7 Ulike forslag fra høringsinstansene
7.1 Forslag fra høringsinstansene
Høringsinstansene har fremsatt en del forslag som ikke var tatt opp i departementets høringsnotat oktober 2000.
Enkelte instanser tar til orde for at loven bør inneholde en formålsparagraf med et nærmere angitt innhold:
Norges Jeger- og Fiskerforbund:
«NJFF mener at loven mangler en innledende formålsparagraf som kan legge rammene omkring hundehold som en positiv aktivitet som også fyller en rekke viktige samfunnsnyttige formål. Videre bør en slik formålsparagraf også stille krav til at den enkelte hundeeier gjennom sitt hundehold skal vise hensyn til mennesker og miljø og bestrebe seg på et hundehold som preges av aktpågivenhet og som ikke er til sjenanse for andre.»
Norsk Kennel Klubsier bl.a. dette:
«Det er meget ønskelig at en hundelov har en formålsparagraf som fremhever at hensikten med loven ikke bare er å regulere hundeeiernes ansvar, men også å fremme et humant hundehold med henvisning til dyrevernloven. Dette gjelder ikke bare for hundeeiere, men for alle.»
Også Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr, Foreningen for Hundeomplassering, Jakthundrådet i Norge og Østre Toten kommunetar til orde for en formålsparagraf.
Videre fremkommer endel synspunkter av mer generell karakter om hva loven bør inneholde:
Norges Jeger- og Fiskerforbund:
«NJFF er ... opptatt av at en hundelov bør ha som utgangspunkt å forebygge uønskede hendelser framfor å kun rette fokus på mulige reguleringer og straffereaksjoner. Det primære må være å unngå en lov som kun tar høyde for ulike former for og grader av straff og reguleringer framfor å virke motiverende i forhold til å arbeide mot hva som kan betegnes som et omforent formål med vårt hundehold.»
Jakthundrådet i Norgeønsker at:
«... lovutkastet skal sette fokus på den forebyggende siden for dermed i størst mulig grad å unngå mulige konflikter mellom hunder/hundeeiere og samfunnet for øvrig. Dette er helt fraværende i det framlagte lovutkastet som ensidig fokuserer på straffereaksjoner i forhold til eventuelle konflikter.»
Foreningen for Hundeomplassering:
«FFHO foreslår at i stedenfor en ensidig fokusering/utvidelse av avlivingsadgangen, bør det i en samlet hundelov i større utstrekning fokuseres på det forebyggende elementet. Eksempelvis styrke ansvarsfølelse for hundehold, forebyggende arbeid og bruk av andre virkemidler.»
Justisdepartementet holdt 20. mars 2002 og 11. juli 2002 møte med bl.a. flere organisasjoner. I tilknytning til dette skriver Fuglehundklubbenes Forbund i uttalelse 11. juli 2002 bl.a.:
«Av departementets kommentarer fremgår det at man ønsker regler som er effektive å håndheve både i form av at de er lite skjønnspregede og at de skal medføre liten ressursbruk. Ønsket om en effektiv håndheving må ikke bli så sterkt at øvrige hensyn herunder rettssikkerhet med muligheten for overprøving og rimelige resultater i det enkelte tilfelle, kveles. De lovregler som utformes med tanke på farlige hunder og problematisk hundehold må ikke samtidig ramme den delen av hundeholdet som er positivt og som utgjør den meget store majoritet av norske hunder og hundehold. Dette er den gruppen hundeeiere og hundehold vi mener å representere, og dette er således helt sentralt.»
En rekke ulike konkrete forslag om hva loven bør inneholde er også innkommet:
Dyrebeskyttelsen Norge, Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn, Rådet for Dyreetikk, Norsk sau- og geitalslag og foreldregruppen Roger Åsheim, Tormod Tørstad og Kjell Rønningsbakk tar til orde for å ta inn i loven en hjemmel for å kunne fradømme personer retten til å kunne ha med hund å gjøre. Foreldregruppenforeslår også at loven fastsetter at personer som er dømt til ubetinget fengsel for volds-, vinnings- eller narkotikaforbrytelser, forbys å ha hunder som er egnet til å fremme frykt, f.eks. schæfere og rottweilere. I samme retning går en uttalelse fra Stafoforeningen i fengselsvesenet.Også organisasjonene Norsk Kennel Klub, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Hundekjørerforbund og Fuglehundklubbenes Forbundgir i en felles tilleggshøringsuttalelse uttrykk for at det kanskje bør innføres en viss «adgang til å fradømme retten til å ha eller besitte hund».
