Ot.prp. nr. 44 (2002-2003)

Om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen

Til innholdsfortegnelse

1 Oversikt over norske pengespill og lotterier

Spilltilbud etter lov om pengespill

Norsk Tipping AS tilbyr i dag følgende pengespill med hjemmel i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v:

Tipping

Tipping går ut på å spille (tippe) riktig resultat i flest mulig av de tolv idrettskampene som er oppført for vedkommende spilleomgang. Innsatsbeløpet for antall spilte rekker er 1 kr pr rekke. Minste innsatsbeløp er kr.2 d.v.s. to enkle rekker. Av hele innsatsbeløpet skal 50 % gå til premier. Regelverket for fotballspillet Tipping er fastsatt av Kulturdepartementet i spilleregler av 10. januar 2003.

Oddsen

Oddsen er et kunnskapsspill basert på idrett der det spilles på sannsynligheten for at et bestemt resultat skal inntreffe. Det er i dag tre varianter; Langoddsen, Oddsbomben og Vinneroddsen. Rekkeprisen for Langoddsen og Vinneroddsen er minimum kr 10,-. Rekkeprisen kan økes trinnvis med kr 10,- til maksimum kr 500,- ved å kombinere beløpsalternativene i beløpsfeltet på kupongen. For Oddsbomben er rekkeprisen minimum kr 1,-. Rekkeprisen kan økes trinnvis til maksimum kr 100,- ved å kombinere beløpsalternativene i beløpsfeltet på kupongen. Premie blir utbetalt på bakgrunn av odds og innsatsbeløp. Fra 4. desember 2001 ble det iverksatt endringer i reglene for Langoddsen som innebar at det er mulig å spille på doble og i visse tilfeller enkle kamper. Regelverket for Oddsen er fastsatt av Kulturdepartementet i spilleregler av 17. juli 2002.

Lotto

Tallspillet Lotto går ut på å velge ut de syv tallene som spilleren antar vil bli trukket ut som vinnertall av i alt 34 tall. Vinnertall pluss tre såkalte tilleggstall fastsettes ved trekning. Hver rekke koster kr 3,- for en ukes spill og kr 15,- for fem ukes spill. Minste innsatsbeløp er henholdsvis kr 6,- og kr 30 ,- d.v.s to enkle rekker. Av hele innsatsbeløpet skal 50 % gå til premier. Regelverket for Lotto er fastsatt av Kulturdepartementet i spilleregler av 15. juli 1997 med senere endringer av 24. februar 1999.

Viking Lotto

Viking Lotto kan spilles i alle de fem nordiske landene samt Estland, og ble introdusert i 1993. Spillet går ut på å velge ut de seks tallene som spilleren antar vil bli trukket ut som vinnertall av i alt 48 tall. Vinnertallene pluss to såkalte tilleggstall fastsettes ved trekning. Hver rekke koster kr 3,- for en ukes spill, kr 15,- for fem ukers spill og kr 30,- for ti ukers spill. Førstepremien er felles for de land som deltar i Viking Lotto. Denne felles førstepremien fremkommer ved at hver land innbetaler et beløp tilsvarende 0.035 Euro pr. spilt rekke. I Norge skal 50 % av hele premiebeløpet, med fradrag av det beløpet som skal innbetales til den felles førstepremiegruppen, fordeles på fire nasjonale premiegrupper. Regelverket for Viking Lotto er fastsatt av Kulturdepartementet i spilleregler av 22. juli 1997 med endringer av 10. mai 1999.

Flax

Flax består av flere ulike loddvarianter. På loddenes forside er det et eller flere skrapefelt dekket med et belegg. Når belegges skrapes bort kommer en rekke beløp, tall eller symboler til syne. Antall beløp, tall eller symboler som må være identiske for å oppnå premie. Premiens størrelse fremgår av loddet. Loddets salgspris fremgår av loddet. Skrapeloddet Flax er det eneste on-line baserte skrapeloddet på det norske markedet. I et on-line kontrollert skrapelodd aktiveres hver loddpakke via on- line nettet. Dette innebærer f.eks at loddene ikke har noen verdi før de er aktivisert hos kommisjonæren og at problemet med tyveri av loddene ikke lenger er like alvorlig. Dersom lodd likevel skulle bli stjålet under transport eller hos kommisjonæren, gir on-line kontroll av loddene mulighet for å stoppe premieutbetalinger til innehavere av stjålne lodd. Risikoen med forfalskede lodd ved forskjellige former for « klipp og lim» finnes heller ikke ved on-line validering. Flax ble introdusert i 1988 som det første skraploddet i Norge. Spillet var opprinnelig regulert av tidligere lov om pengelotteri av 4. juni 1976 nr. 39. Fra 1. januar 1995 ble driften lagt til Norsk Tipping AS og hjemlet i pengespilloven. Regelverket for Flax er fastsatt av Kulturdepartementet i spilleregler av 23. oktober 2000.

