gjennom kommunale fellingsavgifter på elg og hjort og fallviltinntekter. For å sikre muligheten for iverksettelse av tunge tiltak, som eksempelvis viltkartlegging, gis det samtidig anledning til å bygge opp midler i kommunalt viltfond. For kommuner med en betydelig hjorteviltbestand vil det kunne være inntektsgrunnlag for å kjøpe tjenester knyttet til den praktiske forvaltning, eller mulighet for å inngå hensiktsmessige avtaler med foreninger, lag m.v. Det forutsettes videre at lokal/regional FoU-virksomhet omkring bestandsforhold, trekkforhold, effekter av jakt, o.s.v. søkes finansiert over kommunale viltfond.

Kommunen vil fortsatt ha tilgang til tilskuddsmidler etter søknad til fylkesmannen. Øremerkede kommunale tilskuddsmidler bør prioriteres der det er etablert kommunale handlingsplaner for vilt i tråd med nasjonale mål og regionale prioriteringer. Samtidig bør fylkesmannen i sin prioritering vektlegge prosjekter og tiltak i de kommuner som har et begrenset inntektspotensiale gjennom henholdsvis fellingsavgifter og fallviltinntekter.

Økonomiske konsekvenser

Lovendringene og de organisatoriske endringene som følger av disse, medfører at fellingsavgiftene og inntekter fra fallvilt ikke lenger inntektsføres i det sentrale Viltfondet, men tilfaller de kommunale viltfondene. Basert på 1999-tall utgjør dette i ca. 31 millioner kroner.

Med utgangspunkt i inntektene fra fellingsavgifter og fallvilt vil de kommunale viltfondene og derigjennom kommunesektoren bli tilført noe større ressurser enn i dag. Tilsvarende vil inntektene til det sentrale Viltfondet reduseres. For å kompensere inntektsbortfallet i det sentrale Viltfondet, vil departementet vurdere en differensiert økning av jegeravgiften som fremdeles skal innbetales til det sentrale Viltfondet. For ikke å øke de totale avgiftene knyttet til utøvelsen av jakt, er det samtidig aktuelt å vurdere å redusere inntektene til de kommunale viltfondene fra fellingsavgiftene tilsvarende.

Regjeringen vil komme tilbake til disse forslagene i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Det er ikke aktuelt at de reduserte inntektene fra dagens sentrale Viltfond skal kompenseres gjennom økte utgifter utover det som er avgiftsfinansiert.

Administrative konsekvenser

Ved gjennomføring av forslagene i kapittel 7, vil ordningen med at fellingsavgifter innbetales til en spesiell konto for hver kommune bortfalle. Disse konti disponeres i dag av Direktoratet for naturforvaltning på vegne av Viltfondet. Kommunene vil måtte etablere egne ordninger for innkreving av eventuelle fellingsavgifter, samt opprette kommunale viltfond i henhold til regler gitt av direktoratet. Samtidig vil ordningen med bruttoinnkreving til Viltfondet av inntekter fra fallvilt bortfalle, og kommunene må etablere ordninger for dette. Direktoratet må fortsatt utarbeide standarder for innkreving av fellingsavgifter, da fellingsavgiftsblanketten også er det juridiske grunnlag for felling av tildelt kvote. Direktoratet må også utarbeide et generelt sett med regler for de kommunale viltfond, der formålsstyringen av fondet nedfelles. Disse regler må ikke være til hinder for at kommunen selv detaljerer regelverket ytterligere, f. eks. vurderer hvordan de ulike lokale interesser skal trekkes med i vurderingen av hvordan midler fra de lokal viltfond benyttes.

Rent praktisk vil endringene føre til redusert arbeid for direktoratet knyttet til fondsforvaltningen av dagens viltfond. Samtidig vil kommunen måtte gjøre en jobb med omleggingen av det eksisterende systemet. Imidlertid vil dette ikke føre til vesentlige endringer i kommunenes virksomhet, da de allerede i dag har ansvaret for, og gjennomfører den praktiske innkreving, regnskapsføring, revisjon m.v. av arbeidet knyttet til kommunale driftsmidler, innkreving av fellingsavgifter og håndtering av fallvilt.

For fylkesmannen vil arbeidet med tildeling av kommunale driftsmidler og refusjon av fallviltutgifter bortfalle. Omfanget av arbeidet med målstyring av viltarbeidet i fylkene, vil imidlertid øke noe. I forbindelse med de foreslåtte lovendringer har direktoratet bedt fylkesmennene prioritere arbeidet med å forberede dette overfor kommunen allerede i år 2000.

Samlet sett er det departementets syn at oppgavefordelingen blir bedre ved gjennomføring av forslagene.