21 Økonomiske og administrative konsekvenser

21.1 Innledning

Forslagene til endring i straffeloven har først og fremst betydning for saker om terrorisme. Ettersom vi har svært få slike saker i Norge, er det grunn til å tro at lovendringene ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av særlig betydning.

Forslagene til endringer i straffeprosessloven vil få langt større praktisk betydning. Forslagene tar sikte på å etablere bedre og mer effektive etterforskningsmetoder i saker som er vanskelige å etterforske.

Det er et hovedformål at innføringen av nye etterforskningsmetoder skal medføre at flere forbrytelser blir oppklart og at flere skyldige blir dømt enn tilfellet er i dag. Det gjelder ikke minst ved alvorlig kriminalitet som er begått av lukkede organiserte kriminelle miljøer. Det er vanskelig å anslå hvor mange saker det kan dreie seg om. Bedre etterforskningsmetoder kan også bidra til å sikre at uskyldige personer som er mistenkt for en straffbar handling, ikke blir tiltalt eller dømt.

I tillegg til at oppklaringsprosenten vil øke, er det grunn til å tro at de nye metodene kan gjøre etterforskningen mer effektiv, slik at den tar kortere tid. Dette vil igjen bidra til at den samlede saksbehandlingstiden i straffesaker reduseres. I den utstrekning bruken av nye effektive etterforskningsmetoder gjør at det kan tas ut tiltale i saker som ellers ville ha blitt henlagt, vil imidlertid tidsforbruket øke.

21.2 Økonomiske konsekvenser

Det må antas at de økonomiske konsekvensene av lovforslagene i det vesentlige knytter seg til oppnevnelsen av forsvarer. Det må også påregnes økte utgifter for å dekke omkostninger som eier eller tilbyder av kommunikasjonsnett eller -tjenester påføres ved at de pålegges å yte bistand til politiet ved kontroll:

Forslaget om at det skal oppnevnes forsvarer for den mistenkte ved bruk av «hemmelige» tvangsmidler, vil medføre økte utgifter. Forsvareren skal ivareta den mistenktes interesser i forbindelse med rettens behandling av begjæringen. Han skal ha krav på varsel til rettsmøter og ha rett til å uttale seg før retten treffer avgjørelse. Forsvareren skal også kunne påkjære forhørsrettens kjennelse. En slik ordning vil medføre økte utgifter til advokatsalær.

Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor store omkostninger dette vil medføre totalt sett. Kontrollutvalget for telefonkontroll i narkotikasaker har i sin årsrapport for 1997 opplyst at det i 1997 ble foretatt telefonkontroll (avlytting og/eller innhenting av trafikkdata) i 162 saker, omfattende 464 telefoner (vanlige og mobiltelefoner). Tallene fra 1996 var 195 saker og 535 telefoner. Antallet telefonkontroller i saker vedrørende rikets sikkerhet er svært begrenset.

Dersom man legger til grunn at det etter de nye reglene vil være ca 300 saker om kommunikasjonskontroll årlig, og at det i gjennomsnitt vil gå med ca 5 timer i forbindelse med hver av disse sakene, vil kostnadene utgjøre i underkant av kr 800 000,- med dagens salærsatser. Ved at det også foreslås oppnevnelse av forsvarer ved bruk av andre tvangsmidler enn kommunikasjonskontroll, vil kostnadene bli noe høyere. Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi noe anslag over hvor ofte det vil bli fremmet begjæring om bruk av slike tvangsmidler. Vilkårene er strenge, men det må antas at begjæring vil bli fremmet i en rekke saker, ikke minst begjæring om hemmelig ransaking.

Ved de fleste tvangsmidler som foreslås utvidet eller innført, skal beslutningen om å bruke tvangsmidlet treffes av retten. Dette vil føre til en økt arbeidsbelastning for domstolene, ikke minst for forhørsrettene. Ordningen med at forsvareren skal kunne påkjære rettens beslutning, vil også føre til flere kjæremål. Det vil medføre flere saker også for lagmannsrettene og Høyesteretts kjæremålsutvalg.

På den annen side vil nye og mer effektive etterforskningsmetoder kunne føre til sikrere bevis enn ellers. Dette kan føre til at den mistenkte tilstår eller at det på annen måte blir en viss tidsbesparelse under hovedforhandlingen. Det vil også kunne forhindre en del ubegrunnede anker.

Flere saker om kommunikasjonskontroll vil også føre til økt arbeidsbelastning for kontrollutvalget.

Flere av de foreslåtte etterforskningsmetodene vil også være ressurskrevende for politiet. Alle tekniske hjelpemidler krever kyndig håndtering. Både anskaffelse, bruk og rutinemessig vedlikehold må utføres av personell med nødvendig bakgrunn og spesialopplæring på den enkelte utstyrstype. Særlig krever kommunikasjonskontroll og bruk av peileutstyr betydelige personellressurser, og i noen grad også nytt materiell. Utgifter til investering i utstyr og opplæring antas likevel ikke å være nevneverdige.

Etter de foreslåtte regler er det også adgang til å avlytte GSM mobiltelefoner. Men slik avlytting krever kostbart utstyr. Derfor er det et økonomisk spørsmål om det skal åpnes for slik avlytting. Det samme gjelder for enkelte andre former for systemer.

I kommunikasjonskontrollsaker påløper det utgifter til dekning av de omkostninger som eieren eller tilbyderen av det nett eller den tjeneste som er brukt, har i forbindelse med den bistand han pålegges å yte politiet. Etter dagens regelverk utgjør dette ca 2 millioner kroner årlig. Ettersom adgangen til kommunikasjonkontroll foreslås utvidet, vil disse utgiftene øke.

De øvrige forslag til prosessuelle endringer vil neppe ha økonomiske konsekvenser av særlig betydning.

Departementet går ikke inn for at det åpnes for romavlytting, og har derfor ikke vurdert hvilke konsekvenser det vil ha å innføre en slik etterforskningsmetode.

21.3 Administrative konsekvenser

De foreslåtte lovendringsforslag vil også kunne medføre noen administrative konsekvenser.

Ordningen med oppnevnelse av offentlig forsvarer vil kreve en viss administrasjon. I saker som omhandler rikets sikkerhet eller som av andre grunner omfatter sikkerhetsgradert materiale, bør det dessuten oppnevnes et eget utvalg av sikkerhetsklarerte advokater.

For øvrig vil forslagene kunne medføre administrative konsekvenser av mindre omfang for politiet, påtalemyndigheten og domstolene.