Ellingsrud Hundeklubbtar til orde for å innføre en offentlig sertifiseringsordning for å kunne ha hund.Også Sund kommuneog Stafoforeningen i fengselsvesenethar merknader i denne retning. Hundetrener Wenche Foldahl, Foldahls hundeskole foreslår at krav til «grunnopplæring m/ sertifikat for alle hundeeiere bør bli lovfestet».
Foreningen for Hundeomplasseringog foreldregruppen Roger Åsheim, Tormod Tørstad og Kjell Rønningsbakk foreslår at det blir stilt slikt krav for å ha bestemte hundetyper.
Foreningen for Hundeomplasseringgår også inn for at det blir stilt «krav om konsesjon/lisens for oppdrett av større raser med skarpe instinktersom gjør disse egnet til kamp, vakt og angrepshunder».
Ellingsrud Hundeklubbforeslår også følgende krav til hundeoppdrettere:
«For mange hunder selges til unge mennesker uten noen kunnskap om hundens adferd. Oppdrettere bør pålegges et ansvar for valpen med oppfølging også etter at valpen er betalt.»
Norges Hunder Landsforbund foreslår opprettelse av et register:
«Det bør også vurderes å opprette et offentlig register over avliving av hund, som er gjort med hjemmel i lov. Dette for å ivareta at loven brukes korrekt.»
Norges Jeger- og Fiskerforbund reiser spørsmål om opprettelse av dressurområder:
«§ 55 i viltloven ble endret av Stortinget våren 2000, slik at kommunene allerede er delegert myndighet til å opprette dressurområder. Opprettelse av dressurområder er ikke nevnt i utkastet. Dette er et punkt som må være med i en egen hundelov. Dressurområder er viktig for å kunne drive trening og dressur av hunder også innenfor generell båndtvangstid.»
Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr reiser spørsmål om å innføre plikt for kommunene til å ha områder for hunder slik at de kan slippes løse. Norsk Pointerklubuttaler følgende:
«For mange raser (spesielt jakthunder) er det nesten av avgjørende betydning for et positivt hundehold at hundene får tilstrekkelig («daglig») mosjon. Loven burde tilrettelegge for å sikre et totalt bedre hundehold i båndtvangstiden. Det hadde derfor vært ønskelig at kommunene ble forpliktet til (tilrettelegge for) å legge ut områder til dressur/mosjonering i båndtvangstiden.»
Fuglehundklubbenes Forbund ber i sin tilleggsuttalelse 11. juli 2002 om at det i forarbeidene til loven går tydelig frem at det er et ønske om at trenings- og dressurområder skal opprettes og at kommunene bør bidra til at dette lar seg gjennomføre.
Kristiansand kommune reiser spørsmål om innføring av begrensninger for antall hunder i en husholdning i et boligområde.
Også Foreningen for Hundeomplassering går inn for at det innføres et
«tak på antall privat eide hunder, for eksempel maksimalt 10-15 voksne hunder. Høyere antall i private hjem vil utløse samme krav som for kennel/hundepensjonat».
Luster kommune mener at loven bør inneholde regler med et dyrevernaspekt:
«... reglar som tek omsyn til hunden sjølv, som t.d krav til mosjon, hundar åleine i bil, åleine i bustad medan eigaren er på arbeid, innestengde i bur m.v.»
Forslag om forskjellige regler med et dyrevernaspekt kom også opp i forbindelse med det møtet 20. mars 2002 som er omtalt sist under punkt 2.3 foran.
Fylkesmannen i Hedmark vil ha regler med krav til bruk av ettersøkshund under småviltjakt. Anders A. Eide ønsker at kommunen skal kunne fastsette krav til minsteareal for jaktvald hvor drivende jakthunder blir sluppet.
