8 Høringsinstansenes syn
8.1 Generelt
Høringsinstansene er i overveiende grad positive til lovforslaget. Flere peker på at det vil være behov for utvidelse av gjeldende visitasjonsadgang for å avdekke våpen. Enkelte unnlater dog ikke å peke på at de prinsipalt støtter det opprinnelige forslaget fra riksadvokaten (fremmet i brev til departementet av 1. juli 1998).
Flere av høringsinstansene uttaler at de støtter/tiltrer forslaget om utvidet adgang til visitasjon. Et par av høringsinstansene stiller spørsmål om det er behov for utvidet adgang til visitasjon. Enkelte organisasjoner/institusjoner har kommet med kritiske merknader i forhold til bl.a. spørsmålet om garantier mot misbruk/ivaretakelse av rettssikkerheten til enkelte grupper.
Til lovforslaget er bl.a. fremsatt merknader i forhold til den praktiske gjennomføring og beslutningskjeden. Flere av høringsinstansene (påtalemyndigheten) har reist innsigelser i forhold til den foreslåtte begrensning i første ledd, «i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves». Det er videre fremsatt merknader i forhold til regler om samtykke i tredje ledd, både når det gjelder krav til samtykke og hvem som skal samtykke. Noen av høringsinstansene har også merknader til våpenavgrensningen. Videre er det stilt enkelte spørsmål i forhold til bruk av teknisk hjelpemiddel. En av høringsinstansene (Datatilsynet) har også stilt spørsmål om det bør være krav om uniformering av tjenestemenn som skal foreta visitasjonen. Videre er fremsatt enkelte lovtekniske merknader. Det er også fremsatt enkelte merknader til den økonomiske siden av forslaget.
Innholdet i høringsuttalsene blir stort sett behandlet senere i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslaget som uttalelsene tar opp.
Av generelle uttalelser kan departementet vise til:
Datatilsynet uttaler bl.a.:
«Forslaget om utvidet adgang til visitasjon er en inngripen i den enkeltes privatsfære som både må begrunnes og begrenses. Etter Datatilsynets oppfatning har Departementet tatt hensyn til dette, og forslaget er stort sett i samsvar med de prinsipper som Datatilsynet legger til grunn i sitt arbeid».
Riksadvokaten uttaler bl.a.:
«Høringsbrevet bygger på, og følger også i det alt vesentlige et forslag utarbeidet av riksadvokaten. Det er derfor ikke naturlig at riksadvokaten avgir noen fullstendig høringsuttalelse».
Politimesteren i Oslo uttaler bl.a.:
«Oslo politidistrikt har i brev av 18.1.99 avgitt høringsuttalelse om saken, og har ikke ytterligere synspunkter på forslaget ut over dette».
Flere av høringsinstansene uttaler at de støtter/tiltrer forslaget om utvidet adgang til visitasjon. Departementet kan blant annet vise til følgende uttalelser:
Politimesteren i Romerike:
«Politimesteren i Romerike stiller seg positiv til ny § 10 a i politiloven om utvidet adgang til visitasjon for å avdekke våpen».
Politimesteren i Stavanger:
«Vi er i utgangspunktet enige i at det, utover den hjemmel man har i politiloven § 10, 2. ledd, kan være et behov for å kunne foreta visitasjon for å avdekke våpen, kniv eller annet lignende skarpt redskap egnet til bruk ved legemsbeskadigelse».
Politimesteren i Trondheim:
«Vi er enige i at det er behov for en utvidelse av gjeldende visitasjonsadgang i politilovens § 10».
Politimesteren i Tønsberg:
«Politimesteren i Tønsberg støtter et forslag om utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen (stikk- eller skytevåpen) på offentlig sted».
Politimesteren i Romsdal:
«Undertegnede ser positivt på forslaget til ny § 10 a i politiloven, og mener at denne bestemmelsen vil kunne være et effektivt bidrag til voldsbekjempelse på offentlig sted».
Politimesteren i Troms:
«Jeg tiltrer forslaget til utvidet adgang til å undersøke om personer bærer stikk- og/eller skytevåpen på offentlig sted».
