Neste kapittel

Forrige kapittel

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Som nevnt under punkt 1.1 fremmet riksadvokaten sitt forslag på bakgrunn av justisminister Aures initiativ sommeren 1998. I riksadvokatens brev av 1. juli 1998 foreslås en utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen på offentlig sted. I brevet fremmet riksadvokaten to forslag, prinsipalt en bestemmelse om ransaking hjemlet i straffeprosessloven, subsidiært en bestemmelse om visitasjon hjemlet i politiloven. I departementets svarbrev av 29. juli 1998 ble det gitt foreløpige kommentarer til riksadvokatens lovforslag, herunder om forholdet til den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. På grunnlag av dette fremmet riksadvokaten et revidert forslag i brev av 14. august 1998.

Av brev datert 14. august 1998 fra riksadvokaten fremgår at han var kommet til at det riktigste ville være å utforme en visitasjonsregel hjemlet i politiloven fremfor å utforme en ransakingsbestemmelse i straffeprosessloven. Riksadvokaten fant det videre naturlig å vurdere om forslaget til visitasjonsbestemmelse kunne gjøres mer begrenset uten at dette i for stor grad ville redusere muligheten til å oppnå den ønskede virkning. Det ble vist til at hovedformålet med bestemmelsen ville være forebyggende: å hindre at berusede og/eller opphissede personer i konfliktsituasjoner har mulighet til å gripe til stikk- eller skytevåpen.

2.2 Riksadvokatens reviderte forslag

I sitt reviderte forslag fremsatte riksadvokaten et konkret forslag til ny § 10 a i politiloven, lydende:

«§ 10 a. Visitasjon for å avdekke våpen
Politiet kan på offentlig sted visitere person når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. Visitasjonen skal i slike tilfeller først foretas ved hjelp av tekniske hjelpemidler. Dersom denne undersøkelsen indikerer at personen kan være i besittelse av våpen, kan ordinær visitasjon finne sted.
Visitasjon kan bare skje når politimesteren eller den han bemyndiger på forhånd har gitt samtykke til at visitasjon kan foretas i et nærmere angitt område og tidsrom. Dersom en polititjenestemann i andre tilfeller finner grunn til å visitere en person etter første ledd, må samtykke innhentes i det enkelte tilfelle før visitasjonen foretas. Samtykke etter dette ledd skal nedtegnes skriftlig.
Visitasjon kan bare foretas av personell som har gjennomgått særskilt opplæring.»

Dette forslaget sendte riksadvokaten på høring til landsdelspolitimestrene og ba om at det ble forelagt politimestrene i landsdelen. Av høringsuttalelsene, som Justisdepartementet fikk oversendt, fremgikk at politimestrene i overveiende grad stilte seg positive til lovforslaget om utvidet adgang til visitering med henblikk på å forebygge kniv- og våpenbruk. Enkelte av politimestrene stilte allikevel spørsmål om den foreslåtte bestemmelsen ville være praktikabel. Videre stilte enkelte spørsmål om den foreslåtte bestemmelsen går langt nok. En politimester uttalte endog frykt for at bestemmelsen slik den er formulert, kan virke hemmende på politiets arbeid og svekke inngripsmuligheten som ligger i politiloven § 7. Enkelte stilte også spørsmål om det egentlig er behov for ytterligere bestemmelse om visitasjon utover de bestemmelser som allerede i dag finnes i politiloven § 7 og § 10.

2.3 Høringen

I høringsbrev av 5. februar 1999 fremsatte Justisdepartementet forslag til ny bestemmelse i politiloven om utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen på offentlig sted, basert på riksadvokatens forslag, men med enkelte justeringer. Høringsfristen ble satt til 22. mars 1999.

Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:

Amnesty International (norsk avdeling)

Antirasistisk senter

Barne-og familiedepartementet

Barneombudet

Bergen byrett

Den Norske Advokatforening

Den norske dommerforening

Det juridiske fakultet, Bergen

Det juridiske fakultet, Oslo

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Finansdepartementet

Forsvarergruppen av 1977

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Høyesterett

Institutt for menneskerettigheter

Institutt for rettsvitenskap, Tromsø

Juss-Buss

Jussformidlingen i Bergen

Kommunal- og regionaldepartementet

Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)

Kontoret for fri rettshjelp

Kriminalpolitisentralen (Kripos)

Lagmannsrettene

Norges Juristforbund

Norges Taxiforbund

Norges Lensmannslag

Norsk forening for kriminalreform (KROM)

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

Oslo byrett

Politiembetsmennenes landsforening

Politimestrene

Politiets Fellesforbund

Regjeringsadvokaten

Rettspolitisk forening

Riksadvokaten

SEFO-organene

Sosial- og helsedepartementet

Statsadvokatembetene

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Trondheim byrett

Utenriksdepartementet

Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

Utenriksdepartementet

Trondheim byrett

Oslo byrett

Riksadvokaten

Oslo statsadvokatembeter

Politimestrene i Oslo, Nordmøre, Senja, Romerike, Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Tønsberg, Bodø, Notodden, Gudbrandsdal, Romsdal, Moss, Asker og Bærum, Bergen, Troms, Skien

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Norges Taxiforbund

Juss-Buss

Kriminalpolitisentralen (Kripos)

Regjeringsadvokaten

Datatilsynet

Norges Lensmannslag

Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM)

Den Norske Advokatforening

Barneombudet

Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD)

Antirasistisk Senter

KROM (norsk forening for kriminalreform)

I tillegg til uttalelsene fra høringsinstansene er det mottatt uttalelse fra Senter mot etnisk diskriminering

Følgende har uttalt at de ikke vil avgi uttalelse:

NHO

Den norske dommerforening

Følgende har ikke merknader/kommentarer: