12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 9

Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 3 foran.

Etter lovforslaget går det nå klarere frem enn i dag at politiet har plikt til straks å vurdere overføring til sykehus mv. I forhold til kriteriet «beruselse» i § 9 fjerde ledd første punktum kan denne skyldes både inntak av alkohol, narkotika og medikamenter og rus som skyldes blanding av disse. Det er ikke tilstrekkelig til å utløse krav på helsetilsyn at den innbrakte er beruset. Plikten til å sørge for helsetilsyn oppstår først dersom personen enten er «ute av stand til å ta vare på seg selv» eller «å gjøre rede for seg». Dette tilstandskriteriet må vurderes ut fra en konkret vurdering, men terskelen for overføring bør ikke settes for høyt. Departementet har utformet fjerde ledd første punktum slik at det nå klart fremgår at politiet «straks» skal vurdere om den innbrakte må overføres til sykehus, legevakt e.l. Dersom politiet kommer til at overføring skal finne sted, skal dette gjennomføres «umiddelbart». Det er ingen automatikk i at personen overføres selv om personen oppfyller tilstandskriteriet. Politiet må vurdere konkret om overføring skal finne sted. I denne vurderingen må det legges stor vekt på formålet med bestemmelsen, som er å hindre at innbrakte berusede personer påføres helseskade under oppholdet i arresten. Dersom politiet er i tvil om overføring er nødvendig, bør overføring skje for sikkerhets skyld. Dersom tilstandskriteriet i fjerde ledd første punktum er oppfylt og overføring ikke foretas, følger det av fjerde ledd annet punktum at vedkommende skal ha legetilsyn ved innsettelsen i arresten. Det bemerkes i forhold til arbeidsgruppens forslag at det er gjort øvrige mindre språklige endringer i fjerde ledd, uten at dette innebærer realitetsendringer.

Paragraf 9 femte ledd viser til ulike mer alvorlige skader, og slik at politiet straks skal tilkalle lege eller annet helsepersonell dersom det anses nødvendig å vurdere vedkommendes helsetilstand. Skjelettskader er ment å falle inn under «betydelig kroppsskade». Med «helsetilstanden for øvrig» menes forhold som ikke direkte faller inn under de ulike oppregnede skadene, men som er av en slik karakter at legetilsyn er nødvendig. Hvis det er noe ved innbringelsen som gir grunn til å tro at vedkommende kan være påført de aktuelle skader, skal politiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell.

Kriteriet «grunn til å tro» inneholder to elementer; dels må det foreligge et faktisk grunnlag som kan si noe om hvorvidt vedkommende faller inn under skadebegrepet, og dels må disse faktiske omstendighetene med en viss grad av sannsynlighet indikere at skadekriteriet er oppfylt. Med «grunn til å tro» kreves ikke at det er sannsynlighetsovervekt, det er tale om en betydelig lavere grad av sannsynlighet. De reelle hensyn tilsier også at kriteriet praktiseres liberalt. Det vises også til øvrige bestemmelser i politiloven som anvender det samme uttrykket, se for eksempel § 13 fjerde ledd og § 23 første ledd annet punktum. Dersom den innbrakte selv gir uttrykk for å ha smerter bør hovedregelen være at lege kontaktes, se også § 9 syvende ledd.

Dersom det er grunn til å tro at en innbrakt har hodeskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, skal politiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell. Det samme gjelder dersom helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses nødvendig. Vilkåret om at «helsetilsyn anses nødvendig» skal ikke praktiseres strengt. Det presiseres at vilkåret om at «helsetilsyn anses nødvendig» kun knytter seg til skadealternativet «helsetilstanden for øvrig» og ikke de øvrige skadealternativer. Videre understrekes det at selv om helsetilstanden til den innbrakte ved innbringelsen ikke er av en slik karakter at helsetjenesten må kontaktes, kan tilstanden forverre seg slik at helsetjenesten må kontaktes. Politiet har i slike tilfeller plikt til å kontakte helsetjenesten.

