7 Kontroll og godkjenning av prospekt mv.

7.1 Kontrollmyndighet

7.1.1 Gjeldende rett

Det fremgår av vphl. § 5-7 første ledd at børsen (Oslo Børs) er ansvarlig for forhåndskontroll av prospekter som skal utarbeides etter vphl. § 5-1 for verdipapirer som er eller søkes børsnotert.

Ifølge børsforskriften § 14-4 og § 20-5 er børsen (Oslo Børs) ansvarlig for å forhåndskontrollere prospekt som utarbeides etter børsforskriften del V og del VI.

7.1.2 EØS-rett

Etter prospektdirektivet art. 21 skal hver medlemsstat utpeke ett sentralt myndighetsorgan med ansvar for prospektkontroll. Et viktig formål med kravet om ett ansvarlig myndighetsorgan er å unngå kostnader knyttet til det å ha flere godkjenningsinstanser og overlappende ansvarsområder. I direktivets fortale punkt 37 er det bl.a. uttalt:

«A variety of competent authorities in Member States, having different responsibilities, may create unnecessary costs and overlapping of responsibilities without providing any additional benefit. In each Member State one single competent authority should be designated to approve prospectuses and to assume responsibility for supervising compliance with this Directive. Under strict conditions, a Member State should be allowed to designate more than one competent authority, but only one will assume the duties for international cooperation. Such an authority or authorities should be established as an administrative authority and in such a form that their independence from economic actors is guaranteed and conflicts of interest are avoided. The designation of a competent authority for prospectus approval should not exclude cooperation between that authority and other entities, with a view to guaranteeing efficient scrutiny and approval of prospectuses in the interest of issuers, investors, markets participants and markets alike. Any delegation of tasks relating to the obligations provided for in this Directive and in its implementing measures should be reviewed, in accordance with Article 31, five years after the date of entry into force of this Directive and should, except for publication on the Internet of approved prospectuses, and the filing of prospectuses as mentioned in Article 14, end eight years after the entry into force of this Directive.»

Ifølge direktivet art. 21 nr. 1 annet ledd kan en medlemsstat likevel utpeke andre administrative myndigheter for å anvende kapittel III (om godkjennelse og offentliggjøring av prospekt), dersom det kreves i den nasjonale lovgivning.

Vedkommende myndighetene skal være helt uavhengig av alle markedsdeltakere, jf. direktivet art. 21 nr. 1 tredje ledd.

Det fremgår av direktivet art. 21 nr. 1 fjerde ledd at dersom det fremmes et offentlig tilbud eller søkes om notering på regulert marked i en annen medlemsstat enn hjemstaten, er det kun den sentrale kompetente myndighet som er utpekt i hver medlemsstat som skal ha myndighet til å godkjenne prospektet.

Etter art. 21 nr. 2 kan medlemsstatene tillate at vedkommende kontrollmyndighet(er) i en overgangsperiode frem til 31. desember 2011 delegerer oppgaver til et annet organ. Med unntak for delegering knyttet til offentliggjøring på internett av godkjente prospekter og registrering av prospekter iht. art. 14, skal enhver delegering av oppgaver etter direktivet og dets gjennomføringstiltak gjennomgås i samsvar med art. 31 innen 31. desember 2008, og avsluttes 31. desember 2011. Dersom delegasjonsadgangen benyttes, skal det fremgå klart hvilke oppgaver som delegeres og forutsetningene for utføringen av disse. Den myndighet delegeres til skal være organisert på en slik måte at interessekonflikter unngås og at opplysninger som innhentes i forbindelse med utførelsen av de delegerte oppgaver, ikke benyttes urettmessig eller til å hindre konkurranse. Det endelige ansvar for kontrollen med overholdelsen av direktivet, og dets gjennomføringstiltak, samt godkjenning av prospekt, uavhengig av en eventuell delegering, vil påligge den utpekte kontrollmyndighet i samsvar med art. 21 nr. 1, jf. art. 21 nr. 2 annet ledd.

Medlemsstatene i EU skal etter direktivet varsle EU-kommisjonen og vedkommende myndigheter i andre medlemsstater om eventuelle ordninger som innføres mht. delegering av kontrolloppgaver, herunder vilkårene for delegeringen, jf. art. 21. nr. 2 i.f. For Norges vedkommende vil det være aktuelt å varsle EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) og EFTA-sekretariatet i tillegg til vedkommende myndigheter i andre EØS-stater.

7.1.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen uttaler følgende i rapporten punkt 24.2.1:

«Som det fremgår av direktivets art. 21(1) skal de(n) utpekte myndigheten(e) være uavhengig av alle markedsaktører. Som en tidsbegrenset overgangsordning kan myndigheten delegere oppgaver. I flere medlemsstater er det i dag børsene som godkjenner prospekt, og det kan for enkelte land være aktuelt å delegere den operative delen av kontrollen til børsen. Slik delegasjon skal iht. direktivet opphøre 31. desember 2011, men ordningen skal imidlertid evalueres av EU-kommisjonen innen 31. desember 2008 og presenteres i en rapport til Europaparlamentet og Rådet.

På bakgrunn av forslag til nytt Prospektdirektiv og forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IAS), har Kredittilsynet i en rapport av mai 2003 «Prospekt- og regnskapskontroll: Forberedelse og tilrettelegging for nye oppgaver», blant annet vurdert ansvaret for prospektkontrollen. I rapporten legger Kredittilsynet til grunn at det i Norge i dag kun er Kredittilsynet som kan anses tilstrekkelig uavhengig til å forestå kontrollen iht. direktivet.

Som nevnt åpner direktivet for en tidsbegrenset delegasjon av det operative ansvaret for prospektkontrollen. I tilsynets rapport vurderes denne delegasjonen i forhold til Oslo Børs. Kredittilsynet vurderer spørsmålet i sammenheng med spørsmålet om hvilket organ som skal ha det operative ansvaret for regnskapskontrollen, dvs. kontroll med IAS-forordningen. Kredittilsynets konklusjon var at tilsynet bør ha det operative ansvaret for både regnskapskontrollen og prospektkontrollen, og at en delegasjon av prospektkontrollen i en tidsbegrenset periode ikke vil være hensiktsmessig.

Spørsmålet om ansvar for og delegasjon av prospektkontrollen er også omtalt i NOU 2003:23 «Evaluering av regnskapsloven». Utvalgets flertall mener at Oslo Børs bør ha det operative ansvaret for IAS-kontrollen. Mindretallet mener at det bør være Kredittilsynet. Flertallet anser det hensiktsmessig at prospektkontrollen og IAS-kontrollen legges til samme organ.

Oslo Børs har for øvrig i brev 28. mai 2003 til Finansdepartementet gitt uttrykk for at ut fra hensynet til markedsaktørene bør prospektkontrollen delegeres til Oslo Børs. I høringen til NOU 2003:23 legger Oslo Børs til grunn at både IAS-kontrollen og prospektkontrollen bør delegeres til Oslo Børs.