Politimesteren i Bergen:
«En tiltrer forslaget om utvidet adgang til visitasjon, slik dette fremkommer som forslag om ny § 10 a i politiloven. En er således enig i at det foreligger et behov for å kunne undersøke om personer er i besittelse av våpen».
Politimesteren i Asker og Bærum:
«En slutter seg til departementets forslag om å hjemle en utvidet visitasjonsadgang i politiloven. I Asker og Bærum er det i foregående år registrert en stadig økning i besittelse av stikkvåpen og skytevåpen, og en økning i bruk av slike»......:» Den foreslåtte visitasjonsadgang vil styrke politiet i arbeidet med å bekjempe vold».
Politimesteren i Moss:
«Jeg vil herved gi det oversendte lovforslag til ny § 10 a i politiloven min fulle støtte».
Politimesteren i Nordmøre:
«Innledningsvis slutter jeg meg til at samfunnsutviklingen er av en slik art at det er et faktisk behov for en utvidet visitasjonsadgang. Dette er efter mitt syn en naturlig forlengelse av f.eks. forbudet mot å være kniv på offentlig sted, jf. straffelovens § 352 a».
Kriminalpolitisentralen (Kripos):
«Kriminalpolitisentralen er udelt positiv til omtalte lovforslag til politilovens § 10a».
Trondheim byrett:
«Trondheim byrett vil tiltre forslaget om en utvidet adgang til visitasjon».
Norges Taxiforbund:
«Som det fremgår av våre tidligere uttalelser i sakens anledning ønsker vi en utvidet adgang til visitasjon med hensyn til å avdekke ulovlig bæring av ulike typer våpen».
Flere av ovennevnte høringsinstanser har også kommet med merknader til selve lovforslaget. Dette vil man komme tilbake til senere, i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslaget som uttalelsene tar opp.
Da riksadvokaten sendte sitt reviderte forslag til høring til landsdelspolitimestrene, ble det også fra enkelte hold stilt spørsmål om den foreslåtte bestemmelse går langt nok. Følgende uttalelse ble da avgitt fra Oslo politidistrikt, på vegne av politimestrene i landsdel Østlandet:
«Alle politimestrene er positive til en utvidet adgang til visitering med henblikk på å forebygge kniv- og våpenbruk. Enkelte av politimestrene stiller allikevel spørsmål om den foreslåtte bestemmelsen går langt nok, eller er praktikabel i bruk. Politimesteren i Follo frykter endog at bestemmelsen slik den er formulert, kan virke hemmende på politiets arbeid og svekke inngripsmuligheten som ligger i politilovens § 7».
I forbindelse med ovennevnte høring ble det også stilt spørsmål om det er behov for utvidet adgang til visitasjon, slik som foreslått. Politimesteren i Oslo uttalte da følgende:
«Sett fra Oslo politidistrikts synspunkt er det åpenbart at politiet må ha mulighet til å gripe inn der det er fare for at kniv eller annet våpen vil bli brukt, spesielt med tanke på behovet for å øke trygghetsfølelsen i befolkningen når de ferdes på offentlig sted. Spørsmålet er imidlertid om det er behov for å endre gjeldende rett på området for å oppnå dette.» ..........:»Slik forslaget nå er formulert, vil det etter vårt syn først og fremst kunne tenkes benyttet i tilfeller hvor man på forhånd har planlagt en målrettet innsats mot kniv- og skytevåpenproblematikken».
Den Norske Advokatforening uttaler følgende:
«Utvalget har sett på spørsmålet og er av den oppfatning at straffeprosesslovens regler er tilstrekkelige for å gjennomføre den visitasjon som er nødvendig. Videre har politiet hjemmel i politiloven slik den er i dag til å foreta visitasjon i en rekke tilfeller. Lovutvalget mener derfor at det ikke er nødvendig med utvidet adgang til visitasjon slik som er foreslått da reglene som gjelder der gir tilstrekkelig adgang til den visitasjon som ønskes oppnådd».
