6 Krav til organisering - organer, ledelse, vedtekter, kapitalkrav etc.
6.1 Gjeldende rett
Regler om Verdipapirsentralens organer og ledelse er gitt i vpsl. kapittel 2.
Representantskapet er VPS' øverste organ, jf. vpsl. § 2-4. Representantskapet oppnevnes av Kongen etter nærmere regler gitt i forskrift 25. oktober 1985 nr. 3040. Reglene for sammensetningen av representantskapet innebærer at brukerne av VPS' tjenester er representert. Representantskapet fastsetter VPS' vedtekter.
Representantskapet velger Verdipapirsentralens styre, som er øverste utøvende organ. Styret skal sammen med administrerende direktør sørge for en tilfredsstillende organisering og drift av VPS' virksomhet i samsvar med reglene i verdipapirsentralloven, vedtektene og representantskapets vedtak, jf. vpsl. § 2-8. Styret ansetter administrerende direktør som har ansvaret for den daglige driften av VPS' virksomhet.
Videre skal VPS etter vpsl. § 2-11 ha en kontrollkomité som har i oppgave å føre tilsyn med styrets disposisjoner, kontrollere at regler fastsatt for virksomheten blir fulgt og vurdere virksomheten ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt.
Det følger av vpsl. § 2-3 at Verdipapirsentralen skal ha vedtekter. Vedtektene fastsettes av representantskapet. Vedtektene og senere endringer skal godkjennes av Kongen.
Verdipapirsentralen er underlagt forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontrollen.
Verdipapirsentralen er etter gjeldende rett ikke underlagt lovfestede kapitalkrav. Bakgrunnen er at dersom sentralen selv ikke kan dekke en forpliktelse, kan den kreve at denne skal dekkes av kontoførerne.
Utvalget har redegjort for gjeldende organisering av Verdipapirsentralen i NOU 2000: 10 s. 24 flg.
6.2 Endringsforslag
Et flertall av utvalget har foreslått at et verdipapirregister, herunder VPS, skal organiseres som et allmennaksjeselskap. Et samlet utvalget er av den oppfatning at organiseringen av verdipapirregistreringsvirksomhet i størst mulig grad bør følge av alminnelige selskapsrettslige regler. Utvalget har derfor lagt opp til, så langt det har funnet det hensiktsmessig, å la den selskapsrettslige reguleringen av verdipapirregistre følge av den nye aksjelovgivningen.
Et mindretall i utvalget finner det naturlig å ha stort sett samme organisering for registerdelen av nåværende VPS som for næringsdrivende stiftelser. Dette forslaget har sammenheng med dette mindretallets forslag til omdannelse. Det vises til NOU 2000: 10 s. 189.
6.2.1 Generalforsamling
Utvalgets forslag
Utvalget viser til at generalforsamlingen er et allmennaksjeselskaps øverste organ, der aksjonærene utøver sitt eierskap i selskapet. Utvalget har ikke funnet grunn til å foreslå særregler for generalforsamlingen utover de regler som følger av allmennaksjeloven.
Høringsinstansenes merknader
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.
Departementets vurdering
Det følger av allmennaksjeloven at generalforsamlingen vil være øverste organ for verdipapirregister organisert som allmennaksjeselskap. Departementet finner i likhet med utvalget ikke grunn til å foreslå særregler om generalforsamlingen i et verdipapirregister.
6.2.2 Bedriftsforsamling
Utvalgets forslag
Utvalget foreslår ikke særregler om bedriftsforsamling for verdipapirregistre. Det vil si at allmennaksjelovens ordinære regler om bedriftsforsamling vil gjelde.
Høringsinstansenes merknader
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.
Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det ikke gis særregler om bedriftsforsamling for verdipapirregistre, slik at allmennaksjelovens alminnelige regler vil gjelde.
6.2.3 Styret og daglig ledelse
Utvalgets forslag
Etter asal. § 6-1 skal allmennaksjeselskap ha et styre med minst tre medlemmer. Utvalget foreslår at styret i et verdipapirregister skal bestå av minst fem medlemmer. Utvalget uttaler bl.a. (NOU 2000: 20 s. 61):
«Etter gjeldende vpslov skal styret ha syv medlemmer med varamedlemmer, og fire av styrets syv medlemmer skal representere kontoførerne. Utvalget viser til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 foreslår at styret i finansforetak (unntatt datterselskap i finansforetak) skal ha minst fem medlemmer. Dette er en videreføring av dagens krav til styret i forretningsbanker. Med de funksjoner, virksomhet og den samfunnsmessige betydning verdipapirregistre må forventes å ha, kan det etter utvalgets oppfatning være behov for et større styre enn asalovens minimum. Utvalget foreslår derfor at styret i et verdipapirregister skal bestå av minst fem medlemmer. Krav om at styret skal bestå av minst 5 medlemmer er foreslått også for børser, jf. NOU 1999:3, utkastet § 3-3. Det enkelte verdipapirregister må imidlertid ut fra sin situasjon vurdere om det for eksempel ut fra risiko for at styret på grunn av habilitetsmangler ikke skal være vedtaksdyktig, skal vedtektsfestes et høyere antall.»
