Ot.prp. nr. 54 (2008-2009)

Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere mv.)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger med dette frem forslag om endringer i arbeidsmiljøloven. Forslagene dekker et vidt spekter av temaer og blir behandlet etter den kronologi som arbeidsmiljøloven følger.

I kapittel 3 i proposisjonen behandles først to spørsmål relatert til helse, miljø og sikkerhet; alenearbeid og bruk av prestasjonslønn ved risikofylt arbeid. Både alenearbeid og prestasjonslønnssystemer vil etter omstendighetene kunne være en betydelig risikofaktor, og departementet finner grunn til å presisere lovens bestemmelser på dette området. For å sikre god kvalitet i bedriftshelsetjenesten, foreslås det dernest en hjemmel for å gi regler om at den som skal tilby bedriftshelsetjeneste etter arbeidsmiljøloven må være godkjent av Arbeidstilsynet.

Det er behov for en klargjøring av rettstilstanden med hensyn til om verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg fortsatt skal ha rett til å velge å avvikle den lovfestede «verneombudsopplæring» ved kurs i regi av en arbeidstakerorganisasjon. Departementet mener at de beste grunner taler for å videreføre den rettstilstand som har vært gjeldende siden 1977, og foreslår derfor i kapittel 4 i proposisjonen å lovfeste at arbeidstakerne har en slik rett.

I kapittel 5 behandles arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid. Skift/turnusutvalget 2007-2008 (Holden-utvalget) fremla 3. oktober 2008 sin innstilling, NOU 2008:17 «Skift og turnus - gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid».

Et enstemmig utvalg foreslår en løsning med gradvis redusert arbeidstid i forhold til mengden ulempetimer.

Departementet følger opp dette forslaget, men har tatt hensyn til en rekke innspill. For å gjøre reglene om arbeidstid for skift- og turnusarbeidere mer rettferdig, foreslås det et nytt sjette ledd i arbeidsmiljøloven § 10-4 om alminnelig arbeidstid. Bestemmelsen fastsetter at for tredelt skift- og turnusarbeid reduseres den alminnelige arbeidstiden ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag skal regnes som en time og ti minutter, og hver time arbeidet om natten skal regnes som en time og femten minutter. Startpunktet for arbeidstidsreduksjonen er arbeidsmiljølovens utgangspunkt; 40 timer pr. uke. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige 38 timer i løpet av sju dager.

Mange av de som i dag arbeider i turnusordninger med et stort innslag av ulempevakter, men likevel ikke tilstrekkelig mange til å bli sammenlignet med helkontinuerlig skift, vil få redusert maksimal arbeidstid etter loven. Hvor mye reduksjonen blir, er avhengig av hvor mange ulempevakter den enkelte har. I gjennomsnitt for de som berøres, vil reduksjonen være 30 minutter pr. uke. Med regjeringens forslag likestilles tredelt turnus med helkontinuerlig skift. Dette er et krav sentrale arbeidstakerorganisasjoner har stilt i lang tid.

I kapittel 6 i proposisjonen behandles noen aspekter vedrørende midlertidig ansettelse. I arbeidsmiljøloven av 2005 ble det innført en regel som innebærer at arbeidstakere som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, som hovedregel skal anses som fast ansatt. Det har imidlertid vært en viss uklarhet om denne fireårsregelen kommer til anvendelse ved midlertidig ansettelse hjemlet i tariffavtale etter arbeidsmiljøloven § 14-9 tredje ledd. Departementet foreslår å klargjøre at fireårsregelen ikke gjelder i slike tilfeller. Av pedagogiske årsaker, foreslås det også å klargjøre ordlyden med hensyn til rettsvirkningen i de tilfeller fireårsregelen kommer til anvendelse, det vil si at arbeidstaker skal anses som fast ansatt. På bakgrunn av en kjennelse fra Høyesterett, foreslås det dessuten å klargjøre at søksmålsfristen for å kreve å bli i stillingen ved tvist om ulovlig midlertidig ansettelse skal være åtte uker.

Arbeidsgiver har kun rett til å foreta trekk i arbeidstakers lønn i de tilfeller som er spesifikt nevnt i arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd. Blant annet på bakgrunn av kritikk fra European Committee of Social Rights i Europarådet, finner departementet i kapittel 7 i proposisjonen grunn til å foreslå at den «begrensningsregel» som følger av § 14-15 tredje ledd (trekk skal «begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand»), også når det gjelder trekk basert på skriftlig avtale (jf. § 14-15 annet ledd bokstav c). Bestemmelsen om arbeidsgivers adgang til å gjennomføre trekk i arbeidstakers lønn er til dels gammelmodig i formen. Det foreslås derfor også en «modernisering» av teksten slik at arbeidsgiver sikres hjemmel til å foreta lønnstrekk for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger.

I kapittel 8 i proposisjonen behandles arbeidsmiljøloven § 15-7 fjerde ledd; den såkalte «70-årsregelen». I høringen ble flere alternativer drøftet; å beholde 70-årsregelen eller å øke den til 73 eller 75 år. Det ble videre skissert forskjellige måter for eventuelt å begrense adgangen til å ha lavere «bedriftsfastsatte» aldersgrenser enn lovens. På bakgrunn av høringsomgangen mener departementet at de beste grunner taler for å beholde 70-årsgrensen nå. Det nye pensjonssystemet har blitt anført som en av grunnene til at det bør vurderes endringer i arbeidsmiljølovens 70-årsregel. Departementet tar sikte på å komme tilbake til denne problemstillingen når arbeidet med endringer i aldersgrensene i arbeidslivet ellers er avklart i forbindelse med pensjonsreformen. Det vil således fortsatt også være adgang til å ha bestemmelser om lavere aldersgrenser fastsatt i medhold av annet gyldig rettsgrunnlag som lov, arbeidsavtale, tariffavtale, arbeidsreglement eller bedriftspensjonsordning, i tråd med gjeldende rett og innenfor rammen av aldersdiskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Departementet foreslår å innføre en ny varslingsbestemmelse ved opphør av arbeidsforhold når man har oppnådd lovens aldersgrense. Det er meningen at dette varselet skal komme istedenfor en ordinær oppsigelse. Varslingsfristen settes til 6 måneder for arbeidsgiver og en måned for arbeidstaker.

Rettspraksis har skapt en uoversiktlig situasjon når det gjelder arbeidstakers adgang til å fortsette i stillingen ved tvist om usaklig oppsigelse på grunn av hel eller delvis nedleggelse av virksomheten. På denne bakgrunn foreslår departementet i kapittel 9 i proposisjonen å klargjøre at retten til å fortsette i stillingen i prinsippet også gjelder i nedleggelsessituasjoner.

I kapittel 10 fremmes noen endringsforslag som i hovedsak er klargjøring og presisering av gjeldende rett.

Arbeidsmiljøloven kapittel 9 om kontrolltiltak i virksomheten, er ikke omfattet av Arbeidstilsynets vedtakskompetanse, og er således i hovedsak overlatt til privatrettslig håndheving. Departementet antar at terskelen for å reise sivilrettslig søksmål etter disse reglene ofte vil være så høy at arbeidsmiljøloven kapittel 9 for praktiske formål kan oppfattes som et ikke-sanksjonert regelsett. Departementet finner dette lite tilfredsstillende og foreslår i kapittel 10 i proposisjonen at Arbeidstilsynet skal få kompetanse til å fatte vedtak også når det gjelder lovens regler om arbeidsgivers kontrolladgang.

Til dokumentets forside