I § 9 sjette ledd er nærmere krav til «skjerpet tilsyn» regulert. I kravet om at vedkommende skal ha «skjerpet tilsyn» ligger at politiet må ha vedkommende under en form for kontinuerlig overvåking. Dette innebærer at politiet må være tilstede i arrestlokalet (ikke nødvendigvis inne i cellen) eller at vedkommende er under kontinuerlig elektronisk overvåking, slik at politiet har mulighet til å følge med på den innbraktes tilstand. Formålet med skjerpet tilsyn er at politiet kan gripe inn umiddelbart dersom den innbraktes tilstand forverrer seg eller det av andre grunner er behov for kontroll av vedkommende. Det skjerpede tilsynet må etableres slik at det ikke oppstår perioder der ingen har kontroll med vedkommende - verken fysisk eller elektronisk. Hvordan dette skjerpede tilsynet skal iverksettes vil bero på situasjonen og hva slags form for tilsyn som vil være mest hensiktsmessig i det enkelte arrestlokalet.

I § 9 syvende ledd går departementet inn for å lovfeste den innbraktes rett til at det formidles kontakt med helsetjenesten dersom vedkommende ber om det. Politiet skal i et slikt tilfelle ikke foreta en vurdering av behovet for at helsetjenesten skal kontaktes. Når det gjelder psykisk syke vises det til politiloven § 12.

Til §§ 17a, 17b og 17c

Bestemmelsene i §§ 17a, 17b og 17c samles i et nytt kapittel III A (Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering og oppgaver). Endringen medfører ikke realitetsendringer i forhold til gjeldende rett.

Til § 18

Av § 18 første ledd første punktum fremgår det at kravet til plettfri vandel også omfatter de som tilsettes i Politidirektoratet. Endringen innebærer ingen realitetsendring, men er kun en redaksjonell endring i forbindelse med at nåværende § 24a foreslås opphevet.

Videre er begrepet «politi- og lensmannsetaten» endret til «politiet». Denne begrepsbruk er foreslått i Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen mm. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet), se punkt 6.4.4. Disse to lovforslagene må koordineres i den videre behandlingen, slik at begrepsbruken stemmer overens.

I § 18 første ledd annet punktum er det fastsatt at kravet om norsk statsborgerskap kun er en forutsetning for tildeling av «alminnelig» politimyndighet. Videre er det i § 18 første ledd annet punktum presisert at vedkommende må være norsk «statsborger», uten at dette medfører noen realitetsendring. Etter § 18 annet ledd fastsetter departementet krav for tilsetting i stillinger tillagt alminnelig politimyndighet. Nåværende § 18 tredje ledd oppheves, men videreføres i § 20 sjette ledd.

Til § 19

Paragrafens tittel er justert for å markere at paragrafen også inneholder en bestemmelse om oppsigelse, se nærmere i fjerde ledd.

Første til tredje ledd regulerer ulike sider av tilsettingen for ledende stillingskategorier innen politiet. Om vedkommende stilling er embete eller tjenestemannsstilling, om tilsettingen skal være på åremål, eventuell gjentakelse av åremålstilsetting og hvem som er tilsettingsmyndighet. Paragrafen benytter uttrykksmåten «beskikke» når noen tilsettes av Kongen i statsråd uten å bli embetsmenn. Uttrykket «utnevning» betegner tilsetting som embetsmann.

Annet ledd første punktum slår fast at både assisterende politidirektør og politimestere i politidistriktene skal tilsettes på åremål for inntil 6 år. Bestemmelsen forutsetter at assisterende politidirektør er tjenestemann og at politimestrene i politidistriktene er embetsmenn. Bestemmelsen bygger ikke på noen bestemt forutsetning om hvorvidt det skal være én assisterende politidirektør eller flere. Etter annet punktum kan en åremålstilsetting etter begge alternativer i første punktum gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Gjentakelse av tilsettingen kan bare skje etter utlysning. Tredje punktum slår fast at visepolitimestrene i politidistriktene utnevnes som embetsmenn.

Tredje ledd første punktum er en alminnelig bestemmelse om tilsettingsmåten for sjefene for politiets særorganer. Ved at disse beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år, harmoniseres tilsettingsmåten for disse sjefene. På samme måte som etter annet ledd annet punktum kan en åremålstilsetting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Tredje punktum er en særbestemmelse om tilsettingsmåten for sjefen for ØKOKRIM, som utnevnes som embetsmann.

Fjerde ledd viderefører særbestemmelsen i politiloven § 19 tredje ledd annet og tredje punktum om oppsigelse og krav på lønn i den forbindelse for sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste.