I høringsuttalelse til NOU 2003:23 omtaler Kredittilsynet IAS-kontrollen og prospektkontrollen i forhold til delegering av oppgaver. Kredittilsynet legger der til grunn at loven ikke pålegger Kredittilsynet den daglige driften av håndhevingsordningen, men at den heller ikke bør stenge for at Kredittilsynet kan gjennomføre delegasjon i større eller mindre grad, for eksempel til Oslo Børs.

Finansdepartementet foretar nå en vurdering av hvilket myndighetsorgan som skal være ansvarlig for prospektkontrollen. Det ligger utenfor arbeidsgruppens mandat å utrede hvilket organ som skal ha det operative ansvaret for prospektkontrollen for tilbud og noteringer som faller inn under direktivets anvendelsesområde. Når det gjelder prospekt som utarbeides på bakgrunn av nasjonal lovgivning, foreslår imidlertid arbeidsgruppen en videreføring av dagens registreringsordning.

I lovforslaget har arbeidsgruppen benyttet betegnelsen [Kontrollmyndigheten] på den myndighet som skal forestå prospektkontrollen.»

Når det gjelder kompetansespørsmålene, legger arbeidsgruppen til grunn at spørsmålet må vurderes i sammenheng med spørsmålet om hvilken myndighet som skal forestå prospektkontrollen, og anser derfor disse spørsmålene utenfor sitt mandat, jf. rapporten punkt 24.2.2.

7.1.4 Høringsinstansenes merknader

I forbindelse med høringen til forslag til regelverksendringer til gjennomføring av de EØS-rettslige prospektreglene ble høringsinstansene som nevnt bedt om å gi merknader til spørsmål knyttet til prospektkontrollen. Generelt sett har flere av høringsinstansene rettet kritikk mot at spørsmålet om prospektkontrollen ble holdt utenfor arbeidsgruppens mandat. Flere høringsinstanser etterlyser en helhetlig vurdering av prospektkontrollen i forhold til andre regelverksendringer, herunder regnskapskontroll og markedsovervåkning.

Oslo Børs, Norsk Tillitsmann ASA, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges Fondsmeglerforbund og Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) går inn for at prospektkontrollen foretas av Oslo Børs. NFF viser bl.a. til at direktivet åpner for delegasjon, og at delegasjonsadgangen bør benyttes slik at det operative ansvaret for prospektkontrollen legges til Oslo Børs. Flere av høringsinstansene har pekt på at delegasjonsordningen skal evalueres underveis, hvilket åpner for at direktivet kan endres slik at delegasjonsadgangen kan gjøres permanent eller forlenges. Disse høringsinstanser har særlig anført disse argumenter for at prospektkontrollen blir hos børsen:

• Oslo Børs utfører i dag prospektkontrollen på en effektiv og tillitvekkende måte

• Prospektkontrollen gjelder investorbeskyttelse gjennom kontroll av den informasjon som offentliggjøres om selskaper og tilhører en del av kjernen i det å være en regulert markedsplass

• Kontrollfunksjonen gir børsen grunnlag for å bygge tillit i verdipapirmarkedene, og må sees sammenhengen med børsens øvrige oppgaver, herunder opptak til notering, løpende informasjonsplikt (som etter forslag til markedsmisbruksreglene er forslått delegert til børsen)

• Oslo Børs har verdipapirmarkedets tillit som håndhever av prospektkravene, og det er lang tradisjon for at børsen har myndighetsoppgaver

• Oslo Børs har betydelig kompetanse mht fagdisipliner og markedsforståelse av betydning for prospektkontrollen

• Oslo Børs har markedsnærhet som tilfører kompetanse og effektivitet i kontrolloppgavene

• Oslo Børs har vist tilstrekkelig grad av uavhengighet til markedsdeltakerne

• Kredittilsynet, som et rent forvaltningsorgan, vil neppe kunne bli i stand til å håndtere situasjonen like raskt og effektivt. Fare for interessekonflikter hos Kredittilsynet i verdipapirtilsynet.

Brønnøysundregistrene, Kredittilsynet, Nærings- og Handelsdepartementet og Norges Bank mener prospektkontrollen bør legges til Kredittilsynet (både overordnet og operativt, for nasjonale prospekt og EØS-prospekt). Disse høringsinstansene har bl.a. anført følgende for at prospektkontrollen legges til Kredittilsynet:

• Departementet har i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) foreslått at overordnet og operativt ansvar for regnskapskontrollen legges til Kredittilsynet

• Samordning av prospekt- og regnskapskontrollen vil kunne gi synergieffekter og mer rasjonell anvendelse av ressurser, både for det ansvarlige organ og for utsteder som da slipper å forholde seg til flere instanser

• Harmoniseringsgrunner; viktig at CESR-prinsippene og IFRSene blir håndhevet på samme måte, noe som kan sikres ved at samme organ utøver oppgavene

• Kredittilsynet oppfyller direktivets krav om fullstendig uavhengighet fra markedsdeltakerne

7.1.5 Departementets vurdering

Etter prospektdirektivets regler skal det utpekes en sentral, kompetent, administrativ myndighet med ansvar for forpliktelsene som følger av prospektdirektivet og dets utfyllende rettsakter. Myndigheten skal være uavhengig av alle markedsdeltakere.

Spørsmålet om hvilket organ som skal tillegges ansvaret for prospektkontroll ble ansett for å falle utenfor mandatet til arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten med forslag til regelverksendringer til gjennomføring av prospektdirektivet mv. Spørsmålet ble imidlertid drøftet i Kredittilsynets brev 24. juni 2004 til Finansdepartementet, som ble lagt ved høringsbrevet. Høringsinstansene ble invitert til å gi sine synspunkter også på dette spørsmålet i forbindelse med høringen, og de fleste høringsinstansene som har uttalt seg, har også uttalt seg om dette spørsmålet.

Flere høringsinstanser har reist spørsmål om hvilke løsninger som er valgt i andre land. I Danmark er det lovfestet at Finanstilsynet er sentral kompetent myndighet, jf. Lov om ændring af lov om værdipapirhandel m.v. og lov om finansiel virksomhed (Gennemførelse af markedsmisbrugs- og prospektdirektivet) nr. 1460 av 22. desember 2004. Enkelte bestemmelser, bl.a. om kontroll av prospekter, delegeres til Københavns fondsbørs.

I Sverige er forslag om gjennomføring av prospektreglene utredet i SOU 2004: 95 av 1. oktober 2004. Det foreslås der at Finansinspektionen utpekes kompetent myndighet for gransking, godkjenning og tilsyn av alle typer prospekt. Forslaget innebærer at Stockholmsbörsen og Nordic Growth Market ikke lenger vil være ansvarlige for godkjenning av børsprospekt eller ha andre «myndighetslignende» oppgaver.

