3 Arbeidstilsynets nye rolle på utlendingsfeltet
3.1 Nærmere om bakgrunnen
Det vises til punkt 2.3 ovenfor. Ved Stortingets anmodningsvedtak nr. 353 (2003-2004) ble Regjeringen bedt om innen 1. juni 2004 å legge frem forslag til lovhjemmel slik at Arbeidstilsynet overtar ansvaret for å føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av arbeidstillatelser gitt av UDI følges.
Videre ble regjeringen, ved anmodningsvedtak nr. 354 (2003-2004) bedt om innen samme dato å legge fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstilsynets og andre relevante tilsyns fullmakter til kontroll og iverksettelse av sanksjoner overfor virksomheter som bryter regelverket, slik at regelverket, inklusive vilkår om lønn, arbeidstid og boforhold, blir fulgt.
Når det gjelder det sistnevnte vedtaket, sies det ikke noe om hvilket regelverk det er tale om verken i selve anmodningsvedtaket eller i Innst. O. nr. 64 (2003-2004). Imidlertid stammer selve forslaget og formuleringen opprinnelig fra et forslag fra Arbeiderpartiet, jf. Dokument 8:24 (2003-2004) punkt 10, der det klart framgår at det er regelverket for arbeids- og oppholdstillatelse det siktes til. Dette fremgår også av Innst. S. nr. 149 (2003-2004), punkt 2.14 Tiltak. Departementet har derfor valgt å behandle forslagene i de to anmodningsvedtakene samlet.
3.2 Gjeldende rett
3.2.1 Utlendingsmyndighetenes kontrollvirksomhet
Hovedregelen i utlendingsloven, med utfyllende bestemmelser i utlendingsforskriften, er at enhver utlending som akter å ta arbeid i Norge, må ha arbeidstillatelse, jf. utlendingsloven § 6. Utlendingsloven og - forskriften kapittel 2 regulerer nærmere de vilkår som må være oppfylt for å kunne innvilges arbeidstillatelse. En EØS-borger har på sin side rett til å ta arbeid uten å ha arbeidstillatelse. Dersom EØS-borgeren oppholder seg eller arbeider i landet i mer enn 3 måneder, må vedkommende ha en EØS-oppholdstillatelse. En EØS-borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn som er arbeidstaker må imidlertid ha tillatelse før arbeidet tiltres pga. de overgangsordninger Norge vedtok i forbindelse med EØS-utvidelsen 1. mai i år, jf. punkt 2.3 ovenfor. Utlendingsloven og -forskriften kapittel 8 regulerer nærmere de vilkår som må være oppfylt for utstedelse av tillatelser til EØS-borgere. Generelt kan det sies at vilkårene for oppholdstillatelse etter EØS-reglene er betydelig lempeligere enn vilkårene for tillatelse for borgere av land utenfor EØS-området.
Utlendingsdirektoratet fatter vedtak om arbeids- og oppholdstillatelser i henhold til utlendingsloven § 6 åttende ledd. Vedtakskompetansen er ved utlendingsforskriften §§ 13 og 173 i visse tilfeller delegert til politiet der det søkes fra riket og det ikke er tvil om at vilkårene for å få tillatelse er oppfylt. Dette medfører bl.a. at politiet i praksis fatter vedtak i de fleste saker som behandles etter EØS-regelverket. En del utenriksstasjoner har etter § 13 vedtakskompetanse når det gjelder innvilgelse av spesialisttillatelser.
Utlendingsdirektoratets kontroll knyttet til de vilkår som stilles i henhold til utlendingsloven og -forskriften for arbeids- og oppholdstillatelse, skjer som hovedregel i forbindelse med behandlingen av første gangs søknad eller fornyelse av tillatelse. Ved første gangs behandling skjer dette i hovedsak ved å kreve dokumentering av arbeidstilbud, normalt i form av arbeidskontrakt eller et eget utfylt skjema («offer of employment»). Ut fra disse dokumentene vil man kunne se bl.a hvilken lønn som er avtalt, og om øvrige opplysninger er i samsvar med det som fremgår av søknaden.