Joker

Joker er et nummerspill der spillerens spillekortnummer (registreringsnummer) deltar en eller flere ganger i trekningen av premier i en, fem eller ti spilleomganger. Én enkeltdeltagelse i Joker koster kr 20,-. Vinnernummerne fastsettes ved to ukentlige trekninger som formidles via tv-sending (Lottotrekningen lørdag og Viktig Lotto trekningen onsdag). Av hele innsatsbeløpet skal 50 % gå til premier. Det totale premiebeløpet fordeles på fem premiegrupper etter en fordelingsnøkkel som fastsettes av selskapet. Regelverket for Joker er fastsatt av Kulturdepartementet i spilleregler av 14. august 2001.

Fordeling av overskuddet

For spillene Tipping, Joker, Lotto og Viking Lotto utbetales 50 % av innsatsbeløpet i premier. Summen av premier for de enkelte loddvariantene av Flax utgjør 45 % - 55 % av salgsverdien av trykte lodd. Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. For overskuddet for 2001, 2002 og 2003 gjelder overgangsregler, jf. endringsloven av 21. juni 2002 nr. 37.

Hestespill

Stiftelsen Norsk Rikstoto tilbyr i dag følgende pengespill med hjemmel i lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator og etter nærmere regler fastsatt av Lanndbruksdepartementet:

Vinner

Et veddemål som består i å satse penger på vinnende hest i et totalisatorløp. Dersom det ikke er spilt på vinneren, tilbakebetales innsatsen.

Plass

Et veddemål som består i å satse penger på at en angitt hest plasserer seg blant de tre først plasserte hestene i et totalisatorløp. Dersom tre eller færre hester gjennomfører gyldig start i vedkommende totalisatorløp, avbrytes spillet og innsatsen tilbakebetales.

Duo

Spillet omfatter kun galoppløp og er et veddemål som består i å satse penger på de to først plasserte hestene i riktig rekkefølge i ett totalisatorløp. Dersom det ikke er spilt på vinnende kombinasjon(er), tilbakebetales innsatsen.

Trippel

Et veddemål som består i å satse penger på de tre først plasserte hestene i riktig rekkefølge i et totalisatorløp. Dersom det ikke er spilt på vinnende kombinasjon(er), blir premiepotten tillagt premiepotten i et senere Trippel-spill som en jackpot. Det arrangerende selskap i samråd med Norsk Rikstoto bestemmer hvilket totalisatorløp som skal spilles med jackpot.

Dagens dobbel

Et veddemål som består i å satse penger på vinnende hest i to på forhånd fastsatte løp (Dagens Dobbel-løpene). I det offisielle programmet for det aktuelle totalisatorarrangementet skal det tydelig angis hvilke løp som er Dagens Dobbel-løp. Veddemål på en hest i hvert Dagens Dobbel-løp utgjør en rekke. Antall rekker blir det tallet som fremkommer ved å mulitiplisere antall markeringer i hvert løp med hverandre. Dersom det ikke er spilt på vinnende kombinasjon, gir et veddemål rett til gevinst når kvitteringen for spillet inneholder totalisatornummeret for vinneren i ett av Dagens Dobbel-løpene. I slike tilfeller deles premiepotten i to like andeler. Andelen av premiepotten divideres med summen av innsatsen på hver av de to vinnerne. Det vil således fremkomme en odds for hver kombinasjon. Dersom det ikke er spilt på vinneren i noen av Dagens dobbel-løpene, tilbakebetales innsatsen.

V5

Et veddemål som består i å satse penger på vinneren i fem på forhånd fastsatte løp (avdelinger). I det offisielle baneprogrammet skal det tydelig angis hvilke løp som inngår i V5-spillet. Veddemål på en hest i hver av de fem avdelingene utgjør en rekke. Antall rekker blir det tall som fremkommer ved å multiplisere antall markeringer i hver avdeling med hverandre. Dersom spiller har markert for hester som ikke starter, erstatter spillesystemet disse med reservehester (ved rangering). Dersom ingen bong inneholder vinnende kombinasjon, deles premiepotten mellom alle kombinasjoner som iht. totalisatorresultatet inneholder vinnerne i fire avdelinger eller tilsvarende reservehester, tre avdelinger osv. Dersom alle fem avdelinger blir innstilt/avlyst eller ingen bonger inneholder vinneren i noen av avdelingene, blir det foretatt tilbakebetaling.

V75

Et veddemål som består i å satse penger på vinnerne i syv på forhånd fastsatte løp (avdelinger). I V75-spillet kan det inngå løp på mer enn en bane. I det offisielle programmet skal det tydelig angis hvilke løp som inngår i V75-spillet. Veddemål på en hest i hver av de syv avdelingene utgjør en rekke. Antall rekker blir det tall som fremkommer ved å multiplisere antall markeringer i hver avdeling med hverandre. Dersom spilleren har markert hester som ikke starter, erstatter spillesystemet disse med reservehester (ved rangering).

Nordisk spill

Spilleselskapene i de nordiske land har funnet at det er interesse blant skandinaviske spillere for å spille på løp i utlandet, særlig når hester fra eget land deltar i løpene. Spilleselskapene har inngått avtaler om den praktiske gjennomføring og fordeling av inntekter ved slike spill. Regjeringen har gitt tillatelse til at det kan arrangeres spill mot inntil ett travarrangement og ett galopparrangement pr. uke fra de nordiske land, såkalt Nordisk spill. Tillatelsen omfatter spillene V5, V75, Vinner, Plass pluss Duo for galopp. Spillerandelen på Duo er justert i dette spillet slik at den er lik i de samspillende land. I spilleomganger med Nordisk Spill, vil innsatsen bli gjort i det lands valuta hvor spillet leveres, bli omregnet i arrangørlandets valuta og tillagt premiepotten. Gevinster beregnes basert på arrangørlandets spillereglement, og i slike spilleomganger gjelder arrangørlandets løpsreglement. Gevinsten må heves i det landet spillet er levert, og utbetales i dette lands valuta.

Fordeling av overskuddet

Staten mottar 3,7 % av bruttoomsetning i totalisatorspillene som en statlig avgift (ca. 90 mill kr i 2000). Overskuddet fra spillevirksomheten går til drift av hestesporten og hestehold i Norge.

Av en brutto omsetning på 2571,6 mill kr i 2000 gikk 1699,4 mill kr tilbake til spillerne og 475,9 mill kr til hestesporten, inklusive 16 mill kr til drift av Norsk Hestesenter. I tillegg gikk 240 mill kr til hestesportens aktive utøvere (»hestenetto») i form av premier og transportstøtte, samt 27 mill kr i støtte til Det Norske Travselskapet og 3,8 mill kr til Norsk Jockeyklubb. Totalresultatet for 2000 var et underskudd på 5,1 mill kr. Avgiften til staten er ikke øremerket spesielle formål.

Spilltilbud etter lotteriloven

Tillatelse til å avholde lotteri kan med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 som hovedregel bare gis til organisasjoner eller foreninger som har et humanitært eller samfunnsnyttig formål. Innenfor rammen av gjeldende forskriftsbestemmelser kan det av Lotteritilsynet eller politiet gis tillatelse til å avholde følgende typer lotterier:

Tradisjonelle etterhåndstrukne lotterier

Ved etterhåndstrukne lotterier foretas trekningen etter en på forhånd fastsatt loddsalgsperiode. Omsetningsrammen for de tradisjonelle etterhåndstrukne lotterier er regulert i forskrift til lov om lotterier av 24. februar 1995, med senere endringer. Den totale omsetningsrammen for slike lotterier er 100 millioner kroner pr år. Hovedgevinsten må ikke overstige en verdi av 2 millioner kroner. Det er tillatt med gevinst i form av penger eller fordringer på penger, men enkeltgevinster i form av penger eller fordringer på penger må ikke overstige kroner 500 000,- .

Forhåndstrukne lotterier

Forhåndstrukne lotterier avholdes ved såkalte skrapelodd. Her skjer trekningen før loddsalget begynner. For å hindre at trekningsresultatet er kjent før loddene selges er det fastsatt tekniske krav til utformingen av loddsedlene, jf. midlertidig forskrift om lotterier med skrapelodd av 22. juni 1989. Reglene for omsetning og gevinster er de samme som i etterhåndstrukne lotterier.

Smålotterier

Etterhåndstrukne og forhåndstrukne lotterier med en omsetningsramme på under kroner 100 000,- kan avholdes uten tillatelse. Det følger imidlertid av forskrift om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. av 21. desember 2000 nr. 1366 § 5-1 annet ledd at det skal sendes melding til politiet før loddsalget begynner.

