9 Båndtvangstid og dressurområde for hunder

9.1 Gjeldende rett

Båndtvangstid (§ 52)

Viltloven § 52 fastsetter en båndtvangstid i tidsrommet 1. april til og med 20. august, gjeldende for hele landet. Båndtvangstiden gjelder imidlertid ikke for hund når den brukes i reindrift og ikke for dressert bufehund når den brukes til å vokte bufe, jf. § 52 femte ledd. Tilsvarende gjelder også politihund og lavinehund når de er i tjeneste eller under trening.

Direktoratet for naturforvaltning og politiet kan i henhold til bestemmelsens siste ledd for særlige formål dispensere for bruk av løs hund i båndtvangstiden. I praksis innebærer denne arbeidsdelingen som regel at generelle dispensasjoner for større områder gis av direktoratet, mens mer lokale behov som er avgrenset til et eller et fåtall politidistrikter håndteres av politiet.

Dressurområde (§ 55)

Myndigheten til å samtykke i at et avgrenset område legges ut som dressurområde for hunder ligger i dag til Direktoratet for naturforvaltning. Slikt samtykke kan gis uavhengig av de øvrige bestemmelser i viltlovens kapittel XI. Loven krever at kommunen uttaler seg og at grunneiers tillatelse innhentes før en slik beslutning tas. I praksis håndteres bestemmelsen slik at dressurområder primært legges ut i områder uten betydelige viltbestander. Innenfor området kan hunder trenes/dresseres uten hensyn til båndtvangsbestemmelsene, enten for hele båndtvangsperioden eller for nærmere angitte perioder.

9.2 Høringsforslag

Båndtvangstid (§ 52)

Departementet foreslo i høringsforslaget at begrepet politihund og lavinehund, i gjeldende § 52, erstattes med tjenestehund i aktiv tjeneste, og at begrepet defineres til å omfatte hunder i aktiv tjeneste i tilknytning til tollvesenets, politiets og redningstjenestens oppdrag. Forslaget var en tilpasning til økt bruk av slike hunder til allmennyttige formål. Det ble videre gitt uttrykk for at hunder som benyttes i vekterfirmas virksomhet i all hovedsak holdes i bånd eller er forsvarlig inngjerdet. Også førerhunder utøver sin virksomhet i bånd. På denne bakgrunn ga departementet uttrykk for at en ikke ønsket å innlemme disse grupper i unntaksbestemmelsen.

Myndigheten til å dispensere fra båndtvangsbestemmelsene er i dag lagt til direktoratet og politiet. I tråd med arbeidet med å legge mer ansvar til lokal forvaltning finner departementet det hensiktsmessig å åpne for at denne myndigheten kan delegeres, f.eks. til kommunen, men også eventuelle andre. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å endre ordlyden til direktoratet eller den direktoratet bemyndiger.

Dressurområde (§ 55)

Høringsforslaget innebar overføring av myndigheten til å samtykke i at et avgrenset område legges ut som dressurområde for hunder til kommunen. For det første vil dette gi en bedre sammenheng med den øvrige arealdisponeringen som skjer i kommunen i henhold til plan- og bygningsloven. Kommunen er også et nivå som innehar bedre kompetanse m.h.t. lokale viltinteresser i aktuelle områder og de konflikter som eventuelt foreligger i forhold til friluftsliv og næringsinteresser.

Det ble i høringsnotatet gitt uttrykk for at samtykket i at et område skal legges ut som dressurområde for hunder burde fastsettes ved forskrift.

9.3 Høringsinstansenes syn

Båndtvangstid (§ 52)

Norsk Kennel Klubog UiO støtter høringsforslaget. NJFF støtter høringsforslaget, men vil også ha unntak i loven for hunder i registreringsarbeid i forbindelse med forskning som er godkjent av kommunen eller fylkesmannen. Også Norges Fjellstyresamband ønsker dispensasjonsmulighet for småviltregistreringer.

NJFF ønsker dispensasjonsadgang for godkjente ettersøkshunder benyttet ved ettersøk i offentlig regi. Norges Skogeierforbund gir videre uttrykk for at det bør gis unntak i slike tilfelle og viser til at politiets praksis m.h.t. å dispensere fra båndtvangsbestemmelsen i ettersøkstilfelle er varierende.

Fylkesmennene

De fylkesmenn som har merknader til § 52, støtter forslaget om å gjøre unntak for «tjenestehund i aktiv tjeneste». Fylkesmannen i Tromsmener at unntak fra båndtvang i § 52 også må gjelde hund som benyttes ved forsøk på felling av rovvilt når det er gitt fellingstillatelse etter lovens § 12. Fylkesmannen i Buskerudønsker nærmere vurdert behovet og riktigheten av at politiet fortsatt skal ha hjemmel for å dispensere for bruk av løs hund i båndtvangstid. Det vises til at båndtvangen etter viltloven § 52 skal ivareta viltet, og at politiet ikke best ivaretar disse interesser. Fylkesmannen i Rogaland mener at det bør spesifiseres nærmere hva som er særlige formål, for å unngå dispensasjon uten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til vilt.

Fylkesmannen i Hedmark viser til at det eksisterer båndtvangsbestemmelser for hund både i reindriftsloven og i viltloven. I tillegg kan kommunen innføre båndtvangsbestemmelser etter bufeloven og det kan innføres særskilte bestemmelser i kommunens politivedtekter. Dette gjør det svært vanskelig for publikum å forholde seg korrekt til alle disse bestemmelsene. Det er derfor et sterkt ønske fra flere hold om en gjennomgang med sikte på en harmonisering av alle disse bestemmelsene.