Enkelte organisasjoner/institusjoner har kommet med kritiske merknader i forhold til bl.a. spørsmålet om garantier mot misbruk/ivaretakelse av rettssikkerheten til enkelte grupper. Departementet viser til følgende uttalelser:
Juss-Buss:
«Juss-Buss stiller seg skeptiske til departementets forslag om utvidet adgang for politiet til ransaking på offentlig sted».
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM):
«Lovforslaget som fremmes har et godt formål: å trygge samfunnet mot kriminalitet. Signaler om at voldskriminalitet blir grovere skal tas alvorlig av samfunnet, og myndighetene har en plikt til å møte dette med virkningsfulle tiltak. Allikevel mener KIM at denne saken bærer preg av hastverksarbeid»........: «Å utvide politiets adgang til å visitere personer på offentlig sted innebærer imidlertid også en innskrenkning i forhold til privatlivet, og dette vil stille krav til politiet om å bruke bestemmelsen på en slik måte at krenkelsen til privatlivet minimaliseres».....: «I en rekke sammenhenger har KIM påpekt at minioritetsgrupper i Norge opplever at politimakten utøves med mindre rettssikkerhet for dem enn for befolkningen for øvrig».
Antirasistisk senter:
«Antirasistisk Senter er skeptiske til departementets forslag om utvidet adgang for politiet til ransaking på offentlig sted. Forslaget virker dårlig gjennomtenkt og bærer preg av et panikktiltak i forhold til det mediefokus som har vært på vold i den senere tid.» ......: «Antirasistisk Senter mener dette lovforslaget vil virke mot sin hensikt ved at det neppe vil ha noen effekt i forhold til å redusere vold, og at det kan føre til at utsatte grupper kan bli enda mer stigmatisert ved ny form for gatekontroller».
Senter mot etnisk diskriminering:
«Lovforslaget gir adgang for politiet til å gripe inn i menneskers privatliv. Ifølge Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 (2), kreves tilfredsstillende garantier mot vilkårlige inngrep. Senter mot etnisk diskriminering er av den oppfatning at lovforslagets § 10 a, i den nåværende form, ikke synes å utstyre lovregelen med tilfredsstillende garantier mot misbruk».
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD):
«Vi mottar derfor denne melding om et nytt lovforslag om utvidede fullmakter til politiet i forbindelse med våpenkontroll som lite gjennomtenkt. Vi mener at denne lov i praksis vil bli en stor belastning for minoriteter i Norge, og bidra til å redusere den generelle rettssikkerheten til den enkelte. Derfor er vi prinsipielt imot det nye lovforslaget. Vi tror heller ikke det i særlig grad vil bidra til å oppdage personer som bærer våpen ulovlig».
Barneombudet:
«Barneombudet vil peke på to viktige hensyn i denne saken, nemlig hensynet til kriminalitetsbekjempelse og viktigheten av å avdekke våpen på den ene side, og hensynet til den enkeltes integritet på den annen side. Begge disse forholdene angår barns interesser, enten det handler om barns rett til trygghet og beskyttelse mot vold eller det handler om mulige inngrep i det enkelte barns integritet gjennom visitasjon»......:«Barneombudet mener derfor det bør tas spesielle hensyn i vurderinger knyttet til en eventuell anvendelse av politilovens § 10 a overfor mindreårige, både barn under 15 år, men også i alderen 15-18 år, slik at deres grunnleggende rettigheter etter FN´s barnekonvensjon ikke krenkes».
KROM (norsk forening for kriminalreform):
«Som oppsummering vil KROM si at begrunnelsen for forslaget synes tynn fordi:
det empiriske materialet som er presentert, ikke kan sies å begrunne forslaget om utvidet visitasjon for å oppdage og beslaglegge våpen på personer på offentlig sted i bestemte typer situasjoner.
det heller ikke kommer frem hvordan forslagsstiller tenker seg at den nye hjemlen gir politiet vesentlig økte muligheter for å inndra våpen i forhold til dagens bestemmelser. KROM mener at en slik utvidet hjemmel vil kunne oppfattes som et budskap om at politiet har friere tøyler i bestemte situasjoner overfor bestemte grupper til å visitere og ransake, noe som i praksis vil kunne minske rettssikkerhet».