Som det er redegjort for over, krever direktivet at overordnet kontroll legges til et uavhengig myndighetsorgan. Etter departementets oppfatning er det bare Kredittilsynet som vil kunne oppfylle dette EØS-kravet. Det anses ikke hensiktsmessig å bygge opp en ny enhet. Departementet foreslår i samsvar med dette at Kredittilsynet utpekes som sentralt myndighetsorgan som skal ha det overordnede ansvaret for prospektkontrollen.

Prospektdirektivet åpner på nærmere vilkår for at det sentrale myndighetsorganets ansvar kan delegeres, i alle fall i en periode på inntil åtte år etter direktivets ikrafttredelse. Etter departementets oppfatning taler gode grunner for å benytte denne adgangen til å delegere det operative ansvaret for prospektkontrollen. Oslo Børs har frem til i dag hatt tilsvarende ansvar for kontroll av norske prospekter, og har derfor opparbeidet seg betydelig kompetanse i utførelsen av slike oppgaver. Den operative kontrollen med prospekter har sin parallell i kontrollen med informasjonsflyt generelt, noe som er en sentral oppgave for en børs. Delegasjon av det operative ansvaret for prospektkontrollen fra Kredittilsynet til Oslo Børs vil derfor kunne være hensiktsmessig.

Det foreslås på denne bakgrunn at departementet kan bestemme at hele eller deler av Kredittilsynets myndighet etter forslaget til nytt kapittel 5 i verdipapirhandelloven og bestemmelser gitt i medhold av dette kapittelet skal utøves av en børs. Departementet tar sikte på å fastsette forskrift om delegering av den operative kontrollen. Ved fastsettelse av slik forskrift vil departementet bl.a. legge vekt på å skape klare ansvarsforhold mellom Kredittilsynet og Oslo Børs. Det legges opp til at utkast til forskrift sendes på høring på vanlig måte. Det vises til lovforslaget § 5-8 sjette ledd.

Det legges videre opp til å videreføre eksisterende klageordninger. Det vises i den forbindelse til reglene i børsloven og børsforskriften.

7.2 Kontroll og godkjenning av prospekt mv.

7.2.1 Gjeldende rett

Kontroll og godkjenning av prospekt ved offentlige tilbud

Det fremgår av vphl. § 5-7 første ledd at børsen er ansvarlig for forhåndskontroll av prospekter som skal utarbeides etter vphl. § 5-1 for verdipapirer som er eller søkes børsnotert. For slike verdipapirer skal prospekt sendes børsen for kontroll senest en uke før tilbudet fremsettes. Børsen skal påse at prospektet inneholder de opplysninger som kreves etter lov eller forskrift, jf. vphl. § 5-7 annet ledd.

Ifølge vphl. § 5-7 tredje ledd skal annonser, kunngjøringer mv. som skal spres eller stilles til rådighet for offentligheten av tilbyder på forhånd oversendes børsen. Børsen avgjør om slike dokumenter skal kontrolleres før de offentliggjøres. Børsen har utformet nærmere retningslinjer for slik kontroll i Børssirkulære nr. 4/2004.

Finner børsen at prospektet eller dokumenter som nevnt i tredje ledd inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger, eller at reglene i dette kapittel for øvrig ikke er fulgt, kan børsen nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres, jf. vphl. § 5-7 fjerde ledd. Slikt forbud kan også nedlegges dersom børsen anser det ulovlig å gjennomføre tilbudet etter annen lov eller forskrift. Ved avgjørelsen kan det tas hensyn til forhold som inntreffer etter at tilbudet er fremsatt. Børsen skal så snart som mulig gjennomføre kontrollen og meddele tilbyder resultatet av denne. Foretaksregisteret skal straks underrettes dersom aksjeemisjon ikke kan registreres.

Børsen kan meddele tilbyder at den ikke har innvendinger mot de innsendte dokumentene, jf. vphl. § 5-7 femte ledd. Meddelelsen innebærer ingen godkjennelse av dokumentene, og er ikke til hinder for at børsen senere nedlegger forbud etter fjerde ledd. Selv om det ikke er plikt til å utarbeide prospekt, kan børsen etter anmodning fra tilbyder gjennomføre kontroll av prospekt, jf. vphl. § 5-7 sjette ledd. Børsen plikter å oppbevare innsendte dokumenter i 10 år, jf. vphl. § 5-7 syvende ledd

Etter vphl. § 5-9 kan vedkommende børs kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved kontroll som nevnt i § 5-7 og registrering som nevnt i § 5-8.

Kontroll og godkjenning av prospekt ved opptak til notering

Det følger av børsloven § 5-6 annet ledd at utsteder som søker opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer skal utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnoteringen begynner. Prospektet skal utarbeides i samsvar med regler gitt i medhold av børsloven § 5-6 tredje ledd og § 5-1 tredje ledd. Børsen kan bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.

Det fremgår av børsforskriften § 14-4 at børsen er ansvarlig for å forhåndskontrollere ethvert prospekt som utarbeides etter børsforskriften del V. Ifølge børsforskriften § 14-4 annet ledd skal annonser, kunngjøringer mv. som skal spres eller stilles til rådighet for offentligheten av tilbyder på forhånd oversendes børsen. Børsen avgjør om slike dokumenter skal kontrolleres før de offentliggjøres. Børsen har utformet nærmere retningslinjer for slik kontroll i Børssirkulære nr. 4/2004.

Børsen kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på børsloven, forskrifter gift i medhold av børsloven eller vesentlige brudd på børsens regler og forretningsvilkår, jf. børsloven § 5-12.

Ved børsens avgjørelser etter bl.a. børsloven § 5-6 og vphl. kapittel 5, får forvaltningsloven kapittel III, IV, V, VI og VIII med unntak av § 13 anvendelse, jf. børsloven § 5-14.

I medhold av børsloven § 7-1 har departementet oppnevnt Børsklagenemnden. Ifølge børsforskriften § 26-1 er Børsklagenemnden klageinstans for de vedtak av børsen som er gjenstand for klage. Børsklagenemnden kan i klagesak prøve alle sider av de vedtak som er gjenstand for klage. Børsklagenemnden kan avgjøre tvister som voldgiftsnemnd etter reglene i § 26-5.

Børsen er under tilsyn av Kredittilsynet, jf. Kredittilsynsloven § 1 første ledd nr. 10. Departementet og Kredittilsynet har et særlig ansvar for verdipapirhandelloven iht. vphl § 12-1.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av vphl. § 5-7 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, jf. vphl. § 14-3 annet ledd nr. 1.

7.2.2 EØS-rett

Det følger av direktivet art. 13 at prospekt som omfattes av direktivet ikke skal offentliggjøres før det har blitt godkjent av myndighetene i hjemstaten.

