Ot.prp. nr. 62 (2003-2004)

Om lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

Til innholdsfortegnelse

13 Tvangsgrunnlag for feilutbetalte ytelser

13.1 Generelt om tilbakekreving

13.1.1 Departementets forslag

Den foreslåtte bestemmelsen om tilbakekreving i lov om arbeidsmarkedstjenester inneholder i hovedsak det samme som dagens sysselsettingslov § 35, men er redigert og systematisert bedre, blant annet ved at enkelte ledd er flyttet og at tvangsgrunnlag er tatt direkte inn i bestemmelsen. I tillegg er bestemmelsen gjennomgått språklig slik at den i størst mulig grad er blitt tilpasset ordlyden i folketrygdloven § 22-15. Bestemmelser om renter og foreldelse er tatt inn på samme måte som er gjort i folketrygdloven.

13.1.2 Høringsinstansenes syn

Aetat bemerker at forslaget til tredje ledd i bestemmelsen om tilbakekreving innebærer en vesentlig rettsendring i forhold til dagens bestemmelse ved at det forutsettes at det er gitt informasjon om at tilbakekreving skal kunne skje i disse tilfellene.

Aetat mener videre at bestemmelsen om renter burde oppheves på linje med andre bestemmelser som ikke praktiseres, med mindre forslaget om å beholde bestemmelsen er et ønske om at den skal praktiseres i fremtiden.

13.1.3 Departementets vurdering

Tredje ledd i tilbakekrevingsbestemmelsen er en videreføring av dagens bestemmelse i sysselsettingsloven § 35 fjerde ledd og forutsettes å ha samme innhold som denne. I tillegg foreslås det at dagens adgang til å kunne kreve tilbake for mye utbetalt forskuddsbetaling av dagpenger, attføringsytelser og ytelser utbetalt etter denne lov blir regulert direkte i lov om arbeidsmarkedstjenester. I lovforslaget som ble sendt på høring, ble det foreslått at denne type krav skulle gis direkte tvangsgrunnlag under forutsetning av at det er gitt informasjon om et mulig tilbakebetalingskrav. Justis- og politidepartementet og Finansdepartementet har påpekt at det ikke er vanlig å oppstille en slik forutsetning og at dette heller ikke bidrar til å styrke skyldnerens posisjon. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har vurdert spørsmålet på nytt og kommet til at informasjon om muligheten for tilbakekreving likevel ikke bør oppstilles som et vilkår for tvangsgrunnlag. Dersom skyldneren er forpliktet til å tilbakebetale en ytelse, kan han eller hun være like godt tjent med at kravet søkes inndrevet direkte, som med at Aetat reiser søksmål mot vedkommende for å få tilbakebetalingsplikten fastslått i dom.

Folketrygdloven § 22-17 har en tilsvarende bestemmelse om at det kan kreves renter ved tilbakekreving av feilutbetalte beløp for de folketrygdytelsene trygdeetaten administrerer. Etter departementets vurdering bør det også være mulig å kunne kreve renter for de tilsvarende ytelsene som Aetat administrerer. Det vil ikke være hensiktsmessig at det her gjøres ubegrunnet forskjell på de ulike folketrygdytelsene. Det utbetales ikke renter når folketrygdeytelser etterbetales og hovedregelen er derfor at det heller ikke bør beregnes renter ved tilbakekreving av feilutbetalte beløp. Det kan tenkes at det gjøres unntak fra hovedregelen i særlig grove tilfeller der medlemmet har bedratt trygden for et betydelig beløp.

13.2 Generelt om Aetats inndrivelse av feilutbetalte ytelser

13.2.1 Departementets forslag

Inndrivelsen av Aetats krav i forbindelse med feilutbetalte ytelser skjer gjennom SI. SI kan bare inndrive krav med tvangsgrunnlag eller krav som innbetales frivillig.

Krav som ikke har tvangsgrunnlag forsøkes inndrevet ved at skyldneren inngår en tilbakebetalingsavtale. Dersom skyldneren nekter å betale, må Aetat skaffe tvangsgrunnlag for kravet ved dom i Forliksrådet. Dette er ressurskrevende og når kravet er lite er det sjelden prosessøkonomisk lønnsomt å skaffe tvangsgrunnlag. Dersom mange små krav ikke blir inndrevet, kan det beløp som må avskrives totalt, bli stort.