8.2 Lovforslagets generelle utforming
Begrensning: «i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves»
Flere av høringsinstansene (påtalemyndigheten) reiser innsigelser i forhold til begrensningen i bestemmelsens første ledd: «i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves». Departementet kan vise til følgende uttalelser:
Riksadvokaten:
«Avhengig av hvordan en forstår « på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves», kan begrensningen lede til at visitasjonsadgangen blir unødig snever». ....: «Det er riksadvokatens oppfatning at begrensning i forslaget bør og må forstås slik at « steder» både omfatter de som er geografisk angitt, som f.eks. « Kirkegaten mellom Karl Johans gate og Prinsens gate», og de som identifiseres etter sin art, f.eks. « utenfor restauranter» eller « drosjekøer».
Politimesteren i Nordmøre:
«Dette er etter mitt syn en unødvendig og tildels intetsigende innsnevring.» ......: «For at bestemmelsen skal få et anvendelig bruksområde, må det være tilstrekkelig at den som har myndighet til å gi samtykke foretar en slik vurdering ut fra de lokale forhold, jf. 3. ledd».
Politimesteren i Bodø:
«Når det gjelder departementets forslag om at visitasjon kun kan finne sted «i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves», er jeg enig med riksadvokaten i at dette vil gjøre bestemmelsen for snever».
Politimesteren i Romsdal:
«For det første synes det noe motstridende at undersøkelsen kun kan skje «på steder hvor vold erfaringsmessig utøves», jf. første ledd, mens departementet i kommentarene til tredje ledd fremholder Riksadvokatens oppfatning om at det ikke kan stilles for strenge krav til stedsangivelsen. Antitetisk vil en derfor kunne si at det er tilstrekkelig å kunne konstatere at vold erfaringsmessig lett utøves på geografiske (store) områder som eksempelvis «Oslo Sentrum»».
Politimesteren i Asker og Bærum:
«En er uenig i departementets forslag om at visitasjon bare kan foretas i situasjoner eller på steder der vold erfaringsmessig lett utøves. Det vises til riksadvokatens konklusjon om at dette vil gjøre bestemmelsens anvendelsesområde for snevert, idet det lett kan tenkes tilfeller hvor visitasjon bør kunne foretas uten at dette tilleggsvilkåret er oppfylt. Det vises til at tredje ledd stiller strenge krav til den formelle fremgangsmåte ved at politimesteren eller den han bemyndiger gir forhåndssamtykke til visitasjon i nærmere angitt område og tidsrom. Tanken er at visitasjon for å søke etter våpen normalt bør skje som planlagte tiltak rettet mot utsatte steder og til tider hvor det erfaringsmessig er mulig at konflikter som kan medføre bruk av våpen kan oppstå. Hensynet bak begrensningen er inntatt i departementets forslag anses tilstrekkelig ivaretatt gjennom den formelle beslutningsprosess».
Gudbrandsdal politidistrikt:
«Departementets utkast legger til grunn at utgangspunktet skal være «offentlig sted» med tillegg at det skal være «i situasjoner» eller «på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves». Dette medfører en begrensning som bl.a. medfører at det ikke kan foretas kontroll av personer som skal inn på arrangementer o.l. Hensikten må være å foreta kontroll av personer for å avdekke «våpen».Vi vil derfor støtte riksadvokatens forslag».
Datatilsynet:
«Det må komme tydelig frem i lovteksten i hvilke sammenhenger loven kommer til anvendelse. Datatilsynet er kjent med Riksadvokatens syn i denne sammenheng, og vi støtter dette. Det er også viktig at politimesteren eller den han bemyndiger er nøye med tids- og stedsangivelse i sine konkrete tillatelser».
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter:
KIM merker seg at bruken av bestemmelsen begrenses til «offentlig sted» og ytterligere til «situasjoner eller på steder der vold erfaringsmessig lett utøves». Mens begrepet på offentlig sted er relativt presist er resten av uttrykket relativt upresist».