Utvalget har videre foreslått at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Utvalget har lagt vekt på de samme hensyn som Banklovkommisjonen har i NOU 1998: 14. Det vises til utvalgets begrunnelse i NOU 2000: 10 s. 62.
Utvalget viser til at styrets oppgaver er regulert i asal. §§ 6-12 og 6-13. Utvalget anser allmennaksjelovens regler for styrets oppgaver og ansvar for å være anvendelige også for verdipapirregistre, og har derfor ikke foreslått særregler om dette. Utvalget har heller ikke ansett det nødvendig med særregler for ansatterepresentasjon i styret.
Utvalget foreslår at det stilles særskilte krav til styremedlemmers og ledelsens kvalifikasjoner, og uttaler i denne sammenheng bl.a. (NOU 2000: 10 s. 62):
«I reguleringen av institusjoner som er aktører i finansmarkedet, er det som hovedregel stilt særlige krav i loven til styremedlemmenes og ledelsens kvalifikasjoner. Det er gitt regler om dette i verdipapirhandelloven § 6-1 for oppgjørssentraler, § 7-2 for verdipapirforetak, § 8 i forretningsbankloven, § 3 i sparebankloven og § 3-3 i finansieringsvirksomhetsloven. Etter Banklovkommisjonens forslag til ny lov om finansforetak § 3-9 skal tillatelse etter loven nektes bl.a. dersom
«[..] styremedlemmene, daglig leder eller andre personer som skal delta i ledelsen av virksomheten eller deler av denne:
ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet, eller
ved straffbart forhold eller annen utilbørlig atferd gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.»
Om oppgjørssentraler heter det i vphl. § 6-1 tredje ledd at «Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel».
Tilsvarende regler er for verdipapirregistre gitt i dansk og svensk rett, og er foreslått av Børslovutvalget i utkastet til ny børsl. § 3-3 annet ledd. Om begrunnelsen uttaler Børslovutvalget i NOU 1999: 3 bl.a. (side 186):
«På bakgrunn av børsens samfunnsmessige betydning anser utvalget det som viktig at ledelsen i en børs har den nødvendige erfaring og kvalifikasjoner, og at den enkelte har ført en god vandel som borger for vedkommendes integritet. Utvalget mener derfor at regler om egnethetsvurdering av ledelsen slik det er for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak også bør gjelde for børser. Med dette oppnås ensartede regler som følge av sammenfallende bakenforliggende hensyn. Det vises til utvalgets utkast § 3-3 annet ledd.»
Utvalget legger til grunn at disse synspunktene kan gjøres gjeldende også for verdipapirregistreringsvirksomhet, og foreslår at tilsvarende regler gis for verdipapirregistre. Etter utvalgets syn bør egnethetskravet også komme til anvendelse ved endringer i styrets sammensetning (og ved endring av daglig ledelse, jf. nedenfor). Utvalget foreslår derfor en regel om at et verdipapirregister skal gi Kredittilsynet melding ved endring av styrets sammensetning, skifte av daglig leder eller andre personer som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Videre gis Kredittilsynet kompetanse til å gi pålegg om at endringer ikke skal iverksettes dersom denne kan antas å medføre at egnethetskravet ikke lenger er oppfylt. Det vises til utkastet § 4-2.»
Utvalget viser videre til at et allmennaksjeselskap etter asal. § 6-12 og § 6-14 skal ha daglig leder som skal stå for den daglige ledelsen av selskapet. Utvalget foreslår ingen særregler for daglig ledelse i forhold til allmennaksjeloven. Det vises for øvrig til hva som er sagt ovenfor om styremedlemmers og ledelsens kvalifikasjoner.
