9 Endring i lov 3. juli 1992 nr. 97 om statens nærings- og distriktsutviklingsfond § 6

9.1 Kort om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ble opprettet ved lov 3. juli 1992 nr. 97. Opprettelsen av SND innebar en sammenslåing av Distriktenes utbyggingsfond, Industrifondet, Småbedriftsfondet og Industribanken. 1. januar 1997 ble Statens Fiskarbank integrert i SND, og 1. januar 2000 ble de økonomiske virkemidlene i Statens Landbruksbank og deler av virkemidlene fra fylkesmennenes landbruksavdelinger overført til SND.

SND er myndighetenes sentrale virkemiddel innenfor nærings- og distriktspolitikken. SND skal sørge for gjennomføring av bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter og bidra til oppnåelse av politiske velferdsmål. Sentrale statsmyndigheter skal ikke utøve detaljstyring, og styret og administrerende direktør har betydelig forretningsmessig og økonomisk handlefrihet i forhold til staten. Den statlige styringen skjer gjennom det årlige foretaksmøtet, Stortingets budsjettforslag, og ved at styret i SND oppnevnes av Nærings- og handelsdepartementet.

SND bidrar med kapital og kompetanse til norsk næringsliv, og forvalter i dette øyemed både låneordninger, tilskudd og formålsrettede programmer. Til den førstnevnte gruppen hører i dag risikolån, lavrisikolån og grunnfinansieringslån. Det bevilges videre midler bl. a. til landsdekkende og utviklingstilskudd, prosjektutviklingstilskudd og offentlige og industrielle utviklingskontrakter. SND forvalter også investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa. Etter at SND overtok oppgavene til Statens Fiskarbank, gir SND også tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten, samt grunnfinansieringslån. Videre er forvaltningen av de fleste økonomiske virkemidlene knyttet til finansiering av tradisjonelt landbruk og nye næringer, som tidligere ble forvaltet av Statens Landbruksbank og Landbrukets utviklingsfond, overført til SND pr. 1. januar 2000. De av oppgavene til Statens landbruksbank som ble forvaltet av fylkesmennenes landbruksavdelinger og Landbruksbankens avdelingskontorer, ble overført til SNDs distriktskontorer.

Følgende oppgaver ble overført til SND: utlånsvirksomheten, herunder lån til landbruksformål og boligformål, forvaltning og administrasjon av sentrale bygdeutviklingsmidler, forvaltning av fylkesvise, bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler og formidlings- og kompetansesenterfunksjonen, som forestår formidling av kunnskap til kunder og samarbeidspartnere

Utlånsvirksomheten som er overført fra Statens Landbruksbank, er utlån til landbruksformål og boliger på gårdsbruk, der renten følger obligasjonsmarkedet for statsbankene med et tillegg på 0,5 prosentpoeng. Bygdeutviklingsmidlene benyttes både til tilskudd og til rentefrie lån.

Rammene fastsettes av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

9.2 Forholdet til offentlighetsloven - gjeldende rett

I lov 3. juli.1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond § 6 første ledd er det fastsatt at offentlighetsloven ikke gjelder for SND. Det er også uttrykkelig fastsatt at loven ikke gjelder når SND treffer enkeltvedtak.

Unntaket fra offentlighetsloven i SND-loven § 6 er ikke underlagt noen inngående drøftelse i forarbeidene til loven. I merknadene til § 6 vises det til unntaket i statsforetaksloven § 4, hvor det fremkommer at offentlighetsloven ikke gjelder for statsforetak, jf. Ot.prp. nr. 57 (1991-92) s. 32. Det vises videre til ovennevnte forskrift til offentlighetsloven.

Flertallet av de virksomheter som er blitt integrert i SND, var omfattet av offentlighetsloven. Industribanken var ut fra sin virksomhet neppe omfattet av offentlighetsloven, mens Distriktenes utbyggingsfond samt Industrifondet og Småbedriftsfondet falt inn under offentlighetslovens virkeområde. Dokumenter som gjaldt Distriktenes utbyggingsfonds, Industrifondets og Småbedriftsfondets konkrete engasjementer var imidlertid unntatt fra offentlighet i henhold til forskrifter gitt med hjemmel i offentlighetsloven § 11. Unntaket omfattet ikke vedtak om å gi støtte.

Mye taler for at også Statens Fiskarbank var omfattet av offentlighetsloven, og det er klart at såvel Statens Landbruksbank som fylkesmannens landbruksavdeling var underlagt offentlighetsloven. Det var ikke gjort unntak for dokumenter som gjelder støtte til konkrete tiltak. Det må imidlertid antas at enkelte av opplysningene i disse dokumentene skulle unntas fra offentlighet i henhold til § 5 a jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2, da de angikk tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- eller forretningsforhold som det ville være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.

Også etter at SND ble opprettet, har en del av de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene blitt forvaltet av fylkeskommunene. Fylkeskommunene er underlagt offentlighetsloven, men i henhold til forskrift 8. januar 1999 nr. 34 om distriktspolitiske virkemidler forvaltet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene § 3-1 annet ledd er dokumenter som gjelder støtte til konkrete tiltak unntatt fra offentlighet. Unntaket gjelder ikke vedtak om å gi støtte.

Alle fylkeskommuner har nå inngått samarbeidsavtaler med SND som innebærer at det er etablert egne fullt ut integrerte SND-kontorer i samtlige fylker. Kontorene har overtatt alle de funksjoner som er tillagt fylkeskommunene i tilknytning til forvaltningen av de bedriftsrettede virkemidler, med unntak av etablererstipendsaker i enkelte fylker.

9.3 St.meld. nr. 32 (1997-98)om offentlighetsprinsippet i forvaltningen

I St.meld. nr.32.(1997-98) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen uttaler regjeringen (s. 48):

«Unntaket i SND-loven § 6 første ledd er en videreføring av de bestemmelser som gjaldt bl a for Distriktenes Utbyggingsfond (DU). I forbindelse med vurderingen av unntaket for DU i forskriften til offentlighetsloven, uttalte Kommunaldepartementet (inntatt i Ot prp nr 10 (1984-85) s 12) bl a:

«Vi vil vise til at søknadsdokumentene inneholder opplysninger om viktige forretningsmessige forhold som det er av helt avgjørende betydning for søker ikke blir kjent for offentligheten og dermed konkurrentene. Dette gjelder opplysninger som bl.a. produkt og produktegenskaper, utviklingsplaner, markedspotensial/markedsstrategi, investeringsplaner, finansieringsforhold, økonomisk stilling samt personlige forhold og kvalifikasjoner i daglig ledelse og styre. Slike opplysninger framkommer i søknaden, konsulentuttalelser og innstilling fra Distriktenes utbyggingsfonds organer lokalt og sentralt.

Kommunaldepartementet vil spesielt peke på at det er helt avgjørende for Utbyggingsfondets virksomhet at det etableres et nært tillitsforhold mellom søker og de behandlende instanser. Et slikt tillitsforhold vil umulig kunne etableres dersom søkeren på forhånd vet at opplysninger om bedriftens planer vil kunne bli offentlig tilgjengelige. Det er her naturlig å trekke en parallell til forholdet mellom næringsdrivende og deres bankforbindelse.»

Tilsvarende begrunnelse ble anført for Industrifondets og Småbedriftsfondets unntakshjemler. Ved Stortingets behandling av proposisjonen ble de nevnte unntak som var nedfelt i forskriftene akseptert som nødvendige og hensiktsmessige.

De hensyn som er nevnt like ovenfor i sitatet fra Kommunaldepartementets brev, gjør seg fortsatt gjeldende. Offentlighetsloven bør derfor ikke gjelde ubetinget for SNDs virksomhet.

Regjeringen ser likevel ingen avgjørende betenkeligheter ved å oppstille en innsynsrett for tilfellene der SND treffer positive avgjørelser om å gi støtte. Regjeringen vil derfor foreslå SND-loven endret på dette punktet. En slik løsning vil innebære en harmonisering av innsynsreglene på sentralt og fylkeskommunalt nivå, slik at positive avgjørelser om tilskudd, garantier og risikolån vil bli omfattet offentlighetsloven. Dette sikrer allmennheten rett til innsyn i slike begunstigende avgjørelser.»

En samlet justiskomite støttet regjeringen i at SNDs positive avgjørelser om støtte skal være offentlige, jf. Innst. S. nr. 21 (1998-99) s. 6. I tillegg uttaler flertallet følgende (s. 7):

«Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at hele komiteen støtter Regjeringens forslag om at SNDs og NORFUNDs positive avgjørelser av søknader om støtte skal være offentlige. Flertallet viser til at SND og NORFUND også utarbeider generelle dokumenter uten tilknytning til enkeltsaker, og at disse dokumentene bør være offentlige. Flertallet vil derfor be Regjeringen vurdere en omvendt formulering, slik at utgangspunktet blir at virksomheten er offentlig, men at søknadene og negative avgjørelser er unntatt offentlighet.»