Begrepet «våpen»:
Kriminalpolitisentralen (Kripos):
«Definisjonen av våpen burde utvides til ikke bare å omfatte skyte- og stikkvåpen, men også å omfatte slagvåpen, elektrosjokkvåpen og gassvåpen. Dette er våpen som er egnet til bruk ved legemskrenkelser og som like ofte vil bli brukt».
Gudbrandsdal politidistrikt:
«Departementet har i sitt utkast definert «våpen» som skytevåpen og kniv, eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser. Vi mener det bør opereres med alle typer våpen, også slagvåpen».
«Teknisk hjelpemiddel»
Politimesteren i Oslo:
«Når det gjelder bruk av metalldetektor, vil dette som utgangspunkt være mindre inngripende overfor den som søket foretas på, men vi er noe tvil om det er fullt ut praktisk i bruk. Det tenkes i denne forbindelse særlig på det relativt store antallet detektorer som må anskaffes, opplæring som må foretas, vedlikehold og fornyelse».
Politimesteren i Trondheim:
«Til forslagets 2. ledd foreslås at visitasjonen «fortrinnsvis foretas ved hjelp av teknisk hjelpemiddel». Vi antar at dette vil være både raskere og mer hensynsfullt overfor dem som visiteres enn obligatorisk bruk av detektor. I praksis vil det dreie seg om noen få sekunders berøring av ytterklær».
Politimesteren i Bergen:
«En er imidlertid noe reservert når det gjelder forhold at undersøkelsen skal foretas ved hjelp av teknisk hjelpemiddel. Det vil i praksis kunne oppstå situasjoner hvor faktiske og reelle hensyn tilsier en undersøkelse, men hvor f.eks. detektoren som politipatruljen har med plutselig svikter. Hvis lovens formulering - «skal» - skal overholdes, vil man enten måtte avstå fra undersøkelsen, eller søke å fremskaffe ny detektor fra politikammeret e.l. En finner derfor grunn til å foreslå at man overveier å gi 2. setning i 1. ledd følgende formulering: «Visitasjonen skal i slike tilfeller normalt først foretas ved hjelp av tekniske hjelpemidler»».
Kriminalpolitisentralen (Kripos):
«I lovforslaget er det satt som vilkår at visitasjon først skal skje ved bruk av tekniske hjelpemidler (metalldetektorer). Kriminalpolitisentralen mener at dette vilkåret vil begrense muligheten for å oppnå lovforslagets mål, idet politiet blir avhengig av å ha tilgjengelig utstyr for hånden til enhver tid og formell kompetanse i form av opplæring». .......: «Dersom lovforslaget blir utvidet til å gjelde mer enn skyte- og stikkvåpen, vil man ikke kunne søke etter disse med metalldetektorer, idet disse kan være laget av annet enn metall. Kriminalpolitisentralen mener derfor at det ikke bør stilles absolutt krav til først å måtte bruke tekniske hjelpemidler, men at slike hjelpemidler hvis mulig søkes brukt først».
«Visitere person»
Politimesteren i Trondheim:
Til forslagets 3. ledd, 2. pkt. foreslås at teksten blir lydende: «--grunn til å visitere person», «ikke «en person»som det nå står i forslaget. Dette for å gjøre det klart at samtykke ikke behøver innhentes for hver enkelt person, men at det er situasjonen eller stedet som avgjør, jfr. ordlyden i forslagets første ledd, samt departementets kommentarer til tredje ledd».
Norges lensmannslag:
«Vi har heller ingen vesentlige merknader til utformingen av ny § 10 a i politiloven, bortsett fra at det i forslagets 3. ledd, 2. pkt. bør hete « visitere person» og ikke « visitere en person». Dette for å unngå oppfatningen av at det må innhentes samtykke for hver enkelt person der det er flere aktuelle personer samlet.»
«Samtykke»
Det er stilt noen spørsmål i forhold til samtykke i tredje ledd og praktisk gjennomføring av bestemmelsen. Den foreslåtte bestemmelse går ut på at visitasjon bare skal gjennomføres når politimesteren eller politimesterens stedfortreder, på forhånd har gitt samtykke til at visitasjon kan foretas i et nærmere angitt område og tidsrom.