Ved forberedelse av saker foretar det enkelte politidistrikt en formell kontroll av om de riktige dokumenter er fremlagt. Det blir ikke undersøkt om forholdet som presenteres er reelt, bl.a. fordi søkeren som regel ikke har tiltrådt sitt arbeid. Det kontrolleres at arbeidstilbudet korresponderer med den aktuelle tariff for det enkelte sted og stilling.
Siden de saker Utlendingsdirektoratet får tilsendt fra politiet hovedsakelig er tvilssaker, foretar direktoratet en ekstra nøye kontroll i disse sakene.
Ved fornyelse av tillatelsen kontrollerer direktoratet, eventuelt politiet, igjen at vilkårene er oppfylt. Hvis det ut fra sakens dokumenter er mistanke om overtredelse av utlendingslovgivningen, kontrollerer direktoratet også at vilkårene har vært oppfylt i hele den perioden søker har hatt tillatelse. Tillatelsen tilbakekalles i henhold til utlendingsloven § 13 hvis det er grunnlag for det. Vedtak om tilbakekall treffes av Utlendingsdirektoratet.
I og med at EØS-tillatelser ofte gis for fem år, i motsetning til arbeidstillatelser etter det ordinære regelverket, som normalt gis for ett år av gangen, kan det være behov for å kontrollere at vilkårene er oppfylt også midt i en tillatelsesperiode. Direktoratet har ikke et fast system for slik etterkontroll. Hvis direktoratet får opplysninger i saken som indikerer at utlendingen ikke lenger oppfyller vilkårene, tar direktoratet initiativ til nærmere undersøkelser. Ellers vurderer den enkelte saksbehandler om det er grunn til å følge opp spesielle saker etter at det har gått en viss periode.
For øvrig foretas kontroll etter at tillatelse er innvilget ved hjelp av stikkprøver. Disse kontrollene forestås av politiet i den grad det har ressurser til det. Stikkprøver foretas etter en helhetsvurdering basert på for eksempel kunnskap om steder der utlendinger oppholder seg eller arbeider, etter innkomne tips eller på tilfeldig valgte steder. I Oslo politidistrikt foregår stikkprøver for eksempel ved at en henvendelse blir rettet til den enkelte arbeidstaker, der det bl.a. bes om en kopi av de tre siste måneders utbetalingsblanketter for lønn. På den måte avdekker politiet eventuelle avvik mellom det formelle arbeidstilbudet og det reelle arbeidsforholdet.
3.2.2 Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet
3.2.2.1 Hjemmelsgrunnlaget
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt, jf. arbeidsmiljøloven § 74 nr. 1. Arbeidsmiljøloven § 77 nr. 1 gir tilsynet hjemmel til å gi pålegg og treffe de enkeltvedtak ellers som finnes nødvendige for å få gjennomført kravene i loven og forskrifter til loven. Påleggskompetansen er generelt formulert og bestemmelsen skiller ikke mellom privatrettslige og offentligrettslige regler. I henhold til langvarig oppfatning og praksis, blir imidlertid ikke Arbeidstilsynet ansett for å ha myndighet til å håndheve lovens privatrettslige regler. Arbeidstilsynet fører således bare tilsyn med den offentligrettslige reguleringen, dvs. minimumskravene til helse, miljø og sikkerhet (HMS), herunder at eventuell innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstakerne, skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt (jf. arbeidsmiljøloven § 8 nr. 3), samt de ufravikelige arbeidstidsreglene. I forhold til den privatrettslige reguleringen som regulerer det innbyrdes rettsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, har tilsynet kun en informasjons- og veiledningsrolle. Et eksempel her er stillingsvernsreglene. Dette skillet har lange tradisjoner, og ovennevnte praksis ble også fulgt under de tidligere arbeidervernlovene.