Hjemstat

Som utgangspunkt er «hjemstat» for EØS-utstedere av verdipapirer, den medlemsstat hvor utstederen har sitt registrerte forretningskontor, se art. 2 nr. 1 m) (i). Det følger imidlertid at direktivet art. 2 nr. 1 m) (ii) at ved utstedelse av ikke-aksjerelaterte verdipapirer hvis pålydende per enhet er minst 1 000 euro, kan utsteder, tilbyder eller den person som søker opptak til notering, velge hjemstaten til enten å være der utsteder har sitt registrerte forretningskontor eller der verdipapirene tas opp til notering. Det samme gjelder for ikke-aksjerelaterte verdipapirer som gir rett til erverv av omsettelige verdipapirer eller rett til kontantoppgjør, for så vidt utstederen av disse ikke også er utsteder av de underliggende verdipapirene eller en enhet som tilhører samme konsern som utsteder av de underliggende. Regelen får også anvendelse på ikke-aksjerelaterte verdipapirer i annen valuta enn euro, forutsatt at minste pålydende verdi er tilnærmet lik 1 000 euro.

For utstedere fra tredjeland, som ikke omfattes av muligheten til å velge hjemstat som beskrevet ovenfor, er hjemstaten ifølge direktivet art. 2 nr. 1 m) (iii) der verdipapirene etter hensikten skal tilbys for første gang etter tidspunktet for direktivets ikrafttredelse. Etter utsteders, tilbyders eller den person som søker notering sitt valg, kan hjemstaten også være der hvor verdipapirene søkes tatt opp til notering. I slike tilfeller er det iht. art 2 nr. 1 m) (iii) tatt forbehold om etterfølgende valg foretatt av utstedere registrert i tredjeland, dersom hjemstaten ikke var bestemt etter deres valg.

Vertsstat

«Vertsstat» er ifølge direktivet art. 2 nr. 1 n) den stat, hvor tilbudet offentliggjøres eller hvor det søkes opptak til notering, når denne er forskjellig fra hjemstaten.

Godkjennelse

Med «godkjennelse» menes at hjemstatens myndighet anser prospektet fullstendig, herunder at opplysningene er sammenhengende og forståelige, jf. art. 2 nr. 1 q).

Frister

Myndighetenes beslutning skal formidles til utsteder, tilbyder eller person som søker opptak til notering, innen 10 arbeidsdager etter mottakelsen av utkast til prospekt, jf. art. 13 nr. 2. Fristen etter direktivet utvides til 20 arbeidsdager hvis tilbudet gjelder verdipapirer som ikke tidligere har vært notert på regulert marked eller tilbudt til offentligheten, jf. art. 13 nr. 3. Manglende overholdelse av fristene skal ikke anses som en godkjenning av prospektet, jf. direktivet art. 13 nr. 2 annet ledd.

Dersom myndighetene med rimelig grunn mener at prospektutkastet er ufullstendig, eller at det er behov for utfyllende opplysninger, skal de nevnte tidsfrister gjelde fra den dato utfyllende opplysninger er mottatt. Krav om utfyllende opplysninger bør fremsettes innen 10 arbeidsdager etter mottakelsen av utkast til prospekt, jf. art. 13 nr. 4.

Hjemstatens myndigheter kan avtale at godkjenningskompetansen skal overlates til myndighetene i en annen medlemsstat, jf. art. 13 nr. 5. Tilbyder skal underrettes om slik avtale innen tre arbeidsdager fra slik beslutning er tatt. Fristen for tilbakemelding til tilbyder (10 dager) skal i tilfelle gjelde fra samme dag som beslutning om avtale om overføring av godkjenningskompetanse ble tatt.

Direktivet medfører ikke en endring i de aktuelle kompetente myndigheters ansvar, som fullt ut skal reguleres av nasjonal rett, jf. art. 13 nr. 6. Medlemsstatene skal påse at nasjonale regler om myndighetenes ansvar kun gjelder deres egne myndigheter.

Etter direktivet art. 13 nr. 7 kan EU-kommisjonen gi utfyllende bestemmelser om vilkår for å justere tidsfristene som nevnt over.

Myndighetenes kompetanse

Det følger av art. 21 nr. 3 at myndighetene skal ha den nødvendige kompetanse for å kunne utføre sine oppgaver. Myndighetene skal minst ha kompetanse til å (oversettelse hentet fra arbeidsgruppens rapport punkt 24.1):

1. pålegge utsteder, tilbyder eller personer som søker opptak til notering å gi supplerende opplysninger i prospekt, dersom dette er nødvendig av hensyn til investorbeskyttelse,

2. pålegge opplysningsplikt for utsteder, tilbyder eller personer som søker opptak til notering, og personer som kontrollerer disse eller kontrolleres av dem,

3. pålegge opplysningsplikt for revisorer og ledelsen knyttet til utsteder, tilbyder eller personer som søker opptak til notering, samt finansielle mellommenn,

4. suspendere et offentlig tilbud eller opptak til notering i inntil 10 arbeidsdager hver gang det er rimelig grunn til å anta at direktivets bestemmelser er overtrådt,

5. forby eller suspendere annonsering i inntil 10 arbeidsdager dersom det er rimelig grunn til å anta at direktivets bestemmelser er overtrådt,

6. forby et offentlig tilbud dersom direktivet er overtrådt eller det er rimelig grunn til å tro at det vil bli overtrådt,

7. suspendere eller få den relevante markedsplassen til å suspendere handelen i inntil ti arbeidsdager, dersom det er rimelig grunn til å anta at direktivets bestemmelser er overtrådt,

8. forby handel på et regulert marked dersom direktivets bestemmelser anses overtrådt,

9. offentliggjøre opplysninger når en utsteder misligholder sine forpliktelser

Kompetent myndighet kan, hvis det er nødvendig iht. nasjonal rett, anmode relevante rettslige myndigheter om å treffe avgjørelse om bruk av kompetansen i art. 21. nr. 3 d) til h).

Når verdipapirene er tatt opp til notering på regulert marked, skal myndighetene etter direktivet art. 21 nr. 4 også ha kompetanse til å:

1. pålegge utsteder å offentliggjøre alle vesentlige opplysninger som kan påvirke vurderingen av de verdipapirene som er tatt opp til notering på regulerte markeder, for å sikre investorbeskyttelse og at markedet fungerer tilfredsstillende,

2. suspendere eller få den relevante markedsplassen til å suspendere verdipapirene fra handel hvis utsteders situasjon, etter myndighetens oppfatning, er slik at handel ville skade investorenes interesser,

3. sikre at utsteder, hvis verdipapirer omsettes på regulert marked, oppfyller forpliktelsene etter art. 102 og 103 i Rdir. 2001/34/EF samt at investorene får den samme informasjon og at utsteder likebehandler innehavere av verdipapirer i medlemsstater hvor det offentlige tilbud fremsettes eller verdipapirene tas opp til notering,

4. foreta kontrollundersøkelser (stedlig inspeksjon) for å sikre at direktivets bestemmelser overholdes. Hvis det er nødvendig etter nasjonal rett kan slike undersøkelser forutsette en avgjørelse av domstolene og/eller andre myndigheter.

