Ot.prp. nr. 50 (2004-2005)

A. Om lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven) B. Om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) C. Om lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmer Samferdselsdepartementet følgende forslag:

  • Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser (jernbaneundersøkelsesloven). Samtidig oppheves jernbaneloven kapittel V. Undersøkelse av jernbaneulykker.

  • Endringer i luftfartsloven kapittel XII. Varsling, rapportering og undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser m.m.

  • Endringer i vegtrafikkloven, i form av tilføyelse av et nytt kapittel VII om undersøkelse av trafikkulykker mv.

Regjeringen har en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Innenfor luftfarten er det svært få ulykker hvor personer omkommer. På jernbanesektoren har det de siste årene i gjennomsnitt vært 8 drepte inkludert Åsta-ulykken i 2000. På vegsektoren viser statistikk over politirapporterte ulykker de siste fem årene (1999-2003) et årlig gjennomsnitt på 302 omkomne og om lag 1120 hardt skadde, dvs. at det her er langt igjen før nevnte visjon er realisert.

Regjeringen fremmer i denne proposisjonen lovforslag som skal legge til rette for en forbedring av det ulykkesforebyggende arbeidet og redusere antall drepte og skadde.

For de ansvarlige myndighetene er det helt avgjørende å motta flest mulig opplysninger som kan belyse årsakene til ulykker. I proposisjonen foreslås det derfor et sett av regler som vil bidra til at personer som har viktige opplysninger ikke skal behøve å frykte negative konsekvenser av å gi opplysningene til myndighetene gjennom skriftlige rapporter eller muntlige forklaringer.

Innenfor alle de tre sektorene foreslås det spesialtilpassede regler om taushetsplikt og dokumentoffentlighet som verner de som har opplysninger mot uberettiget negativ omtale i media. Ved å spesialtilpasse reglene oppnår en samtidig at det ikke gjøres større unntak fra offentlighetsprinsippet enn det som er strengt nødvendig for å fremme sikkerhet. Videre foreslås det regler som forbyr at opplysninger som er gitt til myndighetene brukes som bevis i en straffesak mot den som har gitt opplysningene. Det foreslås også et uttrykkelig forbud mot at arbeidsgiver retter sanksjoner mot personer som gir opplysninger til myndighetene om kritikkverdige forhold i vedkommende bedrift.

Innenfor luftfartssektoren foreslås det at staten i en del tilfeller ikke skal kunne anlegge sivilt søksmål mot personer som har gitt opplysninger til myndighetene. Videre foreslås det å verne ansatte i luftfarten som gir opplysninger til myndighetene mot inndragning av sertifikater de er avhengige av for å kunne utøve sitt yrke, så lenge vedkommende tilfredsstiller de nødvendige medisinske krav eller for øvrig ikke er klart uskikket til å inneha sertifikatet.

Forslaget til endringer i luftfartsloven og forslaget til ny jernbaneundersøkelseslov bygger i stor grad på eksisterende og kommende internasjonale forpliktelser. Særlig sentralt er EUs nye direktiv om rapportering av hendelser i sivil luftfart. Av den grunn behandles luftfartsspørsmål først under de enkelte kapitlene, selv om det foreslås ny lov på jernbaneområdet. På jernbaneområdet er det tatt høyde for EUs nye direktiv om jernbanesikkerhet.

Forslaget til endringer i vegtrafikkloven skal legge det rettslige grunnlaget for utvidelsen av mandatet til Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (havarikommisjonen) til også å omfatte vegsektoren. På vegsektoren er det lagt opp til at en stor del av reguleringen skal fastsettes i forskrift.

For å sikre havarikommisjonen et mest mulig likeartet lovverk å forholde seg til innenfor de tre transportsektorene, har departementet bygd lovforslagene på de samme anerkjente prinsippene for forebyggende sikkerhetsarbeid. Likhetene er likevel størst mellom luftfarts- og jernbanesektoren, hvor lovreguleringen allerede i dag er tilnærmet identisk.

For å unngå at de foreslåtte reglene skal utgjøre en uforholdsmessig stor del av jernbaneloven, har departementet valgt å foreslå en egen lov om undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser. På sikt kan det være aktuelt å vurdere en felles lov om undersøkelse av transportulykker. Departementet vil også eventuelt vurdere behovet for å samle de bestemmelser som regulerer jernbane i henholdsvis jernbaneloven, jernbaneansvarsloven, COTIF-loven og lovforslaget til jernbaneundersøkelsesloven i en felles lov.

Til dokumentets forside