Etter femte ledd kan Kongen fastsette nærmere bestemmelser om varighet, fornyelse og opphør for åremål etter § 19.

Etter sjette ledd kan departementet bestemme at tilsetting i andre stillinger i Politidirektoratet skal skje ved beskikkelse og at andre stillinger i Politiets sikkerhetstjeneste skal være åremålsstillinger.

Til § 20

Paragraf 20 første ledd første punktum fastsetter hvem som har alminnelig politimyndighet i kraft av sin stilling. Det er foretatt endringer som følge av at stillingsstrukturen i politi- og lensmannsetaten ble endret med virkning fra 1. august 2002. Denne bestemmelsen er foreslått tilsvarende endret i Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen mm. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet). De to lovforslag må koordineres i den videre behandlingen.

I § 20 annet ledd annet punktum er det fastsatt at departementet også kan bestemme at leder og tilsatte i spesialenheten for politisaker og påtalemyndigheten gis politimyndighet.

Av § 20 femte ledd tredje punktum følger det at tjenestemannen plikter, så langt tjenesteforholdene på stedet tillater det, å oppgi enten navn eller tjenestenummer, se nærmere punkt 7.4 foran. Begrunnelsen for regelen er at det i enkelte situasjoner kan være legitimt at tjenestemannen ikke ønsker å oppgi navnet sitt.

I § 20 sjette ledd er begrepet «politi- og lensmannsetaten» endret til «politi». Det vises til merknadene til § 18.

Til § 24a

Bestemmelsen som foreslås er i stor grad en videreføring av gjeldende rett, og vil i noen grad erstatte bestemmelsene i opptaksreglementet for Politihøgskolen. Dette innebærer at opptaksnemndas sammensetning, funksjonstid og lignende, samt de formelle krav for opptak, regler om søknadsbehandlingen og selve opptaksprosedyren må gis som reglement i form av forskrift. Spørsmålet om hvilke formelle krav som skal stilles for opptak er av stor utdanningspolitisk betydning.

Bestemmelsen fastslår at styret er institusjonens øverste organ, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar. Dette innebærer blant annet at styret er tillagt ansvaret for den faglige virksomheten, høgskolens drift, samt for å fastsette fagplaner. Styret utøver sin myndighet på vegne av staten og innenfor de forvaltningsmessige og økonomiske rammer som gjelder for statlige institusjoner.

Når det gjelder studentenes medvirkning vises det til at det i utkast til forskrift om delvis innlemming av Politihøgskolen under universitets- og høgskoleloven er foreslått at universitetsloven § 19 nr 2 gjøres gjeldende for Politihøgskolen.

Til § 24b

Bestemmelsen som foreslås er i stor grad en videreføring av gjeldende rett, og vil i noen grad erstatte bestemmelsene i opptaksreglementet for Politihøgskolen.

Det foreslås ingen realitetsendringer verken når det gjelder hovedregelen om at søkerne må oppfylle visse formelle krav for opptak til grunnutdanningen, eller av innholdet i de formelle kravene. Innholdet i kravet til generell studiekompetanse tilsvarer kravene i universitets- og høgskoleloven § 37 nr 1. Studiets karakter og den profesjon det utdannes for tilsier at det i tillegg til krav om generell studiekompetanse, må stilles tilleggskrav om statsborgerskap, vandel, alder, fysikk og førerkort, for å fylle de formelle kravene for opptak. Studenter til Politihøgskolens grunnutdanning skal rekrutteres på bakgrunn av en totalvurdering av personlige kvalifikasjoner og modenhet. Momenter som bl.a. dømmekraft, holdninger, rettskaffenhet og kommunikasjonsevne vil bli vektlagt. Det understrekes at opptaksprosessen skal være objektiv og ikke diskriminerende. I lovteksten er det foreslått at kravet til vandel nevnes særskilt selv om dette kravet faller inn under «formelle krav». Dette for å understreke viktigheten av kravet om plettfri vandel, og for at det ikke skal være grunnlag for noe tvil eller åpnes for noen diskusjon om hvilke vandelskrav som stilles.