Høringsinstansenes merknader
Kredittilsynet støtter utvalgets forslag om kvalifikasjonskrav for styre og daglig ledelse av et verdipapirregister. Kredittilsynet uttaler:
«Kredittilsynet finner grunn til å understreke at selv om det her ikke i lovteksten er gjennomført en differensiering av kravene til styremedlemmer og faktisk ledelse i foretaket, og det heller ikke er foretatt spesifisering av kravene til kvalifikasjoner og yrkeserfaring, vil det være nødvendig ved håndhevelsen av regelverket å se hen til hvilken rolle den enkelte skal spille i foretaket. Det vil for eksempel være naturlig å fastsette kravene til den daglige og faktiske ledelsen i foretaket slik at alle funksjoner er tilfedsstillende ivaretatt. I den grad noen i ledelsen besitter nødvendig kompetanse på et område, vil det ikke være nødvendig for samtlige i ledelsen å besitte den samme kompetansen. Det samme vil gjelde for kravene som stilles til styrets medlemmer. Vurdering av styrets kompetanse må gjøres på en slik måte at styret som kollegium besitter den kompetanse som er nødvendig for å fylle styrets oppgaver i en bedrift av denne type.»
Kredittilsynet mener det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å innhente forhåndsgodkjennelse ved endringer i ledelsen. Tilsynet er derfor av den oppfatning at kravet til forhåndsgodkjennelse bør lempes noe, eksempelvis ved at det i bestemmelsen inntas «så vidt mulig». Verdipapirsentralengir uttrykk for lignende synspunkter.
Norges Fondsmeglerforbund ser behovet for at Kredittilsynet skal kunne forhåndsvurdere enkeltpersoner, men er usikre på om dette alltid kan gjennomføres. Fondsmeglerforbundet stiller også spørsmål ved om det bør fastsettes frister for melding til Kredittilsynet, og for Kredittilsynets vurdering av de aktuelle personer.
Departementets vurdering
Departementet mener i likhet med utvalget at de funksjoner, den virksomhet og den samfunnsmessige betydning et verdipapirregister vil kunne ha, tilsier lovfesting av krav om et høyere antall styremedlemmer enn det minimum på tre medlemmer som følger av asal. § 6-1. Departementet viser i denne forbindelse til at børsl. § 3-2 bestemmer at børsen skal ha et styre med minst fem medlemmer. Departementet viser videre til at Banklovkommisjonen i NOU 1998: 14 foreslår at finansforetak (unntatt datterselskap i finansforetak) skal ha minst fem medlemmer, noe som er en videreføring av dagens krav til styret i forretningsbanker. Departementet slutter seg av den grunn til utvalgets forslag om at styret i et verdipapirregister skal bestå av minst fem medlemmer.
Etter asal. § 6-1 kan daglig leder i allmennaksjeselskap ikke velges som styreleder. Det er imidlertid etter allmennaksjeloven ikke noe forbud mot at daglig leder er medlem av styret. Banklovkommisjonen har i sin fjerde utredning om finansforetak (NOU 1998: 14) foreslått at daglig leder i finansforetak ikke skal kunne være medlem av styret. Bakgrunnen for Banklovkommisjonens forslag er et ønske om å gi styret en mer selvstendig stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Departementet mener i likhet med utvalget at de samme hensyn gjør seg gjeldende for verdipapirregister, og slutter seg til utvalgets forslag om at daglig leder ikke skal kunne være medlem av styret. Dette er i tråd med hva som gjelder for børs, jf. børsl. § 3-2 første ledd annet punktum.
Utvalget har ikke ansett det nødvendig med særregler for ansatterepresentasjon i styret. Asal. §§ 6-4 og 6-5 gir de ansatte, dersom foretaket har flere enn 30 ansatte og ikke har bedriftsforsamling, rett til å velge et antall styremedlemmer og observatører avhengig av antall ansatte. Dersom foretaket har flere enn 200 ansatte og ikke bedriftsforsamling, følger det av allmennaksjeloven en plikt til å ha ansatterepresentanter i styret. Til forskjell fra gjeldende verdipapirsentrallov, der ansatterepresentantene kun skal supplere styret ved behandlingen av administrative saker, vil de ansattes representanter etter allmennaksjeloven være fullverdige styremedlemmer. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at de alminnelige reglene i allmennaksjeloven om ansattes representasjon i styret skal gjelde for verdipapirregister.
Departementet finner i likhet med utvalget ikke grunn til å foreslå særlige regler som avviker fra allmennaksjelovens regler om styrets oppgaver, eller om fordeling av myndighet i forholdet mellom styret og daglig ledelse.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at det ikke gis særregler i verdipapirregisterloven for daglig ledelse i et verdipapirregister.
Departementet foreslår i tråd med utvalgets forslag at styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av foretaket skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring. Avgjørelsen av hvem som faktisk deltar i ledelsen må etter departementets syn bero på en konkret vurdering. Kredittilsynet har bemerket at det ved håndhevelsen av kvalifikasjonskravet til styre og ledelse vil være nødvendig å se hen til hvilken rolle den enkelte skal ha i foretaket. Departementet slutter seg til Kredittilsynets merknader på dette punkt, og viser til at begrepet «relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring» i forslaget gir mulighet til å legge vekt på kvalifikasjonenes og erfaringens relevans i forhold til den stillingen som skal fylles.