Ifølge direktivet art. 21 nr. 5 skal nr. 1 til 4 ikke berøre en medlemsstats adgang til å lage særskilte juridiske og administrative ordninger for oversjøiske europeiske territorier der medlemsstaten har ansvar for forbindelser med tredjestater.

7.2.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen har omtalt spørsmål. hvilket land prospekt skal godkjennesi, hva som ligger i «godkjenning» og tidsfrister for kontroll iht. direktivet i rapporten kapittel 18. Vurderingen omfatter ikke hvilken myndighet i Norge som skal godkjenne prospekter i fremtiden.

Hjemlandskontroll

Arbeidsgruppen foreslår i samsvar med direktivet at prospekter som omfattes av direktivet og som gjelder tilbud rettet mot det norske markedet eller opptak til notering på norsk børs eller autorisert markedsplass, skal godkjennes av norske myndigheter, jf. utkastet § 5-6 annet ledd. Arbeidsgruppen foreslår tilsvarende for prospekt utarbeidet iht. direktivet der tilbyder/utsteder er gitt rett til EØS-pass, samt for prospekt for sertifikater.

Arbeidsgruppen foreslår i tråd med direktivet at EØS-prospekter som gjelder tilbud rettet mot det norske markedet eller opptak til notering på norsk børs eller autorisert markedsplass, i utgangspunktet skal godkjennes av norsk kontrollmyndighet. Videre foreslås at EØS-prospekt som er utarbeidet av utsteder med registrert forretningskontor i Norge skal ifølge forslaget godkjennes av norsk kontrollmyndighet, selv om tilbudet bare rettes mot annen EØS-stat eller notering søkes på regulert marked i annen EØS-stat.

I tråd med direktivet foreslås imidlertid at tilbyder eller utsteder likevel skal kunne velge at kontrollmyndighetene i den EØS-stat hvor tilbudet fremsettes eller opptak til notering søkes skal foreta kontrollen dersom prospektet gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer som (1) har minste pålydende på 1 000 euro eller mer, eller (2) gir rett til å kjøpe underliggende verdipapirer eller gir rett til kontantoppgjør. Videre foreslås i samsvar med direktivet at norsk kontrollmyndighet skal kunne godkjenne prospekt utarbeidet av utstedere med registrert hovedkontor i tredjeland etter de regler som gjelder i dette landet, forutsatt at prospektet er utarbeidet etter internasjonale standarder og opplysningene i prospektet tilsvarer de opplysninger som etter bestemmelsene i vphl. kapittel 5, skal gis i EØS-prospekt.

Gjennomføring av kontrollen

Arbeidsgruppen foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende regler om gjennomføring av godkjenning/kontroll. Arbeidsgruppen uttaler følgende (jf. rapporten punkt 18.2.3):

«Arbeidsgruppen legger til grunn at børsens kontroll mht. opplysninger i prospekt bygger på de samme prinsipper som direktivets godkjenning/kontroll, og at disse kan videreføres. I samsvar med direktivet må imidlertid kontrollmyndighetens tilbakemelding til tilbyder formuleres som en godkjenning av at prospektet er fullstendig. Dersom prospektet skal benyttes i andre medlemsstater enn hjemstaten (grensekryssende prospekt), må hjemstatens myndigheter utferdige et såkalt «godkjennelsesbevis» til myndighetene i vertsstatene, jf art. 18. Arbeidsgruppen legger til grunn at gjeldende bestemmelser må endres i samsvar med direktivet, slik at det fremgår at prospektet skal være godkjent av kontrollmyndigheten før tilbud fremsettes.

Arbeidsgruppen foreslår å oppheve børsens adgang til å nedlegge forbud mot at et tilbud gjennomføres dersom det anses ulovlig etter annen lov eller forskrift, jf. vphl. § 5-7 fjerde ledd annet punktum. Arbeidsgruppen uttaler bl.a. (jf. rapporten punkt 18.2.3):

«En tilsvarende bestemmelse følger ikke av Prospektdirektivet. Arbeidsgruppen antar at omfanget av en slik kontroll og adgang til å nedlegge forbud, bør ses i sammenheng med hvilken myndighet som skal utføre prospektkontrollen, samt den kompetanse kontrollmyndigheten vil gis. I påvente av en slik vurdering foreslår arbeidsgruppen ingen videreføring av bestemmelsen i vphl § 5-7 fjerde ledd annet punktum.»

Arbeidsgruppen foreslår å videreføre en frist på en uke for godkjennelse av prospekt ved tilbud som gjelder verdipapirer som allerede er tatt opp til notering på regulert marked. Fristen foreslås presisert til fem arbeidsdager. Arbeidsgruppen uttaler bl.a. følgende om dette (jf. rapporten punkt 18.2.3):

«Ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert følger det av vphl § 5-7 at prospektet skal sendes børsen for kontroll senest én uke før tilbudet fremsettes. Det fremgår ikke eksplisitt at børsen har en frist på én uke til å foreta kontrollen. Etter den tilsvarende bestemmelsen i børsforskriften § 14-4 skal imidlertid børsen avslutte sin kontroll snarest, og senest en uke etter at endelig prospekt og eventuelle annonser, kunngjøringer mv. er mottatt. De frister som fremgår av gjeldende regelverk kan dermed fremstå som kortere enn de som følger av direktivet.

Oslo Børs har lagt til rette for en godkjenningsprosess hvor det gis løpende tilbakemeldinger på prospektutkast. Det forutsetter at tilrettelegger/tilbyder tidlig i prosessen gir børsen signal om prospekter som er under arbeid og at visse «kjøreregler» overholdes. Tilbyder/tilrettelegger fører en dialog med børsen som resulterer i et «endelig» prospekt som skal kontrolleres av børsen innen en uke. Oslo Børs anser en slik prosedyre som en anledning til å bedre kvaliteten på prospektet samt at muligheten for at prospektet nektes godkjenning reduseres. Børsen har opplyst at det erfaringsmessig som regel tar minst ti arbeidsdager fra første prospektutkast blir oversendt børsen til endelig prospekt foreligger, men at det i mange tilfeller må beregnes ytterlige tid.

Arbeidsgruppen anser det positivt dersom dagens godkjenningsprosess, hvor det føres en dialog mellom tilbyder/tilrettelegger og kontrollmyndigheten videreføres. Arbeidsgruppen mener at det er viktig for kapitalmarkedets effektivitet at prospektkontrollen kan gjennomføres så raskt som mulig. Både ved tilbud om tegning og kjøp og ved opptak til notering er det viktig at markedsaktørene har forutsigbarhet mht. gjennomføringen av prospektkontrollen. Tidsaspektet antas å ha særlig betydning ved selskapets innhenting av kapital. Dette fordi markedsforholdene vil være i stadig endring, herunder forhold som kan ha betydning for prisingen på kort sikt.