Oslo politidistriktreiser spørsmål om reglene bør omfatte også andre dyr enn hund,tar til orde for regler om forvaring av hund mens sak pågårog reiser spørsmål om regulering av tilfeller der eieren samtykker i avliving:
«For øvrig kan det være grunn til å peke på at det formentlig også tidvis vil være et behov for å kunne pålegge plikter/restriksjoner eller fatte vedtak om avliving av andre typer dyr som volder fare eller skade: Utradisjonelle kjæledyr finnes i stadig større omfang i vanlige hjem - ildere, krypdyr, reptiler og for den saks skyld griser. Disse - og også mer tradisjonelle dyr som katter - kan forårsake til dels alvorlig skade. I dag finnes så vidt vites ingen adgang til verken å avlive eller «omplassere» dyret med mindre dyrevernhensyn tilsier dette. ...
En ny lov om hundehold må etter vårt syn inneholde bestemmelser om beslag/forvaring av farlig hund så lenge sak pågår. Det kan ikke sees av forslaget til ny lov at dette er berørt overhodet. Den eksisterende bestemmelse om dette i kamphundl. § 5, 4. pkt. om forvaring kan videreføres. ...
Samtykke til avliving er etter politiets erfaring i anmeldte straffesaker ofte hjemmel for avliving. Regler om samtykkets form, innhold og evt ugjenkallelighet er ikke regulert i noen lov, og burde muligens vært omhandlet i ny lov om hundehold.»
Også Per Jan Langerudtar til orde for en forvaringsadgang for politiet så lenge sak pågår.
Oslo Hundeskole/Geir Marring foreslår at det innføres automatiske genprøver av hundetypen amerikansk staffordshire terrier.
7.2 Departementets vurderinger
Bør loven ha en formålsbestemmelse? Lovforslaget skal samle ulike spredte lovbestemmelser om hundehold i lovverket. Lovreglene er kommet ut fra et praktisk behov for å ha regler om sikring av hund og om ro og orden, og ellers regler som gjør at forekommende konflikter kan håndteres på best mulig måte. Også lovutkastet her må ses mot denne bakgrunnen. Lovens enkeltbestemmelser stiller opp rammer for og krav om et forsvarlig hundehold, og ved vurderingen av de enkelte bestemmelsers innhold er det viktig å se hen også til hundeholdets mange positive sider, se punkt 3 foran, slik at reglene får et balansert og rimelig innhold. Lovens formål er å bidra til å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, ro og orden, og departementet foreslår at dette blir sagt innledningsvis, samtidig som det slås fast at det sivile samfunn, både enkeltpersoner og organisasjoner, har ansvaret for å utøve og legge til rette for et positivt og samfunnsgagnlig hundehold til glede for den enkelte hundeholder. I tilknytning til merknaden fra Norsk Kennel Klubunderstreker departementet at dyrevernet fortsatt vil bli regulert i dyrevernloven, også for hundens del, se punkt 5.4.1 foran.
Enkelte instanser peker på at det i større grad bør fokuseres på det forebyggendeelementet i en lov om hundehold. Departementet vil peke på at regler om straff og erstatning som reaksjon etter uønskede hendelser i seg selv bl.a. har som formål å gi en forebyggende effekt. Sikkerhetstiltak, som f.eks. avliving av hunder, kan også gi en bredere forebygging som en sideeffekt. En illustrasjon av en slik effekt gir Norsk Kennel Klubi sin høringsuttalelse, der det blir vist til virkningen av «de rigorøse avlivningsbestemmelser man har, særlig i bufeloven», som var en reaksjon på løshundplagen på 1920-tallet og tidligere:
«Ut fra den gjeldende rettstilstand har Kennelklubben drevet et omfattende arbeid for å heve hundeeiernes etiske nivå på dette område. ... Et tilsvarende arbeid er utført av Norges Jeger- og Fiskerforbund, som bl.a. har tatt initiativet til å etablere «hund-sau-kurs», hvor hunder dresseres til å unngå sau.»