Utvalget har foreslått at styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av verdipapirregisteret skal ha ført en hederlig vandel og for øvrig ikke ha gjort seg skyldige i straffbare forhold eller annen utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Tilsvarende var foreslått for børs i NOU 1999: 3. I Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) s. 55 heter det:
«Departementet anser kriteriet «gjort seg skyldig i straffbare forhold» for å være overflødig ved siden av kravet til hederlig vandel. Departementet legger til grunn at det ved vurderingen av om en leder eller et styremedlem oppfyller kravene til hederlig vandel, vil være naturlig å ta utgangspunkt i vandelsattest utstedt av politiet. Departementet finner ikke grunn til å forsøke å gi noen uttømmende oversikt over hvilke straffbare forhold som vil innebære at vandelskravet ikke er oppfylt, men viser til at aktuelle lovbrudd typisk vil være brudd på verdipapirhandellovgivningen, vinningsforbrytelser, brudd på selskapslovgivningen og for øvrig såkalt «økonomisk kriminalitet». Ved vurderingen bør det ses hen til hvor alvorlig det aktuelle forhold er. Det bør også kunne ses hen til hvor lang tid som er gått siden det aktuelle forhold fant sted. I utgangspunktet bør det foreligge dom for et straffbart forhold, men dette bør etter departementets syn ikke være noe ufravikelig krav. Det bør imidlertid etter departementets syn utvises forsiktighet med å legge til grunn at en person ikke oppfyller kravet til hederlig vandel dersom det ikke foreligger dom på straffbart forhold. Departementet finner ikke grunn til å konkretisere hva som kan være utilbørlig adferd, som gjør en person uskikket til å være leder eller styremedlem i børs, men viser til at den utilbørlige adferden må være av en slik art at den gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte.»
Departementet antar at tilsvarende kan legges til grunn for kvalifikasjonskravet for styre og ledelse i et verdipapirregister. Departementet slutter seg ellers til utvalgets forslag. Det vises til lovforslaget § 4-1.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at et verdipapirregister skal gi Kredittilsynet melding ved endringer i foretakets styre og ledelse, og til at Kredittilsynet gis kompetanse til å pålegge at endringer ikke skal iverksettes dersom disse medfører at kravene til styre og ledelse ikke lenger vil være oppfylt. Departementet er enig med Kredittilsynet og Norges Fondsmeglerforbund i at det ikke alltid vil være mulig å innhente forhåndsgodkjennelse ved endringer i ledelsen. I forslaget er det derfor tatt inn forbeholdet «så vidt mulig» i tråd med Kredittilsynets merknader. Departementet er imidlertid ikke enig med Norges Fondsmeglerforbund i at det er behov for frister for melding til Kredittilsynet og for Kredittilsynets vurdering av de aktuelle personer. Departementet viser til at den påleggskompetansen som er foreslått lagt til Kredittilsynet må innbefatte kompetanse til å gi pålegg om at en endring ikke skal kunne gjennomføres før den er vurdert av tilsynet. Når det gjelder eventuell frist for Kredittilsynet til å fatte vedtaket viser departementet til at det følger av forvaltningsloven § 11a at avgjørelse skal skje uten ugrunnet opphold. Departementet mener det derfor ikke er behov for en fristregel som foreslått. Det vises til lovforslaget § 4-1.
6.2.4 Kontrollkomité
Utvalgets forslag
Utvalget viser til at VPS etter gjeldende lov § 2-11 skal ha en kontrollkomité, og at denne skal føre tilsyn med styrets disposisjoner, kontrollere at reglene som er fastsatt for virksomheten blir fulgt, og vurdere virksomheten ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Utvalget viser videre til at det gjelder et lovmessig krav til kontrollkomité for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og oppgjørssentraler. Utvalget viser også til de vurderinger som er gjort av Banklovkommisjonen i NOU 1998: 14 Finansforetak s. 96 flg. og Børslovutvalget NOU 1999: 3 s. 189.
Utvalgets flertall ser ikke et behov for en ordning med kontrollkomité. Etter flertallets syn vil de regler om tilsyn, internkontroll mv. som foreslås være tilstrekkelig til at et verdipapirregister organiseres og drives på en forsvarlig måte. Flertallet mener at et system med kontrollkomité vil kunne medføre en pulverisering av ansvar som i utgangspunktet tilligger andre selskapsorganer. Flertallet slutter seg til Banklovkommisjonens vurderinger i NOU 1998: 14 s. 96, og går inn for at det ikke gis regler om kontrollkomité.