Gjennomføring av prospektkontrollen vil bero på de ressurser som stilles til disposisjon for kontrollmyndigheten. Uavhengig av hvilken myndighet som i fremtiden skal forestå kontrollen, mener arbeidsgruppen at disse bør ha ressurser som sikrer en tilstrekkelig forutberegnelighet og effektivitet. Arbeidsgruppen ser at fristene for kontroll må fastsettes på bakgrunn av kontrollmyndigheten, de ressurser kontrollmyndigheten disponerer til enhver tid, samt finansieringen av kontrollen. Ettersom spørsmål vedrørende kontrollmyndigheten faller utenfor gruppens mandat, har arbeidsgruppen vurdert spørsmål om frister på bakgrunn av den kontrollordning som gjelder i dag.

Gjeldende én ukes frist for gjennomføring av prospektkontrollen omfatter tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert. Arbeidsgruppen foreslår en videreføring av én ukes fristen ved tilbud som gjelder verdipapirer som allerede er tatt opp til notering på regulert marked. Fristen foreslås imidlertid fastsatt til fem arbeidsdager.»

Arbeidsgruppen foreslår en frist på 15 arbeidsdager for gjennomføring av kontroll med prospekt ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er tatt opp til notering på regulert marked, og der utsteder tidligere ikke har utarbeidet prospekt ved offentlig tilbud. Denne fristen vil kun gjelde ved tilbud som skal følge direktivets krav til innhold i prospekt, og som det derfor skal føres kontroll med. Arbeidsgruppen anfører at myndighetenes kjennskap til, og tidligere dialog med utsteder vil kunne være begrenset i disse tilfellene, og dermed tilsi at kontrollen tar noe lengre tid. Arbeidsgruppen viser til den utvidede fristen i prospektdirektivets art. 13(3) som bygger på de samme hensyn. Arbeidsgruppen mener fristen for gjennomføring av kontrollen bør løpe fra fullstendige opplysninger er mottatt av kontrollmyndigheten, og uttaler til dette:

«Direktivet bygger på at myndighetene bør gi tilbakemelding på om de anser opplysningene ufullstendige, innen den fristen som er satt for gjennomføring av kontrollen. Arbeidsgruppen legger til grunn at norske myndigheter bør følge opp direktivets anbefaling på dette punkt. Det understrekes imidlertid at manglende tilbakemeldinger innen denne fristen ikke kan medføre at myndighetene mister muligheten til å kreve ytterligere opplysninger. Det avgjørende må være at et prospekt ikke kan godkjennes før det inneholder tilstrekkelig informasjon iht. de bestemmelser som til enhver tid gjelder.»

7.2.4 Høringsinstansenes merknader

Tidsfrister

FNH og Norges Fondsmeglerforbund støtter forslaget om å sette en tidsfrist for responstid for søknad om godkjennelse av prospekter på fem arbeidsdager, jf. utkast til § 5-7. FNH uttaler:

«Dette tilsvarer gjeldende regler og praksis ved Oslo Børs. Oppfyllelse av denne fristen stiller store krav til både børsen og tilrettelegger. Fristen på fem dager er en forutsetning for å oppnå den nødvendige fremdrift i en større emisjon, der det legges detaljerte kjøreplaner for aktiviteter som er nødvendige for å få til en vellykket plassering. Det vises til arbeidsgruppens drøftinger under punkt 18.2.3, særlig på side 74.»

FNH gir uttrykk for at forslaget om en frist på 15 arbeidsdager for prospekter, der det tidligere ikke er utarbeidet prospekter etter reglene om offentlige tilbud, kan medføre problemer for gjennomføring av slike transaksjoner. FNH uttaler bl.a.:

«Forslaget innebærer en vesentlig lengre saksbehandlingstid enn etter dagens praksis ved Oslo Børs. En slik tidsfrist vil i vesentlig grad kunne vanskeliggjøre organiseringen av en større kapitalforhøyelse eller en introduksjonsprosess, der det i tiknytning til noteringen skal gjøres en kapitalforhøyelse hos utsteder, slik at det skal utarbeides ett kombinert noterings- og emisjonsprospekt. Den foreslåtte godkjenningsperioden på 15 arbeidsdager skal etter forslaget til ny § 5-7 løpe fra fullstendig prospekt er mottatt av kontrollmyndigheten. Fristen på 15 dager må sees i sammenheng med forslaget til ny § 5-18, hvor det fremgår at et emisjonsprospekt skal offentliggjøres når tegningsperioden starter, og uansett ikke senere enn 6 arbeidsdager før tilbudsperiodens utløp. At fullstendig prospekt skal foreligge over 4 uker før tilbudsperiodens løper ut, kan medføre atskillige praktiske problemer knyttet til gjennomføring av slike transaksjoner, særlig i situasjoner med sterkt skiftende markedsforhold, og der det er mange aktører (også internasjonale) som er involvert på tilretteleggersiden.»

Når det gjelder arbeidsformen, uttaler FNH:

«Arbeidsgruppen påpeker selv i sin rapport side 73-75 flere forhold ved eksisterende ordning ved Oslo Børs, i form av nær og hyppig kontakt mellom utsteder eller tilrettelegger, for på et tidlig stadium å identifisere og rydde unna mulige hindringer for å få prospektet godkjent. En slik arbeidsform er helt nødvendig dersom den korte fristen på fem dager skal kunne overholdes og bør også være tilstrekkelig for en forsvarlig prospektkontroll der det tidligere ikke er utarbeidet prospekt etter reglene om offentlige tilbud.»

Norges Fondsmeglerforbund uttaler bl.a.:

«Det bør fortsatt være slik at utstedere/rådgivere kan konsultere godkjenningsmyndigheten under utarbeidelse av prospekt slik at den formelle godkjenningen kan skje raskt. Markedene for finansielle instrumenter er volatile og det er derfor viktig for utstederne at godkjennings-prosessen en går raskt. Dette er neppe mulig uten at det er en åpen dialog mellom utsteder/rådgiver og kontrollmyndigheten fra et tidlig stadium i prosessen.»

Kredittilsynet viser til at det er viktig for kapitalmarkedets effektivitet at prospektkontrollen gjennomføres så raskt som mulig. Kredittilsynet er enig med arbeidsgruppen i at det anses positivt dersom dagens godkjenningsprosess videreføres, hvor det føres dialog med tilbyder/tilrettelegger og kontrollmyndigheten. Kredittilsynet mener imidlertid at det er lite hensiktsmessig at fristene settes kortere enn de minstefrister som fastsettes av direktivet, men forutsetter at kontrollen skal gjennomføres så raskt som mulig innenfor fristene.