Gevinstautomater

Med gevinstautomater menes lykkespill der trekningen foregår ved en mekanisk eller elektronisk innretning som også foretar automatisk gevinstutlevering. Gevinstautomatene kan deles in i to hovedgrupper: utbetalingsautomater og varegevinstautomater. Med utbetalingsautomater menes gevinstautomater som gir gevinst i form av penger eller verdibevis.

I henhold til forskrift 28. august 1998 nr. 853 om typegodkjenning av gevinstautomater må alle gevinstautomater typegodkjennes av Lotteritilsynet. Forskriftene inneholder tekniske krav til gevinstautomater som bl.a. har som formål å sikre en tilstrekkelig kontroll av pengestrømmen i automatene, ivareta hensynet til spillerne og føre til like konkurransevilkår for aktørene på markedet. Alle automatene som søkes typegodkjent for det norske markedet må testes av et testinstitutt utpekt at Lotteritilsynet.

Bingo

Også bingo er en type lykkespill, og reguleres i egen forskrift om bingo av 24. oktober 1990 nr. 877. Det er i dag utviklet flere former for bingo. Foruten den tradisjonelle bingo, er det bingo over radio og tv og bingoautomater. En bingotillatelse kan bare gis for inntil 30 arrangementer i året. Verdien av den enkelte gevinst (i tradisjonell bingo) må ikke overstige kr. 2500,-. Den samlede gevinstverdi for hvert enkelt arrangement må ikke overstige kr. 12 000,-, jf. bingoforskriften § 19. I tillegg til gevinstplanen, jf. § 19, kan det i.h.t § 21 settes opp en ekstragevinst til en verdi av kr 2000,-. Dersom gevinst ikke utdeles, kan denne overføres til neste arrangement. Oppsamlingsgevinsten må ikke overstige kr 12 000,-.

Lykkehjul/rulett

I visse lotterier foregår trekningen ved hjelp av lykkehjul eller andre mekaniske innretninger som foretar fortløpende trekninger. Lykkespill ved hjelp av ruletthjul som trekningsinstrument er spill hvor man foretar gevinstutbetaling basert på hvilket tall ruletthjulet stopper på. Maksimalinnsats i slike lotterier er kroner 2,- pr. spill og maksimal gevinst er kroner 200,- . Rulett som spill etter internasjonale standard er ikke tillatt i Norge. Lotteri ved hjelp av lykkehjul avholdes hovedsakelig i forbindelse med tivolivirksomhet og lokale smålotterier.

Basarer

Basar er et lotteri som avholdes innenfor et avgrenset område hvor gevinstene og trekning foregår i nærvær av loddkjøperne i umiddelbar tilknytning til loddsalget. Det er ikke nødvendig å søke om tillatelse for å avholde basar, jf. lotteriloven § 7 første ledd bokstav a). Også lotteri avholdt i forbindelse med et møte hvor allmennheten ikke har adgang kan skje uten forutgående tillatelse så lenge lotteriet ikke er hovedhensikten ved møtet, jf. lotteriloven § 5 annet ledd.

Underholdningsautomater

Drift av underholdningsautomater er ikke å anse som lotteri. Det er imidlertid utarbeidet forskrift om underholdningsautomater av 15. september 1995 nr. 793 som fastslår at deler av lotteriloven også skal gjelde for underholdningsautomatene.

Extra

Extra er et landsomfattende tallspill med ukentlige trekninger som fjernsynsoverføres på NRK1. Spillet går ut på å velge ut de 19 tallene som spilleren antar vil bli trukket ut som vinnertall av i alt 75 mulige tall. Minste innsatsbeløp er kr 20,-, som er prisen for et enkelt brett. Spillets overskudd går til humanitære organisasjoner gjennom stiftelsen Helse og Rehabilitering. Selve spillet administreres av Norsk Tipping AS og salget foregår gjennom spillselskapets distribusjonsnett. Av omsetningen skal 50 % gå til premier. Det totale premiebeløpet fordeles på seks premiegrupper. Verdien av største gevinst kan ikke settes høyere enn kroner 2 000 000,-. Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt den årlige omsetningsrammen til 832 millioner kroner. Extra reguleres av lotteriloven og spilleregler av 22. august 1996 med endringer av 7. mars 2002. Spillereglene er fastsatt av Norsk Tipping AS og godkjent av styret i stiftelsen Helse og Rehabilitering samt av Kulturdepartementet.

Til dokumentets forside