Utvalgets mindretall (ett medlem) mener en kontrollkomité kan ses som et særskilt sikkerhetsorgan som skal påse at virksomheten drives forsvarlig. Mindretallet antar at hensynet til virksomhetens særpreg og tekniske egenart som er vektlagt av Børslovutvalget også kan anses å gjelde for et verdipapirregister, og slutter seg i det vesentligste til de vurderinger som er gjort av Børslovutvalget og i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) side 119. Mindretallet går derfor inn for et krav om at et verdipapirregister skal ha kontrollkomité valgt av generalforsamlingen, og at generalforsamlingen fastsetter kontrollkomitéens instruks.
Høringsinstansenes merknader
Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norges Bank, Sparebankforeningen i Norge og Verdipapirfondenes Foreningstøtter utvalgets flertall om ikke å lovfeste krav til kontrollkomite.
Verdipapirsentralen (VPS) tar utvalgets forslag «til etterretning». VPS legger imidlertid til grunn at verdipapirregistre frivillig kan opprette kontrollkomite dersom det skulle være ønskelig.
Kredittilsynet støtter utvalgets mindretall i at de samme hensyn som begrunner et krav om kontrollkomite for børs gjør seg gjeldende også for verdipapirregistre. Kredittilsynet uttaler:
«I Ot. prp. 73 (1999-2000) om lov om børsvirksomhet m.m. er det foreslått kontrollkomitè for børs, jf. utkastets § 3-3. I begrunnelsen for forslaget (Ot. prp. 73 s. 55-56), er det særlig lagt vekt på virksomhetens særpreg og tekniske risikoelementene, og de virkninger svikt i de tekniske vil kunne få for verdipapirmarkedet. Dette er også i tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse til NOU 1999: 3 om organiseringen av børsvirksomhet, se s. 15-16. Kredittilsynet er av den oppfattning at disse momentene er minst like sentrale for verdipapirregistre. Kredittilsynet kan ikke se at det foreligger grunner som skulle tale for at børs og verdipapirregister lovmessig behandles forskjellig her. Kredittilsynet ser det videre slik at det foreliggende forslag for børs gir hensiktsmessige rammebetingelser for kontrollkomitéens sammensetning og virksomhet. Kredittilsynet foreslår derfor at det utformes en bestemmelse i tråd med forslaget til ny børslov § 3-3.»
Også Norsk Oppgjørssentral ASA (NOS) mener at virksomhetens særpreg og tekniske egenart tilsier at det er behov for et særskilt sikkerhetsorgan for å påse at virksomheten drives forsvarlig. NOS viser til at et verdipapirregister utøver viktige samfunnsfunksjoner, og til at et krav om kontrollkomite gjelder for oppgjørssentraler og var foreslått for børser. NOS mener at ordningen med kontrollkomite for NOS sin del fungerer svært tilfredsstillende.
Departementets vurdering
Utvalget har som nevnt vært delt i spørsmålet om det bør lovfestes et krav om at verdipapirregister skal ha kontrollkomité. Flertallet mener det ikke er behov for en ordning med kontrollkomité, og mener at de regler utvalget har foreslått om tilsyn, internkontroll mv. vil være tilstrekkelig til at virksomheten vil drives på forvarlig måte. Flertallet mener videre at kontrollkomité vil kunne medføre en pulverisering av ansvar som i utgangspunktet tilligger andre selskapsorganer. Et mindretall av utvalget mener at virksomhetens særpreg og tekniske egenart gjør det hensiktsmessig med et særskilt sikkerhetsorgan som skal påse at virksomheten drives forsvarlig. Departementet slutter seg til utvalgets mindretall og foreslår et krav om at verdipapirregister skal ha kontrollkomité. Departementet viser til at ordningen med kontrollkomité for Verdipapirsentralen, og for oppgjørssentral etter vphl. § 6-1 femte ledd synes å ha fungert etter hensikten. Departementet viser videre til at børs etter børsl. § 3-3 skal ha kontrollkomité. Departementet slutter seg til Norsk Oppgjørssentral ASAs, Kredittilsynets og utvalgets mindretalls vurdering av at virksomhetens særpreg og tekniske egenart, som tilsier et lovfestet krav om kontrollkomité for børser, også tilsier et slikt krav for verdipapirregistre.