7.2.5 Departementets vurdering

Godkjennelse av EØS-prospekt

Departementet slutter seg til forslaget om at prospekter som omfattes av direktivet og som gjelder tilbud rettet mot det norske markedet eller opptak til notering på norsk børs eller autorisert markedsplass, skal godkjennes av norske myndigheter. Tilsvarende vil i utgangspunktet gjelde prospekt som er utarbeidet i tråd med direktivets krav i de tilfeller der tilbyder/utsteder er gitt en rett til EØS-pass og for prospekt for sertifikater (se punkt 3.5 ovenfor).

I samsvar med direktivet må tilbakemeldingen fra norske myndigheter til tilbyder formuleres som en godkjenning av at prospektet er fullstendig. Dersom prospektet skal benyttes i andre medlemsstater enn hjemstaten (grensekryssende prospekt), må det i tråd med direktivet art. 18 utstedes et «godkjennelsesbevis» til myndighetene i vertsstatene. Det vises også til omtale i punkt 11.5 nedenfor.

I tråd med direktivet og arbeidsgruppens forslag, foreslås at EØS-prospekt utarbeidet av utsteder med registrert forretningskontor i Norge skal godkjennes av norske myndigheter, selv om tilbudet bare rettes mot annen EØS-stat eller notering søkes på regulert marked i annen EØS-stat. Tilbyder eller utsteder vil etter forslaget likevel kunne velge at myndighetene i den EØS-stat hvor tilbudet fremsettes eller opptak til notering søkes skal foreta kontrollen, dersom prospektet gjelder ikke-aksjerelaterte verdipapirer som har minste pålydende på 1 000 euro eller mer, eller gir rett til å kjøpe underliggende verdipapirer eller gir rett til kontantoppgjør.

Videre foreslås i tråd med direktivet at norske myndigheter kan godkjenne prospekt utarbeidet av utstedere med registrert hovedkontor i tredjeland etter de regler som gjelder i dette landet, forutsatt at prospektet er utarbeidet etter internasjonale standarder og opplysningene i prospektet tilsvarer de opplysninger som etter bestemmelsene i dette kapittel, skal gis i EØS-prospekt. Det vises til lovforslaget § 5-7.

Gjennomføring av kontrollen mv.

Departementet slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens forslag om at prospektmyndigheten skal kontrollere at prospekter som omfattes av direktivet (EØS-prospekt) inneholder de opplysninger som kreves etter lov eller forskrift, jf. lovforslaget § 5-8 første ledd.

Etter gjeldende rett skal prospekter ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert, sendes børsen for kontroll før tilbudet fremsettes. Etter arbeidsgruppens forslag stilles det ikke krav til kontroll av nasjonale prospekter, dvs. prospekter ved tilbud som gjelder beløp på 100 000 euro og inntil 2 500 000 euro. Slike prospekter skal i følge arbeidsgruppens forslag registreres i Foretaksregisteret. Etter departementets oppfatning kan det være behov for at denne type prospekter skal kontrolleres av prospektmyndigheten. Etter en nærmere vurdering foreslås en hjemmel til det i forskrift kan fastsettes krav om kontroll av slike prospekter, dersom det skulle vise seg å være behov for slik kontroll. Det vises til lovforslaget § 5-8 annet ledd.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende regler om at det kan nedlegges forbud mot at et tilbud gjennomføres, dersom det anses ulovlig å gjennomføre tilbudet etter annen lov eller forskrift bør videreføres, jf. gjeldende vphl. § 5-7 fjerde ledd annet punktum. Det vises i den forbindelse til omtale i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) punkt 10.2.8 samt til NOU 1996: 2 s. 157. Bestemmelsen foreslås inntatt i lovforslaget § 5-8 fjerde ledd.

Direktivet art. 21 nr. 3 og 4 lister opp minimumsbeføyelser som prospektmyndigheten som et minstekrav skal ha i forbindelse med godkjenning av prospekt. Enkelte av disse beføyelsene er allerede inntatt i gjeldende regler. Etter departementets oppfatning må gjennomføringen av minimumsbeføyelsene vurderes sees i sammenheng med plasseringen av den operative kontrollen. Det vises til omtale av prospektmyndighet i punkt 7.3. Departementet foreslår på denne bakgrunn en hjemmel til å i forskrift fastsette regler om gjennomføring av prospektkontrollen, jf. lovforslaget § 5-8 femte ledd.

Frister

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å sette en tidsfrist for responstid for søknad om godkjennelse av prospekter ved tilbud som gjelder verdipapirer som allerede er tatt opp til notering på regulert marked. Direktivet krever en frist på 10 arbeidsdager etter mottakelsen av utkast til prospekt, jf. art. 13 nr. 2. Denne fristen kan utvides til 20 arbeidsdager hvis tilbudet gjelder verdipapirer som ikke tidligere har vært notert på regulert marked eller tilbudt til offentligheten, jf. art. 13 nr. 3. Etter gjeldende regler og praksis ved Oslo Børs løper det en frist på en uke (i praksis fem arbeidsdager) fra fullstendige opplysninger er mottatt. Arbeidsgruppen har foreslått en videreføring av én ukes frist ved tilbud som gjelder verdipapirer som allerede er tatt opp til notering på regulert marked. Fristen foreslås presisert til fem arbeidsdager.

Departementet mener i likhet med arbeidsgruppen at det er viktig for kapitalmarkedets effektivitet at prospektkontrollen kan gjennomføres så raskt som mulig. Departementet slutter seg til forslaget om å lovfeste en frist på fem arbeidsdager regnet fra den dag fullstendige opplysninger er mottatt.

For kontroll med prospekt ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er tatt opp til notering på regulert marked, og der utsteder ikke tidligere har utarbeidet prospekt ved offentlig tilbud, foreslås en lengre frist. Fristen vil bare gjelde tilbud som skal følge direktivets krav til innhold i prospekt, og som det derfor skal føres kontroll med. FNH har i sin høringsuttalelse anført at en tidsfrist på 15 dager innebærer en vesentlig lengre saksbehandlingstid enn etter dagens praksis ved Oslo Børs, samt at en slik tidsfrist i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre organiseringen av en større kapitalforhøyelse eller en introduksjonsprosess basert på ett kombinert noterings- og emisjonsprospekt. Departementet foreslår etter en konkret vurdering av fristen for denne type kontroll settes til 10 arbeidsdager fra den dag fullstendige opplysninger er mottatt. Det vises til lovforslaget § 5-8 tredje ledd.

Gebyr

Departementet er enig i at adgangen for hhv. prospektmyndigheten og Foretaksregisteret til å kreve gebyr til dekning av utgifter for hhv. kontroll og registrering bør videreføres, jf. lovforslaget § 5-11 første og annet ledd. Departementet slutter seg til forslaget om at departementet i forskrift kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning og innkreving av gebyr, jf. lovforslaget § 5-11 tredje ledd.

