2 Bakgrunn
2.1 Utvidelsen av EU/EØS
EU- og EØS-samarbeidet ble utvidet med 10 nye medlemsland 1. mai i år. De nye medlemslandene er Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Både EUs tiltredelsestraktat og EØS-utvidelsesavtalen åpner opp for en overgangsperiode på totalt syv år, der de land som var medlemmer av EU og EFTA/EØS før utvidelsen 1. mai har adgang til å begrense den frie bevegeligheten for arbeidstakere fra de nye medlemslandene, med unntak for arbeidstakere fra Kypros og Malta. På bakgrunn av store forskjeller i lønns- og velferdsnivå mellom de nye og gamle EU-landene, fryktet mange av de daværende medlemslandene en stor tilstrømning av arbeidstakere fra de nye medlemslandene, misbruk av velferdsordninger og sosial dumping. Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid for eksempel i Norge, får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. De fleste medlemsland valgte på denne bakgrunn å benytte seg av overgangsordninger overfor arbeidstakere fra åtte av de nye medlemslandene. Det er derimot ikke adgang til å innføre overgangsordninger for grupper som for eksempel tjenesteytere, tjenestemottakere, selvstendig næringsdrivende, studenter etc. Disse gruppene har fått rett til fri bevegelighet mellom medlemslandene fra 1. mai på samme vilkår som tilsvarende grupper fra de land som var medlemmer også før utvidelsesdatoen.
2.2 St.meld. nr. 19 (2003-2004)
Ved Stortingets anmodningsvedtak nr. 7 (2003-2004) ble regjeringen bedt om å redegjøre for Stortinget om konsekvensene av overgangen til et fritt arbeidsmarked innenfor det nye EØS-området. Regjeringen besvarte dette gjennom et kapittel om EØS-utvidelsen og arbeidsinnvandring i St. meld. nr. 19 (2003-2004) Et velfungerende arbeidsmarked. Meldingen ble lagt fram for Stortinget 19. desember 2003.
I meldingen sies det blant annet at regjeringen vil:
Følge opp med nødvendige regelendringer og kontrolltiltak for å motvirke eventuelt misbruk og utilsiktede konsekvenser for norske velferdsordninger.
Overvåke utviklingen i arbeidsmarkedet mht. mulige forstyrrelser på grunn av EØS-utvidelsen og eventuelt iverksette nødvendige beskyttelsestiltak.
I nært samarbeid med partene i arbeidslivet drøfte behovet for eventuelle tiltak og virkemidler vedrørende lønns- og arbeidsvilkår, blant annet:
allmenngjøringsinstituttet,
minstelønnsregulering,
hjemmel for Arbeidstilsynet til å gripe inn overfor lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig dårligere enn det som er gjengs i det norske markedet og
arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes tilsyn og kontrollvirksomhet i forhold til useriøse og ulovlige virksomheter.
I meldingen vises det til at det ble avholdt et første drøftingsmøte mellom arbeidslivets parter og myndighetene i Arbeidslivspolitisk råd 9. desember 2003 der temaet var EØS-utvidelsen og arbeidsinnvandring.
I meldingen heter det dessuten at:
«Regjeringen vil på bakgrunn av tidligere avgitte erklæringer, hvilket standpunkt andre land inntar og det pågående utredningsarbeidet om velferdsordninger og kontroll- og beskyttelsestiltak, vurdere hvorvidt muligheten til å iverksette tiltak hjemlet i en beskyttelsesmekanisme er tilstrekkelig, eller om det også skal vurderes iverksatt overgangsregler som gjelder fri bevegelighet for arbeidstakere fra de nye medlemslandene.», jf. meldingens kapittel 5.10, s. 72.
2.3 Ot.prp. nr. 44 (2003-2004) og Innst. O. nr. 64 (2003-2004)
På bakgrunn av at de fleste EU-land etter hvert bestemte seg for å ha overgangsordninger overfor arbeidstakere fra åtte av de nye medlemslandene, fant regjeringen det nødvendig at også Norge innførte visse overgangsregler, selv om regjeringen mente at det neppe ville bli en stor tilstrømning av arbeidstakere, og ønsket å ha et så åpent arbeidsmarked som mulig. Forslag til overgangsordninger ble fremmet for Stortinget 19. mars i år gjennom Ot.prp. nr. 44 (2003-2004) om lov om endringer i utlendingsloven (EØS-utvidelsen).
I proposisjonen ble det sagt at overgangsreglene kan bidra til å forebygge sosial dumping. Det ble imidlertid også bemerket i proposisjonen at de største utfordringene i forhold til faren for sosial dumping, trolig vil gjelde tjenesteytere og utsendte arbeidstakere på midlertidig tjenesteoppdrag i Norge, og at det ikke er adgang til å ha overgangsordninger for disse gruppene. Det ble videre vist til at dialogen med partene i arbeidslivet om mulige tiltak mot sosial dumping som beskrevet i St. meld. nr. 19 (2003-2004) ville fortsette, at tiltakene som ble diskutert er generelle tiltak som i tilfelle vil gjelde for alle, også norske arbeidstakere, og at det ikke var nødvendig å ha slike tiltak på plass innen 1. mai i år. Det fremgikk også av proposisjonen at regjeringen ønsket å avvente erfaringer med og virkninger av EØS-utvidelsen før endelig stilling ble tatt til behovet for de enkelte tiltakene.