9.4 Uttalelser i forbindelse med overføring av oppgaver fra Statens Landbruksbank og fylkesmennenes landbruksavdelinger til SND

Det har hele tiden vært forutsetningen at overføring av oppgaver fra Statens Landbruksbank og fylkesmennenes landbruksavdelinger ikke skulle få noen virkninger for allmennhetens innsynsrett etter offentlighetsloven. Det vises til St.prp. nr. 75 (1998-99) om jordbruksoppgjøret 1999 s. 72, og Ot.prp. nr. 11 (1999-2000) om lov om opphevelse av lov om Statens Landbruksbank m.m. s. 10. I Budsjett-Innst. S. nr. 8 (1999-2000) s. ZZZ uttaler en samlet næringskomité at:

«[k]omiteen mener videre at de øvrige punktene som er skissert i jordbruksavtalen i forhold til klageadgang, offentlighetsloven og vedtaktsfullmakt i forhold til saker som ligger under jordbruksavtalen behandles som anbefalt i jordbruksoppgjøret.»

I Innst. O. nr. 31 (1999-2000) om opphevelse av lov 5. februar 1965 om Statens landbruksbank m.m. uttaler komiteen at det kan være uheldige sider ved at SND etter integreringen av Statens Landbruksbank vil ha ulike ordninger underlagt forskjellige lover i forhold til offentlighet, og er enig i at det arbeides videre med dette.

9.5 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det sendt ut to alternative forslag til endring i lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. I alternativ 1 ble det foreslått at offentlighetsloven skal gjelde for fondet, men at dokumenter om konkrete støttetiltak kan unntas fra offentlighet. Positive vedtak om støtte skal imidlertid være offentlige etter offentlighetslovens regler.

Etter alternativ 2 skal SND fremdeles være unntatt fra offentlighetslovens virkeområde. Positive vedtak om støtte skal likevel være offentlige.

9.6 Høringsinstansenes syn

Det store flertall av høringsinstansene som uttaler seg om dette spørsmålet støtter alternativ 1, dvs at SND skal være omfattet av offentlighetsloven. Dette gjelder: Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Statskonsult, fylkesmennene i Hedmark, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Vest-Agder, Akershus fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune, Advokatforeningen, Forum for offentlig informasjon, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norske Avisers Landsforening og Rettspolitisk forening.

Disse høringsinstansene peker på at SND forvalter betydelige offentlige midler og at allmennhetens rett til innsyn bør stå sterkt når det angår informasjon om hvordan offentlige midler disponeres.

Fra høringsuttalelsen til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag siteres:

«Fylkesmannen kan ikke se noen grunn for at ikke offentlighetsloven skal gjelde også for SND. SND forvalter betydelige offentlige midler, og det er betenkelig at ikke allmennheten får innsyn i de prosesser som denne virksomheten innebærer. En løsning i tråd med alternativ 1) i departementets forslag, der offentlighetsloven skal gjelde, men med visse unntak begrunnet ut fra virksomhetens art, er etter fylkesmannens syn mest i samsvar med hovedprinsippet om offentlighet i forvaltningen».

Forum for offentlig informasjon legger stor vekt på at demokrati- og kontrollhensynet må styrkes når oppgaver som tidligere har vært utført av det offentlige, legges til selvstendige rettssubjekter. Fra høringsuttalelsen siteres:

«Demokrati- og kontrollhensyn er de to hovedprinsippene som danner basis for offentlighetsloven. Retten til innsyn og åpenhet må ikke innskrenkes ved at private aktører overtar oppgaver det offentlige hittil har utført eller ved at offentlige driftsoppgaver skilles ut i selvstendige enheter. I stadig større grad blir offentlige oppgaver og tjenester utført av private aktører eller av offentlig eide aksjeselskaper som ofte betraktes som unntatt offentlighetslovgivningen. Dette har skapt et myndighetsrom der det forvaltes store felles ressurser uten at offentlighetens lys når inn. FOI ser med bekymring på denne utviklingen. Ikke bare går slike virksomheter utenom offentlighetsloven og andre bestemmelser for offentlige forvaltningsorganer, de går også utenom direkte folkevalgt styring og demokratisk kontroll. Det offentlige må derfor gjennom offentlighetsloven pålegges et ansvar for å ivareta hensynet til demokrati og kontroll, ikke bare når de selv utfører oppgavene, men også når oppgavene overlates til private aktører. Det er virksomhetens eller tjenestens art - ikke organisasjonsformen - som må være avgjørende for om loven skal gjelde.»