Når det gjelder « krav til samtykke», kan departementet vise til følgende uttalelser:
Byrettsjustitiarius i Trondheim byrett:
«Det er betryggende at det legges opp et krav om samtykke på forhånd. Vi reiser imidlertid spørsmål om det stilles for strenge krav til slikt samtykke».........: «Vi reiser også spørsmål om det stilles for strenge krav til innhentelse av samtykke i enkelte tilfelle»...: «Vi reiser derfor spørsmålet om det ikke bør åpnes for å foreta visitasjon uten samtykke i mer akutte situasjoner».
Politimesteren i Stavanger:
«Vi stiller oss imidlertid noe skeptiske til om man vil oppnå den effekt man ønsker, og om hjemmelen i det hele tatt vil bli benyttet, all den tid det legges opp til en praktisk gjennomføring og beslutningskjede som synes noe upraktisk».
Politimesteren i Asker og Bærum:
«En er enig i den foreslåtte formelle fremgangsmåte, men anser det viktig at det ikke oppstilles for strenge krav til angivelse av tid og sted. Dette vil være upraktisk, idet grupper av mennesker vil være mobile, og en situasjon hvor en kan frykte våpenbruk vil kunne strekke seg i tid utover hva man på forhånd har kunnet forutse».
I forhold til spørsmål om « hvem som skal kunne gi samtykke», kan vises til følgende uttalelser:
Politimesteren i Nordmøre:
«Forsåvidt gjelder myndigheten til å gi samtykke etter tredje ledd, første punktum, bør dette forbeholdes politimesteren eller hans stedfortreder. Selv i store politidistrikter må dette være uproblematisk»....: «Også i de såkalte «andre tilfelle» mener jeg at denne regel bør opprettholdes. Utenom kontortid vil jourvakten være stedfortreder for politimesteren med mindre annet følger av lov eller instruks, f.eks. våpeninstruksen».
Politimesteren i Romsdal:
«Videre vil jeg hevde at samtykke til visitasjon etter annet ledd, må begrenses til å bli gitt av embets- og tjenestemenn i påtalemyndigheten. Dette bør fremgår av loven»......: «Selv om det fremgår av ordlyden i § 10 a, annet ledd at det er «politimesteren eller den han bemyndiger» som gir samtykke, mener undertegnede at hensynet til ryddig straffeprosess og lik rettshåndhevelse tilsier at det bør fremgå i lovens ordlyd hvem som kan gi slikt samtykke».
Utenriksdepartementet:
«Utenriksdepartementet antar, på samme måte som Justisdepartementet, at lovforslaget slik det foreligger vil være i samsvar med EMK artikkel 8. Avgjørende for dette syn er at det i lovforslaget er innebygget garantier mot misbruk av myndigheten til å foreta visitasjon. Utenriksdepartementet legger særlig vekt på at samtykket til visitasjon skal gis skriftlig, på forhånd og i hvert enkelt tilfelle av politimesteren eller den hun bemyndiger, og at kun polititjenestemenn med særskilt kompetanse skal kunne gjennomføre visitasjonen. Det må imidlertid sikres at praktiseringen av loven i henhold til instruks eller forskrift skjer i samsvar med loven. I det konkrete tilfelle må det i forhold til artikkel 8 særlig vurderes om samtykket er gitt på tilstrekkelig høyt nivå, og om tidsrommet og området for visitasjon er tilstrekkelig presist angitt, i tillegg til om det forelå tilstrekkelig grunn til å foreta visitasjon. Det er i denne forbindelse viktig å holde fast ved at myndigheten til å gi samtykke ikke bør delegeres for langt ned i systemet.»
KRÅD (Det kriminalitetsforebyggende råd):
«KRÅD er også enig i de materielle begrensninger i visitasjonsadgangen som er inntatt i første ledd i lovforslaget, og i utgangspunktet også i de prosedyrebestemmelser som er anvist i annet, tredje og fjerde ledd»..........: «Etter KRÅD's oppfatning bør imidlertid tredje ledd i lovforslaget strammes inn og justeres slik at rammene for forhåndssamtykke blir mer i samsvar med de materielle vilkår i første ledd og med lovforslagets formål»..: «Slik lovforslaget er bygget opp blir særlig forhåndssamtykket etter tredje ledd første punktum verdiløst som korrektiv».