7.3 Registrering av prospekt

7.3.1 Gjeldende rett

Prospekter som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert skal sendes Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjøres, jf. vphl. § 5-8. Registreringen foregår etter nærmere bestemmelser i foretaksregisterloven. Etter vphl. § 5-9 kan vedkommende børs og Foretaksregisteret kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved registrering som nevnt i § 5-8. Vedtak truffet av Foretaksregisteret med hjemmel i vphl. kapittel 5, kan påklages til Kredittilsynet, jf. vphl. § 5-14. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av vphl. § 5-8 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, jf. vphl. § 14-3 annet ledd nr. 1.

7.3.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår å videreføre registreringsordningen i Foretaksregisteret. Etter forslaget skal prospekt som ikke skal godkjennes etter reglene om godkjennelse av EØS-prospekt, sendes Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjøres, jf. utkast til vphl. § 5-9. Det uttales bl.a. følgende om dette i rapporten punkt 18.2.4:

«Det vises til at registreringsordningen forholdsvis nylig ble etablert i forbindelse med privatiseringen av Oslo Børs og ikrafttredelse av børsloven av 2000. Den nærmere begrunnelse for at registreringsordningen ble lagt til Foretaksregisteret fremgår av Ot.prp. nr 73 (1999-2000) s. 155-156. Det er ikke noe behov for endringer i gjeldende regler på dette punktet på bakgrunn av Prospektdirektivet. Ettersom det dessuten ligger utenfor arbeidsgruppens mandat å vurdere hvem som skal være kontrollmyndighet i fremtiden, anser arbeidsgruppen det lite aktuelt å foreta en nærmere vurdering av registreringsordningen. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid, i forslag til ny prospektforskrift, et krav om at det skal fremgå av prospektet at det ikke er kontrollert av myndigheten, men kun registrert.»

7.3.3 Høringsinstansenes merknader

Brønnøysundregistrene mener det er mest hensiktsmessig om ett og samme organ tok seg av registrering og godkjennelse av prospekter, uavhengig av om det dreier seg om nasjonale prospekter (beløp mellom 100 000 og 2 500 000 euro) eller EØS-prospekter (beløp over 2 500 000 euro). De uttaler bl.a.:

«Arbeidsgruppens egen undersøkelse av prospekter registrert i Foretaksregisteret taler også for en slik løsning. Som det fremgår av tallmaterialet ble det i 2003 registrert 120 prospekter i Foretaksregisteret. Av disse var det kun «4 prospekter (3%) med maksimalt tegningsbeløp under 100 000 euro, og 58 prospekter (48%) med maksimalt tegningsbeløp på mindre enn 2 500 000 euro». En gjennomføring av det nye prospektdirektivet med tilhørende forordning vil således medføre at antallet prospekter som skal registreres i Foretaksregisteret vil bli kraftig redusert.

Brønnøysundregistrene foreslår derfor at ansvaret for registrering og godkjennelse av prospekter ikke splittes opp, men holdes samlet hos ett organ. Dette vil skape en mer oversiktlig og brukervennlig ordning, i tillegg til at prospektekspertisen blir samlet på ett sted. En slik ordning vil videre ivareta hensynet til en effektiv utnyttelse av offentlige ressurser. Brønnøysundregistrenes forslag innebærer at det må foretas endringer i lov om registrering av foretak av 21. juni 1985 nr. 78 (foretaksregisterloven) §§ 4-4 bokstav g og 5-1 fjerde ledd.»

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) mener Kredittilsynet bør overta oppgaven med kontroll av «nasjonale prospekt». NHD uttaler:

«Etter verdipapirhandelloven § 5-8 skal prospekt for selskap som ikke er eller søkes børsnotert sendes Foretaksregisteret. I løpet av 2003 mottok registeret 120 slike prospekt. Det nye direktivet stiller, slik vi forstår det, utvidede krav til prospekter som gjelder beløp over 2.500.000 euro, slik at Foretaksregisteret ikke lenger vil kunne behandle disse. Prospekter under denne grensen vil betegnes «nasjonale prospekt», og vil fortsatt kunne behandles av Foretaksregisteret.

Endringene som følger av direktivet vil innebære at prospektmengden som skal sendes til Foretaksregisteret blir redusert til omtrent 60 prospekt i året. På bakgrunn av at prospektkontroll er en oppgave som krever særskilt kompetanse, mener Nærings- og handelsdepartementet at det er naturlig at Kredittilsynet også overtar oppgaven med kontroll av «nasjonale prospekt». Det er ikke effektivt å ha denne spisskompentansen i mer enn ett offentlig organ. Det vil etter vår mening også være den mest ryddige situasjon for aktørene i finansmarkedet, da man kun får ett organ å forholde seg til.

Tilbakeføring av ansvaret for all prospektkontroll til Kredittilsynet vil kreve endringer i verdipapirhandelloven § 5-8, samt foretaksregisterloven § 4-4, bokstav g og 5-1 fjerde ledd. Vi ber om at de nødvendige endringer tas med i det videre lovarbeid, og viser for øvrig til Brønnøysundregistrenes egen høringsuttalelse.»

7.3.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at nasjonale prospekt som ikke skal godkjennes etter regler om godkjenning av EØS-prospekt (jf. lovforslaget § 5-7), skal registreres før det offentliggjøres. Dersom det i forskrift innføres en kontrollordning for alle eller enkelte typer nasjonale prospekter (jf. lovforslaget § 5-8 annet ledd), vil forholdet til registreringsplikten kunne vurderes nærmere i tilknytning til forskriftarbeidet.

Departementet slutter i tråd med arbeidsgruppens forslag til å videreføre ordningen med at slike prospekter skal registreres i Foretaksregisteret. Det vises i likhet med arbeidsgruppen til at gjeldende registreringsordningen ble etablert i forbindelse med ny børslov 17. november 2000 nr. 80, jf. omtale i NOU 1996: 2 s. 216-217 og Ot.prp. nr 73 (1999-2000) s. 155-156. Børslovutvalget uttalte bl.a. følgende i NOU 1996: 2 s. 216:

«Utvalget vil foreslå at registreringsordningen legges til Brønnøysundregistrene og begrunner dette med at registrenes kompetanse og erfaring gjør det til et egnet forvaltningsorgan for oppgaven, og at det ikke er behov for den nærhet til verdipapirmarkedet som Kredittilsynet eller børsen representerer. Videre vises det til at Foretaksregisteret allerede i dag kontrollerer om det forelå prospektkrav i forbindelse med registrering av kapitalforhøyelser i norske aksjeselskaper, jf foretaksregisterloven § 4-4 bokstav g og § 5-1 fjerde ledd.»

Finanskomiteen sluttet seg til forslaget, jf. Innst. O. nr. 3 (2000-2001) punkt 7.1.1.7. Gjennomføring av prospektdirektivet medfører etter departementets oppfatning ikke behov for endringer i gjeldende regler på dette punktet på nåværende tidspunkt. Det foreslås enkelte tekniske endringer i forslaget til ny vphl. § 5-10.