Miljøverndepartementet peker på den miljømessige betydning av størst mulig offentlighet i disse sakene. Fra høringsuttalelse siteres:

«Vedrørende forslagene til endringer i lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, mener vi at alternativ 1 er å foretrekke. Den virksomhet SND utøver kan ha store miljømessige implikasjoner. Det er derfor viktig å sikre allmennheten størst mulig innsyn i fondets virksomhet både i forhold til enkeltsaker og mer generelt. Allmennhetens rett til informasjon bør stå sterkt når det angår informasjon om hvordan offentlige midler disponeres. Alternativ 1 vil også sikre bedret innsyn i dokumenter som ikke er tilknyttet enkeltavgjørelser om støtte, noe som ikke vil være ivaretatt under alternativ 2. Etter vår vurdering vil alternativ 1 være best i tråd med intensjonene i miljøinformasjonsdirektivet og Århus-konvensjonen.»

Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens Helsetilsyn, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Vefsn kommune, LO og NHO foretrekker alternativ 2.

Fiskeridepartementet og Statens helsetilsyn synes utelukkende å legge vekt på lovtekniske hensyn i denne vurderingen, og har for så vidt ingen innvendinger mot at offentlighetsloven gjøres gjeldende for SND.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fremhever sin uavhengige stilling og at en av målsettingene ved etableringen av SND var å styrke den forretningsmessige siden ved statlig næringsfinansiering. Fra høringsuttalelsen siteres:

«Statsforetaksloven har vært modell for organisasjonsformen for SND. Vedtakelsen av en særskilt lov er begrunnet med at SNDs virksomhet på enkelte punkter vil adskille seg fra slik næringsvirksomhet som primært har ligget til grunn for statsforetaksloven. Samtidig ivaretar SNDs organisasjonsmodell viktige elementer fra foretaksmodellen gjennom å være et eget rettssubjekt og som organisatorisk bygger på et skille mellom eierskap og selskapsledelse. Fondet ledes av et styre og administrerende direktør som i følge Innst O nr 78 (1991-92), side 4 «har ansvaret for driften av fondet og som har betydelig forretningsmessig og økonomisk handlefrihet i forhold til staten. Denne handlefriheten forutsettes tilnærmet å være av samme grad som den forretningsmessige handlefrihet som tilkommer ledelsen i et aksjeselskap». Selv om SND også ved etableringen hadde klare sektorpolitiske oppgaver, var den forretningsmessige forankring så dominerende at SND ikke ble ansett for å være et forvaltningsorgan i offentlighetslovens forstand.»

SND påpeker imidlertid at generelle dokumenter som SND utarbeider uten tilknytning til konkrete saker, vanligvis gjøres tilgjengelige for allmennheten såfremt disse ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger.

Videre går SND inn for at alle positive vedtak skal være gjenstand for innsyn. Dette uttales slik:

«På grunnlag av en totalvurdering finner vi imidlertid å kunne gå inn for at alle positive vedtak i SND blir gjenstand for offentlig innsyn. I denne forbindelse har vi lagt avgjørende vekt på offentlighetens behov for innsyn i SNDs virksomhet. Overfor allmennheten vil det sannsynligvis bli vanskelig å få forståelse for å unnta en del typer positive SND-vedtak fra offentlighet. Derimot vil offentlighet knyttet til alle SNDs positive bevilgningsvedtak etter vår oppfatning ivareta allmennhetens behov for innsyn på en tilfredsstillende måte. Med de virkemidlene som SND har til rådighet i dag, anser vi at de negative konsekvensene av en slik innsynsrett for å være relativt små. Samtidig vil en regel om offentlighet for alle positive vedtak være mindre ressurskrevende og enklere å praktisere. Dette skyldes bl a at en del tilsagn omfatter både virkemidler av forretningsmessig karakter og andre virkemidler, f. eks. tilskudd.»

