Ot.prp. nr. 55 (2007-2008)

Om lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)

Til innholdsfortegnelse

18 Økonomiske og administrative konsekvenser

18.1 Generelt

Den foreslåtte loven erstatter gjeldende markedsføringslov. Flere sentrale bestemmelser har fått en ny utforming, men innholdsmessig er de nye bestemmelsene i stor grad å anse som en videreføring av gjeldende rett. I en overgangsperiode vil ny utforming av regelverket ventelig medføre økt ressursbruk. Dette gjelder for det første brukerne av loven som må gjøre seg kjent med nytt regelverk. Det samme gjelder for håndhevingsmyndighetene. Forbrukerombudet vil få merarbeid både med å sette seg inn i nytt regelverk, med å veilede næringslivet om det nye regelverket og vil også måtte oppdatere sine veiledninger og annet materiell. Markedsrådet kan i en overgangsperiode få en økning i antall saker og særlig på områder hvor det er nødvendig å trekke nye grenser.

18.2 Beskyttelse mot særlige former for markedsføring

18.2.1 Telefonmarkedsføring og adressert reklame

En mer effektiv og forutsigbar reservasjonsordning i kombinasjon med pålegg til bransje og økte krav til skriftlighet før og i forbindelse med avtaleinngåelse, kan redusere antall klager og tvister som følge av telefonmarkedsføring. Dette vil være til fordel for forbrukerne, de næringsdrivende og det offentlige.

Tiltak for å effektivisere dagens reservasjonsordning vil likevel kunne øke de økonomiske og administrative byrder for de næringsdrivende noe.

Kravet til skriftlig aksept innebærer at de næringsdrivende må etablere et apparat for mottak og lagring av aksepter fra forbruker. En ny opplysningsplikt før avtaleinngåelse innebærer også at de næringsdrivende pålegges to skriftlige utsendelser, i motsetning til i dag da det er tilstrekkelig med en. Se for øvrig nærmere omtale i merknadene til de enkelte bestemmelser i kapittel 19.

Omfanget av de økonomiske og administrative konsekvensene kan begrenses av at kravene i de fleste tilfeller kan oppfylles ved kostnadseffektive og raske kommunikasjonsmetoder som sms og e-post. Bransjeorganisasjonen NORDMA har bl.a. opplyst at de fleste avtaler inngått over telefon allerede i dag bekreftes skriftlig i en eller annen form.

For forbrukerne kan kravet til skriftlig aksept innebære en økende grad av purringer overfor de som ikke umiddelbart sender inn en skriftlig aksept.

Unntakene for aviser kan få følger for konkurransen i mediemarkedet.

Adgang til å registrere telefonnummer i tillegg til fødselsnummer vil for øvrig kreve enkelte mindre endringer i Brønnøysundregistrenes registreringstilbud.

Datatilsynet håndhever i dag personopplysningslovens regler om reservasjon mot direktemarkedsføring (i praksis direktemarkedsføring per post og telefon). Etter det opplyste benytter de i dag om lag et halvt årsverk til dette. Tilsvarende ressurser forutsettes tilført Forbrukerombudet som håndhevingsorgan ved overføring av reservasjonsreglene til markedsføringsloven.

Det offentlige vil også få kostnader knyttet til informasjon om nytt regelverk. Disse kostnadene vil bli dekket innenfor Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

18.2.2 Uadressert reklame og gratisaviser

Forslaget vil gi likere regler for redaksjonelle gratisaviser og fulldistribuerte salgsaviser, sistnevnte er i dag omfattet av forbudet i markedsføringsloven § 2 c. Ingen kan lenger levere til alle.

Forslaget om å innføre en reservasjonsrett for alle gratisaviser vil kunne få økonomiske konsekvenser for de redaksjonelle gratisavisene. Dagens adgang til å levere disse avisene til alle gir høye opplagstall, noe som genererer annonseinntekter. Redusert distribusjon vil gi lavere inntekter og påvirke disse avisenes økonomi.

Forslaget vil videre få konsekvenser for utgivere av offentlig informasjon som benytter gratisaviser til å nå frem til innbyggerne. Mange kommuner bruker reklamefinansierte gratisaviser som informasjonskanal fordi det er kostnadseffektivt. En rett til å si «nei takk» kan innebære at disse må finne alternative kanaler for å nå ut til alle. Det er imidlertid kun de som har reservert seg mot gratisaviser som ikke vil få slik informasjon. Kommuner som benytter gratisaviser som informasjonskanal kan gjøre innbyggerne oppmerksomme på dette, slik at de kan ta det med i vurderingen om de skal reservere seg.

En rett til å takke nei til alle gratisaviser vil for øvrig få positive konsekvenser for miljøet, idet den vil føre til mindre unødig forbruk av papir og mindre avfall.

For det offentlige vil det være kostnader knyttet til informasjon om nytt regelverk. Disse kostnadene vil bli dekket innenfor Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

18.2.3 Forbud mot bruk av visse tilleggsytelser ved markedsføring til forbrukere

En oppheving av forbudet mot tilgift vil innebære at næringslivet får tilgang til en ny markedsførings­kanal. Høringsinstansene har vært delt i synet på hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få. Enkelte påpeker at tilgift virker fordyrende for forbrukerne, mens andre mener de samme markedsføringsbudsjettene vil brukes på andre måter slik at prisene totalt sett ikke stiger. Andre påpeker at det vil innebære konkurransemessige fordeler for store aktører på bekostning av små aktører.

Departementet finner det vanskelig å anslå nærmere hvilke konsekvenser forslaget vil få da det også er usikkert i hvilket omfang slik markedsføring vil bli brukt av næringslivet. Det samme gjelder forslaget om å delvis oppheve forbudet mot innløsningskuponger.

Forslaget om endringer i forbudet mot bruk av utlodninger og konkurranser i markedsføring ventes ikke å få store konsekvenser.

18.3 Håndheving

Det foreslås å effektivisere håndhevingen til Forbrukerombudet på noen punkter, samt å innføre hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr som et nytt sanksjonsmiddel. Det antas at disse bestemmelsene i seg selv ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Til forsiden