For å kunne vurdere om søkere som ikke oppfyller de formelle utdanningskravene likevel har kvalifikasjoner som gjør dem skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten, åpnes det for opptak på særskilt grunnlag. Dette innebærer blant annet at søkere som dokumenterer en realkompetanse, som kan anses likeverdig med generell studiekompetanse, kan tas opp på særskilt grunnlag. Realkompetanse kan blant annet være kunnskaper som er ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller etterutdanning. De samme momentene som nevnt under forrige avsnitt om personlige kvalifikasjoner og modenhet vil også gjelde ved opptak på særskilt grunnlag.

Når det gjelder forlaget om utvidet adgang til å innhente opplysninger som vil kunne ha betydning for om en student kan anses skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten tenker departementet særlig på innhenting av opplysninger om verserende straffesaker, henlagte saker og saker der vedkommende er frifunnet. Selv om saken er blitt henlagt eller vedkommende er blitt frifunnet, kan saksforholdet likevel blottlegge egenskaper hos personen som taler mot at vedkommende betros den tillit, makt og myndighet som er forbundet med politigjerningen.

Det foreslås et siste ledd om klageadgang som erstatter og er identisk med opptaksreglementets punkt 5 om klage. En eventuell klagenemnd oppnevnt av styret vil utøve sin funksjon i medhold av delegasjonsvedtak fra styret. Som ansvarlig organ vil styret likevel kunne omgjøre vedtak både i forkant av klagenemndas behandling eller etter en vurdering av om det skal omgjøre klagenemndas vedtak etter eget tiltak, jf. forvaltningsloven § 35. Med «opptak» i siste ledd mener man både opptak til grunn- og videreutdanning, samt høyere grads studier.

Til § 24c

Politihøgskolen er pålagt ansvar for å vurdere studentenes skikkethet for tilsettinger i politi- og lensmannsetaten. Dette innebærer at høgskolen skal innestå for at de uteksaminerte kandidatene skal være egnet som polititjenestemenn. Skikkethetskravet er satt på bakgrunn av de særlige personlige egenskaper og kvalifikasjoner som polititjenestemenn må være i besittelse av. Både av hensyn til etatens anseelse og det samfunn og de borgere etaten skal tjene, er det viktig at polititjenestemennene kan opptre slik at de får respekt og tillit. Således må de bl.a. være skikket til på en skjønnsom måte å utøve den makt og ivareta de kontrollfunksjoner som yrket krever. Slike personlige egenskaper lar seg best vurdere gjennom iakttakelse av en persons virke og væremåte over tid.

Skikketheten skal vurderes fortløpende under studiet, og hvis en student finnes uskikket skal han/hun utvises med det samme, eventuelt gis anledning til å fullføre siste skoleår. Særlig av hensyn til studenten plikter Politihøgskolen å ta opp til vurdering spørsmål om utvisning av student uten unødig opphold så snart det reises tvil om vedkommende er skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Vedtaket skal fylle forvaltningslovens krav til enkeltvedtak. Avgjørelsen om en student skal utvises fra Politihøgskolen skal tas med bakgrunn i krav til skikkethet for yrket som er gitt i lov og regleverk. Alminnelig fremtreden under utdanningen og opptreden overfor publikum inngår i vurderingen. Det skal foretas en konkret vurdering av den enkelte students personlige kvalifikasjoner og erfaringer. Under vurderingen skal det legges vekt på om studenten viser tilstrekkelig grad av modenhet, ansvars- og pliktfølelse, pålitelighet, ærlighet, selvstendighet, høflighet, selvkontroll, ordenssans og lojalitet.

I bestemmelsen foreslås ulike perioder, disse periodene regnes fra endelig vedtak er truffet. Dette er en type reaksjon som er ment å være mildere og mer nyansert enn utvisning av studenter ved grunnutdanningen. Bortvisning kan begrenses til de områder eller sammenhenger hvor problemadferden forekommer, fra bestemte forelesninger, fra laboratorieundervisning, fra undervisning i sin alminnelighet, fra lesesalene, fra kontorbygningene, fra hele studiet med mer. Formålet med reaksjonen er å beskytte tilsatte og medstudenters arbeidsmiljø, og ikke å straffe vedkommende student. Bortvisning innebærer ikke noe inngrep i retten til å gå opp til eksamen, med mindre bortvisningen gjelder obligatorisk undervisning som er et krav for å kunne gå opp til eksamen. Studenten kan også bortvises fra eksamenslokalet om han eller hun oppfører seg på en slik måte at det forstyrrer eksamensavviklingen.

