Ot.prp. nr. 44 (2002-2003)

Om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelser

8.1 Endringer i pengespilloven

Til § 1

Første ledd bokstav c viser til definisjonen av utbetalingsautomat som igjen bygger på begrepet gevinstautomat, jf. lotteriloven § 1 første ledd bokstav c. Det finnes to typer gevinstautomater; varegevinstautomater og utbetalingsautomater, jf. lotteriloven § 1 bokstav d og e. Bestemmelsen innebærer sammen med forslaget til § 15 i lotteriloven at Norsk Tipping får enerett til å avholde lotteri ved utbetalingsautomat. Varegevinstautomater skal fortsatt kunne stå oppstilt med hjemmel i lotteriloven.

Formålsbestemmelsen i tredje ledd foreslås inntatt for å presisere utgangspunktet for norske pengespillregler, blant annet på bakgrunn av den stadig økende mengden pengespill som er tilgjengelig for norske spillere blant annet fra utlandet via Internett. Det anses viktig å understreke at et forsvarlig pengespilltilbud forutsetter at det tas hensyn til behovet for å forebygge negative sosiale konsekvenser som spilleavhengighet og spillrelatert kriminalitet.

Til § 9 a

Bestemmelsen åpner for at Norsk Tipping AS' spillevirksomhet kan skilles ut i et eget datterselskap, så lenge dette er heleid av morselskapet. Formålet med bestemmelsen er å sikre mulighet for å organisere spilleselskapets virksomhet på en mest mulig rasjonell og oversiktlig måte for selskapet og styret og for staten som eier av Norsk Tipping.

Til § 10

Fordelingen er basert på endringen av fordelingsnøkkelen ved lov 21. juni 2002 nr. 37, som fastsatte at overskuddet fordeles likt mellom idrett og kultur. Den nye prosentvise fordelingen er basert på spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS i 2001 og Lotteritilsynets anslag over overskuddet fra gevinstautomater for 2001. Idrettens andel tilsvarer 50 % av spilleoverskuddet i 2001, samt idrettens samlede andel av overskuddet fra gevinstautomater i 2001. De 18 % til samfunnsnyttige eller humanitære formål fordeles etter bestemmelser fastsatt av Kongen hvor Røde Kors sikres en andel på 35 %, Redningsselskapet en andel på 21 % og Norges Handikapforbund en andel på 3 %.

I annet ledd er det inntatt en hjemmel for avsetning fra det samlede spilleoverskudd til forskning, informasjon, forebygging og behandling i forhold til spilleavhengighet. Avsetningen skal skje før fordelingen mellom de tre overskuddsformålene idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Det tas sikte på at avsetningen skal utgjøre inntil 0,5 % av overskuddet.

Til § 11

Siden lotteriloven ikke lenger vil inneholde den nærmere reguleringen av utbetalingsautomater, er 18-årsgrensen for spill på slike automater flyttet fra lotteriloven § 8 a. Det er samtidig presisert at departementet kan fastsette aldersgrensen for deltakelse i andre spill som pengespilloven gjelder for.

8.2 Endringer i lotteriloven

Til § 1a

Forslaget om en egen formålsbestemmelse bygger på de hensyn som nevnt over i tilknytning til pengespilloven § 1 tredje ledd. I forhold til lotteriloven anses det viktig at disse hensyn fremheves i forhold til de mange ulike aktører som daglig avholder og formidler lotterier.

Til § 3

Det skal ikke lenger betales årsavgift for oppstilling av utbetalingsautomater. Lotteritilsynets kostnader i forbindelse med kontroll av Norsk Tippings automatvirksomhet vil bli belastet spilleselskapet gjennom årlig fastsatte refusjoner.

Til § 4 d

Norsk Tipping vil selv ha god oversikt over hvilke utbetalingsautomater som er oppstilt. Det er derfor ikke behov for å registrere oppstillingene i Lotteriregisteret.