Departementet vil fremholde at lovgivningen aldri kan bli mer enn et av flere virkemidler for å forebygge uønsket hundehold. Det er også begrenset hva som kan oppnås ved lovregler alene, gitt det utgangspunktet som er stilt opp under punkt 3 foran. Den frivillige innsatsen som hundeorganisasjonene og jakt- og fiskemiljøet gjør på eget initiativ er i seg selv svært viktig for å utbre et godt hundehold. Men departementet har vanskelig for å se hvordan man ved lov som virkemiddel skal styrke det forebyggende elementet ved å erstatte regler som gir reaksjoner mot uønskede hendelser med noe annet. Å vurdere offentlig innsats gjennom aktivt holdningsskapende arbeid i offentlig regi, pengestøtte til forebyggende arbeid i privat regi og liknende ligger utenfor rammen for Justisdepartementets lovgivningsarbeid.
Spørsmålet om å innføre en hjemmel for å kunne fradømme personer retten til å ha med hund å gjøre og om å innføre sertifiseringsordninger for å ha hund eller drive oppdrett,vil departementet vurdere nærmere under punkt 14 nedenfor. Under punkt 14.3 er høringsinstansenes merknader om dette presentert grundigere.
Departementet kan ikke se at det er formålstjenlig å opprette er offentlig register over avliving av hund.
Departementet finner det vanskelig å følge opp forslaget om å stille krav til hundeoppdrettere om oppfølging av valpen og hundekjøperen også etter betaling og levering. Etter departementets syn vil det ikke være riktig at det offentlige skal ta medansvar for å gjennomføre slik oppfølgning, f.eks. ved bruk av straffebestemmelser. Imidlertid kan det ikke utelukkes bruk av ufravikelige kontraktsrettslige lovregler som et mulig virkemiddel dersom man senere skulle finne grunn til å vurdere et slikt forslag.
Departementet vil i punkt 9 nedenfor gå nærmere inn på spørsmålene om opprettelse av dressurområder og om plikt for kommunene til å ha områder for hunder slik at de kan slippes løs. Departementet går ikke inn for å pålegge kommunene noen plikt til å opprette slike områder. Kommunene bør ha frihet til selv å vurdere om de vil nytte eventuelle ressurser til slike formål. Departementet ser imidlertid positivt på at kommuner der det er mulig legger til rette for å få slike områder, både ved å fastsette nødvendige unntak fra båndtvangreglene slik proposisjonens lovforslag hjemler, og ved medvirkning og tilrettelegging på annen måte.
Spørsmålet om innføring av begrensninger for antall hunder i en husholdning etc. vil bli behandlet under punkt 10 nedenfor.
Regler som gjelder dyrevernhører hjemme i dyrevernloven. Slike spørsmål tas ikke opp i proposisjonen her, jf. også foran under punkt 5.4.1. Likeledes faller spørsmålet om krav til bruk av ettersøkshund under småviltjaktutenfor det som tas opp i proposisjonen her. Krav om minsteareal som vilkår for bruk av hund under jakt kan direktoratet fastsette etter viltloven § 23 tredje ledd, og departementet foreslår ingen endringer når det gjelder dette.
Forslaget fra Oslo politidistrikt om å la deler av loven omfatte også andre dyrenn hunder vil bli vurdert nærmere under punkt 13 om avliving av hund etter at skade er voldt m.m. Spørsmålet om forvaring av hund mens sak pågår vil bli behandlet under punkt 17. Departementet vil ikke innføre nærmere regler knyttet til hundeeierens samtykke til avlivingoverfor politiet. Alminnelige privatrettslige regler vil gjelde for dette spørsmålet, og problemstillingen vil miste endel av sin praktiske betydning med de regler som departementet går inn for under punkt 13 nedenfor, der politiet får myndighet til å treffe vedtak om avliving av hunder.
Spørsmålet om automatiske genprøver av hundetypen amerikansk staffordshire terrier (am-staff)blir det ikke nødvendig å gå inn på, idet departementet foreslår forbud mot denne hundetypen, se punkt 15 i proposisjonen. Fra 1. januar 2002 er slike genprøver for øvrig innført av Norsk Kennel Klub som vilkår for å få valper av denne hundetypen registrert, og i praksis er ordningen innført ved det. Hvis ikke en pitbullterrier liknende hund (som am-staff er) er registrert med stamtavle som am-staff gjennom Norsk Kennel Klub eller tilsvarende organisasjon (f.eks. tilsvarende svensk organisasjon), blir hundene i praksis nå avlivet etter kamphundloven, se punkt 15.1.