Departementet er videre enig med Kredittilsynet i at bestemmelsen om kontrollkomiteen bør utformes i tråd med den tilsvarende bestemmelse i børsl. § 3-3. Departementet foreslår derfor at kontrollkomité for verdipapirregister skal ha minst tre medlemmer valgt av generalforsamlingen. Det foreslås at kontrollkomitéens oppgave skal være å føre tilsyn med at verdipapirregisteret følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av foretakets organer, og herunder vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten. Det foreslås at generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomitéen, og at instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet. Det foreslås videre at det gis en hjemmel for Kredittilsynet til å fastsette nærmere regler om sammensetningen av og om virksomheten til kontrollkomitéen. Det vises til lovforslaget § 4-2.
6.2.5 Vedtekter
Utvalgets forslag
Utvalget viser til at det følger av asal. § 2-2 at et allmennaksjeselskap skal ha vedtekter. Utvalget foreslår at selskapets vedtekter, herunder endringer i disse, skal godkjennes ev departementet. Det foreslås videre at departementet skal kunne gi nærmere regler om vedtektenes innhold og godkjenning.
Høringsinstansenes merknader
Kredittilsynet slutter seg til at forslaget om at vedtektene bør være gjenstand for offentlig godkjenning. Kredittilsynet uttaler:
«Kredittilsynet slutter seg til forslaget om at vedtekter i verdipapirregistre bør være gjenstand for offentlig godkjenning. Normalt bør vedtekter fastsettes med endelig virkning av det foretak som har konsesjon. Tatt i betraktning verdipapirregistrenes sentrale plassering i verdipapirkjeden er Kredittilsynet likevel av den oppfatning at det kan være formålstjenlig at enkelte elementer i vedtektene er gjenstand for godkjennelse. Den offentlige inngripen i selskapsrettslige forhold bør imidlertid ikke være mer omfattende enn strengt nødvendig. Det er viktig at ansvaret for å utforme og iverksette de vedtekter som regulerer den daglige driften av foretaket plasseres i bedriftens egne styrende organer. Kredittilsynet støtter derfor forslaget om at departementet kan avgrense hvilke elementer i forskriftene som krever godkjennelse ved tildeling av konsesjon og ved eventuelle endringer.»
Ingen andre høringsinstanser har hatt merknad til utvalgets forslag.
Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at et verdipapirregisters vedtekter skal godkjennes, og til at kompetansen til å gi godkjenning legges til departementet.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at vedtektsendringer i utgangspunktet krever godkjenning. Enkelte endringer i vedtektene vil imidlertid kunne gjelde interne selskapsrettslige forhold. Det foreslås derfor at departementet skal kunne gi nærmere regler om innhold og godkjenning av vedtekter. Det vil herunder kunne bestemmes i forskrift at visse typer av vedtektsendringer ikke behøver godkjenning. Det vises til lovforslaget § 4-3.
6.2.6 Internkontroll, habilitet og egenhandel
Utvalgets forslag
Utvalget foreslår at styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll og forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Det foreslås at Kredittilsynet skal kunne gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av slik internkontroll. Etter utvalgets forslag skal daglig leder sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrift. Det samme gjelder for styrets vedtatte retningslinjer og pålegg. Utvalget viser til at finansinstitusjoner, Verdipapirsentralen, oppgjørssentraler og forvaltningsselskaper for verdipapirfond i dag er underlagt forskrift av 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontroll. Etter utvalgets syn vil det være hensiktsmessig med lovregler om internkontroll også for verdipapirregistre. Utvalget mener skjerpet fokus på styrets ansvar for internkontrollen vil sikre hensynet til forsvarlig drift og internorganisering.
Høringsinstansenes merknader
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.
Departementets vurdering
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal lovfestes at styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og at Kredittilsynet skal kunne gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av slik internkontroll. Departementet viser til at Verdipapirsentralen og andre institusjoner i finansmarkedet er underlagt regler om internkontroll etter forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontroll. Departementet viser videre til at børs og autoriserte markedsplasser er underlagt tilsvarende regler etter børsl. § 3-4. Etter departementets forslag skal styret forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter. Det samme gjelder for styrets vedtatte retningslinjer og pålegg. Det vises til lovforslaget 4-4. Departementet viser til at det i børsl. § 3-7 er fastsatt habilitetsregler for ansatte og tillitsvalgte i børs. Departementet viser videre til at det i børsloven § 3-8 første ledd er bestemt at en børs ikke kan eie finansielle instrumenter opptatt til notering på vedkommende børs, med unntak av obligasjoner og sertifikater utstedt av en EØS-stat. I bestemmelsens annet ledd er det gitt regler som gir begrensninger for børsenes ansatte og tillitsvalgte til å erverve eller avhende finansielle instrumenter.