Bakgrunnen for at ikke alle tilbakebetalingskrav har tvangsgrunnlag er at det er en prinsipiell forskjell på vedtakene etter gjeldende sysselsettingslov § 35 første ledd, som er gitt tvangsgrunnlag, og vedtakene etter § 35 andre og fjerde ledd. I førstnevnte tilfelle er det gjort en feil som mottakeren av ytelsen eller noen som har handlet på dennes vegne, forsto eller burde ha forstått. Ved tilbakekreving etter § 35 andre og fjerde ledd er det ikke noe vilkår at mottakeren av ytelsen, eventuelt den som har handlet på mottakerens vegne, har eller burde ha forstått at ubetalingen bygger på en feil. Tilbakekreving etter andre ledd skjer etter en skjønnspreget vurdering av om vilkårene for tilbakekreving er tilstede. Adgangen til tilbakekreving er dessuten begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig. Dette taler for at slike krav ikke bør ha direkte tvangsgrunnlag, og at grunnlaget for kravet eventuelt kan prøves ved domstolsbehandling. Departementet ser ikke grunn til å endre gjeldende rett på dette området.

Når det gjelder tilbakekreving etter § 35 fjerde ledd, er det imidlertid grunn til å se nærmere på spørsmålet om tvangsgrunnlag. Dette gjelder tilfeller der dagpenger er forskuttert ved konkurs, samt når dagpenger under arbeidsløshet, attføringspenger og stønad til deltakere på arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med jul og påske er gitt som forskudd.

13.2.2 Høringsinstansenes syn

Sosialdepartementet bemerker at hjemmel for trekk i fremtidige ytelser ikke er kommet med i bestemmelsen om innkreving og tvangsgrunnlag og at bestemmelsen må omformuleres dersom det skal være klar hjemmel til lønnstrekk for Statens innkrevningssentral.

Aetat påpeker at det i lovforslaget forutsettes at Statens innkrevningssentral skal kunne foreta innkrevingen. Det er ikke alle tilbakekrevingssaker som overføres til Statens innkrevningssentral for innkreving, og Aetat ønsker derfor å opprettholde dagens adgang til selv å kunne trekke i ytelser. De bemerker videre at tvangsgrunnlaget i seg selv ikke gir rett til å kunne trekke i ytelser, og at hjemmel for trekk i løpende ytelser bør tas inn i bestemmelsen. Aetat påpeker i tillegg at de ser behov for at Statens Innkrevningssentral får kompetanse som særnamsmann for raskt å kunne avbryte en løpende foreldelsesfrist ved å kunne avholde utleggsforretning for slike krav selv.

13.2.3 Departementets vurdering

I dagens tilbakekrevingsbestemmelse i sysselsettingsloven følger det av henvisningen til skattebetalingsloven at det er en motregningsadgang. Det fremgår videre av samme bestemmelse at det feilutbetalte beløpet kan trekkes i fremtidige ytelser. Det har ikke vært hensikten å endre dette. Bestemmelsen er derfor rettet slik at det nå fremgår av lovbestemmelsen at Aetat og Statens innkrevingssentral har adgang til å kreve inn beløpet ved trekk i fremtidig ytelse og ved motregning.

Departementet ser behov for at Statens innkrevningssentral får kompetanse som særnamsmann for raskt å kunne avbryte en løpende foreldelsesfrist ved å kunne avholde utleggsforretning for slike krav selv. Det foreslås derfor at dette presiseres i lovbestemmelsen i tråd med Aetats anbefalinger.

13.3 Forskuttering av dagpenger under arbeidsløshet ved konkurs

Når dagpenger forskutteres ved konkurs, jf. forskrift om dagpenger § 2-1, blir mottakeren gjort oppmerksom på at dagpengene skal betales tilbake dersom vedkommende i ettertid mottar lønn eller erstatning for lønn for samme periode som det er utbetalt dagpenger for. Når det fattes vedtak om tilbakekreving av slike krav, har den som har mottatt dagpenger vært klar over at et slikt vedtak kan bli fattet. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering ubetenkelig at slike krav gis tvangsgrunnlag.

13.4 Forskuddsbetaling av dagpenger og kursstønad i forbindelse med jul og påske

Også ved forskuddsutbetalinger i forbindelse med jul og påske, jf. forskrift om dagpenger §§ 10-2 og 10-3, forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring § 5-2 og forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 10-13, gis det fyldig informasjon til mulige mottakere av forskudd om at et eventuelt for høyt forskudd vil bli krevd tilbake. Tilsvarende informasjon gis ved forskuddsbetaling av attføringspenger. Ved utbetaling av forskudd på slike ytelser vil mottakeren være klar over et eventuelt tilbakebetalingskrav i ettertid. På denne bakgrunn foreslår departementet at også disse kravene gis tvangsgrunnlag.

Til forsiden