Fra høringsuttalelsen til Kommunal- og regionaldepartementetsiteres:

«Kommunal- og regionaldepartementet støtter opp om at positive vedtak fattet av SND skal være offentlige, men mener at det vil være i strid med intensjonene bak fristillingen av SND om offentlighetsloven skal gjøres gjeldende for saker som behandles av fondet. Selv om dokumenter om konkrete støttetiltak kan unntas fra offentlighet, vil dette kunne innebære at søkere til SND vil bli mer tilbakeholdne med hvilke opplysninger som gis til SND. Det vil og fremkomme av journalen hvilke søkere som har fått avslag fra SND selv om vedtak om avslag unntas fra offentlighet. Totalt sett er det derfor KRDs syn at dette vil kunne svekke det offentlige finansieringstilbudet overfor næringslivet, og derved SNDs muligheter til å nå sine mål. Det er og KRD sitt syn at for de ordninger der SND konkurrerer med private banker bør det være mulig å unnta fra offentlighet også positive vedtak, men at SND praktiserer meroffentlighet. Dette for å sikre at SND i slike tilfeller har like vilkår med det private bankvesen.

Ved at Statens landbruksbank (SLB) innlemmes i SND medfører dette at man vil operere med ulike sett av regler for offentlighet for tidligere SLB-saker og SND-saker. Dette kan være uheldig, og det bør derfor i forbindelse med at det skal fremmes ny St.meld. om SND i 2001 vurderes om det kan innføres like regler for tidligere SLB- og SND-saker.»

Fra høringsuttalelsen til NHO siteres:

«Karakteren av SNDs virksomhet tilsier at verken offentlighetsloven eller forvaltningsloven skal gjelde for virksomheten. Virksomheten, som i hovedsak består i å motta søknader om støtte og finansiering, samt gi tilsagn om slikt, mottar i utstrakt grad materiale og dokumenter som inneholder sensitive opplysninger av forretningsmessig art som offentligheten verken har behov for eller krav på å få vite noe om. Dersom forvaltningsloven og offentlighetsloven skal gjelde for SNDs virksomhet, vil det kunne undergrave virksomhetens formål, og virke hemmende for søknadstilfanget.

NHO vil derfor støtte alternativ 2 i Justisdepartementets forslag, hvoretter forvaltningsloven og offentlighetsloven ikke gjelder for SND, heller ikke når det treffer enkeltvedtak, men at positive vedtak om støtte er offentlige i samsvar med offentlighetslovens regler.

Slik NHO forstår bestemmelsen, vil ikke søknadsdokumenter knyttet til disse positive vedtak være offentlige, kun selve vedtakene. Tilsvarende må det være på det rene at dersom journalinnførsler skal være offentlige tilgjengelige, må dette kun gjelde selve det positive vedtaket, ikke de dokumenter som journalinnførselen refererer til.»

LO legger vekt på at journalen i SND bør være unntatt offentlighet.

9.7 Departementets merknader

Departementet er enig med flertallet av høringsinstansene i at SND bør omfattes av loven. Det at SND har en funksjon som redskap for offentlig politikk, kan tilsi at allmennheten bør ha mulighet for å føre kontroll med den virksomhet som føres, og at selskapet omfattes av offentlighetsloven. Det at SND forvalter betydelige samfunnsmidler, tilsier det samme. Departementet vil videre legge vekt på at de fleste av organene som SND har overtatt oppgaver fra, har vært omfattet av offentlighetsloven. Departemenet anser det som et grunnleggende prinsipp at valg av organisasjonsform ikke i seg selv skal påvirke retten til innsyn i offentlig eid virksomhet, jf. også St.meld. nr. 32 (1997-98) s. 46 og Innst. S. nr. 98-99) s. 6.

Dersom SND omfattes av offentlighetsloven, dvs at det anses som et forvaltningsorgan i offentlighetslovens forstand, medfører dette at alle dokumenter som utarbeides av SND eller mottas av SND er offentlige, med mindre de omfattes av et lovfestet eller lovhjemlet unntak. Videre vil SND ha plikt til å føre journal dersom forslaget om å lovfeste journalføringsplikten i offentlighetsloven blir vedtatt. Journalen vil i utgangspunktet være offentlig.

Departementet anser det viktig at SND kan etablere et nært tillitsforhold til de bedrifter som søker støtte fra SND og mener at dette tillitsforholdet vil bli skadelidende hvis søkeren ikke kan ha sikkerhet for at søknadsdokumentene unntas fra offentlighet. Dokumenter som gjelder konkrete søknader om støtte, bør derfor unntas fra offentlighet, dog slik at positive vedtak skal være offentlige.