I Innst. O. nr. 64 (2003-2004) viste Kommunalkomiteen til viktigheten av å unngå sosial dumping, og komiteens flertall foreslo på denne bakgrunn en rekke tiltak. Det fremgår av forslagene at komiteens flertall er av en annen oppfatning enn regjeringen når det gjelder behovet for og tidspunktet for å innføre slike tiltak mot sosial dumping. De forslag som komiteens flertall fremmet, og som ble vedtatt av Stortinget 14. mai i år er:
Anmodningsvedtak nr. 349 (2003-2004): «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 redegjøre for erfaringer knyttet til bruk av norske velferdsytelser som følge av EØS-utvidelsen».
Anmodningsvedtak nr. 350 (2003-2004): «Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstilsynets fullmakter til håndheving av regler nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler og styrket kontroll med overholdelsen av reglene om arbeidstid og andre aktuelle vilkår i arbeidsmiljøloven, samt standarder for bolig- og brakkeforhold, i forbindelse med utstasjonering av arbeidstakere.»
Anmodningsvedtak nr. 351 (2003-2004): «Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel som utvider rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utlendingssaker til å gjelde alle utenlandske arbeidstakere innen alle bransjer. Det forutsettes at det kan gjøres unntak fra rapporteringsplikten.»
Anmodningsvedtak nr. 352 (2003-2004): «Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel som gir adgang til å pålegge arbeidsgiver å sørge for at alle ansatte har identitetskort, adgang til å pålegge arbeidstakere å vise identitetskort på forespørsel fra offentlig myndighet, samt adgang til å pålegge arbeidsgiver, hovedentreprenør eller den som har kontrakt med en byggherre å kunne legge fram mannskapslister og dokumentasjon av lønnsforhold og utbetalt lønn.»
Anmodningsvedtak nr. 353 (2003-2004): «Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel slik at Arbeidstilsynet overtar ansvaret for å føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av arbeidstillatelser gitt av UDI følges.»
Anmodningsvedtak nr. 354 (2003-2004): «Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstilsynets og andre relevante tilsyns fullmakter til kontroll og iverksettelse av sanksjoner overfor virksomheter som bryter regelverket, slik at regelverket, inklusive vilkår om lønn, arbeidstid og boforhold, blir fulgt.»
Anmodningsvedtak nr. 355 (2003-2004): «Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge fram forslag til lov som sikrer at virksomheter som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse, skal anmeldes og at de skal idømmes betydelige bøter og inndraging av fortjenesten.»
Tiltaket som nevnes i anmodningsvedtak nr. 349 (2003-2004) foranlediger ingen lovendring eller utarbeiding av ny lov. Tiltaket vil derfor ikke bli drøftet nærmere her.
2.4 Nærmere om prosessen med partene i Arbeidslivspolitisk råd
Det har til nå blitt avholdt tre møter med arbeidslivets parter i Arbeidslivspolitisk råd, der EØS-utvidelsen og mulige tiltak for å forhindre sosial dumping har stått på dagsorden. Tiltakene som drøftes er blant annet tiltak nevnt i St. meld. nr. 19 (2003-2004) og i forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, jf. Dokument nr. 8:12 (2003-2004) om tiltak for å fjerne sosial dumping i arbeidslivet og Dokument 8:24 (2003-2004) om tiltak og virkemidler for å forhindre forskjellsbehandling og sosial dumping ved utvidelsen av EØS-området.
Det er i hovedsak enighet mellom partene og myndighetene om at tiltakene reiser til dels vanskelige problemstillinger. Partene i arbeidslivet gir klart uttrykk for at de er skeptiske til generelle minstelønnsordninger. Regjeringen har blant annet på denne bakgrunn kommet til at man bør være varsom med å gripe inn de i grunnleggende prinsippene for lønnsdannelse i Norge, dvs. at det er opp til partene å forhandle fram hvilken lønn som skal gjelde. Partene understreker også at de avventer Tariffnemndas behandling i allmenngjøringssaken som nå pågår, og at den vil være en prøve på om dette er et hensiktsmessig virkemiddel.
I det andre møtet som ble avholdt 20. februar 2004, kom det dessuten fram at det er bred enighet mellom arbeidslivets parter og myndighetene om at overgangsordningen gir oss noe bedre tid til å diskutere mulige tiltak og virkemidler for å forhindre sosial dumping. Aktuelle tiltak vil være generelle og omfatte alle arbeidstakere, også norske. Det er således ikke nødvendig at tiltakene er på plass før 1. mai 2004. Det er dermed mulig å avvente erfaringer og virkninger av EØS-utvidelsen før det tas endelige stilling til behovet for de enkelte tiltakene.
I det tredje møtet som ble avholdt 14. mai 2004, ble partene orientert om Innst. O. nr. 64 (2003-2004) om lov om endringer i utlendingsloven (EØS-utvidelsen) der komitéflertallet ber regjeringen om å legge fram en rekke lovforslag innen 1. juni d.å., for å forhindre sosial dumping i tilknytning til EØS-utvidelsen. Det ble redegjort for regjeringens arbeid med lovendringer på bakgrunn av innstillingen og Stortingets vedtak samme dag.
Direktøren for Direktoratet for arbeidstilsynet informerte dessuten om etatens rolle og planer i forbindelse med EØS-utvidelsen. I denne sammenheng understreket partene viktigheten av Arbeidstilsynets informasjonsarbeid.
I møtet 14. mai var det enighet om å komme tilbake til problemstillinger knyttet til EØS-utvidelsen i Arbeidslivspolitisk råd når det er høstet flere erfaringer. Det vil bli opprettet en ekspertgruppe under rådet som skal tilrettelegge nærmere for diskusjonene i rådet.