Reglene i børsl. §§ 3-7 og 3-8 er en videreføring av regler som fulgt av børsloven av 1988, og er i hovedsak i samsvar med Børslovutvalgets forslag i NOU 1999: 3. Verdipapirsentrallovutvalget har ikke foreslått tilsvarende regler i utkastet til lov om registrering av finansielle instrumenter.
Departementet viser til at et verdipapirregister har en noe annen rolle i verdipapirkjeden enn en børs. Bl.a. har en børs oppgaver knyttet til markedsovervåkning. Imidlertid er hensynet til tillit og integritet viktig også ved reguleringen av foretak som driver verdipapirregister. Departementet har derfor vurdert hvorvidt det bør innføres regler tilsvarende børsl. §§ 3-7 og 3-8 gjeldende for verdipapirregistre.
Departementet viser til at et verdipapirregisters adgang til å eie finansielle instrumenter vil være regulert i lovforslaget § 5-1.
Behovet for egenhandelsregler for ansatte i Verdipapirsentralen ble vurdert i Ot.prp. nr. 84 (1997-98). Departementet fant da ikke grunn til å gjøre reglene i verdipapirhandelloven kapittel 2a gjeldende for ansatte i Verdipapirsentralen. Det ble bl.a. vist til Verdipapirsentralens interne regler om ansattes egenhandel.
Når det gjelder ansattes adgang til å eie finansielle instrumenter viser departementet til at verdipapirhandellovens regler om innsidehandel og markedsmanipulasjon gjelder generelt. Forbudet mot ulovlig innsidehandel medfører at ingen kan foreta handler med finansielle instrumenter dersom vedkommende har opplysninger som kan påvirke kursen på de finansielle instrumentene og disse opplysningene ikke er offentliggjort eller allmenn kjent i markedet. Ansatte og tillitsvalgte i et verdipapirregister vil således være avskåret fra å handle på bakgrunn av opplysninger som mottas i kraft av stilling eller tillitsverv, dersom disse opplysningene er å anse som innsideopplysninger.
Departementet legger i samsvar med vurderingen i Ot. prp. nr. 84 (1997-98) til grunn at det ikke nå er behov for særlige lovfestede regler for at personer tilknyttet et verdipapirregister skal omfattes av egenhandelsreglene i verdipapirhandelloven kapittel 2a. Departementet foreslår imidlertid at det lovfestes et krav om at foretakets styre skal utarbeide interne retningslinjer for de ansatte og tillitsvalgtes handel med finansielle instrumenter, samt habilitetsregler gjeldende for disse. Det foreslås i tillegg at departementet skal kunne gi nærmere regler om disse forhold dersom det senere skulle vise seg at slike interne retningslinjer ikke er tilstrekkelig for å ivareta hensynet til tillit og integritet. Et slikt vedtak vil bl.a. kunne innebære at verdipapirhandelloven kapittel 2a gjøres gjeldende for ansatte og tillitsvalgte i et verdipapirregister.
6.2.7 Regnskap og revisjon
Utvalgets forslag
Flertallet i utvalget har foreslått at verdipapirregistre skal organiseres som allmennaksjeselskap. Utvalget antar at det ikke vil være behov for særregler for regnskap og revisjon.
Høringsinstansenes merknader
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punkt.
Departementets vurdering
Departementet viser til at et verdipapirregister, som etter forslaget skal organiseres som allmennaksjeselskap, vil ha regnskapsplikt etter regnskapsloven. Videre følger det av allmennaksjeloven at revisor skal velges av generalforsamlingen. Verdipapirregister vil ha plikt til å la årsregnskapet bli revidert av minst én registrert eller statsautorisert revisor, eventuelt av revisjonsselskap som er godkjent av Kredittilsynet og som skal utpeke en ansvarlig revisor som er registrert eller statsautorisert revisor for oppdraget, jf. revisorloven § 2-2. Departementet finner det på denne bakgrunn ikke nødvendig å ta inn bestemmelser om disse forhold i lov om registrering av finansielle instrumenter.