De offentligrettslige reglene anses å gjelde alle arbeidstakere i Norge, også utenlandske arbeidstakere som arbeider midlertidig i Norge. Vedrørende arbeids- og ansettelsesvilkår for utsendte arbeidstakere, se nærmere punkt 4.2.1 nedenfor.
Det er et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv at det er opp til partene å fastsette lønnen. Det finnes ingen alminnelige lovregulering av lønn. Lønnsbetingelsene reguleres gjennom tariffavtaler og/eller individuelle arbeidsavtaler. Arbeidstilsynet har således ingen rolle eller kompetanse med hensyn til lønn.
3.2.2.2 Arbeidstilsynets tilsynsstrategi
Arbeidstilsynet har som overordnet mål å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene oppfyller HMS-regelverket. Utover tradisjonell inspeksjonsvirksomhet, gjennomfører Arbeidstilsynet en rekke påvirkningstiltak som for eksempel generell veiledning og informasjon eller bransjevise kampanjer og prosjekter. Arbeidstilsynets overordende strategi er å medvirke til at virksomhetene oppnår målet om et godt og sikkert arbeidsmiljø gjennom et systematisk og målrettet HMS-arbeid.
Arbeidstilsynets hovedmålsetting er å medvirke til forebygging i virksomhetene slik at det ikke oppstår ulykker og helseskader som følge av manglende sikkerhet og dårlig arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet har innenfor sitt tilsynsområde ca. 180 00 virksomheter i tillegg til vel 60 000 enheter i landbruket. Arbeidstilsynet når ca. 8% av virksomhetene årlig gjennom tilsynsbesøk. For å oppnå best mulig effekter i det forebyggende arbeidet, gjennomfører Arbeidstilsynet et risikobasert tilsyn. Dette innebærer at tilsynsaktiviteten skal prioriteres slik at de bransjer og virksomheter hvor risikoen for helseskader og ulykker er størst, skal vies mest oppmerksomhet.
I henhold til strategisk plan er etatens konkrete hovedmål for perioden 2002-2006 å bidra til at sykelighet og død som følge av forhold i arbeidslivet minimaliseres. Det gjelder særlig arbeidsforhold som er viktige årsaker til utstøting i arbeidslivet, dvs.:
Ergonomiske forhold som fører til muskel- og skjelettlidelser
Organisatoriske forhold som fører til psykososiale problemer
Skadelig kjemisk påvirkning
Ulykker
Arbeidstilsynets statistikk viser at i første halvår i 2003 var det flest tilsyn rettet mot bygg- og anleggsbransjen, varehandel, helse- og sosialomsorgen, eiendomsdrift, offentlig forvaltning, transportbransjen og hotell- og restaurantbransjen.
Arbeidsinnvandring anses ikke i seg selv som et risikoområde i forhold til Arbeidstilsynets prioriteringer og valg av virksomhetsområder/bransjer. Imidlertid viser praksis at bransjer med høyt innslag av utenlandsk arbeidskraft i noen grad sammenfaller med bransjer som velges ut fra Arbeidstilsynets risikovurderinger, f.eks. byggebransjen og hotell- og restaurantbransjen. Det er uansett nødvendig at Arbeidstilsynet i tilknytning til EØS-utvidelsen følger særskilt opp sitt tilsynsansvar med arbeidsmiljøet for utenlandske arbeidstakere. Det vil trolig bli et særlig behov for å fokusere på grunnleggende rettigheter innenfor HMS, arbeidstid, skriftlige arbeidsavtaler, medvirkning mv. Arbeidstilsynets innsats i denne sammenheng vil måtte omfatte informasjonstiltak og tilsyn gjennom satsinger på utsatte bransjer. Etaten må dessuten spille en enda viktigere og mer aktiv rolle som koordinator mellom en rekke myndighetsinstanser, for å forhindre ulike former for useriøsitet og ulovligheter i arbeidslivet, svart arbeid, m.v.