Dette vil likestille saker som behandles av SND med saker som ble behandlet av Distriktenes utbyggingsfond, Industrifondet og Småbedriftsfondet. Det vil også likestille slike saker med saker som har vært behandlet av fylkeskommunene, jf. forskrift 8. januar 1999 nr. 34 om distriktspolitiske virkemidler forvaltet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene § 3-1. Slike dokumenter vil for øvrig kunne inneholde taushetsbelagte opplysninger, som i alle fall skal unntas etter offentlighetsloven § 5 a, jf. lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond § 25.

Dersom SND-loven endres slik at SND omfattes av offentlighetsloven, vil SND, dersom det vedtas en journalføringsplikt i offentlighetsloven, ha plikt til å føre journal. Utgangspunktet er da at journalen er offentlig, dog slik at det vil være anledning til å stryke ut eller nøytralisere visse opplysninger etter arkivforskriften § 2-7.

Dersom dokumenter i enkeltsaker journalføres på vanlig måte vil det vil fremgå av journalen hvilke bedrifter som har søkt støtte. Dersom en får avslag på en begjæring om innsyn i et slikt dokument vil det implisitt framgå at bedriften har fått avslag.

Som nevnt ovenfor anser departementet det viktig å bevare tillitsforholdet til de bedrifter som søker om finansiering fra SND, og hindre at det at en bedrift ikke får slik finansiering skal få negative konsekvenser for bedriftens mulighet til å få finansiering fra andre finansinstitusjoner. Offentliggjøring av at en bedrift har søkt, men ikke fått finansiering fra SND, vil lett kunne tolkes som at prosjektet eller bedriften ikke kvalifiserer til slik støtte. Pga. begrensede rammer må imidlertid SND avslå mange søknader hvor prosjektene som sådan kvalifiserer til positive tilsagn, og en offentliggjøring av journalen kan derfor føre til grunnløse spekulasjoner i markedet. Departementet går derfor inn for at journalinnførsler i konkrete saker om finansiering skal kunne unntas fra offentlighet. Journalinnførsler om positive avgjørelser skal imidlertid være offentlige. Også journalinnførsler om alle dokumenter som ikke knytter seg til enkeltsøknader, vil i utgangspunktet være offentlige. Hvorvidt opplysninger i journalen om disse dokumentene skal skjermes eller nøytraliseres, vil følge av de alminnelige reglene i arkivforskriften § 2-7.

Det har vært lagt til grunn at overføring av oppgaver fra Statens Landbruksbank og fylkesmennenes landbruksavdelinger ikke skal få konsekvenser for allmennhetens innsynsrett. Som næringskomiteen uttaler, er det imidlertid uheldig å ha forskjellige regler for offentlighet for de forskjellige typer låne- og tilskuddsordninger i SND dersom det ikke er faktiske forskjeller i sakstypene.

Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) er en del av jordbruksavtalen mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det forhandles årlig om beløpets størrelse og fordeling mellom ulike formål. Landbruksdepartementet gir forskrifter og nærmere vilkår for hvordan midlene kan brukes. Fordeling av BU-midlene har vært underlagt offentlighetsloven. Departementet vil foreslå at dette videreføres i SND, jf. også St.prp. nr. 75 (1998-99).

Rammene for den ordinære utlånsordningen som Statens landbruksbank forvaltet, med rentebærende lån til landbruk og boliger på gårdsbruk, bevilges over statsbudsjettet. Renten er i dag knyttet til renten i Husbanken og ligger 0,5 prosentpoeng over renten på statssertifikater/-obligasjoner. Det er lagt til grunn at det skal arbeides videre med låne- og rentesystemet for landbrukslån med sikte på en harmonisering i forhold til andre utlånsordninger i SND fram mot statsbudsjettet 2001. Det legges derfor opp til at utlånsordningen behandles likt med SNDs øvrige ordninger også når det gjelder offentlighet.

I forskrift 14. februar 1986 nr. 351 til offentlighetsloven avsnitt V nr. 3, 4 og 6 er det fremdeles unntak for dokumenter i konkrete saker om støtte for Distriktenes utbyggingsfond, Industrifondet og Småbedriftsfondet. Disse bør nå oppheves.

I forbindelse med endring av SND-loven § 6 første ledd vil departementet også foreslå visse forenklinger i ordlyden. Dette medfører ingen realitetsendringer.