Politimesteren i Asker og Bærum:
«En er enig i den foreslåtte formelle fremgangsmåte, men anser det viktig at det ikke oppstilles for strenge krav til angivelsen av tid og sted. Dette vil være upraktisk, idet grupper av mennesker vil være mobile, og en situasjon hvor en kan frykte våpenbruk vil kunne strekke seg i tid utover hva man på forhånd har kunnet forutse. Når det gjelder unntaket i tredje ledds annet punktum om visitasjon i andre tilfeller, antar en at en slik visitasjon også vil kunne være hjemlet i politiloven § 10, men legger til grunn at en ytterligere visitasjonsadgang i mange tilfeller kan være praktisk. Når det gjelder den formelle kompetansen, støttes departementets forslag om at den bør ligge på et overordnet nivå. Det anses viktig, blant annet med sikte på arbeidsordninger i større politidistrikter, at det åpnes for at kompetansen ikke alene ligger hos politimesteren».
«Opplæring»
Lovforslaget går ut på at visitasjon bare kan foretas av tjenestemann som har gjennomgått særskilt opplæring. I forhold til lovforslagets fjerde ledd vedrørende «opplæring», kan departementet vise til følgende uttalelser:
Politimesteren i Asker og Bærum:
«En er enig i de foreslåtte formelle krav til de polititjenestemenn som skal kunne gjennomføre en visitasjon».
Politimesteren i Nordmøre:
«Opplæring i bruk av utstyr og om bestemmelsen ser jeg ikke for meg som særlig problematisk eller omfattende».
Politimesteren i Trondheim:
«Vi mener det er overflødig å ha med en bestemmelse som i forslagets 4. ledd, og foreslår at dette ledd utgår. Politiets tjenestemenn har idag en 3-årig, grundig opplæring som basis for sin tjeneste. Ved Politihøgskolen, og ved tjenestestedene, gis det opplæring i bruk av det materiell og de hjelpemidler til tjenesteutførelsen som politiet bruker. Dette vil selvsagt uten videre også være tilfellet med evt. tekniske hjelpemidler til bruk ved visitasjon etter den nye bestemmelsen».
Datatilsynet:
«De formelle kravene i loven er en viktig forutsetning for at både det ulovfestede personvernet og kravet i menneskerettighetskonvensjonens art. 8 blir fulgt. Det er derfor viktig at man vektlegger arbeidet med opplæring av politiet slik at de formelle kravene blir overholdt i praksis».
Senter mot etnisk diskriminering:
«En grundig opplæring må tas seriøst for å være en del av garantien mot mulig overgrep. Senter mot etnisk diskriminering ser at det ikke har blitt foreslått å sette av midler til gjennomføring av slik opplæring. Videre er det heller ikke beskrevet art og innhold av denne opplæringen. Senter mot etnisk diskriminering mener at det er sentralt å sette mer fokus på dette».
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM):
«KIM noterer seg at loven stiller krav til at visitasjon etter denne bestemmelsen utøves av tjenestemann som har gjennomgått særskilt opplæring».
«Administrative og økonomiske konsekvenser»
De administrative og økonomiske konsekvenser av lovforslaget ble omtalt i høringsbrevet pkt. 6. Når det gjelder merknader i forhold til dette, kan departementet vise til uttalelser fra:
Byrettsjustitiarius i Trondheim:
«Endelig vil jeg bemerke at vi ikke finner utredningen av de administrative og økonomiske konsekvenser tilfredsstillende».
Politimesteren i Romerike:
«Lovforslaget til politiloven § 10 a framstår som hensiktsmessig, under den forutsetning at det bevilges tilstrekkelige midler til det nødvendige utstyr samt opplæring».
Politimesteren i Nordmøre:
«Opplæring i bruk av utstyr og om bestemmelsen ser jeg ikke for meg som særlig problematisk eller omfattende».