For øvrig vises det til at Petroleumstilsynet har et ansvar tilsvarende Arbeidstilsynets på den norske kontinentalsokkel, samt på enkelte av petroleumsanleggene på land.
Direktoratet for arbeidstilsynet har som såkalt samarbeidskontor, et særskilt ansvar for å informere om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 73 N. Direktoratet skal samarbeide med tilsvarende samarbeidskontor i de øvrige EØS-landene. Om utsendte arbeidstakere se nærmere punkt 4.2.1.
Utvidelsen av EØS-avtalen krever økt innsats på informasjonsområdet rettet mot de nye medlemslandenes virksomheter og arbeidstakere som kan tenkes å komme til Norge. I tillegg er det behov for målrettet informasjon i Norge til norske arbeidsgivere og oppdragsgivere (tjenestemottakere) som benytter seg av utenlandske arbeidstakere eller tjenester. Direktoratet har igangsatt en rekke tiltak for å følge opp dette ansvaret. Blant annet blir relevant informasjon gjennomgått og målrettet. Informasjonen lages både i trykket form og legges ut på Arbeidstilsynets nettsider samt på det norske nettstedet som inngår i det europeiske informasjonssamarbeidet på feltet (Bilbao-instituttet). Både generell og mer bransjerettet informasjon blir utarbeidet på norsk og på flere av de nye medlemslandenes språk, for eksempel arbeidsmiljøloven, en kortfattet informasjonsbrosjyre om forståelsen av loven, HMS-forskriften, arbeidsavtaler m.v.
Tilsynsetaten vil dessuten ta kontakt med arbeidstilsynsmyndighetene i Estland, Latvia, Litauen og Polen for å få i stand et samarbeid om henvisningsinformasjon på Internett.
Det er i tillegg etablert et nært samarbeid med Utlendingsdirektoratet i informasjonsarbeidet. Arbeidstilsynet har blant annet deltatt sammen med Utlendingsdirektoratet på et informasjonsmøte for ansatte på de norske ambassadene i flere av de nye EØS-landene, samt på et informasjonsmøte for disse landenes ambassader i Norge. Direktoratet for arbeidstilsynet deltar videre på Utlendingsdirektoratets Internettnettportal vedrørende EØS-utvidelsen.
3.2.3 Arbeidsgivers ansvar etter utlendingsloven og -forskriften
I henhold til utlendingsloven § 1 gjelder loven utlendingers adgang til riket, og deres opphold der. Bestemmelsene i loven og forskriften retter seg således i hovedsak mot utlendingen selv når det gjelder de rettigheter og plikter som gis/pålegges. Det fremgår imidlertid uttrykkelig av loven og forskriften at også andre enn utlendingen selv kan pålegges plikter. En slik plikt fremgår av utlendingsforskriften § 2 første ledd nr. 1 som sier at:
«Arbeidsgiver med forretningssted i riket må stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften.»
Bestemmelsen må tolkes som en ansvarliggjøring av arbeidsgiver i forhold til overholdelse av utlendingslovens og -forskriftens bestemmelser, for eksempel når det gjelder plikten til å sørge for tilfredsstillende lønns- og arbeidsvilkår og plikten til påse at utlendinger som arbeider for arbeidsgiveren har nødvendig tillatelse etter loven. Brudd på pliktene kan medføre sanksjoner som hjemlet i utlendingsloven § 47. Særlig relevant i forhold til arbeidsgivere er lovens § 47 første ledd bokstav a og annet ledd bokstav a.
Det fremgår av § 47 første ledd bokstav a at den som:
«forsettelig eller uaktsomt overtrer loven her, eller forskrifter, forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av loven»
kan straffes med bøter eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler, mens annet ledd bokstav a slår fast at den som:
«forsettelig eller grovt uaktsomt gjør bruk av utlendingens arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven»
kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil to år.
