11 Gjensidig anerkjennelse av prospekt
11.1 Gjeldende rett
I medhold av vphl. § 5-12, har departementet fastsatt forskrift 7. november 1997 om samordning av prospektkrav ved offentlige tilbud av (samordningsforskriften). Forskriften inneholder regler om hvilken stats myndighet som skal godkjenne prospekt ved offentlige tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer i flere EØS-stater hvor prospektet utgis i flere EØS-stater, uavhengig av om verdipapiret er børsnotert. I utgangspunktet skal ethvert prospekt som er godkjent av annen EØS-stats myndighet godkjennes som et prospekt i henhold til vphl § 5-1. Børsen og/eller Foretaksregisteret kan likevel kreve visse tilleggsopplysninger. Samordningsforskriften er gitt til gjennomføring av samordningsreglene i Rdir. 89/298/ art. 20, jf. omtale i Ot.prp. nr. 101 (1996-97) punkt 10.2.9.
Ved kapitalforhøyelse av selskap med børsnoterte aksjer er det gitt ytterligere samordningsbestemmelser i børsforskriften § 14-7, jf. også ved børsnoterte obligasjoner, jf. børsforskriften § 20-8.
11.2 EØS-rett
I utgangspunktet skal myndighetene i hjemlandet til tilbyder eller den som søker notering utføre kontroll av prospekter. Prospekt som er godkjent av hjemstatens myndighet skal imidlertid kunne benyttes i de andre medlemsstatene, jf. direktivet art. 17 nr. 1. Andre medlemsstater skal i slike tilfeller ikke kunne kreve godkjennelse av eller foreta annen administrativ behandling av prospekter.
En forutsetning for gjensidig anerkjennelse i andre medlemsstater er at vertsstaten har mottatt en bekreftelse i overensstemmelse med direktivet art. 18. Etter art. 18 skal hjemstatens myndighet gi melding, til den/de aktuelle vertsstatene om at prospektet er utarbeidet i samsvar med direktivet og godkjent av myndighetene. Kopi av prospektet skal følge meldingen. Hjemstaten skal utstede slik bekreftelse innen tre arbeidsdager etter at tilbyder har anmodet om det, eventuelt en dag etter godkjenning av prospektet dersom slik anmodning fulgte med prospektutkastet En oversettelse av sammendraget skal i visse tilfeller vedlegges bekreftelsen. Utsteder eller den som har utarbeidet prospektet er ansvarlig for at sammendraget oversettes. Tilsvarende meldingsprosedyre gjelder for tillegg til prospektet.
Dersom opplysninger er utelatt fra prospektet i medhold av direktivet art. 8 nr. 2 og nr. 2, skal dette fremgå av hjemstatens «godkjenningsbevis».
Dersom det etter at prospektet er godkjent framkommer nye forhold, vesentlige feil eller unøyaktigheter som nevnt i art. 16, skal vedkommende myndighet i hjemstaten kreve at det offentliggjøres et tillegg som skal godkjennes iht. art. 13, Andre medlemsstater (vedkommende myndighet i vertsstaten) kan gjøre hjemstaten oppmerksom på behovet for slik ny informasjon, jf. art. 17. nr. 2.
11.3 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen foreslår i tråd med direktivet at EØS-prospekt som er godkjent av kontrollmyndigheten i annen EØS-stat, skal anses som godkjent etter regler om gjensidig anerkjennelse, jf. utkast til vphl. § 5-8. Arbeidsgruppen uttaler i rapporten punkt 21.2:
«Prospektdirektivets art. 17 innebærer at det ikke er noen godkjennelsesprosedyre eller administrativ behandling i vertsstaten for prospekt som bekreftes godkjent av hjemstat. Vertsstaten kan heller ikke kreve tilleggsopplysninger. Hensikten er å effektivisere kapitalinnhenting, herunder være kostnadsbesparende.
Arbeidsgruppen legger til grunn at direktivets regler om samordning og godkjenning av prospekt skal erstatte samordningsforskriften og børsforskriftens bestemmelser om dette. Det innebærer at prospekt som er bekreftet godkjent av annen EØS-stat kan benyttes i det norske markedet uten ytterligere godkjenning. Norske myndigheter vil ikke lenger kunne kreve tilleggsopplysninger, men kan gjøre hjemstatsmyndigheten oppmerksom på eventuelle behov for tillegg til prospekt der det er fremkommet nye forhold etter hjemstatens godkjenning.
Arbeidsgruppen legger for øvrig til grunn at i de konkrete tilfeller kontrollmyndighetene i hjemstaten kommer til at det foreligger et unntak fra prospektplikten etter direktivet, vil denne beslutningen også måtte legges til grunn i andre EØS-stater der tilbudet eventuelt fremsettes. Arbeidsgruppen antar at det vil være hensiktsmessig at hjemstaten gir melding til eventuelle vertsstater om at tilbudet er unntatt prospektplikt, på samme måte som når melding om godkjenning av prospekt gis etter art. 18. Ettersom direktivet ikke har noen mekanismer som regulerer dette, vil det være opp til den enkelte medlemsstats praksis.»
11.4 Høringsinstansenes merknader
Advokatforening har reist spørsmål om systemet med gjensidig anerkjennelse vil kunne omfatte prospekter for verdipapirer som faller utenfor direktivets definisjon av «securities», slik som sertifikater, jf. direktivets artikkel 2 nr. 1. Advokatforeningen uttaler bl.a.:
«Etter vårt syn synes dette vanskelig å forsvare. All den stund slike verdipapirer er unntatt fra direktivets område, og det skal være anledning til nasjonale krav, kan man neppe ha en anerkjennelsesmodell som rekker ut over direktives bestemmelser om gjensidig anerkjennelse (se artikkel I (3) jf fortalens (17)).»
11.5 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at EØS-prospekt som er godkjent av kontrollmyndigheten i annen EØS-stat, skal anses som godkjent etter regler om gjensidig anerkjennelse. Det vises til lovforslaget § 5-9.
Når det gjelder Advokatforeningens spørsmål om systemet med gjensidig anerkjennelse vil kunne omfatte bl.a. sertifikater, antas dette ivaretatt gjennom forslaget i § 5-9 siste ledd, hvoretter bestemmelsene om gjensidig anerkjennelse ikke vil gjelde for obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid på under 12 måneder.