Bortvisning kan under gitte omstendigheter innebære den samme praktiske realitet som utestegning, fordi det blir umulig for studenten å fortsette studiet uten adgang til de aktuelle områdene. Dette må selvsagt tas med i vurderingen av om en slik reaksjon skal iverksettes, og i tilfelle hvor omfattende den skal være.

I de tilfeller hvor en student ikke er villig til å respektere et bortvisningsvedtak, kan Politihøgskolen bli nødt til å vedta fullstendig utestegning fra studiet. Slik utestegning bør imidlertid være siste utvei. Heller ikke utestegning fra studiet innebærer tap av retten til å gå opp til eksamen.

Vedtak om utvisning, bortvisning og utestegning er enkeltvedtak og kan påklages etter forvaltningslovens regler. Departementet er klageinstans, men denne myndigheten kan eventuelt delegeres til Politidirektoratet. Etter forvaltningsloven § 34 skal klageinstansen prøve alle sider av vedtaket, både rettsanvendelsen og forvaltningsskjønnet. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet frem til studenten eller fra det tidspunkt vedkommende burde ha skaffet seg kjennskap om vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29. Departementet kan imidlertid omgjøre vedtaket til studentens gunst også etter denne fristen i medhold av forvaltningsloven § 35 annet ledd, jf. første ledd bokstav a. Arbeidsgruppen vil understreke at hensynet til studenten tilsier at det er svært viktig at eventuelle klager behandles uten unødig opphold.

Studentenes rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson innebærer også et krav om at nødvendige og dokumenterte utgifter til juridisk bistand dekkes av Politihøgskolen. Det er imidlertid et vilkår at advokatens honorar følger statens satser.

Til § 24d

Det er behov for å gi lærere og lektorer adgang til å bruke konkrete straffesaker i undervisningen uten å komme i konflikt med regelverket. Det er riktig og viktig at studenter ved Politihøgskolen blir underlagt de samme taushetspliktbestemmelsene som for øvrig gjelder ved behandling av straffesaker. Både hensynet til den enkeltes personvern og ønsket om å markere overfor studenter alvoret som følger av å få innsyn i straffesaksdokumenter, tilsier at Politihøgskolestudenter blir underlagt en lovbestemt taushetsplikt på lik linje som tilsatte i politiet og påtalemyndighet.

Til § 25

Endringen i overskriften er foretatt slik at den bringes i samsvar med bestemmelsens ordlyd. Dette er kun en redaksjonell endring, og innebærer ingen realitetsendring. Etter § 25 første punktum er det avgjørende for refusjonsadgangen om arrangementet er åpent for allmennheten, og ikke om det er et offentlig arrangement eller finner sted på et offentlig sted. Hvis arrangementet er åpent for alle, selv mot betaling, er det et arrangement etter § 25. Bestemmelsen tar således ikke utelukkende sikte på arrangementer som er av offentlig karakter eller som finner sted på offentlig sted. Dette fremgår for så vidt direkte av ordlyden i første punktum, jf. «allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger...».

Det har i den senere tid vist seg at arrangementer som fester og konserter, som tradisjonelt er blitt avviklet på de lokale forsamlingslokaler eller grendehus, flyttes til etablerte restauranter og lignende. Dette har ført til at ansamlingen av personer og den økte trafikkmengden, som utløser ordensmessige og refusjonspliktige tiltak fra politiet, har flyttet seg fra området omkring forsamlingslokalet til området rundt hoteller og restauranter mv. Dette innebærer ikke at politiets adgang til å kreve dekning av utgifter til særlig politioppsyn i tilknytning til arrangementet bortfaller, dersom vilkårene for øvrig er til stede.

I § 25 annet punktum er det imidlertid presisert at utgiftene til særlig politioppsyn kun kan kreves dekket i forhold til politioppsyn som «utføres i umiddelbar tilknytning til arrangementet og som tidsmessig står i direkte forbindelse med avviklingen av arrangementet». Bestemmelsen klargjør de geografiske og tidsmessige begrensninger vedrørende refusjonsplikten, se foran punkt 10 om bakgrunnen for bestemmelsen.