§ 47 første ledd bokstav a innebærer med andre ord at en arbeidsgiver kan straffes dersom han for eksempel etter at en arbeidstillatelse er innvilget hans utenlandske arbeidstaker, bestemmer seg for å gi arbeidstakeren lønns- og arbeidsvilkår som ikke lenger anses som tilstrekkelige i henhold til utlendingsregelverkets bestemmelser. Se nærmere i punkt 7.2 om sanksjoner ved bruk av utenlandsk arbeidskraft der nødvendig tillatelse ikke foreligger.
3.3 Departementenes vurderinger og forslag
Anmodningsvedtaket om at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med arbeidstillatelser, må etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets oppfatning følges opp slik at resultatet blir et hensiktsmessig og effektivt kontrollregime samlet sett. Det er viktig å unngå uklare ansvarsforhold og dobbeltkompetanse i Arbeidstilsynet, Utlendingsdirektoratet og politiet, og etatene må gis klart definerte roller.
Det er utlendingsmyndighetene som utsteder arbeids- og oppholdstillatelser til utenlandske arbeidstakere, jf. punkt 3.2.1. I den forbindelse blir det stilt krav om at lønns- og arbeidsvilkår ikke må være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. utlendingsforskriften § 2 første ledd nr. 2 for borgere av land utenfor EØS-området og forskriften § 175 annet ledd for arbeidstakere som er borgere av de nye EØS-landene. I henhold til utlendingsforskriften § 2 første ledd nr. 2 kan Utlendingsdirektoratet i samråd med Aetat gi nærmere retningslinjer om lønns- og arbeidsvilkår. Utlendingsdirektoratet har skaffet seg nødvendig kunnskap om gjeldende lønns- og arbeidsvilkår gjennom flere års jevnlig kontakt med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, blant annet NHO og LO/Fellesforbundet.
Som nevnt, har Arbeidstilsynet til oppgave å føre tilsyn med oppfølging av arbeidsmiljølovens krav til HMS-regelverk og arbeidstid. Etaten har ingen rolle eller kompetanse i forhold til lønn. Arbeidstilsynet står foran en omfattende omstilling der siktemålet er å styrke og effektivisere tilsynet. Det er lagt opp til at tilsynet skal bli en sentral bidragsyter i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. I denne sammenheng skal etaten framover prioritere arbeidet for å forebygge muskel- og skjelettlidelser samt organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøproblemer, som utgjør de største utstøtingsproblemene i arbeidslivet. Dette er prioriteringer Stortinget har sluttet seg til. Arbeidet med å bli en mer målrettet etat forutsetter sterkere fokus på disse kjerneoppgavene, og at det blir arbeidet tyngre og mer kvalifisert på færre områder over lengre tid. Etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets vurdering er det derfor nødvendig at tilsynets nye oppgave så langt som mulig må skje innenfor etatens allerede fastlagte strategier, kompetansefelt og prioriteringer.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår således at Arbeidstilsynets kontroll med oppfølgingen av regelverket for arbeids- og oppholdstillatelser skal skje innenfor den ordinære tilsynsstrategien med risikobasert tilsyn. Dette innebærer at tilsynet fortsatt skal prioritere de bransjer og virksomheter der risikoen for ulykker, alvorlige helseskader og utstøting fra arbeidslivet er størst. Som tidligere nevnt faller prioriterte bransjer i denne sammenheng til en viss grad sammen med bransjer med et høyt innslag av utenlandsk arbeidskraft. Dette gjelder f.eks. bygg- og anleggsbransjen og hotell- og restaurantbransjen.
Arbeidsgiver har plikt til å påse at arbeidstakere har arbeidstillatelse, og at vilkårene for denne følges opp i virksomheten, jf. utlendingsforskriften § 2 første ledd nr. 1. Brudd på disse pliktene kan medføre bøter eller fengsel for arbeidsgiveren i henhold til utlendingsloven § 47.
