Ot.prp. nr. 61 (2003-2004)

Om lov om endringer i politiloven (vurdering av helsetilstanden ved innsetting i arrest, politimyndighet, Politihøgskolen mv.)

Til innholdsfortegnelse

11 Administrative og økonomiske konsekvenser

11.1 Politiloven § 9 Inngrep overfor berusede personer

I følge «Politiarrestprosjektet» har 38 personer dødd i norske politiarrester i løpet av de siste 10 årene. Et flertall av disse døde av forgiftninger, som oftest alkoholforgiftning. Alkohol var også en medvirkende faktor ved flere av de andre dødsfallene. Etter en gjennomgang av dødsfallene og vurdering av tilgjengelige tall fra Danmark, antar arbeidsgruppen at antall dødsfall i norske politiarrester kan reduseres betydelig.

I Danmark skal alle «spirituspåvirkede personer» som innbringes undersøkes av lege før de plasseres i arrest, jf. punkt 3.2.2.1 ovenfor. Denne ordningen trådte i kraft 1. august 2001, og også før dette ble relativt mange tilsett av lege. Tall fra Danmark viser at i 1996 ble 26,8 % av de «spirituspåvirkede» undersøkt av lege, og 16 % av de undersøkte ble sendt videre til sykehus. I 2001 ble 81,5 % undersøkt av lege, mens bare 3,6 % av de undersøkte ble sendt til sykehus.

I Norge innsettes ca. 66.000 personer i politiarrester hvert år. Dersom den danske ordningen innføres i Norge, vil minst ca. 14 - 15.000 personer måtte tilses av lege hvert år. De fleste innbringelsene skjer i sammenheng med «fyll» i helgene, og tilleggsbelastningen for legevakten vil da bli betydelig.

Dersom den andelen som blir innlagt i sykehus fra politiarrestene i Norge blir like stor som i Danmark, antar arbeidsgruppen at ca. 550 - 2.400 personer vil bli overført til sykehus hvert år (henholdsvis 3,6 % og 16 % av 15.000 av de som skal ha legetilsyn).

Med hensyn til de økonomiske konsekvensene uttaler Politiarrestprosjektet blant annet:

«Med et volum på undersøkelse av samtlige innbrakte på beruselsesgrunnlag (ca. 15 000 innbrakte), er det antatt en årlig kostnad på ca. 10 mill. kroner, jf pkt 5.2.5. Dette antall er etter gruppens vurdering trolig for høyt, idet et stort antall personer antas innbrakt primært etter bestemmelser om offentlig uorden i beruset tilstand. Gruppen vil anta at et riktigere estimat er ca. 7 500 undersøkelser pr. år. Dette vil utgjøre en årlig kostnad på ca. 5 mill. kroner»

Politiarrestprosjektet uttaler videre:

«Gruppen mener at økonomibelastningen vil ligge på helse- og sosialbudsjettet, og at det beskrevne legetilsyn ikke skal belaste politietatens utgiftskapittel.»

Etter arbeidsgruppens forslag skal innbrakte personer, som på grunn av beruselse er ute av stand til å ta vare på seg selv eller redegjøre for seg, vurderes overført til sykehus mv. Dersom det er grunn til å tro at den innbrakte har betydelig kroppsskade eller indre skade eller helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses nødvendig, skal politiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell.

I følge rapporten fra Politiarrestprosjektet innbringes ca. halvparten av de berusede på grunn av ordensforstyrrelse, og ikke på grunn av beruselsen i seg selv. Selv om også disse selvsagt kan være i en slik forfatning at legetilsyn er absolutt påkrevd, tar ikke lovforslaget primært sikte på denne gruppen. Lovforslaget tar hovedsakelig sikte på dem som innbringes på grunn av selve beruselsen, og det er blant denne gruppen man vil finne personer som har behov for legetilsyn. Men også blant denne gruppen kan det være personer som ikke anses for å være i en slik tilstand at legetilsyn er nødvendig. Det kan for eksempel være at den innbrakte kan gjøre rede for seg på en grei måte og at det ikke er noen indikasjoner for øvrig på at han trenger legetilsyn. Det kan derfor være flere faktorer, som enten alene eller samlet, gjør det forsvarlig å konkludere med at den berusede ikke trenger legetilsyn.

Det er vanskelig å fastslå hvilke økonomiske konsekvenser lovforslaget vil få, men arbeidsgruppen antar, i likhet med Politiarrestprosjektet, at antall innbrakte som trenger legetilsyn, ikke vil være høyere enn 7.500 personer årlig. Etter arbeidsgruppens vurdering vil antallet trolig være noe lavere. Det må derfor legges til grunn at merkostnadene vil kunne beløpe seg til nær 5 mill. kroner i året.»

Arbeidsgruppen antar at forslaget også vil få økonomiske konsekvenser for politiet. Politiarrestprosjektet synes hovedsakelig å ha beregnet de direkte utgiftene til legetilsyn mv. som umiddelbart vil ramme helsesektoren. Etter arbeidsgruppens vurdering vil imidlertid forslaget også bety økte omkostninger for politiet blant annet ved behov for innkalling av ekstramannskaper. Ikke minst gjelder dette i politidistriktene utenfor storbyene, der ekstra mannskaper vil måtte innkalles for å ta dekke behovet for skjerpet tilsyn i arrestene eller transportering av innbrakte til sykehus mv. Det vil etter omstendighetene ikke være forsvarlig at den vakthavende politipatruljen skal avslutte sitt primæroppdrag for å holde vakt over den innbrakte i arresten eller for å frakte ham til sykehus eller liknende.

Etter arbeidsgruppens vurdering vil de totale omkostningene ved forslaget trolig beløpe seg til 7 mill. kroner i året.

Enkelte av høringsinstansene viser til at forslagene til endringer vil medføre både økonomiske og administrative konsekvenser, men at det er for tidlig å si noe om hvor store disse konsekvensene vil bli. Andre høringsinstanser viser til at dette ikke er noe nytt for politiet og at endringene i politiloven ikke vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser.

Det er grunn til å understreke at en reduksjon av antall dødsfall i politiets arrester, vil ha betydelige, positive samfunnsmessige konsekvenser i tillegg til at konsekvensene for de innbrakte og deres pårørende ikke kan måles.

11.2 Kapittel IV a Politihøgskolen, organisasjon, opptak, oppgaver, utvisning mv.

Bestemmelsene i §§ 24 a- 24 d fører til at forskrifter om Politihøgskolen må revideres.

11.3 Konsekvenser av øvrige forslag om endringer

Arbeidsgruppen kan ikke se at øvrige av de foreslåtte endringer vil medføre noen administrative eller økonomiske konsekvenser. Arbeidsgruppen forutsetter i relasjon til politiloven § 19, at en eventuell endring fra embete som politimester til tjenestemannstilling i annen stillingsbetegnelse for politimestrene i direktoratet, ikke blir iverksatt før åremålsperioden utløper for de som innehar embetene i dag eller dersom noen fratrer.

Til forsiden