6.2.8 Kapitalkrav
Utvalgets forslag
Utvalget viser til at gjeldende regler ikke inneholder kapitalkrav for Verdipapirsentralen. Dette må imidlertid ses i sammenheng med bestemmelsen i vpsl. § 2-2 annet ledd der det heter at «dersom Verdipapirsentralen ikke selv kan dekke en kreditor, kan Verdipapirsentralen kreve at forpliktelsen dekkes av kontoførerne». Utvalget viser videre til at et allmennaksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 1 million norske kroner, jf. asal. § 3-1, og til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, jf. asal. § 3-4. Det gjelder en handleplikt for styret dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, jf. asal. § 3-5. Utvalget viser videre til at andre institusjoner i finansmarkedet er underlagt lovfestede kapitalkrav, og at et slikt krav er gitt for verdipapirregistreringsvirksomhet i Danmark. Det gjelder derimot ikke et slikt krav for tilsvarende virksomhet i Sverige. Etter utvalgets syn må eventuelle kapitalkrav begrunnes og vurderes ut fra den risiko virksomheten medfører. Det heter om dette (NOU 2000: 10 s. 65:
«I følge utvalgets forslag skal et verdipapirregister ikke ta motpartsrisiko ved oppgjøret knyttet til handel ved finansielle instrumenter. Med unntak av risikoen for å pådra seg erstatningsansvar vil normalt ikke verdipapirregisterets risiko være spesiell i forhold til annen type virksomhet. Risikoen for erstatningsansvar er nærmere omtalt i kapittel 20, og foreslås etter utvalgets utkast å skulle dekkes ved forsikring eller annen garantistillelse. Videre vil et verdipapirregister etter forslaget være underlagt tilsyn av Kredittilsynet.»
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det i loven kun gis et forsvarlighetskrav med hensyn til størrelsen på egenkapitalen.
Høringsinstansenes merknader
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) deler utvalgets syn på at det med unntak av erstatningsansvaret, normalt ikke vil være forhold knyttet til den løpende virksomhet som skulle tilsi spesielle kapitalkrav. FNH mener imidlertid at det kan være spesielle forhold knyttet til avviklingen av et verdipapirregister som kan gi grunnlag for særlige kapitalkrav. FNH uttaler bl.a.:
«Etter FNHs vurdering bør det fastsettes krav til at egenkapitalen til enhver tid gir et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for at investorenes verdier og andre rettigheter kan videreføres også dersom virksomheten avvikes. Å kvantifisere et slikt krav kan være vanskelig, men kravet kan ses i forhold til omfang av virksomheten i registeret. FNH vil antyde krav til egenkapital svarende til ½ års driftskostnader, dog minimum NOK 40 millioner - jf kravet i dansk lovgivning.»
Norges Fondsmeglerforbund gir uttrykk for tilsvarende synspunkter som Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Også Justisdepartementetmener det er et behov for å sikre at institusjonen har tilstrekkelig egenkapital til å kunne gjennomføre en forsvarlig avvikling uten at det medfører store ulemper for rettighetshaverne og andre brukere av registeret. Justisdepartementet mener derfor det bør vurderes om det skal oppstilles et generelt minimumskrav til egenkapital, eller eventuelt en ordning der kontrollmyndighetene i det enkelte tilfelle oppstiller spesifikke egenkapitalkrav.
Kredittilsynet er enig i at et verdipapirregister ikke bør pålegges lovfestede krav til kapitaldekning. Kredittilsynet mener imidlertid at det bør fastsettes hjemmel til å gi regler om minstekrav til ansvarlig kapital. Kredittilsynet foreslår at det tas inn en bestemmelse om kapitalkrav utformet etter mønster av børsloven § 4-5.
Departementets vurdering
Departementet er enig med utvalget og enkelte av høringsinstansene i at det ikke er spesielle forhold knyttet til den løpende driften av et verdipapirregister som tilsier et behov for særskilte kapitalkrav ut over hva som følger av allmennaksjeloven. Det vises i denne sammenheng til at det foreslås særlige regler for et verdipapirregisters erstatningsansvar og for sikkerhetsstillelse for et eventuelt ansvar. Departementet er imidlertid enig med Finansnæringens Hovedorganisasjon og Justisdepartementet i at det kan være forhold knyttet til å sikre en forsvarlig avvikling av virksomheten som kan tilsi at det oppstilles kapitalkrav. Departementet viser til at Kredittilsynet har foreslått at bestemmelsen om kapitalkrav utformes etter mønster av børsl. § 4-5. Denne bestemmelsen inneholder et krav om ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Bestemmelsen i børsl. § 4-5 inneholder videre en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt regler om minstekrav til ansvarlig kapital. Departementet viser videre til de regler som foreslås vedrørende avvikling, jf. kapittel 15 og lovforslaget kapittel 11. På bakgrunn av at det foreslås at vedtak om avvikling må godkjennes av departementet antar departementet at det er tilstrekkelig for å ivareta de forhold som påpekes av Justisdepartementet og Finansnæringens Hovedorganisasjon at det fastsettes et forsvarlighetskrav med hensyn til størrelsen på den ansvarlige kapitalen, kombinert med en hjemmel for departementet til å fastsette minstekrav.