Kommunene

Også blant kommunene er det stor enighet blant de kommuner som har uttalt seg til forslaget.

Svært mange påpeker at tjenestehund i aktiv tjeneste også bør omfatte godkjent ettersøkshund i offentlig (kommunal) tjeneste. Det pekes i den forbindelse på behov for bruk av løshund ved enkelte ettersøk etter skadet vilt, og at det ikke er hensiktsmessig med dagens ordning der det stedlige politi må gi dispensasjon for ettersøk av skadet vilt med løs hund når det ansees nødvendig. Det foreslås også at § 52 første ledd endres slik at også andre områder enn de som er «åpne for alminnelig ferdsel» får vern mot hunder som ikke blir fulgt på forsvarlig måte. En kommune mener begrepet tjenestehund bør defineres bedre, slik at det fremgår om det menes hunder i offentlig oppdrag, men eies privat. Det foreslås at kommunene gis anledning til å gi dispensasjon i båndtvangstider.

Dressurområde (§ 55)

Norsk Kennel Klubog NJFF støtter høringsforslaget.

Statens naturforvaltningsråd mener at myndigheten til å samtykke i at et område skal legges ut som dressurområde kan legges til kommunen, men at det bør inn i loven at fylkesmannen skal uttale seg før slikt samtykke gis. Norsk Ornitologisk Forening vil ha klare vilkår inn i bestemmelsen som sikrer ivaretakelsen av viltinteressene. UiB går imot delegasjon til kommunen. UiB mener at myndigheten bør ligge hos Direktoratet for naturforvaltning av hensyn til en helhetlig vurdering av slike saker og å unngå for mange dressurbaner.

Fylkesmennene

Alle fylkesmenn som har uttalt seg til endringene i § 55 støtter departementets forslag.

Fylkesmannen i Buskerudviser til at kommunen anses å være bedre i stand til å vurdere eventuelle andre brukerinteresser som eksempelvis vilt, husdyrbeiting og friluftsliv, og forventer at ordningen med dressurområder for hund med dette blir tatt i bruk i større grad.

Fylkesmannen i Aust-Agderpåpeker at grunneiers tillatelse må foreligge før kommunen skal kunne samtykke til at områder benyttes som dressurområder til hunder.

Kommunene

De kommunene som har uttalt seg til endringsforslaget støtter i stor grad forslaget om at kommunene gis myndighet til å gi samtykke til at områder legges ut til dressurområde. Det vises til at kommunen er den instans som har best oversikt over konfliktpotensialet i forhold til friluftsliv, næringsinteresser m.v., og at det er riktig at kommunen har denne myndigheten.

9.4 Departementets merknader

Båndtvangstid (§ 52)

Bruken av hund i offentlig kontroll- og oppsynsvirksomhet har de senere år stadig tiltatt. Dette gjelder både innenfor politiets virksomhet, men også andre sektorer som tollvesen og redningstjeneste.

Departementet finner det rimelig at også de tilfeller der hunder benyttes i forbindelse med andre former for tjeneste likestilles med de tilfelle som i dag er unntatt fra båndtvangsbestemmelsen.

Departementet viser til at gjeldende bestemmelse hjemler unntak direkte i loven for hund i nærmere angitte tilfelle. Høringen viser at høringsinstansene i stor grad ønsker en mer omfattende utvidelse av adgangen til unntak fra de generelle båndtvangsbestemmelser enn det departementet gikk inn for i høringsforslaget. Begrepet tjenestehund er av flere høringsinstanser oppfattet som videre enn det departementet la til grunn.

Departementet ser et behov for å presisere bestemmelsen ytterligere ved å nedfelle ulike kategorier som skal unntas direkte i loven. For andre tilfelle som vil kunne ha spesielle behov for å slippe båndtvang, vil departementet understreke muligheten for dispensasjon for særlige formål i bestemmelsens femte ledd annet punktum. Ved en tilføyelse av mulighet for direktoratet til å bemyndige andre til å dispensere fra bestemmelsen, vil hensynet til en fleksibel tilpasning i forhold til bruk av løse hunder, f. eks. ved bruk av ettersøkshunder, kunne tilpasses bedre enn i dag.

På denne bakgrunn foreslår departementet at bestemmelsen endres til kun omfatte hunder i aktiv politi-, toll- og redningstjeneste eller under trening for slike tjenster. For øvrige formål må direktoratet foreta en løpende vurdering av hvem som bør få dispensasjonsmyndighet i forhold til aktuelle behov og hvilke typer tjenester som bør fanges opp av begrepet særlige formål.

Dressurområde (§ 55)

Departementet vurderer det som hensiktsmessig at myndigheten til å fastsette dressurområder etter § 55 legges til kommunen, jf. begrunnelsen i høringsforslaget. Det vises også til at erfaringene med slike områder i hovedsak er gode, da de kanaliserer nødvendig hundetrening i båndtvangstid til områder uten betydelige viltbestander og under organiserte forhold.

Departementet legger videre til grunn at antallet slike områder fortsatt må være beskjedent. For å holde omfanget nede, vil det derfor være naturlig at det etableres interkommunale samarbeid.

Samtykket etter § 55 må etter sitt innhold gis ved forskrift, idet vedtaket vil angå en ubestemt krets av personer, jf. forvaltningslovens § 2.