Til § 5

Annet ledd ny bokstav b presiserer definisjonen av de såkalte basarer, og innebærer at lotterier som avholdes innenfor et avgrenset område fritt kan avholdes uten tillatelse, når gevinstene har en begrenset verdi og trekning foregår uten bruk av tekniske eller mekaniske hjelpemidler og i nærvær av loddkjøper. Ved at reguleringen av basarer flyttes fra § 7 til § 5 annet ledd bortfaller kravet om at inntekten fra lotteriet må gå til et samfunnsnyttig eller humanitært formål. Dette innebærer at det i forhold til slike lotterier overlates til loddkjøper å vurdere om lotteriet avholdes på en betryggende måte, og om lotteriet avholdes til inntekt for et formål vedkommende ønsker å støtte. Endringen vil innebære en forenkling av dagens regelverk, og betyr blant annet at barnehager og skoleklasser vil kunne avholde kakelotterier uten at dette skjer i strid med lotterilovgivningen. Forutsetningen om at gevinstene må ha en begrenset verdi bør forskriftsfestes og vil f.eks kunne innebære at verdien av enkeltgevinster ikke må overstige 5000,- kroner.

Tredje ledd innebærer at det ved forskrift kan åpnes for at f.eks lokale og regionale voksenaktiviteter som sangkor, musikkorps, teater, kulturminnevern, drift av grendehus og lignende får adgang til å avholde såkalte smålotteri og lotteri ved varegevinstautomat, jf. § 7 bokstav a og b. Det bør imidlertid fortsatt være et vilkår også for disse lotterier at inntekten ikke går til kommersielt basert virksomhet eller til finansiering av offentlige oppgaver.

Til § 7

Første ledd bokstav a om varegevinstautomater innebærer at det ved forskrift kan åpnes for oppstilling av varegevinstautomater uten særskilt tillatelse. Når varegevinstautomater oppstilles uten tillatelse i medhold at forskrift, skal oppstillingen ikke registreres i Lotteriregisteret, og departementet kan med hjemmel i § 3 bestemme at det ikke skal betales årsavgift. Varegevinstautomatene står vanligvis oppstilt i tilknytning til omreisende tivoli og sirkus. Praktiske hensyn kan derfor gjøre det aktuelt å åpne for unntak fra kravet om tillatelse.

Omsetningsgrensen for lotterier som nevnt i første ledd bokstav b er i dag 100 000,- kroner. Det tas sikte på at grensen ved en forskriftsendring økes til 150 000,- kroner.

Bokstav c innebærer at det kreves tillatelse når basarer gjennomføres med medhjelper, selv om basarene etter § 5 annet ledd bokstav b er unntatt fra kravet om at overskuddet skal tilfalle et samfunnsnyttig eller humanitært formål. Hensikten med bestemmelsen er å sikre en god kontroll med basarer som avholdes av profesjonelle aktører.

Opphevelsen av annet ledd er av redaksjonell art. Forbeholdet for lotterier som overlates til betalte medhjelpere, er tatt inn i første ledd bokstav b og c.

Til § 8 a

Aldersgrensen for spill på utbetalingsautomater er flyttet til pengespilloven § 11.

Til § 9

Annet ledd oppheves fordi lotteriloven ikke lenger vil inneholde den nærmere reguleringen av utbetalingsautomater.

Til § 10

Paragrafen oppheves fordi lotteriloven ikke lenger vil inneholde den nærmere reguleringen av utbetalingsautomater.

Til § 15

Bestemmelsen gir hovedregelen om utbetalingsautomater. Etter første punktum er det bare Norsk Tipping AS, og eventuelle datterselskaper av Norsk Tipping som nevnt i pengespilloven ny § 9 a, som kan avholde lotteri gjennom utbetalingsautomater. Hovedreguleringen av utbetalingsautomatene vil skje i medhold av pengespilloven. Lotteriloven gjelder derfor ikke, jf. annet punktum.

Tredje punktum forbyr uttrykkelig at andre avholder lotteri gjennom utbetalingsautomater. Det samme ville for øvrig fulgt indirekte av lotterilovens system: spill på utbetalingsautomater er lotteri, avholdelse av lotteri krever som hovedregel tillatelse, og lotteriloven åpner ikke for at det gis tillatelse til det.

Til dokumentets forside