Som nevnt fører Arbeidstilsynet tilsyn med at virksomhetene utfører et systematisk HMS-arbeid. I denne sammenheng kan Arbeidstilsynet etterspørre skriftlige arbeidsavtaler. Tilsvarende vil det være aktuelt å etterspørre arbeids- og oppholdstillatelser i en virksomhet som benytter utenlandske arbeidstakere. Det kan være naturlig at arbeidsgiver, i tillegg til skriftlige arbeidsavtaler, har de nødvendige arbeids- og oppholdstillatelser som del av sin dokumentasjon i det systematiske HMS-arbeidet. Arbeidstilsynet kan videre kontrollere om det er samsvar mellom vilkårene for arbeids- eller oppholdstillatelsen som gjelder lønns- og arbeidsvilkår og arbeidets omfang, og de vilkårene som er nedfelt i den skriftlige arbeidsavtalen. Skriftlig arbeidsavtale er et sentralt krav i arbeidsmiljøsammenheng, og arbeidsgiver har plikt til å utforme skriftlig arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven § 55 B. I følge arbeidsmiljøloven § 55 C, skal arbeidsavtalen blant annet gi opplysninger om partenes identitet, den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, f.eks. kost-/nattgodtgjørelse, den normale daglige eller ukentlige arbeidstid, samt opplysninger om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet mv. Arbeidstilsynet kan gi arbeidsgiver pålegg om å utforme utkast til skriftlig arbeidsavtale, jf. § 55 E. Kravet om skriftlig arbeidsavtale mv. gjelder også i forhold til utsendte arbeidstakere på midlertidig arbeidsopphold, jf. § 73 M første ledd bokstav a. Ved eventuell mistanke om ulovligheter knyttet til regelverket om arbeids- og oppholdstillatelser, for eksempel mistanke om at arbeidstakere har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, mistanke om mislighold av tillatelsen/arbeidsavtalen i form av falske opplysninger eller lignende, varsles utlendingsmyndighetene som vil ha det videre oppfølgingsansvaret.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår dessuten at Petroleumstilsynet på tilsvarende måte skal ha tilsynsansvaret innenfor sitt myndighetsområde.
Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet får ansvar for å føre tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår ikke er «dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke» samt at arbeidstaker som hovedregel skal ha fulltidsstilling, jf. utlendingsforskriften § 2. Siden disse vilkårene er hjemlet i utlendingsregelverket, finner Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet det hensiktsmessig at tilsynets nye oppgave hjemles i utlendingsloven. Det foreslås at det inntas en ny bestemmelse i utlendingsloven med følgende ordlyd:
§ 11 a Tilsyn med at vilkår for tillatelser følges
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at vilkårene for arbeidstillatelse når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og stillingens omfang, følges i virksomhetene. Likeledes føres tilsyn med at vilkårene for oppholdstillatelse for arbeidstaker som nevnt i § 51 første ledd bokstav a og § 58 a følges. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Ved mistanke om overtredelse av vilkårene, eller at utlendingen ikke har nødvendig arbeids- eller oppholdstillatelse, skal Arbeidstilsynet varsle utlendingsmyndighetene.
Petroleumstilsynet har tilsvarende tilsynsansvar innenfor sitt myndighetsområde.
3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske og administrative konsekvensene av at Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med arbeidstillatelser og oppholdstillatelser for arbeidstakere, vil avhenge av hvor stor arbeidsinnvandringen blir generelt, og særlig fra de nye EØS-landene. Dette er usikkert. Dersom det besluttes at tilsynet skal gjennomføres i tråd med etatens planlagte strategier og prioriteringer, og med et risikobasert tilsyn, vil det trolig ikke bli tale om et omfattende ressursbehov for Arbeidstilsynet/Petroleumstilsynet som følge av lovforslaget. Det understrekes imidlertid at det nye håndhevingsinstituttet også vil kunne føre til et noe større ressursbehov hos politiet og Utlendingsdirektoratet, idet tilsynet trolig vil avdekke flere tilfeller av brudd på regelverket som vil måtte følges opp i disse to etatene. En vil eventuelt måtte komme tilbake til spørsmålet om ressursbehovet for de berørte etatene når en har mer erfaringer.